Veterinær på ville veier

Halve mitt yrkesaktive liv har jeg vært så heldig å få drive som praktiserende veterinær. Selv om et "moderlig innfall" avgjorde valg av studium har jeg aldri angret. Tabber, tårer og tøffe tak drukner i mengden av gode minner. Og mest av alt, flotte mennesker har vist meg ting en ikke finner i noen lærebok. Som tillit, omsorg, menneskeinnsikt, ærlighet, ydmykhet og vennskap. Da jeg etter åtte års praksis flyttet fra Tysvær viste det økonomiske regnskapet totalt utestående kr. 25,-. Ikke mye mer da jeg avsluttet praksisen på Stord. På Fitjar kom jeg en gang i sykebesøk til et grisefjøs. På kontorpulten lå en lapp. På den stod det at eieren dessverre var borte, men at jeg kunne fylle ut den vedlagte, signerte sjekken selv. Fra disse to stedene har jeg med noe i bagasjen som er mye mer verdt enn gull og penger, noe som har hjulpet meg i alt jeg ellers har gitt meg ut på. Og det er mye! Forfatteren forteller både morsomme og alvorlige historier fra et dagligliv på den norske landsbygden som færre og færre husker og fortellingene er slik en åpning, et "kikkehull" inn i vår nære historie. Harald Fjøsne er fødd i Etne kommune og kom i 1957 som nyutdannet veterinær til Grinde. Etter åtte års praksis, reiste han til Oslo og arbeidet 12 år innen farmasøytisk industri, før Stord ble neste stoppested. Etter tiden på Stord var han distriktsveterinær i Holmestrand før han ble utnevnt til prosjektleder i Landbruksdepartementet. Senere ble han fylkesveterinær for Oslo, Akershus og Østfold. Fjøsne er i dag pensjonist og bor i Asker.