Primstaven i lys av helgenkulten

I katolsk tid var omtrent hver fjerde dag helligdag. Foruten søndager og bevegelige helligdager var det mange helgener og begivenheter som skulle feires med faste og arbeidsnedleggelse. Primstaven var bondens hjelpemiddel for å holde rede på alle merkedagene. Primstavene kunne brukes år etter år, og de hadde et symbol for hver dato - året rundt. De hadde ulike utforminger; noen var formet som et sverd eller en linjal, andre var runde, ovale eller besto av tynne skiver. Ved innføringen av reformasjonen i 1537 ble mange helgendager sløyfet, og det førte til at symbolene på primstavene ble omtolket og knyttet opp mot værprofetier og tidspunkt for start eller avslutning på visse oppgaver på gårdene.

Denne boken forteller historien om primstavens opprinnelse og utvikling. Forfatteren peker på variasjoner i form og symbolbruk - og viser også hvordan symbolenes betydningsinnhold har endret seg. En stor del av boken er viet årets merkedager på primstavene