Morsdag
Sammendrag
En utsøkt beretning om lidenskap og litteratur
«Det var mars 1924. Det var ikke juni, men det var som en junidag. Og det må ha vært litt over tolv. Et vindu ble åpnet på vid vegg, og han gikk, naken, gjennom det solfylte rommet, sorgløst som et nakent dyr. Var det ikke hans rom, kanskje? Han kunne gjøre hva han ville der. Det var tydelig. Og hun hadde aldri vært der før, og skulle aldri komme dit igjen. Og hun var også naken.»
Det er morsdag, den ene dagen i året da tjenestefolk får fri fra pliktene sine. Hvordan skal den foreldreløse Jane Fairchild, som ikke har noen mor å besøke, tilbringe dagen? Denne dagen som vil folde seg ut på en måte som vil ha ringvirkninger for resten av livet hennes.
Et England som er ribbet for unge menn etter første verdenskrig og preget av dypt rotfestete klasseforskjeller danner bakteppet for Swifts fortelling, som er både er en beretning om lidenskap og en utforskning av skjønnlitteraturens vesen.
«Vidunderlig roman om tap og muligheter.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«En fantastisk roman ... Dette er en liten roman i omfang, men den fremstår som tidløs og nesten uuttømmelig. Sidene skildrer en verden der jeg ønsker å strekke hendene ut og ta på interiørene, høre samtalene og føle smerten, gleden, kjærligheten og skuffelsen, og jeg tvinger meg selv til å lese saktere for å være i teksten så lenge jeg kan.» Brita Strand Rangnes, Stavanger Aftenblad
«Et høgdepunkt i Graham Swifts forfatterskap ... .» Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Det frister å kalle britiske Swifts Morsdag perfekt.» Kvinner og Klær
«Morsdag bader i lys [...] Swifts lille bok føles som et mesterverk.» The Guardian
«Swift har skrevet en bok som ikke bare er hans mest rørende og intrikate verk, men også det mest fengslende.» Financial Times
«Morsdag er, som alt Swift skriver, helt forskjellig fra alt Swift har skrevet før, og dessuten subtilt eggende.» The Times
«Morsdag er en heftig, filosofisk og presist observert roman om livet vi lever, og parallell-livene - parallellhistoriene - vi aldri vil få innsikt i.» The Guardian