Rose

Rose er ikke som andre. Under oppveksten på 1930-tallet blir hun betraktet som «annerledes», men blir beskyttet av kjærlige foreldre. Tragedien rammer for alvor da faren begår selvmord. Moren lukker seg inne i sorg. Rose vier seg til rosebladene hun er så glad i å samle på, samtidig som hun lar faren leve videre «inni seg» og forsetter å føre lange samtaler med ham. Men faren kan ikke hindre at hun blir misbrukt av kyniske menn, og Rose bryter sammen og mister evnen til å knytte seg til andre. Samfunnets svar er institusjonalisering og elektrosjokk. Paal-André Grinderud, selv preget av en vanskelig oppvekst som alkoholikerbarn, blir kjent med Rose på hennes eldre dager. Varmt, nært og poetisk forteller han hennes historie og viser igjen sitt brennende engasjement for dem som «faller utenfor». Rose er en appell til oss alle om å ta vare på vår medmenneskelighet.