Universitetet i nasjonen 1811-1870

Universitetets historie starter lenge før 1811. Bind 1 beskriver hvordan ønsket om et eget universitet for Norge ble en kampsak som samlet den norske opinionen på 1700-tallet. Universitetet ble et symbol for likestilling med Danmark innenfor fellesmonarkiet. Universitetet ble også sett som en nøkkelinstitusjon for å få til en økonomisk og sosial utvikling i Norge etter opplysningstidens idealer. Når det i 1811 ble besluttet å anlegge et universitet i Norge mot den danske kongens ønske, skyldtes det en vel organisert politisk kampanje i landet. Under unionen med Sverige fra 1814 fikk universitetet en viktig rolle i å utdanne landets embetsmenn og bevare kulturell uavhengighet fra Sverige. I bindet vises det hvordan universitetets virksomhet ble vevet inn i oppgavene med å reise en ny selvstendig stat og diskusjonene om norsk nasjonal identitet. Debatten om universitetets samfunnsmessige oppgaver hang sammen med forståelsen av det vitenskapelige grunnlag universitetet skulle bygge på. De første tiårene av universitets historie ble gjennombruddet for et nytt syn på vitenskapen. Klassisk dannelse ble utfordret av et realistisk, empirisk vitenskapssyn.