om Anselm Kiefer og kunsten hans

"Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skuespillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende idem" 
 
Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Donaueschingen, hvor han ble født, og i det gigantiske atelieret hans i Paris, hvor han bor og arbeider. Han har snakket med Kiefer om kunsten hans, for å prøve å forstå hva den gjør med oss når vi ser på den, og hva den stiger opp fra. Hvordan kan bilder uten mennesker være ladet med det menneskelige? Hvordan kan et tomt landskap være ladet med historie? Hva er egentlig forholdet mellom kunsten og kunstneren? Og hvem er Anselm Kiefer

Skogen og elva

roman

Forfatteren Eddy Kromvik er på Avaldsnes utenfor Haugesund for å skrive en roman. For litt over tusen år siden bandt Olav Tryggvason fast fire hedenske trollmenn på et skjær ute i fjorden for så å la dem drukne av tidevannet. Slik fortelles i alle fall historien i Snorre. På slutten av 1800-tallet får den unge kunstneren Halfdan Egedius i oppdrag å illustrere sagnet i en ny praktutgave av boken til den store islendingen. Det er den tegningen - «Seidmennene på Skrattaskjær» - som Eddy studerer, for det er nettopp seidmennene han skal skrive en roman om, med håp om at «noe skal åpne seg, en sprekk til å gli inn gjennom til et ukjent rom eller en soloppgang han ikke ante fantes.» Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, heter det jo. For hvor går egentlig grensen mellom innlevelse og besettelse? På Avaldsnes befinner også arkeologen Henrik Gran seg, og tenåringsdatteren hans, Susanne, som har sommerjobb på vikingsenteret i nærheten av utgravningene. Og jo dypere Eddy lever seg inn i romanen, desto mer virker det som om Henrik og Susannes liv står i fare. Jeg sank er en spøkelseshistorie, en kunstnerroman, en fortelling om besettelse. Men det er også en roman om hvordan tusenårene kan virke i et menneskes sinn.

Jeg sank

Når eit menneske døyr ein naturleg daude, er det livet han levde som får definere nekrologane, gravferdstalene, mimringa og anekdotane. Dauden vedkomande leid, er ei mindre sak. Med sjølvmordaren er det annleis. Å miste trua si, å miste seg sjølv – eller finne seg sjølv der ein minst ventar det. Kleda er gjennomvåte er historia om ein far og ungane hans, om vala vi gjer og alt dei kan få å seia.

Kleda er gjennomvåte

Når 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole, får hun de kongelige tvillingene kronprins Karl Johan og prinsesse Margrethe som klassekamerater. Hun forelsker seg hodestups i kronprinsen- og han i henne. Men forelskelsen kan bli skjebnesvanger om noen avslører Lenas store hemmelighet - den som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et helt nytt liv i hovedstaden. Arvingen er en moderne kjærlighetshistorie om å leve med sine tabber, om å overvinne frykt - og om å være konge i sosiale medier. Arvingen er første bok i serien Halve kongeriket. «Arvingen er en sosial våt drøm av en ungdomsbok: Det er Gossip girl møter Mette Marits historie, møter Lille Marius' ungdomstid møter Skam». Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Ungdomsromanen Arvingen er en moderne Askepott-fortelling fra nabolaget til TV-serien Skam. Ikke rart forlagene sloss om denne boken.» Anne Cathrine Straume, NRK

Arvingen

dikt

Dansk-palestinske Yahya Hassan (f.1995) brakdebuterte i 2013, og ble over natta en av vår tids mest kontroversielle poeter, kun 18 år gammel. Den selvbiografiske debuten «YAHYA HASSAN» beskrev en kriminell oppvekst full av vold og svik i et belastet innvandrermiljø i Århus. Dikterens oppgjør med foreldregenerasjonens innvandrere førte til at han ble angrepet på gata og mottok så mange drapstrusler at han ble satt under kontinuerlig politibeskyttelse. 
 
Nå er endelig oppfølgeren her! 
 
I «YAHYA HASSAN 2» er han enda mer personlig enn tidligere, og det er nettopp temaer som vold, narkotika, fengselsopphold og galskap som preger den nye samlingen.

Yahya Hassan 2

Hilsen Ruth handler om et menneske utenom det vanlige, og om hva vi søker mot når krisen er et faktum.


Bak disken i en liten café står 39 år gamle Ruth og svetter. I varmen går salget av kaffe trått. Det er hetebølge, og vannet i kranene stenges av. Myndighetene erklærer unntakstilstand. Og utenfor byen sprer skogbrannene seg.


Som de fleste andre, reiser sjefen til Ruth og søsteren hennes nordover. Der er forholdene mer levelige. Men Ruth kan ikke reise, ikke nå. Kollegaen Sofie har vendt seg til henne for råd midt i en personlig krise. For en gangs skyld er det noen som trenger Ruth, ikke omvendt.

Hilsen Ruth

Den femte krimboken der handlingen foregår på Sørlandet, med pensjonert maskinsjef Konrad Ågesen i hovedrollen sammen med sin faste «makker», politibetjent Sylviane Olsen. Denne gangen knyttes krimgåten til et lik som dukker tilfeldig opp under graving i en hage i Kilsund.

Den som graver

en roman om en forbrytelse

En novembernatt i 1994 begynner et hus å brenne i utkanten av den lille byen Marbäck. Politiet er raskt på plass, og unge Louisa blir funnet død. Men det viser seg at hun ble drept allerede før brannen inntraff. Ble den ble påsatt for å skjule forbrytelsen? En mann dekket av blod blir funnet i skogen. Han blir dømt for drapet på Louisa, men hevder hele tiden sin uskyld. Mannen heter Edvard, og ingenting blir igjen det samme for forbryterens slekt. Elleve år senere dundrer stormen Gudrun inn i historien og virvler opp nye bevis. Kan Edvard være uskyldig, som han hele tiden har hevdet? Er drapsmannen fortsatt på frifot? Jærtegn er en stemningsfull spenningsroman som beveger seg gjennom flere slektsledd, den handler om sosial stigmatisering, bygdedyret og om hvordan sannheter etablerer seg. «Carlsson briljerer, han beveger seg elegant mellom ulike synsvinkler, personer og tider. Han skriver vakkert og presist, både dialogene, scenene og persontegningene er nydelig utført: Lavmælt, tankefullt, kjærlig og fullt av blått vemod.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Faktum er at han skriver bedre enn nesten alle andre. Ikke bare i sjangeren – for der står det ofte bedrøvelig til – men blant yngre forfattere overhodet.» Leif GW Persson «Christoffer Carlsson […] er en av de dyktigste og mest effektive svenske krimforfatterne …» Dagens Nyheter

Jærtegn

Nominert til Årets beste krimroman i Sverige!

Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live. 

Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv - på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag. Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde. Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. 

Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.

«Tove Alsterdal har levert enda en strålende krimhistorie som er større enn seg selv.»
Terningkast 5, Stavanger Aftenblad

Blindtunnel

Mot slutten av den spanske borgerkrigen, da general Franco og hans fascister seirer på alle fronter, blir to unge mennesker tvunget til å forlate det krigsherjede Barcelona. Gravide Roser og svogeren Víctor ??krysser Pyreneene til fots for å komme seg i trygghet. Rosers kjæreste og Victors bror, Guillem, er død, og omstendighetene tvinger Roser og Victor til å inngå et ekteskap som ingen av dem ønsker. Fra Frankrike reiser de over havet med skipet «Winnipeg», som ble chartret av poeten Pablo Neruda og brakte mer enn to tusen spanjoler til Chile – «det lange kronbladet av hav og snø» som det kalles med poetens ord. De starter et nytt liv som byr på mange prøvelser, og det som gir dem mot til å fortsette er håpet om en dag å kunne reise tilbake til Spania. Men da sirkelen sluttes, viser det seg at noen ganger er det vanskeligste ikke å flykte, men å vende hjem. «Isabel Allende på sitt beste … En oppslukende Allende-roman som gjør et intenst og dypt inntrykk.» Cathrine Krøger, Dagbladet «... den bredt anlagte familie- og kjærlighetskrøniken Over havet opplever jeg som medrivende, ja, tidvis mesterlig der den beveger seg fra intense dypdykk i den spanske borgerkrigen (1936–39) til en forviklingsrik, men like fullt godt balansert skildring av det chilenske klassesamfunnet fra 1939 til 1994.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Allende skriver skarpt og godt.» Vidar Kvalshaug, Bok365 «Isabel Allende er en stor historieforteller som skriver med uovertruffen innlevelse og innsikt.» Khaled Hosseini, forfatter av Drageløperen «Isabel Allende er en mester i velfortalt, fullstendig oppslukende skjønnlitteratur.» Booklist «Isabel Allende er et geni.» Los Angeles Times Book Review

Over havet

kriminalroman

En natt Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt. Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten. Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den. Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde. For hvor går egentlig grensen? Når er det lov å drepe et annet menneske? «En av årets beste krimromaner» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Chris Tvedt vet å legge opp til et rettssalsdrama uten sidestykke» Gunn Magni Galaaen, Trøndeavisa «Hver gang det kommer en bok fra Bergens-forfatteren er det rettssaksdramatikk på høyt nivå og av internasjonal klasse.» Simen Ingemundsen, Bygdebladet "Forfatteren har en magnetisk evne til å føre leseren inn i handlingen – bli med på hovedpersonens opp- og nedturer både etterforskningsmessig og på det private plan." Jon Terje Grønli, Gjengangeren SPENNENDE OG TANKEVEKKENDE "Endelig en ny Mikael Brenne-krim!" Liv Lysaker, LO Media

Formildende omstendigheter

Snøfall er tidenes mest sette julekalender på NRK Super. Denne høytlesningsboken er skrevet av Hilde og Hanne Hagerup og vakkert illustrert av Ane Lysebo Gustavsson. Selma er 9 år og foreldreløs. Hennes høyeste ønske er å få en familie, og dette skriver hun i et brev som hun sender til julenissen. Brevet finner veien til nisselandsbyen Snøfall, og etter hvert havner også Selma der, selv om Snøfall er et sted der vanlige mennesker ikke har innpass. Men Selma er kanskje ikke et helt vanlig menneske? Kort tid etter at Selma ankommer Snøfall, begynner dramatiske ting å skje. Julenissen er plutselig forsvunnet, og andre krefter tar over. Hvis ikke Selma og vennene hennes klarer å finne julenissen, forsvinner alt det gode han står for, og selveste julaften står på spill. I boken kan vi for første gang lese Selmas historie, en magisk, litterær og spennende fortelling som står på egne ben i forhold til TV-serien. Denne boken er den perfekte gave til alle som elsker julen!

Snøfall

Benjamins reise er fjerde bind i Vestindiakvintetten som spenner over 250 års dansk kolonivelde i Karibia. Etter napoleonskrigene har de fleste kolonimaktene avviklet slavehandelen, men trafikken fortsetter med sjørøvere som aktører. Benjamin gjør opprør mot sin eier og rømmer med piratskuta Sweet Rosie. Seilasen tar ham fra St. Thomas via København og Bergen til slaveraid langs Afrikas vestkyst, og tilbake til et Karibia i opprør. Han avanserer fra dekksgutt til skipslege og til slutt, omflakkende trubadur. Han møter nye ideer om menneskeverd uavhengig av hudfarge, frihetskampene som utspiller seg i koloniene, og ikke minst en mystisk kvinne. Ferden bringer erkjennelse om egne røtter og kulminerer i revolusjonen som bringer slaveriet til opphør i 1848.

Benjamins reise

På gjengrodde turstier er en roman om filosofen Gunnar og medisinstudenten Yrja, og deres liv i Theresesgate i Oslo. Om deres tanker om sjelen, og hvorvidt den finnes. Om den frie vilje og spørsmålet om Guds eksistens. Om flytende seksualitet og syntetiske stoffer. Om å løsrive seg fra barndomstro og kapitalismens manipulasjon. Om kjærlighet og evnen til å se verden fra en annens perspektiv. Om skam og skyld, om å velge abort før den tolvte uke, før den norske stat tar valget ut av deres hender. «Underholdende om tiden og den frie vilje, skam, skyld og Guds eksistens ... Filosofi og medisinsk terminologi, høy- og lavkultur, god og dårlig smak, det finkulturelle og det vulgære, kunnskap og kuriosa blandes uanstrengt sammen i denne gode og tankevekkende romanen som kanskje fremfor alt handler om å kunne se seg selv og verden med den annens blikk.» (terningkast 5) Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Skal man kvitte seg med eller beholde barnet i magen? Hva de unge velger er spennende til siste slutt i Tobias Nordbøs løfterike andreroman. (...) Tobias Nordbø fra Stavanger, født ganske nøyaktig 100 år etter at Amalie Skram skrev «Hellemyrsfolket», går rett i strupen på et av de store dilemmaene i vår tid. (...) Tobias Nordbø er ikke akkurat minimalist. Han lager humpete fortellinger, der leseren må tenke seg om både en og to ganger før hun ser sammenhengen. (...) Hamsun, Ibsen, Hans Nielsen Hauge og den danske filosofen Søren Kierkegaard passerer revy. Såpass må det være. Vi er da tenkende vesen. Vi har trenger en historisk ramme, som vi kan sette samtidens absurditeter inn i. Kunnskap om de ovenfor nevnte er ikke nødvendig for å ha glede av romanen. Tobias Nordbø er en vittig type, som det skal bli gøy å følge videre.» Knut Hoem, NRK «På gjengrodde turstier er en underholdende roman (...) Nordbø er best når han skriver med risiko, best når han våger seg inn på poetiske vendinger og modige metaforer.» Brage Egil Herlofsen, Universitas «Dette er en roman som gir leseren mye stoff å tygge på. Selv om boka språklig sett er lettlest og underholdende, der komplekse sammenhenger er effektivt og lekent fremstilt, er den ikke dermed sagt lett fordøyelig. Foruten Kierkegaard finnes en rekke filosofiske og litterære referanser - tittelen er for eksempel en ironisk tvist over Knut Hamsuns På gjengrodde stier - og opptil flere konfliktlinjer, både tidstypiske og tidløst eksistensielle, å ta stilling til.» Tora Ask Fossen, BLA 11-12/2019

På gjengrodde turstier

skyggeboken

Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden – og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende tredje bind i romanserien Byens spor.

Byens spor

Louise kjem heim for sommaren til sjukeheimsjobb, vener ho ikkje lenger har noko felles med, og eit hòl i brystet. Tormod døydde for over eit år sidan, og på veggen heng framleis alle bursdagskorta han teikna. Draumar betyr ingenting er ei forteljing om å puste inn dritlukt, å danse swing på parkeringsplassen, om sorg, systerskap og kven som kan skaffe øl. Bokmeldarane seier: «Alt blir levande i dei mangfaldige og sanselege skildringane, anten om dei er til å le, grøsse eller gråte av.» Janne Karin Støylen, Dag og tid «[E]n vond, tragikomisk og presis skildring av følelser, familie og om hvor frustrerende det er å aldri slippe unna sitt eget hode […] Språket flyter sømløst og naturlig, dialogen er troverdig og noen setninger treffer leseren akkurat der det gjør mest vondt.» Pernille Bruvik Westberg, Barnebokkritikk «Det er ein gjennomgåande styrke ved romanen at han viser meir enn han fortel og forklarar» Petra J. Helgesen, Periskop «Barmen skiller seg ut blant årets [Bragepris-]nominerte, fordi hun kombinerer en velskrevet sår dybde med en bråsnu midt i boken og en fin vei tilbake for hovedpersonen Louise.» Morten Olsen Haugen, Aftenposten «En følelsesmessig fest å lese» – TERNINGKAST 5! Kristine Isaksen, VG «Flott debutarbeid av Ane Barmen. … Flere bøker, takk!» Anne Cathrine Straume, NRK «Romanen vitner om et stort fortellertalent som jeg gleder meg til å lese mer fra.» – TERNINGKAST 6! Katrine Judit Urke, Dagbladet Vinnar av Brageprisen 2019 Fra nominasjonsjuryens begrunnelse: «Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre – men for den som sørger, får alt en annen farge. Romanen er likevel forunderlig lett å lese. Den viser hvordan Louise tenker og handler framfor å forklare, og intensiteten holdes oppe med et språklig driv og en vellykket komposisjon»

Draumar betyr ingenting

Johanna jobber som sykepleier i Juba, i Sør-Sudan. En dag kommer hun over ei lita jente som gjør et veldig inntrykk på henne, og som utløser den brå beslutningen om å bryte opp fra feltarbeidet. Johanna reiser fra Juba, fra jenta, og kjæresten Ermias, og drar rett hjem til Norge, og familiens hytte oppe i fjellene. Men møtet med jenta har festet seg. Johannas forestillingskraft er stor, og de mørke vinternettene blir krevende å håndtere. Farmoren dukker også opp, i form av sterke minnebilder, men det er særlig den vare og følsomme storebroren Tord som opptar tankene hennes, han som bare fikk ro når han befant seg ute i naturen. Johanna er alene i vinterfjellet, omringet av et mektig landskap. Hadde det ikke vært for familievennen Eivind som frakter henne til butikken annenhver uke, og den milde og litt konfliktsky faren som iblant kommer på besøk, ville hun ikke hatt noen å dele tankene sine med. Men Eivind og faren bærer også på hemmeligheter, og midt i alt krever plutselig en liten hund Johannas oppmerksomhet. KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER 2019 AV BOKMAGASINETS KRITIKERE, KLASSEKAMPEN. «Byr på en sjelden fortellerstemme som er like deler rå og bestemt som var og sanselig.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen «Jeg nyter språkbruken, refleksjonene, observasjonene, følelsene og fortellingens alle lag. ... Linnestå balanserer fint. Gjennom en nesten saktmodig stil, vart og skjørt, i vekslingen mellom tid og sted, mellom handling og poetiske beskrivelser av natur og følelser, setter hun ord på følelser knyttet til angst, sorg, tilhørighet. Og identitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «... en finkonstruert roman.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Aasne Linnestå skriver med et viljesterkt eksistensielt-politisk driv. (...) Johannas åpenbaringer (er) skrevet med en nærhet jeg ikke kan beskrive som noe annet enn gripende. Leseren suges inn mellom veggene i hytta og fjellufta, ned i ullsokkene og lyngen. Man får kjenne at noe står på spill, men enda mer kjenner man at noe ER - og det er ikke så trivielt som det høres ut.» Sandra Lillebø, Klassekampen «En lavmælt og elegant konstruert roman om verdenssmerte, privat sorg og kjærlighet til naturen. Store temaer som Aasne Linnestå har ikledd form og struktur, med sans for språklig måtehold og finslipt ordkunst.» Turid Larsen, Dagsavisen «Aasne Linnestå sikter til Bibelen og skriver om apokalypsen og skaperverket i et rikt og vakkert språk. Johannas åpenbaringer er en elegant roman. Skildringene av busker, blomster, fjellvann og mose er sanselig beskrevet, selv om Linnestå også får fram menneskets ensomhet når det står alene i naturen. Etter måneder alene i fjellet, er det fellesskapet med andre mennesker og verden der ute Johanna vil tilbake til. Romanen bærer dermed i seg kompleksiteten i det å leve på denne jordkloden.» Mari Reinholt Aas, Vårt Land «Eg ble glad i og av denne romanen. Det er ei sympatisk soge om som minner oss om kor naudsynt det er å verne om det vare livet: dei minste fjellblomane, dei mishandla borna, den vesle kvalpen. Og om at vi må halde godt fast i dei tynnaste trådane mellom oss, dei ryk så altfor lett.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Johannas åpenbaringer

Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb. Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring. I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.

Delt omsorg

noveller

Politikken er ugjenkjennelig, terrenget stemmer ikke med kartet. Et steg ut i luften, trappetrinnet som ikke er der likevel. Å nesten sovne, men plutselig rykkes våken igjen. Det finnes uromomenter. I de seks fortellingene i Jan Grues nye novellesamling blir metaforer til virkelighet, mens virkeligheten blir fordreid av teknologiutviklingen – og den allestedsnærværende, eksistensielle usikkerheten. I Uromomenter viser forfatteren seg nok en gang som en klartseende og skarp iakttager av sosialt samspill og moderne mennesketyper. Anmelderne mener: «Jan Grue […] skriver med snert, pisk og heftig intellekt. […] Her er en uendelighet av 'uromomenter' i denne glitrende novellesamlingen.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Grue bedriver god novellekunst, det kan være ubehagelig og vondt, som å gå med stein i skoen.» Stein Roll, Adresseavisa «… skarpe betraktninger og fine formuleringer knyttet til virkelighet og bevissthet.» Maya Troberg Djuve, Klassekampen «Jan Grues noveller leter frem uroen der den befinner seg – overalt.» Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet «Språket til forfattaren er gjennomgåande godt. […] Det er vitalt og utsøkt, utan å gjere seg til.» Ingvild Bræin, Vårt Land «Uromomenter viser en leken forfatter med sans for det irrasjonelle og urovekkende i tilværelsen. I sin femte novellesamling skriver Jan Grue dessuten skarpt og avslørende om graviditet og barseltid.» Turid Larsen, Dagsavisen

Uromomenter

En fortelling om sommer, kjærlighet, moderne familier og hytteliv.  
 
Om livet i en fluktstol. Om flukten. Fra og til. Om å merke at livet ofte går i ring. Om kjærlighet, tiltrekning, brennende behov og magi. Om alt som oppfyller og befrir. Men aldri, aldri blir det som en trodde at det skulle bli.  
 
Frank er arkitekt. Han har tegnet den blå nabohytta naturen er ved å ta tilbake. Den har stått tom siden det skjedde som ingen snakker om. Tenåringsdatteren Helene er puslespillbiten som ikke lenger passer inn, men skal hugges til. Helst vil hun bare forsvinne, men ikke mer enn hun vil finnes. Maria, Franks ikke lenger helt nye kone gjør tapre forsøk på å skape idyll i heten en stund. Kan en sommer endre noe, eller er vi for alltid fanget av mønstre, av spill og det fordekte?

Knokkelsommer

Min eneste elskede er en rystende oppvekstfortelling fra USAs vestkyst. Originalt og insisterende fortalt historie, skrevet av en debutant som med et eget språk skildrer rå overlevelse i et fiendtlig miljø. 14 år gamle Turtle Alveston kjenner skogene ved Nord-Californias kyst bedre enn noen annen. Men der bekker, viker og odder byr på grenseløst med utendørs tumleplass, er hennes private verden innskrenket og truende: Turtle har vokst opp med sin karismatiske, men plagede far, Martin. Etter morens død har familien vært isolert. Den eneste forbindelsen til omverdenen er skolen, der de andre elevene oppfatter Turtle som en ensom ulv. Men da Turtle gjennom den eldre gutten Jacob for første gang opplever ekte vennskap, ja, til og med en første tenåringsforelskelse, begynner hun å ta inn verden med et annet blikk. Hun ser for første gang livet med faren som det det egentlig er, nemlig farlig og uholdbart. For å kunne begynne på nytt må hun først bryte med fortiden – ved hjelp av de overlevelsesteknikkene som faren har lært henne. Det som følger, er en opprivende historie om mot og håp og om redning og oppretting av fortidens feil. Om hvordan en tenåringsjente må kjempe både fysisk og følelsesmessig for å ta livet tilbake.

Min eneste elskede

En kort og intens liten bok møter vi forfatteren Edouard Louis, kanskje både mer direkte politisk og enda mer personlig enn tidligere. Her går han til angrep på staten og dens håndlangere for å ha ødelagt faren både fysisk og psykisk, samtidig som han selv utvikler en større forståelse for hvem han har vært og er blitt.

Hvem drepte faren min

Etter et samlivsbrudd flytter Faye til London. Hun strever med å bygge en ny tilværelse for seg selv og de to sønnene sine, og bruddet blir katalysator for en rekke endringer av personlig, moralsk, kunstnerisk og ikke minst praktisk karakter. Hun pusser opp et hus og samtaler med andre i et forsøk på å finne igjen troen på livet, men vakler mellom å kjenne seg sterk og fullstendig maktesløs, å være i ferd med å dø og å bli født på ny. Transitt viderefører tematikken i Cusks forrige bok, Omriss, og handlingene ses gjennom blikket til den samme reflekterte hovedpersonen. Romanen byr på betraktninger over barndom og skjebne, over sorgens egenverdi, moralske utfordringer, og ansvaret man har for familie og egen lykke. Med sårbar ærlighet beskriver Cusk noen av de mest grunnleggende erfaringene man gjør seg gjennom livets overganger. «Transitt gjør leseren klokere» Erle Marie Sørheim, Dagbladet «Når man leser Rachel Cusk, inviteres man inn i kloke samtaler fortalt med et skarpt blikk for detaljer og komikk. ... Samtalene er fylt med både alvor og komikk ... Det er bare å glede seg til den siste romanen i Rachel Cusks trilogi.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Rachel Cusk er det nye namnet for romankunst ... Vi får ei kinesisk øskje av historier fortalt av handverkarar, vener, kollegaer og meir tilfeldig forbipasserande ... Cusk skriv lett, humoristisk og uvanleg elegant, og flettar alle lagnadene saman med den traurige og altfor tidkrevjande renoveringa av husværet til Faye. Og ut av den lette elegansen viklar det seg store spørsmål om livet som skal levast. Cusk er ein uvanleg god fortolkar av vår tid.» Marta Norheim, NRK «Få kan beskrive hvordan det er å være her i verden akkurat nå, som den britiske forfatteren Rachel Cusk. Av og til kommer man over bøker som ser verden med sterkere briller. Bøker som med skarpe nyanser følger virkelighetens egen rytme så det får en til å tenke: Ja, det er sånn det er. Transitt er en slik roman. Britiske Rachel Cusk (f. 1967) kan med sin andre bok i den kritikerroste «Omriss»-trilogien minne om en dempet og velkomponert Knausgård. Begge forfatterne har en vilje til å beskrive det de faktisk ser, i en samtid som ellers er full av ferdigtygde forestillinger. Cusk er også god til å fortelle livshistorier som utspiller seg i vår konkrete verden.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv «Den andre boka i Rachel Cusks serie om Faye er grublende, men fascinerende.» Janneken Øverland, Klassekampen Anmelderne om «Omriss»: «Stemmene i romanen uttrykker ingen sterk tro på kjærlighetens bindende kraft. De ser på det moderne, vestlige livets evige jag etter større hus og mer suksess med den bedrøvelige innsikt som oppløsning av ekteskap, ensomhet og plutselig fall i status, gir. Rachel Cusk har med Omriss gitt et originalt litterært bidrag til moderne europeisk samlivshistorie.» Turid Larsen, Dagsavisen «Det finst gode romanar, og så har du dei som ligg hakket over. Der ligg Omriss. Rachel Cusk skriv både intelligent og gripande, analytisk og inderleg, originalt og gjenkjenneleg. Meir kan ein ikkje krevje.» Marta Norheim, NRK «En eksepsjonell bragd.» The Guardian «Den eneste måte å komme inn på Omriss’ fascinerende og udefinerbare indre, er til syvende og sist å lese den.» Financial Times «Dette må være en av de merkeligste, mest originale og urovekkende romanene jeg har lest på lenge … Omriss er en vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse.» The Observer Anmeldersitater Transitt: «Cusks romaner belyser emner som kraft og kraftløshet, frihet og skjebne, kjærlighet og det motsatte. Transitt hevder at det viktigste vi har, er andre mennesker, og det er vanskelig å finne de riktig gode […] Faye beveger seg fra person til person som fra blomst til blomst, eller som en pilegrim fra sted til sted. Ærlighet er romanens pollen.» The New York Times «Foruten Knausgård glir tankene hyppigst til forfatteren Edward S...

Transitt

Ei kvinne har vore gjennom ein lang adopsjonsprosess. I postkassa ligg eit brev som skal endre livet hennar.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt. 
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.  
 
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I «Tre vegar til havet» skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit menneske. Samstundes teiknar ho eit urovekkjande bilde av ei tid der fugleartar forsvinn i rasande fart, og der menneske kjenner seg åleine blant sine eigne.

Tre vegar til havet

Selma Falcks første sak : kriminalroman

Selma Falck er i dyp krise. Ektemann, barn, jobb og en gedigen villa er tapt på kort tid. Selvforskyldt må hun flytte inn i et lånt vrak av en leilighet, uten annet selskap enn en rasekatt hun ikke kan fordra. På innflyttingsdagen blir Norges beste kvinnelige skiløper, Hege Chin Morell, avslørt av en dopingprøve. Bare to måneder før OL i Pyeongchang viser en test at hun har inntatt klostebol, et stoff som vil kunne gi henne flere års utestenging fra idretten. Selma Falck blir oppsøkt av skiløperens styrtrike far. Han mener at datteren har vært utsatt for sabotasje, og gir den blakke og arbeidsløse Selma det tilsynelatende umulige oppdraget å bevise Heges uskyld i tide til siste OL-uttak. Kort tid etter blir en mannlig topplangrennsløper funnet død etter en ulykke under trening i Maridalen. Obduksjonen viser at han har spor av det samme forbudte stoffet i blodet. Panikken i Norges langrennsmiljø er total. I tillegg til å ha mistet sine to beste utøvere, står hele landslaget i fare for å bli utestengt fra OL. Selma Falcks kappløp begynner. Hun snubler over kameraderi og økonomisk rot, skjulte fiendskap og lyssky forbindelser. Først da hun innser at flere liv står på spill, klarer hun å oppdage et mønster av ferske forbrytelser og eldgamle synder. Anmelderne mener: «Vitaminpille av en krim. (…) En grav for to viser en forfatter med stålkontroll på hvordan man staker opp en vellykket kriminalroman.» Elin Brend Bjørhei, VG «Etter atten kriminalromaner er Holt en av våre proffe krimforfattere, og kan kunsten å få oss lesere på kroken.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Sedvanlig profesjonelt og kløktig utført – i en krimroman som bugner av ubehagelige overraskelser.» Per-Magne Midjo, Trønder-avisa «Holt leverer veldreid og upretensiøs underholdning.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

En grav for to

Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

Søsterklokkene

En skarp og humoristisk roman om to unge kvinners vennskap, om sex, løgn ambisjoner og voksenlivets selvbedrag. Frances går på universitetet og har praksisplass hos en litterær agent i Dublin. Hennes beste venninne og tidligere kjæreste er den pene og selvopptatte Bobbi. De skriver poesi og opptrer sammen, og en kveld møter de fotografen Melissa og hennes mann, skuespilleren Nick. Den begavede, men distanserte Frances fascineres mot sin vilje av det eldre paret. Det som begynner som en uskyldig flørt med Nick, utvikler seg snart til et dypere forhold. Et komplisert spill med skiftende lojaliteter og kjærlighetsforbindelser utfolder seg mellom de fire. Frances og Bobbis vennskap begynner etter hvert å slå sprekker, og Frances får det stadig vanskeligere med å bevare sin kjølig distanse. Samtaler med venner er fortalt med stor stilsikkerhet, varme og følelsesmessig innsikt i livet til dagens unge voksne. «Så god at jeg kjente noe som minnet om sorg det øyeblikket jeg hadde lest den ferdig … Glitrer av humor, medfølelse, innsikt og sannhet … Rooney deler Plaths evne til å tydeliggjøre en feminin bevissthet og det er det beste jeg har lest om hva det innebærer å være ung og kvinne akkurat nå» Daily mail «En avhengighetsskapende, morsom og sannferdig debutroman om kjærlighet og litteratur.” Metro “En dynamisk debutroman om de rotete, overlappende relasjonene mellom fire fengslende karakterer. Irish Times «Dette er en roman som passer til Lena Dunhams Girls, Phoebe Waller-Bridges Fleabag, Noah Baumbachs Frances Ha … Jeg kan nesten ikke vente på det neste fra Sally Rooney.» Sunday Times «Et blendende nytt talent.» Mail on Sunday «Rooney skriver med en slik letthet, en perfekt distanse som gjør at hun lykkes med å fange alt det moderne uten at det virker påtatt og patetisk, det virker naturlig, det virker helt virkelig.» Expressen “Ung kvinne innleder en affære med elder, gift mann – hvor mange ganger har man ikke hørt den intrigen før? Men irlendske Sally Rooney vekker liv i en død sjanger og skaper umiddelbar gjenkjennelse med sin knivskarpe fortelling om Bobbi, Frances, Nick og Melissas flytende relasjonsgrenser.» Svenska Dagbladet

Samtaler med venner

samlede verker : annotert utgave : roman

Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust. Den ble fort glemt. I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim. Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? Skillet er hårfint og vagt. Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner (1934 -). Dette sier anmelderne: «I disse galopperende tekstkommentarene står Johan Harstad fram både som poeta doctus og homo ludens, en lærd og lekende dikter som med sin tsunami av stadig nye, sprikende referanser til forfattere og bøker, regissører og filmer, musikk og malerkunst oppviser store kunnskaper på mange felt, samtidig som pompøst akademisk alvor uavlatelig punkteres gjennom skeive smil og satiriske finter, løgn og forbannet dikt, tull og tøys av forskjellig slag.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Glitrende, hardkokt og banalt. Johan Harstads «Ferskenen» er en perlende humoristisk bok om en høykulturell, utilgjengelig forfatter som begynner å skrive krim.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Johan Harstad er både kunnskapsrik og snedig nok til å parodiere så vel den avantgardiske roman helt uten tegnsetting som den superkommersielle gåtekrim-sjangeren. Samfunnsaktuelle tema krysses med harselering, i en burlesk og energisk lek.» May Grethe Lerum, Bok365.no «Overskuddsprosjekt med uimotståelig sjarm. Herlig satirisk om avantgardeforfatteren som i protest begynner å skrive krim for folk som hater å lese.» Anne Merethe Prinos, Aftenposten «Glitrende harselas» Marius Wulfsberg, Dagbladet «Harstad har funne fram til ei snerten blandin gav hard- og ihelkokt krim» Eivind Myklebust, Klassekampen «Det er tydelig at Johan Harstad har hatt det ordentlig gøy når han skrev Ferskenen.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Listig lek med krimsjangeren» Stein Roll, Adresseavisen

Ferskenen

et dikt

Leni har forsvunnet. I dette langdiktet følger vi mannen hennes gjennom et bylandskap på leting etter henne. Han oppsøker plassene han ser for seg hun kan være eller kan dukke opp: hoteller, shoppingsentre, kaianlegg, tunnelen som bygges i byen, en campingplass. Vi følger ham gjennom minner, drømmer, forestillinger. Letingen etter Leni blir til en vandring gjennom en tid som går fort, kanskje for fort. Og stadig følges han av et kor av blomsterstemmer, som forsøker å kommentere og gi råd, helt til de gir opp å være blomster, en natt i næringsparken utenfor byen, der han knuser et vindu i bygget Leni har jobbet. Er hun der inne? Nå? I langdiktet Lenis plassar brytes poetisk monolog mot korstemmer og dialoger, mens språk og dikterisk uttrykk tar mange veier. Drøm skifter med virkelighet, og tiden vi lever i, konfronteres med bilder og tenkning fra en fjern, mytisk fortid – og med glimt av en mulig framtid. Anmelderne mener: "Blomsterkor, Orfeus-skikkelser og konsernunderverdener gjør Lenis plassar til en merkverdig, for ikke å si merkelig - men merkelig vakker! - tekst. Like fullt består store deler av diktet av nære og forbløffende enkle skildringer av kjærlighetsforholdet til Leni, av minnene, isolasjonen og de desperate forestillingene som oppstår når hun er borte. At det skulle finnes en satt motsetning mellom poesiens ingeniørkunst og dens intuitive følelsesuttrykk, motbevises av verket Rimbereid her dels skrur, dels synger frem." Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet "Lenis plassar er et gåtefullt, nydelig langdikt om tid som flyr, steder som blir ugjenkjennelige. [...] Enhver ny diktbok av Øyvind Rimbereid reiser gode, fundamentale spørsmål. I tillegg er Lenis plassar et trist og vakkert kjærlighetsdikt." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Han er den tydeligste, mest interessante og vidtrekkende lyriske stemmen som synger her i landet akkurat nå." Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad "En litterær begivenhet" Espen Grønlie, Dagbladet "Øyvind Rimbereid kombinerer det vakre og det vonde, det åpenbare og det som ligger skjult, det som bare lyrikken kan åpenbare. (…) Gjennom Rimbereids poesi utkrystalliseres analyser som mang en økonom eller samfunnsforsker kunne misunt ham. Med Lenis plassar beholder han plassen som en av landets viktigste lyrikere." Anne Cathrine Straume, NRK/P2 "Øyvind Rimbereid har med denne boka nådd et nytt høydepunkt i sitt forunderlige forfatterskap. Mens mange etablerte prosaforfattere fomler med skriveredskapene i klimasammenbruddets absurde verden, kommer her en dikter som går rakrygget inn i sin tid." Freddy Fjellheim, Vårt Land "Draum, røynd, myte, framtid og individ strekkjer seg mot kvarandre, koplar seg saman, byrjar å svinge og tek til å klinge og lyse frå ulike stader i dette stortenkte langdiktet. Lenis plassar evnar å biletfeste tilstandar samfunnet held på å skru seg inn i. Rimbereid er ein poetisk tenkjar. Lenis plassar demonstrerer at samfunnsformasjonen trugar tenkinga og får oss til å forsvinne frå oss sjølve." Sindre Ekrheim, Dag og Tid "Ny spennende og mangfoldig diktsamling signert en av våre mest innovative poeter. Øyvind Rimbereid fortsetter å utvikle sitt storslagne forfatterskap inn i konseptuelle landskap vi ikke akkurat ser for ofte i samtidspoesien her til lands." Arne Hugo Stølan, VG

Lenis plassar

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge. "Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden."

Begynnelser

"Jeg har tatt en utskrift av bildet av bestefar med barna. Det er den siste delen av historien om meg. Bildet henger over skrivebordet, festet med to knappenåler. Når jeg ser på onkel og bestefar, ser jeg meg. " 
 
Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne. Hun sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har han aldri hørt om eller møtt. Bestefarens navn har han aldri fått vite. Har hemmeligholdet sammenheng med at han har en arvelig sykdom og nå sitter i rullestol? Han oppsøker sin gamle mor med et håp om å få henne i tale før det er for seint.  
 
"Det hvite badehuset" er en roman om skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.

Det hvite badehuset

et rettssalsdrama

Størst av alt er et drama så godt skrevet at den blåser leseren av banen fra første side. De rikeste rike og de aller nederst på rangstigen trenger sjelden å møtes. Bare på Djursholms almenne gymnas. Fem tenåringer og en lærer som vil det beste. Det ender med en katastrofe. Ni månder senere stilles atten år gamle Maja for retten. Det er hevet over enhver tvil at Maja skjøt og drepte kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Og han som ble hardt skadd, men overlevde, Samir, hva har han å si om Majas rolle? Størst av alt er på mange måter et portrett av Sverige i dag, samtidig som det er en hjerteskjærende skildring av forholdet mellom foreldre og barn, og det å være ung. Kåret til Årets beste svenske kriminalroman av Svenska Deckarakademin: «Et originalt fortalt psykologisk rettssalsdrama i et skarpt og engasjerende språk»

Størst av alt

Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida — formidla i eit vakkert og sanseleg språk.

Alt det lyse og alt det mørke

Ein gong var dei ulvar er ei samling noveller om menneske som møter noko nytt og ukjent i liva sine. Tekstane utforskar kva som skjer når folk blir pressa langt, av andre, av seg sjølv, av dei uventa retningane livet kan ta. Allereie den første setninga grip tak i lesaren: «Det hadde regna og tora i ti dagar. Husa rundt hans stod tome og mørke, og fukta la seg som eit lag på huda og gjorde det tungt å puste. Kanskje var det berre han og Inger-Marie att i bygda, tenkte han.» Dei seks tekstane har stor tematisk spennvidde: Ei ungjente går rundt i bygda ein sommarkveld og kjenner på saknet etter systera, som har fått kjæraste og er ute og festar. Tre ungar er åleine i ei leilegheit midt i jula, og straumen forsvinn. Ei kvinne får sparken, og merkelege ting skjer med kroppen hennar. Ein leigemordar sit i en bil utanfor eit hus og ventar på offeret sitt. «Therese Tungen debuterer med superaktuelle og skakande noveller.» Brynjulf Jung, VG (Terningkast 5) «I Therese Tungens glimrende debut følger vi folk i ekstreme livssituasjoner. ... Tankene i hjerner der det kognitive truer med å svikte er skrevet med et språk så friksjonsfritt og levende at jeg føler at det er mine egne tanker jeg leser.» Bjørn Hatterud, Hamar Arbeiderblad (Terningkast 5) «Vi har fått en ny spennende novellist.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Dette er sterke, foruroligende tekster med sammensatte og kompliserte personer.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... et drivende godt språk og med aktuelle problemstillinger. En overbevisende debut!» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (Terningkast 5) «Denne debuten er gjennomgående stilsikker (...) Therese Tungen skildrer oppløsningen med stor sans for både groteske detaljer og smart symbolikk.» Ingunn Økland, Aftenposten «Disse novellene er et velkomment, voksent og stilsikkert bidrag til norsk novellekunst.» Janneken Øverland, Klassekampen «Therese Tungens debutarbeid må tas på alvor her og nå.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

Ein gong var dei ulvar

June beskriver sult som farge: gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er nesten som to venninner, når moren kommer på besøk lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna jobber som miljøterapeut på institusjonen, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan drikker sjelden mer enn fire øl, han glemmer aldri hvor han kommer fra. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om.   
 
Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort. 
 
«Harehjerte» er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vilje, men også det voldsomme og det uforståelige.

Harehjerte

Tre byer. Tre møter. Tre historier. 
 
«Det er aldri tilfeldig hvem man ser til, eller på. Synet er ikke nøytralt. Blikket kan lande utallige steder. Ser du tilfeldigvis på meg, er det deg det handler om. Er du fremmed nok, kan du finne nærhet hvor som helst.» 
 
Historier om trøst viser hvordan møter med nye steder og mennesker utfordrer hvem vi er, hvordan vi ser oss selv, eller vil bli sett. At identitet er en størrelse i stadig endring. At språket, eller det språkløse, kan vri oss ut av det trygge, men også binde oss sammen. Hvor usynlig skillet kan være mellom ensomhet og tilhørighet - grensen mellom omsorg og utnyttelse, likeså.

Historier om trøst

Faren til Marita har reist tilbake til USA. Moren tar med seg jentungen fra Oslo og flytter til Bergen sommeren 1982 for å starte et nytt liv med sin nye kjæreste.  
	Johannes er advokatsønnen som i ungdommen bestemmer seg for å drive med teater. Han løfter ordene ut av munnen som fugleunger, med samme varsomhet. Han sier: Hamskifte. Eksplosjon, Marita, se på oss. Husk dette øyeblikket for alltid. Vær overmodig. Som Ikaros. Som meg, mener han, men han sier Ikaros.  
	Marita vokser opp i Bergen med Johannes og Bergen Ungdomsteater. Og Andreas, som skulle ha hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Et hus av glass, sier han til Marita når hun omsider spør ham om oppveksten med foreldrene i huset i Ibsensgate. Sånn finner de frem til de døde barna.  
	Senere drar Marita til faren sin i California, det er på begynnelsen av 90-tallet.  
 
«Bergen Ungdomsteater» er en frittstående oppfølger til den kritikerroste og prisbelønte romanen «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» - og en roman om vennskap og kjærlighet, om hvem man er og hvem man tror man er.

Bergen ungdomsteater

Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige menn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Noreg. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng. 
 
Dette er Frode Gryttens niande novellesamling, og det er ni år sia han sist utgav noveller, denne sjangeren som kanskje står forfattaren nærmast. «Menn som ingen treng» rissar opp eit kart over Noreg og Europa -- her finst desperasjon, kjærleik, håpløyse og komikk.

Menn som ingen treng

Er det mulig å flykte fra alt og starte på nytt? Det verst tenkelige en mor kan oppleve. Hun slipper hånden til den fem år gamle sønnen sin – som vil løpe til huset deres på den andre siden av gaten – da han brått og brutalt blir truffet av en bil. Bilen kjører fra åstedet, og lokalsamfunnet i Bristol er rystet. Alle snakker om ulykken. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kan noen leve med seg selv etter å ha latt livet av en fem år gammel gutt? Jenna Gray bestemmer seg for å forlate alt. Hun drar til den avsidesliggende kystbyen Port Ellis i Wales. Men hun hjemsøkes av bilder fra ulykken, og lever med sorg, skyldfølelse og frykt. Da livet så smått begynner å få mening igjen, vender fortiden tilbake med full kraft.

Jeg lar deg gå

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til. Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem. EPLEHAGEN er en dannelsesroman lagt til et skjebneår i norsk historie med en sterk, ung kvinne i sentrum.

Eplehagen

«Du er ikke redd for å komme ut,» sier stemmen. «Etter all den dritten du har servert rett opp i trynet på oss, kan du ikke være redd for å komme ut.» Den er så rolig, røsten. Verken hever eller senker seg, sånn noe levende ville gjort. Gjør ingenting for å forvisse seg om at han ikke blir overhørt. (Hvem av? Hvem skulle det være?) Det slår henne at dette er første gangen han har sagt noe mens han har stått utenfor lugardøren. Det bekrefter bare det hun har visst hele tiden. Ved starten av fangstsesongen legger en selskute fra kai i Tromsø. Om bord er en ung, nyutdannet veterinær på sitt første inspektøroppdrag for Fiskeridirektoratet. Hun er alene sammen med en besetning bestående av selfangere og jegere. De skal være sammen i isødet utenfor Grønland i seks uker. Til Vestisen er en beretning som dirrer på hver side, konsekvent i stil, og rystende og kompromissløs på innholdssiden.

Til  Vestisen

Med "Blod på snø" og nå oppfølgeren "Mere blod" har Jo Nesbø beveget seg over i en ny krimgenre, svært godt mottatt av både kritikerne og leserne. I august 1977 går en mann av bussen i ei øde bygd på Finnmarksvidda. Han kaller seg Ulf, har ingen bagasje og hevder at han er kommet for å gå på jakt. Blant læstadianere og samer møter han en kultur som både er gjestfri og ekskluderende, hjelpsom og fremmed. Bygdas klokker, Lea, låner ham en rifle og en jakthytte hvor midnattssola holder ham våken mens han hvileløst vokter det storslåtte, men monotone viddelandskapet. Og det går etter hvert opp for Lea og hennes sønn Knut at Ulf ikke er jeger, men bytte. Og at jaktlaget er på vei. Jo Nesbø om "Mere blod": "I beskrivelsene av Finnmark - som selv for nordmenn flest er ganske ukjent territorium - er kildene blant annet mine egne erfaringer da jeg reiste og bodde i fylket på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, andre som har innblikk i samekultur og Øyvind Eggen som har latt meg bruke utdrag av sin avhandling om læstadianere."

Mere blod

Bind 1 : Sekstitallet

I "Verden som var min. Sekstitallet" skriver Ketil Bjørnstad sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Det er en fortelling om et tiår som forandret verden, 1960-1969, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham. Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ennå er det mye unge Ketil ikke skjønner. Han er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Han liker tapere bedre enn vinnere, og han er skeptisk til autoriteter. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter.

Verden som var min

Stalker er femte bok i suksess-serien til Lars Kepler om etterforsker Joona Linna. For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter. Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet. Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død. Nesten alle.

Stalker

Hvordan sørge i skyggen av en nasjonal sorg? I Velkommen til oss møter vi Arild og Sella, som på hver sine måter forholder seg til å ha mistet sønnen i en fergeulykke. Det er åtte år siden det skjedde, men etter 22. juli 2011 vekkes sorgen til live igjen. Velkommen til oss er en roman om menneskene som står i utkanten av den nasjonale katastrofen, men allikevel dras inn i det emosjonelle dragsuget. Den er også en kjærlighetshistorie om to mennesker som tvinges til å ta de valgene som holder dem i live.

Velkommen til oss

"Historiene mine. Dine. Våre. De flyter i hverandre, må skrives ned for å skilles ad. Vi er alle historikere på vår egen lille måte." Den britiske pianisten Joyce Hatto døde i 2006, og i løpet av sine siste leveår hadde hun spilt inn over hundre cd-er. I en nekrolog ble hun kalt «Den største pianisten i verden som ingen har hørt om.» Senere ble innspillingene avslørt som forfalskninger, alle sammen. Dette vet vi, dette skjedde. Så begynner diktningen. Om igjen er en åpen og uredd fantasi basert på Joyce Hattos liv og fall. Og et portrett av Ida, som selv føler at hun lyver i rollene som datter, kjæreste, mor. Var det av Joyce hun lærte dette? Eller bærer vi alle spillet i oss, evnen til å slå an toner som ikke er våre egne, men som kanskje vil gi oss det vi ønsker oss mest av alt?

Om igjen

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.

Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.

Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.

Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.

Med den potente og amoralske thrilleren "Vi ses i morgen" (2013) fornyet Tore Renberg spenningsromanen, til stor applaus hos lesere og kritikere. Den var første bok i Teksas-serien. "Angrep fra alle kanter" er andre bok.

NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2014.

Angrep fra alle kanter

Da den vakre, men nedtrykte modellen, Lula Landry, faller i døden fra en snødekt Mayfair-balkong, antas det at hun har begått selvmord. Imidlertid har broren hennes sin tvil, og han får privatetterforsker Cormoran Strike til å se nærmere på saken. Strike er krigsveteran – såret både fysisk og psykisk - og tilværelsen hans er kaotisk. Saken gir Strike en økonomisk livline, men det følger med en personlig kostnad: Jo mer han dykker ned i den unge modellen komplekse verden, dess mørkere blir ting - og jo mer nærmer han seg den største fare ... Et gripende, elegant mysterium gjennomsyret av Londons atmosfære - fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho. Når gjøken galer er første bok om privatetterforskeren Cormoran Strike. Forfatteren Robert Galbraith er pseudonym for J.K. Rowling. «Når gjøken galer minner meg om hvorfor jeg ble forelsket i kriminallitteratur i første omgang.» Val McDermid "En av de mest unike og overbevisende detektiver jeg har kommet over på år og dag." Mark Billingham « … en glitrende debutroman ... Galbraith leverer gnistrende dialog og en overbevisende skildring av tomheten som kan prege rikdom og glamour.» The Times «Leserne vil ønsker å se mye mer til dette minneverdige etterforskningsteamet.» Publishers Weekly «En gripende fortelling.» Irish Examiner

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier