Pasientens rett til selvbestemmelse ved medisinsk behandling

Et viktig prinsipp, særlig i den vestlige verden, er prinsippet om individuell selvbestemmelse; at individet i størst mulig grad skal ha rett til å treffe beslutninger av betydning for eget liv, og ikke påføres valg truffet av andre. I hvilken grad gjelder dette når man er pasient og mottaker av medisinsk behandling? Hovedregelen i norsk rett er at et gyldig samtykke basert på tilstrekkelig informasjon er en forutsetning for at helsehjelpen skal være rettmessig. Dette kravet utgjør grunnstammen i vernet om individets integritet og selvbestemmelse i undersøkelses- og behandlingssituasjoner og er nå lovfestet i lov om pasientrettigheter. Men også andre rettsgrunnlag understøtter samtykkekravet. Forfatteren hevder at straffelovens alminnelige forbud mot legemskrenkelser uten at samtykke eller andre straffriende omstendigheter foreligger, er fundamentalt i rettsordenens integritetsvern, også i undersøkelses- og behandlingssituasjoner. Andre sentrale spørsmål er hvilke krav som skal stilles til pasientens samtykke i forskjellige situasjoner, hvilke opplysninger en pasient har krav på som ledd i samtykkeavgivelsen, hva som menes med at pasienten har rett til å medvirke ved behandlingen, samt spørsmålet om i hvilke situasjoner det kan gjøres unntak fra de vanlige regler til vern om pasientens selvbestemmelsesrett. De rettslige problemstillinger settes inn i en historisk, verdimessig og teoretisk ramme. Innledningsvis gis det en historisk oversikt over utviklingen av den medisinske vitenskap, profesjonsnormer og det rettslige krav om samtykke til medisinsk behandling. Dernest redegjør forfatteren for verdimessige, metodiske og teoretiske forutsetninger for de rettslige drøftelser og anbefalinger som presenteres i den videre framstilling. Betydningen av å anlegge et pasientperspektiv framheves. Boken er en bearbeidet og ajourført versjon av forfatterens doktoravhandling, og slik sett primært skrevet for et juridisk publikum. Den egner seg også som en grunnleggende framstilling og som oppslagsverk for helsepersonell, pasientorganisasjoner og andre som kommer i kontakt med de problemstillinger boken tar opp. Dr. juris Henriette Sinding Aasen (f. 1963) er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.