Uskyldspresumsjonen

Boken tar utgangspunkt i grunnsetningen om at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatt er bevist. Første del tar opp hensynene som ligger bak det strafferettslige beviskravet. Det gis også en redegjørelse for den historiske utviklingen og uskyldspresumsjonens rettskildemessige forankring. I andre del tar forfatteren opp rammene for bevisførselen i straffesaker, ulike bevisteorier og beviskravets virkeområde, og innholdet i beviskravet om at "rimelig tvil" skal komme tiltalte til gode, analyseres. Dessuten drøftes spørsmålet om det strafferettslige beviskravet får anvendelse både i forhold til alle straffbarhetsbetingelser, omstendigheter i tilknytning til straffutmålingen og ved prosessuelle spørsmål. Det konkluderes med at det utenfor uskyldspresumsjonens kjerneområde kan opereres med et differensiert beviskrav. Avslutningsvis foretas en nærmere redegjørelse for noen strategier som kan tas i bruk for å unngå bevisproblemer i straffesaker. I tillegg til nasjonale rettskilder har forfatteren trukket inn praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol samt teori og praksis fra Norden, Tyskland, England og USA. Boken er forfatterens doktoravhandling. Asbjørn Strandbakken er dr.jur. og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært dommerfullmektig hos sorenskriveren i Jæren, sekretær for Straffelovrådet og NFR-stipendiat. Han har publisert artikler og bøker innenfor strafferett, straffeprosess og familierett.