Kuntas skygge

Et kort, kynisk og ondskapsfullt blikk fra den russiske soldaten på kontrollposten. Det var klart hva som ville skje med meg. Der pirket han med lillefingerneglen og rev bildet mitt ut av passet. Det gjør de alltid når de vil at et menneske skal bli borte. Bildet hang fast i neglen til soldaten. Det ga seg ikke så lett. Det ville leve. Soldaten hadde en lang negl på lillefingeren. De lar den vokse ut med dette for øye, og etterpå skryter de for hverandre av hvor mange tsjetsjenere de har sendt til helvete. - Her, kamerat kaptein, er et pass uten bilde. - Det må vi sjekke. De stilte meg mot veggen, ga meg ordre om å strekke hendene i været. Soldaten holdt fortsatt passet mitt uten bilde. Han lot være å se på meg. Arrogant, som om jeg ikke lenger eksisterte. Folk i bussen jeg reiste med, så medfølende på meg, men ingen av dem var i stand til å hjelpe. Det beste jeg kunne håpe på var at noen kjente meg igjen og ville fortelle slektningene mine at jeg var blitt pågrepet her. Soldatene førte meg bak hjørnet på kontrollposten; nå kunne de andre i bussen ikke lenger se meg fra veien, heller ikke passasjerene i biler som passerte. Nå var jeg virkelig sporløst forsvunnet. Det er en dyster tsjetsjensk virkelighet Musa Mutaev presenterer for oss i denne samlingen fortellinger. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, slik det også er i det tsjetsjenske folkets historie. Men her er også rom for skildring av menneskelig varme, kjærlighet og savn, alt fortalt med en forfatterstemme preget av den tsjetsjenske kultur den er sprunget ut av. Musa Mutaev (f. 1956) levde sitt første år i Frunze i Kirgistan, dit familien ble deportert under Stalin-tiden. I 1957 vendte familien tilbake til Argon i Tsjetsjenia, der Mutaev vokste opp. Han ble utdannet som lærer, og var virksom i yrket i åtte år. Han var også viseredaktør i kunst- og litteraturmagasinet "Orga" i Grozny. Han debuterte som forfatter i hjemlandet med fortellingen "Ulv", i en samling som het "Solformørkelse". Tidligere hadde han skrevet ulike små fortellinger som kom på trykk i tsjetsjenske magasiner. Musa Mutaev kom til Trondheim som fribyforfatter i 2004. Selv om perioden som fribyforfatter nå er over, har han bestemt seg for å leve og skrive videre med base i Trondheim. Han er leder for Tsjetsjenske PEN i eksil.