Villnis

De trodde vi hadde forsvunnet, og de tok feil. De trodde vi var døde, og de tok feil. Sammen snublet vi ut av det urgamle mørket og inn i den gnistrende dalen. Det grelle solskinnet flommet over oss. Hele verden skinte av is og snø … Hvem kunne ant at vi skulle gå sammen og føle en slik glede, etter alt vi hadde vært igjennom? Det begynte med en lek ...

13-årige Kit har nettopp flyttet til den gamle gruvebyen Stoneygate, der slekten hans kommer fra. Bestefaren hans har mange historier å fortelle om kullgruvas fortid, om barna som omkom i en ulykke og som sies å gå igjen der nede. Nå er det bare et villnis, en tomrom mellom husene og elven, der den gamle gruva en gang lå. Det er her Kit møter skolens villstyring, John Askew, som oppfordrer ham til å leke en uhyggelig lek kalt “Døden”: En av deltakerne går inn i gruva, der man for en kort tid er “død”. Men for Kit går leken for langt ...