Mammons barn

John Hollen fører i Mammons barn utviklingen videre fra Dødens gjøglere (2005). Løytnant Hans Olsson fra Granås ved Molde, som rømte fra svenskekongens hær etter den mislykte stormingen på København i februar 1659, og som etter å ha kommet seg hjem til Romsdalen på nytt ga seg i vei på flukt ombord i en hollenderskute, møter vi nå i Amsteldam, som den liberale storbyen, hvor handel, kunst og vitenskap sto i høysetet, het før r erstattet l i bynavnet. I Mammons barn følger vi kristensjelen Hans i møtet med en ny og rastløs kultur, der trangen til materiell rikdom er sterk, og der moralske normer og spilleregler er annerledes. Hans blir utfordret fra alle kanter, i forretningslivet, i forholdet til kvinner og til gamle venner. Ikke minst blir hans gudstro satt på store prøvelser. John Hollen plasserer Hans i en fascinerende tidsriktig ramme, og den spennende historien som utspiller seg byr også på møter med senere verdenskjente kunstnere og filosofer, blant andre Rembrandt van Rinj. Mammons barn spenner opp lerretet for den første skjønnlitterære skildring av norsk utvandring på 1600-tallet til Nederland, og senere til de nederlandske besittelser i Amerika. Når trilogien om Hans Olsson foreligger med sitt tredje bind, vil John Hollen ha fullført et kulturhistorisk pionerarbeid innenfor romanens rammer. Om Dødens gjøglere skrev Aftenpostens litteraturredaktør Terje Stemland at John Hollen .overbeviser stort. (...) Skildringen av de redsler som utspiller seg utenfor bymurene, er noe av det beste jeg har lest av denne type litteratur..