Uavhengighetens soler

Fama er siste gjenlevende prins i Dumbuja-stammen. Han har flyttet til byen med konen Salimata, som fortviler over at de ikke får noen barn. Men hjemme i landsbyen venter de at Fama skal komme tilbake for å overta som overhode og føre slekten videre.

Uavhengighetens soler gir en levende skildring av et vest-afrikansk samfunn der vidt forskjellige verdener kolliderer - gammelt og nytt, by og land, styresmakter og folk, islam og tradisjonell tro med åndemaning, offerritualer og fetisjisme.

Uavhengighetens soler er Ahmadou Kouroumas debutroman fra 1968. Den regnes som en av de store klassikerne innen den afrikanske litteraturen, og er en av de første bøkene som kritiserer den sorte eliten som kom til makten etter kolonitiden. Men boken er langt mer enn et politisk innlegg om et vest-afrikansk lands problematiske uavhengighet. Forfatteren er også kjent for sin originale blanding av fransk og afrikanske dialektord. Kouroumas språk er sanselig og rått, og gir den vestlige leseren et sterkt bekjentskap med en helt annen virkelighet.

Ahmadou Kourouma (1927-2003) ble født i Elfenbenskysten. Han studerte jus i Lyon, og bosatte seg i flere afrikanske land før han flyttet til Frankrike. Han regnes som en av Afrikas aller viktigste forfattere, først og fremst på grunn av debutromanen fra 1968, Les soleils des indépendances (Uavhengighetens soler), som er blitt en klassiker i afrikansk litteratur. I 2000 fikk Kourouma stor oppmerksomhet for Allah n'est pas obligé (Allah skylder ingen noe, utgitt på norsk i 2002). For denne mottok han to av Frankrikes mest prestisjefylte litterære priser, Le Prix Renaudot og Le Goncourt des lycéens. Kourouma skrev til sammen fire romaner. Den femte forble uferdig og ble utgitt posthumt i 2004.