Rameaus nevø

Diderots dialog, som i satirens form skildrer sedene under L'Ancien Regime (det mer eller midre uopplyste eneveldet), er bygget opp om begreper som dyd, last og nederdrektighet, heder og hykleri. Sannsynligvis skrev Diderot sin første versjon av boken i 1762, det samme året som Rousseaus Emile utkom, boken som forkastet encyklopedistenes kongstanke om systematisk kunnskapstilegnelse og rasjonell erkjennelse. Satirens form gav Diderot mulighet for å kvittere for mange av de forsmedelser han hadde lidd, men han publiserte aldri boken.