Fanden vet

Truls Horveis dikt bæres oppe av en sorgmunter, litt desperat grunnstemning, og uttrykket nærmer seg det surrealistiske. Tilværelsens slette uendelighet, avreise, ankomster og eksistensiell stillstand formuleres overgivent humoristisk og ofte selvironisk av dikter-jeget.