Morels oppfinnelse

En fantastisk, argentinsk, moderne klassiker, for første gang i norsk oversettelse.

En rømling søker ly på en øde øy. Like etter kommer en gruppe turister, og rømlingen må gjemme seg. Han spionerer intenst på de fremmede, men alt blir svært vanskelig etter at han forelsker seg i en av dem. Han vil gjerne fortelle henne hva han føler, men det er noe som hindrer ham fra å gjøre det, noe han ikke forstår helt selv.Men er han egentlig på en polynesisk øy som heter Villings, og er det riktig at alle der blir utsatt for en slags stråling? Hvordan kan det ha seg at samtalene mellom den elskede kvinnen og mannen Morel gjentar seg, uke etter hver uke? Denne romanen er en perle blant den kresne gruppen med bøker som henter handlingen sin fra øyer. Med sin gåtefulle stemning og sine suggererende personskildringer er det ikke så merkelig at et eksemplar av boka plutselig dukker opp i en episode i tv-serien LOST. Den underliggende spenningen både rundt hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje, har boka og tv-serien felles.OM BOKA:«Det påpekes i forlagets vaskeseddel at Morels oppfinnelse lesesi tv-serien Lost, som jo er et overflødighetshorn av hemmeligheter,paradokser, tidsforskyvninger og uutgrunnelig teknologi. Bioy Casares? bokinneholder nettopp disse elementene og foregår på det som hovedpersonen førstantar er en øde øy, så seriens referanse virker helt på sin plass... BioyCasares drar til mystifikasjonsskruen hardere og hardere: Det er ikke bare detat det er umulig å kommunisere med de andre. Vår mann ser to soler på himmelen.Som tittelen røper er det en oppfinnelse blandet inn ... oppfinnelsen har vissefinurlige trekk som gjør at hovedpersonen faktisk får et fornyet håp om åslippe frem til Faustine og få kontakt med henne. Slik overlever håpet i romanen. Det er mot alle odds. Men så er detteen roman mot alle odds. Om den ikke lever helt opp til karakteristikken fraBorges, «fullkommen», og fra Octavio Paz, «perfekt», så er det fullt mulig åforstå romanens status som kultklassiker 70 år etter at den utkom første gang.Lasse Midttun, Morgenbladet«Bioy Casares' «Morels oppfinnelse»hører hjemme i robinsonadens nabolag. Men det er nok ikke Defoes kolonialeutopia, «Robinson Crusoe», som er romanens eksakte adresse. De nærmeste naboenetil «Morelsoppfinnelse» er snarere H.G. Wells' dystopiske «The Island ofDoctor Moreau» (1896) som klinger med i tittelen og Jules Vernes eventyrlige «L'iÎlemystérieuse» («Den hemmelighetsfulle øya», 1874).... Morelsoppfinnelse» er en roman der bildene florerer og ser ut til åleve sitt eget liv. Den blir selv et bilde på en kultur som overgir stadig merav sin essens til det imaginære uten at romanen av den grunn forfaller tilkulturkritisk allegorisering. Den toneangivende franske litteraturfilosofenMaurice Blanchot lot seg allerede på 1950-tallet inspirere av «Morels oppfinnelse»til en lengre refleksjon over litteraturens billedkvalitet. Siden den gang hardenne romanen hatt en helt spesiell status i fransk litteratur og inspirert tilflere filmatiseringer, også Resnais' legendariske «I fjor i Marienbad». Bioy Casares'lakoniske prosastil har tydeligvis falt i god jord hos oversetter Christian Rugstad.»Gisle Selnes, KlassekampenOM FORFATTERENAlfonso Bioy Casares (1914?1999) er født i Buenos Aires. I bøkene sine blander han det ikke-realistiske med en gjennomgripende humor. Han har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og dagbøker og har samarbeidet med Jorge Luis Borges. Sammen med Borges og Cortázar er han blant de store i argentinsk litteratur.