Tilhørende havet

Poetiske prosatekster preget av skarpsynt observasjonsevne, språklig pregnans og en undrende fascinasjon over tilværelsens mangfold. Et garn som driver av gårde i havdypets ukjente mørke, en komponist som streber etter mer og mer stillhet, en lommelykt som mistes over båtripa og gir tilfeldige streif av lys mens den faller mot havbunnen, en skrift som forsvinner idet det faller lys på den, stormfugler som alltid må videre. En sentral tematisk akse i Tilhørende havet er betraktninger av det som brått åpenbarer seg for oss og skaper betydning en kort stund, for så å forsvinne igjen, en annen er menneskets streben etter fastholdelse .; for eksempel gjennom skriften og litteraturen. Pål Gitmark Eriksens prosatekster er preget av skarpsynt observasjonsevne, språklig pregnans og en undrende fascinasjon over tilværelsens mangfold.