Kalvøyafestivalen

På 1950- og 1960-tallet var ungdomskulturen og motkulturen nært knyttet til rockmusikk.

Som massemønstringer for det nye fellesskapet sto musikkfestivaler sentralt,

med Woodstock (USA) og Isle of Wight (England) som to av de viktigste.

I 1971 ble Kalvøya-festivalen arrangert for første gang, og etter bare et par år hadde

den etablert seg som den største og viktigste (rock)musikkfestivalen i Norge. Festivalen

ble et begrep for alle musikkinteresserte, og denne posisjonen beholdt Kalvøya

helt fram til 1997, det siste året festivalen ble arrangert.

Dette bokprosjektet forteller historien om Kalvøya-festivalen, med fokus både på musikken,

artistene, menneskene bak og festivalens rolle som kulturbærer og kompetansesenter

som seinere festivaler har dratt nytte av.

Festivalen hadde i alle årene stor interesse for alle musikkinteresserte i hele landet. Et

estimert gjennomsnittstall for antall besøkende på hver festival var ca 12 000 publikummere

pr festivaldag. Det utgjør ca 350 000 av befolkningen.

Innhold

Boka følger festivalen kronologisk fra år til år, fra starten i 1971 til slutten i 1997.

Hvert år har sitt kapittel, og hvert av disse kapitlene dokumenterer både det som

skjedde på og bak scenen. Med historier om og refleksjoner rundt artister, Kalvøyas

egne folk og andre som på en eller annen måte var tilknyttet festivalen.

Foruten kapitlene belyser og analyserer henholdsvis økonomisk utvikling, konflikt/

maktkamp mellom grunnleggerne, festivalens rolle for musikk-Norge og betydning

for bransjeprofesjonalisering, kunst på Kalvøya (var gjennom alle år en viktig

del av festivalen).

Boka er rikt illustrert, inklusive bildemateriale, dokumenter og annet som aldri tidligere

har vært offentliggjort.