Sannhet ved soloppgang

Ernest Hemingways sønn Patrick har redigert et stort manuskript etter faren. Resultatet er en varm jeg-fortelling, lagt tett opp til farens egne opplevelser fra 1953, i en jaktleir i Afrika, på det kenyanske høylandet. Ernest er en slags vilt-vokter og medisinmann for de innfødte. Det mektige Afrika er til stede som vakkert skue, som solnedganger og mørke netter, som ramme om hovedpersonens stemninger. Kulturforskjellene er tydelige mellom de hvite og de mange stammefolkene som Ernest enten har ansatt eller forholder seg vaktsomt til. Og det murrer i utkantene

Mau Mau-oppstanden er i emning. Ernest er den feterte forfatteren. Han er rik og har råd til å leve som en rikmann her på slettene, med kona, Mary Welsh, med tjenere og alt hva hjertet begjærer. Og det fins en stammepike, hvis far han kaller svigerfar. Det er jaktens og dagens rytme som er romanens rytme. En sjarmerende fortelling, humørfylt og underfundig. Hemingway la bort arbeidet med romanen i 1956, på Cuba. Da han døde i 1961, fikk enken hjelp av president Kennedy til å hente ut papirene. Romanen ble utgitt i flere land på hans «hundreårsdag», 21. juli 1999.