Latinske tekster i Norge mellom 1152 og 1230

Dette er en dobbeltspråklig og tekstkritisk utgave av grunnleggende tekster på latin fra den begynnende storhetstid i Norge etter 1150. De fleste av tekstene er skrevet i Norge forut for Snorres Heimskringla; her reflekteres rikets forhold og ambisjoner i vid forstand. Tekstene er blitt til i forbindelse med eller som følge av opprettelsen av det norske erkesete i Nidaros med dets tilhørende ni bispeseter, fem av dem utenom Fastlands-Norge. Denne velorganiserte enhet var geografisk sammen.fallende med den politiske enhet som gjerne kalles 'Norges.veldet'. Prosatekstene, særlig de historiografiske, er overgripende i den forstand at forholdet mellom kirke og kongedømme/ statsstyre er enten implisitt til stede eller eksplisitt uttrykt. Den latinske original er trykt på venstresider mens en mest mulig dekkende oversettelse til norsk finnes på den motstående siden. Det tilhørende tekstkritiske apparat (apparatus criticus) sammenfattes etter hver hovedtekst. Som helhet betraktet tar utgaven sikte på å erstatte og oppdatere de viktigste av de tekster som ble samlet og utgitt av historikeren og filologen Gustav Storm i 1880 under betegnelsen MONUMENTA HISTORICA NORVEGIÆ. Denne nye utgivelsen omfatter tre typer tekster: første avdeling omfatter beretninger om rikets viktigste martyrer eller helgener (Olav Haraldsson i særklasse blant dem), den andre historiske skrifter, den tredje poetiske tekster, dvs. de viktigste Olavshymner. Innledningen gjør rede for grunnlaget for hver enkelt tekst i forhold til de viktigste tidligere utgivelser. Samlingen omfatter ikke de pavebrev og canones som ble forsynt med oversettelse og kommentarer av Eirik Vandvik (Latinske dokument til norsk historie, 1959). Boken er slik anlagt at den skal være best mulig egnet for undervisning, seminarer og selvstudium. Det tilhørende kommentarbind, II, utgjør i omfang omtrent halvparten av bind I. Kommentarene vil især gjøre rede for tekstvanskeligheter, semantiske spørsmål og ikke minst de tekstkritiske valg som ligger til grunn for bind I. I en innledning til hvert dokument vil Kraggerud supplere hva man vil kalle håndboks- og online-informasjon om skriftene. En indeks vil avslutte begge bind.