Mølleland

[...] Øynene er åpne, registrerer mørket. Det er natt. Det banker på døren din. Mennene utenfor har hetter og våpen. Hvor er det blitt av de andre? Du må vekk. Du går. Lenge. Uten fotoalbumene som lå på stuebordet da du dro. Så kommer folkene med mikrofonene, linsene og notatblokkene. Du ser opp og møter blikket til den som spør etter historien din. En mann eller en kvinne, som for noen dager siden våknet opp i huset sitt, langt unna, og gikk ut for å hente avisen som lå pakket inn i plast i innkjørselen. Gjemt i de svart-hvite bildene og den grove sverten er historien din. Der. I hendene som glatter ut avispapiret om morgenen, på fortauet, under blikkene til overvåkningskameraene som hegner om forstadsgatene, byene og terminalene våre. [...]