Tingene etter Arne

"Jeg fikk beskjed om å pakke tingene etter Arne."Slik begynner Siegfried Lenz' siste roman. Jeg-fortelleren Hans, Arnes fosterbror, får i oppgave å gå igjennom alle små og store skatter unggutten Arne har etterlatt seg. Arne kom til Hans' familie som tolvåring etter å ha opplevd en forferdelig ulykke - en uvanlig gutt som hadde lært seg finsk på egenhånd, ønsket seg et eksemplar av Don Quijote til fødselsdagen og hadde problemer med å etablere vennskap med sine jevnaldrende. Hans føler seg "som en inntrenger i hans verden, hans tårer, hans lønnlige forhåpninger", og skildrer Arnes historie, tilskyndet av det han finner blant tingene etter fosterbroren. Med Hamburgs havn og dens verft som bakgrunn avtegner det seg litt etter litt et omriss av Arnes liv, båret av en fortellerholdning som varsomt avdekker guttens hemmelighet. I fjor mottok Lenz Goethe-prisen for Tingene etter Arne. Prisen er en bekreftelse på at Lenz - forfatteren som er blitt beskrevet som en "stille, ettertenksom betrakter av livet" - stadig utvikler nye sider ved sitt forfatterskap. Lenz' status som en av etterkrigens mest markante tyske forfattere har nøye sammenheng med hans evne til å forene en skarp samfunnskritikk med en medrivende fortelling. I denne romanen går han et skritt videre. Gjennom outsideren Arnes historie formidler han sitt hovedanliggende: skildringen av den menneskelige lidelse og betydningen av tingene, som bærer på sin egen sorg.