Rettsstat og menneskerettigheter

Rettsstat og menneskerettigheter angår grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Grunnloven fastslår et utvalg, særlig av sivile og politiske rettigheter. De fleste av disse grunnlovsrettighetene står imidlertid uendret siden 1814. De siste tiår har Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 (EMK) spilt en vel så betydningsfull rolle som grunnlag for å presisere, supplere og sågar korrigere norsk rett på en rekke felt, blant annet straffeprosess, forvaltningsrett og injurierett. Det har ikke bare sammenheng med konvensjonens mer omfattende rettighetskatalog, men også med den rettsutviklende virksomhet som skjer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Grunnloven § 110 c pålegger statens myndigheter å «respektere og sikre» menneskerettighetene. Lovgiveren har fulgt opp forpliktelsen ved menneskerettsloven av 1999 som inkorporerer blant annet EMK, slik at rettighetene ved motstrid skal «gå foran bestemmelser i annen lovgivning». Og Høyesterett har slått fast at konvensjonsbestemmelsene skal anvendes med det innhold EMD legger i dem. Samlet sikrer dette at en aktiv nasjonal anvendelse av dette internasjonale rettsstoffet har høy demokratisk legitimitet. Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Fra anmeldelse av første utgave i Lov og Rett 2006/10: «Aall har levert en god innføringsbok. Den viser ekspertens sikre utlegning av rettsreglenes innhold de lege lata. Boken er godt skrevet, og den er et velegnet pedagogisk virkemiddel for de jusstudenter som bruker den. Fremstillingen utmerker seg også ved å gå i dybden på de områder hvor menneskerettslige normer har vist seg å skape særlige utfordringer for etablert norsk rett. Jørgen Aall er en av Norges fremste eksperter på EMK, og det er i fremstillingen av EMK-retten hans ekspertise særlig kommer til sin rett. Jørgen Aalls bok er en viktig byggestein i arbeidet for å øke bevisstheten omkring menneskerettighetenes aktualitet i det norske (retts)samfunnet, og han går opp nye og høyst etterlengtede stier ved å samle grunnlovsrettslig og internasjonalrettslig menneskerettighetsjuss i én og samme fremstilling.» Marius Emberland