Den einaste kjolen

Diktsirkelen følgjer eit poetisk eg gjennom ein topografi der fortider, notider og framtider utgjer høgdedrag, dalsøkk, elvar og sletter. Vandringa gjennom dette landskapet formidlar ei gjennomgripande utvikling der forsøket på å komme overeins med sitt eige liv - å finne ei overordna ro - er eit sentralt mål. Dette poetiske stordiktet viser ei mildare - og kanskje meir sårbar - side av Kaldhols poetiske evner.