Susanna, alene

Du er smart, du, sa han. Smartere enn søstrene dine. Du lærte deg å gå tidligere enn dem. Du snakket tidligere enn dem også. Det var nok fordi jeg snakket til deg, hele tiden. Det var annerledes med deg. Da du ble født. Jeg kunne ikke tro det. Første gang jeg fikk være alene med deg, måtte jeg bite deg i foten for å kjenne at du var ekte. Fikk jeg vondt? Jo, du gråt og gråt, men jeg måtte kjenne deg. Du var ikke virkelig før du gråt. Susanna er ei ung jente som ikke tilpasser seg, og som ofte går over egne og andres grenser. Det er så mye hun forsøker å finne ut av: hvem hun skal være, hva et vennskap kan bety og om familietilhørighet trenger å være avgjørende for hva slags liv en skal leve. Mens faren levde var hun knyttet til ham, og tilpasset seg hans humør og hans syn på de andre. Etter at faren og søsknene hennes dør i en brann, har hun bare moren igjen, og hun kan ikke ha henne. Hva er den viktigste relasjonen i et liv? Hvem er vi for oss selv og sammen med andre? Slike spørsmål reiser Susanna, alene med en bemerkelsesverdig blanding av kraft og skjørhet.