Rettsstat og menneskerettigheter

Boken angår grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Grunnloven fastslår et utvalg, særlig av sivile og politiske rettigheter. De fleste av disse grunnlovsrettighetene står imidlertid uendret siden 1814. De siste tiår har Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 (EMK) spilt en vel så betydningsfull rolle som grunnlag for å presisere, supplere og sågar korrigere norsk rett på en rekke felt, blant annet straffeprosess, forvaltningsrett og injurierett. Det har ikke bare sammenheng med konvensjonens rettighetskatalog, men også med Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) sin rettsutviklende virksomhet. Alle disse endringene sikrer at en aktiv nasjonal anvendelse av dette internasjonale rettsstoffet har høy demokratisk legitimitet.