Et dikt om Elise

Oberstens datter, Elise Wolff, en vakker og begavet kvinne, var arving til storgården Nedre Blindern. Den unge Henrik Wergeland tilbad henne, kalte henne Stella, fridde til henne og ble avvist. Han lovet henne likevel å forme sitt videre liv som et dikt om Elise.

Det løftet glemte han snart. Elise Wolff ble ikke gift. Ikke før hun i moden alder opplevde den grensesprengende dragningen til den ganske unge gårdsbestyreren sin, Hartvig Stangebye. Hun var dobbelt så gammel som ham. De giftet seg. Hun ble utstøtt av det gode selskap. Han ble eier av en herregård. Det var i året 1852.