Og jeg som skulle være som en pil!

Som konstant uromoment i den offentlige debatt skaffet Jens Bjørneboe (1920-1976) seg mange tilhengere blant yngre mennesker, og for mange ble møtet med en Bjørneboe-bok selve innfallsporten til litteraturen. Og fortsatt melder lærere i den videregående skolen at Bjørneboe er et navn elevene selv finner fram til - han har fremdeles en kultstatus blant mange. Bjørneboes forfatterskap begynte i lyrikken, med tre samlinger i 1950-årene. Motivene kan være religiøst preget, eller farget av en innfølende tolkning av estetiske motiver, gjerne hentet fra Italia eller italiensk renessanse. Hans første dikt er høystemte, men har likevel en frodighet som forteller oss mye om hans kjærlighet til livet slik det leves i det daglige. Uforlignelig i så måte er diktet «Om steder på jorden og mat jeg liker»! I sekstiårene er Bjørneboes bidrag til lyrikken preget av hans opposisjonelle holdning. I denne perioden skrev han mange satiriske musikaler, og flere av sangene herfra er representert i denne samlingen. Dertil kommer dikt fra aviser som Dagbladet og Orientering. «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden» er kanskje det mest kjent diktet hans fra 60-årene. Mange av hans dikt er tonesatt, sist av Anne Grete Preus - som viet en hel CD til Jens Bjørneboes lyrikk. Bjørneboes forfatterskap er umiskjennelig. Han er på samme tid både høylitterær, jordnær og kritisk - en unik stemme i det 20. århundres litteratur.