Alle må sove. Giraffen, papegøyen, bjørnen og Bo. Havotrene holder hender når de sover, så de ikke skal forsvinne fra hverandre, ute på det store havet. Surikatene sover i klynger, for å holde varmen. Flaggermusene sover opp-ned. «Dyrene sover» handler om lille Bo som ikke vil legge seg, og mammaen som forteller historier om dyr mens hun leder ham fra kveldsmat, bad og tannpuss, til senga og søvnen. «Dyrene sover» er en fargerik, vakker og undrende bildebok som passer perfekt til høytlesning for nysgjerrige barn. «Gnistrende godnatt-bok. 'Dyrene sover' er festlig og fargesprakende kvalitetsunderholdning for barna. (...) lysende illustrert av Mari Kanstad Johnsen. (...) En perfekt kombinasjon av lek og læring.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Hvordan få den daglige innspurten i småbarnsfamiliens intense liv til å bli en koselig lek? Sjekk denne boka om hvordan løver og papegøyer sover.» Marianne Lystrup, Vårt Land «Dette er en fin bok, livsbejaende og skrevet i barns ånd. Streken er barnlig og organisk, bugnende og leken. Kjersti A. Skomsvold og Mari Kanstad Johnsens Dyrene sover skiller seg (...) kjærkomment ut i nattaboksjangeren.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen «Raus god natt-fortelling. Dette er en fin godnattbok som lar barnet nærme seg sengen i sitt eget tempo.» Anne Cathrine Straume, NRK

Dyrene sover

Ragnar Jonasson er Islands nye superstjerne. 
 
Politietterforsker Hulda Hermannsdóttir i Reykjavík blir mot sin vilje tvunget til en tidlig pensjon. Hun gruer seg til ensomheten, og minnene fra hennes mørke fortid som truer med å komme tilbake for å hjemsøke henne. Men før hun slutter i politiet får hun to uker på seg til å løse en siste uløst sak som hun selv får velge. For Hulda er hun ikke i tvil om hvilken sak hun bør velge og gjenopptar til stor misnøye fra tidligere politietterforskere saken om den russiske kvinnen hvis håp om asyl endte på den mørke, kalde kysten av et ukjent land. Snart oppdager Hulda at en annen ung kvinne forsvant samtidig, og at ingen forteller henne hele historien. Hulda vil finne morderen, selv om det betyr at hennes liv settes i fare.

Mørket

roman

De hadde både tiden og historien mot seg, de av våre forfedre som vokste opp i mellomkrigstiden. Det var som om historiens motgang og ulykke hadde samlet seg om to tiår, med mål om å utslette drømmer, håp og livsglede, og berede grunnen for det ragnarokk som senere skulle komme. 
Viljens vei: Sårbarn er første del av historien om Konrad og Alette, to foreldreløse søsken som vokste opp på Stavangers fattige østkant i disse årene. Lesere av forfatterens Stormsinn-trilogi har allerede møtt dem, som barn, før de ble underlagt Waisenhusets bestyrerinner og «birkedommerens» tukt. 
Nå står de alene, med tomme hender og såre minner, og må kjempe seg opp fra bunnen, gjennom fordommer, fattigdom og overgrep. Han, utstyrt med et fotballtalent ingen i byen har sett maken til. Hun, med slangekrøller foran ørene og en brukt Singer symaskin. 
Det blir en kamp de begge er bestemt på å vinne, uansett pris. 
 
Ole Kristian Ellingsen (f. 1952) har bakgrunn som tekstforfatter og har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid, både i inn- og utland. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2014 med krimromanen Frikjent. I 2015 kom den frittstående oppfølgeren Solguden og i 2016 romanen Endetid. Viljens vei: Sårbarn er hans sjuende utgivelse, og er en frittstående videreføring av hans Storm. sinn-trilogi (2018-2020) med handling lagt til Stavanger de første tiår av forrige århundre. I Viljens vei: Sårbarn fortsetter han sin litterære reise opp gjennom mellomkrigstiden, men denne gang i følge med hovedpersoner fra byens fattige østkant.

Sårbarn

Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall. Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner. Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde. «Kraftfullt om kjærlighet og selvmord.» Stein Roll, Adresseavisen «Årets nordiske gjennombrudd. Med utgangspunkt i dyster selvmordsstatistikk har grønlandske Niviaq Korneliussen skrevet en varm og usedvanlig rik roman som går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering.» Ane Farsethås, Morgenbladet «Suveren roman forener selvmord blant Grønlands unge og den globale klimatrusselen. Niviaq Korneliussen er en sterk kandidat til Nordisk råds litteraturpris.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Plottet er tragisk, men romanen likevel vital, bittersøt og underholdende på sitt vis. Korneliussen kan like gjerne skrive storslagne naturskildringer som ungdommelig sjargong. Hun utstyrer sin hovedperson med frekkhetens nådegave og får leseren til å le på upassende steder. Den norske oversettelsen av Kyrre Andreassen er like stilsikker som den danske originalen.» Ingunn Økland, Aftenposten «I sin nye roman angriper Niviaq Korneliussen Grønlands høye selvmordsrate ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt.» Weekendavisen «Niviaq Korneliussen har skrevet en viktig, nesten uutholdelig roman om grønlandsk ungdom og selvmordskultur.» Jyllands-Posten (5/6 stjerner) «Et eminent opprop, som man leser stadig mer febrilsk og beklemt, etter hvert som fortellingen sirkler inn. (…) Nå er Blomsterdalen kommet ut. Den kommer til å bety noe.» Politiken (5/6 stjerner)

Blomsterdalen

Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen. Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin. På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat. Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap. «(...) for en bok! Morten Papes overveldende rystende skildring av overgrep, dop og drap på Amager er sterke saker.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Intens og brutal fortelling om rasisme, overfall og omsorgssvikt (...) Språket er brutalt og fenomenalt, mykt og hardt, spensten i dialogene gjør at sidene nærmest vender seg av seg selv (...) vil helt sikkert ødelegge noen leseres nattesøvn.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Hardkokt og nådelaust om ungdomsdrap i Danmarks mest krim-belasta kvartal.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... romanen appellerer til hele vårt empatiske og medmenneskelige register.» Astrid Fosvold, Vårt Land

Guds beste barn

Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Dei glir inn og ut av einannans liv og lagar seg førestillingar om kven dei andre er, samtidig slit dei med å sjå seg sjølve. Cecilie får stadig viktigare oppgåver i partiet ho jobbar i, men har ikkje trua på at ho er god nok. Ho er redd ho heller ikkje duger som mor, når eksen ønsker å ta over omsorga for sonen. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhold til eigen kropp, og ho synest det er lettare å halde folk på avstand og ta sorgene på forskot. Bjørn blei offer for ei alvorleg skulding for mange år sidan. Når sonen til Cecilie oppsøker han, aner han ein ny start. Eller skal det nok ein gong gå gale? Kven er vi for dei andre, kven er vi for oss sjølve, kven er dei andre for oss? «Dette er en troverdig fortelling om hvilket psykologisk kaos som befinner seg bak tilsynelatende alminnelige fasader. En roman til å gruble over.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Velkomponert og tankevekkjande. (...) innfrir forventingane frå den prisnominerte debuten.» Jannicke Totland, Framtida (Terningkast 5) «Treffer tidsånden perfekt! Oda Malmin skriver presist og trøstende om isolasjon og fremmedgjøring. Malmin har et til fingerspissene gjennomarbeidet språk (...) boka viser nennsomt fram den bevegelsen mot ekte menneskelig nærhet som er mulig, hvis en bare tør, og får lov til, å åpne (nabo) døra på gløtt.» Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Skinliv er direkte, virkelighetsnær og tidvis også gjenkjennelig, skrevet frem i et språk som på mange måter er behagelig å befinne seg i. (...) Hvem har ansvaret når alle svikter? Malmins utforskning av dette spørsmålet opplever jeg som så vellykket at jeg ved endt lesning sitter igjen med følelsen av å ha lest en thriller.» Thea Sundstedt Baugstø, BLA (Bokvennen Litterær Avis) «Oda Malmin ser mennesket bak fasaden. (...) psykologisk innleving, skiftande synsvinklar og sikker miljøskildring er framleis den store styrken som ber prosjektet trygt i mål.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Tankevekkende roman om hvordan vi ser oss selv og menneskene rundt oss. (...) Skinliv er en direkte og virkelighetsnær bok til å gruble over, med et stillferdig og godt språk.» Torill Johme, Valdres

Skinliv

En ettermiddag i august forsvinner to søstre, Sophia på åtte og Alyona på elleve, fra en strand på Kamtsjatka-halvøya helt nordøst i Russland. De er tilsynelatende blitt kidnappet av en mann i en sort bil. Romanen bygges deretter opp som en serie sammenvevde fortellinger formidlet av kvinner som direkte eller indirekte kan knyttes til forsvinningen.  
 
Alt som ble borte tar leseren med gjennom det første året etter at de to forsvant. Den går tett på livet til kvinner og jenter i et samfunn preget av motsetninger og etniske spenninger mellom russere og urbefolkning, et samfunn hvor kvinner fremdeles er mindre verdt enn menn, og anklagene først rammer de som står utenfor.  
 
Julia Phillips fører leserne rett inn i nervesentraene til kvinnene som forteller. Denne kaleidoskopiske romanen gir oss ny forståelse for intrikate familiebånd og tilhørighet i det russiske samfunnet.

Alt som ble borte

En actionfylt ungdomsroman om livet som fotballproff. Fredrik fra Bare spille ball og Alene gjennom lever ut proffdrømmen i Tyskland. Det gjenstår to kamper av sesongen og alt ligger til rette for at Fredriks framtid er lysende. Men agenten Marko presser på for at Fredrik utfører siste ledd i en plan som vil få store konsekvenser. Det står om store kontrakter og mye penger i internasjonal fotball og Fredrik må ta noen avgjørende valg. Fikser han den siste kampen? Dette er siste bok i trilogien om fotballproffen Fredrik Markussen fra den prisvinnende forfatteren Michael Stilson. Michael Stilson (f. 1987) fra Trondheim er tidligere profesjonell fotballspiller og utdannet lærer. Han har jobbet for NRK med bl.a dramaserien Heimebane og minidokumentaren Stilson på benken. For Bare spille ball (2018) vant Stilson Trollkrittet og Uprisen 2019.

Kampfikseren

Mai 1993. To søstre, Alice på 20 og Ambre på 21 år, blir funnet drept ved bredden av Garonne-elven, ikledd konfirmasjonskjortler. Den unge Martin Servaz, som er nyansatt hos kriminalpolitiet i Toulouse, er med på sin første etterforskning. Han fatter snart interesse for den berømte krimforfatteren Erik Lang, som søstrene var fan av. Konfirmanten lyder navnet på hans mest kjente bok. Saken får et brutalt og uventet utfall, og Servaz fornemmer det er noe som ikke stemmer. Februar 2018. En iskald natt oppdager Erik Lang at hans kone er drept, også hun ikledd konfirmantkjortel. Tjuefem år etter dobbeltdrapet blir Martin Servaz koplet inn i etterforskningen, og kjenner et stigende ubehag. Hva om saken fra 1993 ikke ble løst? For Servaz blir møtet med fortiden et mareritt fylt med frykt, underkastelse, løgn og manipulasjon. «Fransk sadisme med skjønnlitterær svung. Miniers fremste styrke ligger i å mane fram skrekkaktige scener gjennom en mørk og dyster gotisk uhygge. Stilistisk er Miniers krimromaner både elegante og preget av et eksistensielt alvor.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Konfirmanten er en intens og spennende krim med trekk av mystikk og det overnaturlige.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Skriver med snert og finesse (...) han er like mye i slekt med Shakespeare som med Nesbø.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «Minier er en mester til å gi leseren den ekle og ubehagelige følelsen man gjerne ønsker når man leser god kvalitetskrim.» Øyvind Bakke, TV2

Konfirmanten

Skjebnen, døden og kjærleiken. 
 
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta. 
 
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København - ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere. 
 
Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar - om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke. 
 
Omsett av Ingvild Holvik. 
 
Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.

Ein lykkeleg slutt

lyrisk fortelling

"Jeg sitter i senga 
fatet i fanget 
barberbladet klart 
Hendene tunge som jord 
rommet et kott 
månemørkt" 
 
Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten. 
 
1969 var også året da mennesket inntok månen. I "Onkel Arne og månen" kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.

Onkel Arne og månen

Domenico Starnone behandler i Hemmelighter sine temaer om ekteskap og hvordan leve ærlig sammen selv om man har sine hemmeligheter, på en voksen og intelligent måte. Pietro er den 22 årig gymnaslæreren som har et lidenskapelig, men stormfullt forhold til sin tidligere elev, Teresa. En dag forteller de hverandre sin aller mest forferdelige og pinlige hemmelighet. Og lover samtidig at de aldri skal røpe den for noen. Kort etter er forholdet over og Pietro får seg en ny kjæreste som han gifter seg med. Han blir etter hvert en kjent pedagog og fristelser av erotisk og arbeidsmessig art melder seg. Han begynner å betro seg til sin tidligere kjæreste Teresa og oppdager at frykten for at hun skal røpe hans hemmelighet er så stor, at det har skapt et bånd som ikke så lett oppløses. For at hun ikke skal avsløre ham setter han alt inn på å leve et så plettfritt liv som mulig, som omsorgsfull lærer, hensynsfull ektefelle og perfekt far. «Det er rett og slett et vidunderlig univers å være i, hvor kjærlighet er gjenstand for seriøs intellektuell behandling. (…) Hos Domenico Starnone finner man en pasjon og en omsorg for livet som man kan bli avhengig av.» Marie Louise Kjølbye, Information

Hemmeligheter

Minneskogen er en leken, fantasifull og marerittaktig psykologisk thriller. Et uheldig trekk kan bety døden … Elijah har bodd i Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa. Elissa har akkurat kommet til Minneskogen. Hun har blitt kidnappet og befinner seg lenket fast i et rom under bakken. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne.

Minneskogen

"Og om natta når alle søv, svømmer delfinane heilt inn i dei trongaste fjordane og legg seg inntil gjestebryggjene, når det er stille i gatene, kjem reven ned lia og snusar på søppelspanna, når eg ligg og søv, løftar naturen seg opp frå bøygde nakkars dalar og lute buskar medan dei sjøskadde draumane skyl hovudet mitt reint og prøver å fortelja meg at det går bra, eg kjem tilbake, no er eg tilbake, det finst luft nok her".  
 
Johs har flytta heim til garden ved sjøen der han vaks opp. Her bur han saman med dottera Jill og faren Paal, enkemann på andre året. Etter ei dykkarulukke, då oksygentilførselen svikta og Johs var nær ved å drukna, har han slite med syn og med sansane, og han har vore sjukemeld frå jobben som marinbiolog i lang tid. Men i kjellaren på garden ligg eit hemmeleg forskingsobjekt han skal skriva rapport om, og som skal bli Johs sin veg tilbake.
 
"Sjøskade" er ein roman som krinsar rundt naturen, sjøen og havet - det mytiske, livgjevande og øydeleggjande havet - både som tema og skodeplass. Det er også forteljinga om tre ulukker, og om ein liten familie med tre medlemar i tre generasjonar. Eirik Ingebrigtsen går tett på og skriv nært og sanseleg om kvardagen og dei store livskreftene, og om ein far si frykt og omsorg.

Sjøskade

Maren Uthaug er romanforfatter og serieskaper, kjent for den populære stripeserien Ting jeg gjorde. Kjærlighet er den første boka i serien "Striper på høykant", som samler de beste, morsomste og mest fandenivoldske striper om alt fra kjærlighet og parforhold, til pizza og katter. "Hvis du noen gang har vært forelska eller levd i et parforhold, blir du i dag et bedre menneske. For nå skal du le deg gjennom noen nydelige striper!" - Sigrid Bonde Tusvik.

Kjærlighet

om Anselm Kiefer og kunsten hans

"Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skuespillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende idem" 
 
Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Donaueschingen, hvor han ble født, og i det gigantiske atelieret hans i Paris, hvor han bor og arbeider. Han har snakket med Kiefer om kunsten hans, for å prøve å forstå hva den gjør med oss når vi ser på den, og hva den stiger opp fra. Hvordan kan bilder uten mennesker være ladet med det menneskelige? Hvordan kan et tomt landskap være ladet med historie? Hva er egentlig forholdet mellom kunsten og kunstneren? Og hvem er Anselm Kiefer

Skogen og elva

Forfatteren Eddy Kromvik er på Avaldsnes utenfor Haugesund for å skrive en roman. For litt over tusen år siden bandt Olav Tryggvason fast fire hedenske trollmenn på et skjær ute i fjorden for så å la dem drukne av tidevannet. Slik fortelles i alle fall historien i Snorre. På slutten av 1800-tallet får den unge kunstneren Halfdan Egedius i oppdrag å illustrere sagnet i en ny praktutgave av boken til den store islendingen. Det er den tegningen - «Seidmennene på Skrattaskjær» - som Eddy studerer, for det er nettopp seidmennene han skal skrive en roman om, med håp om at «noe skal åpne seg, en sprekk til å gli inn gjennom til et ukjent rom eller en soloppgang han ikke ante fantes.» Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, heter det jo. For hvor går egentlig grensen mellom innlevelse og besettelse? På Avaldsnes befinner også arkeologen Henrik Gran seg, og tenåringsdatteren hans, Susanne, som har sommerjobb på vikingsenteret i nærheten av utgravningene. Og jo dypere Eddy lever seg inn i romanen, desto mer virker det som om Henrik og Susannes liv står i fare. Jeg sank er en spøkelseshistorie, en kunstnerroman, en fortelling om besettelse. Men det er også en roman om hvordan tusenårene kan virke i et menneskes sinn.

Jeg sank

Når eit menneske døyr ein naturleg daude, er det livet han levde som får definere nekrologane, gravferdstalene, mimringa og anekdotane. Dauden vedkomande leid, er ei mindre sak. Med sjølvmordaren er det annleis. Å miste trua si, å miste seg sjølv – eller finne seg sjølv der ein minst ventar det. Kleda er gjennomvåte er historia om ein far og ungane hans, om vala vi gjer og alt dei kan få å seia.

Kleda er gjennomvåte

Når 17 år gamle Lena flytter til Oslo og begynner på ny skole, får hun de kongelige tvillingene kronprins Karl Johan og prinsesse Margrethe som klassekamerater. Hun forelsker seg hodestups i kronprinsen- og han i henne. Men forelskelsen kan bli skjebnesvanger om noen avslører Lenas store hemmelighet - den som fikk henne og familien til å forlate Horten og begynne et helt nytt liv i hovedstaden. Arvingen er en moderne kjærlighetshistorie om å leve med sine tabber, om å overvinne frykt - og om å være konge i sosiale medier. Arvingen er første bok i serien Halve kongeriket. «Arvingen er en sosial våt drøm av en ungdomsbok: Det er Gossip girl møter Mette Marits historie, møter Lille Marius' ungdomstid møter Skam». Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Ungdomsromanen Arvingen er en moderne Askepott-fortelling fra nabolaget til TV-serien Skam. Ikke rart forlagene sloss om denne boken.» Anne Cathrine Straume, NRK

Arvingen

dikt

Dansk-palestinske Yahya Hassan (f.1995) brakdebuterte i 2013, og ble over natta en av vår tids mest kontroversielle poeter, kun 18 år gammel. Den selvbiografiske debuten «YAHYA HASSAN» beskrev en kriminell oppvekst full av vold og svik i et belastet innvandrermiljø i Århus. Dikterens oppgjør med foreldregenerasjonens innvandrere førte til at han ble angrepet på gata og mottok så mange drapstrusler at han ble satt under kontinuerlig politibeskyttelse. 
 
Nå er endelig oppfølgeren her! 
 
I «YAHYA HASSAN 2» er han enda mer personlig enn tidligere, og det er nettopp temaer som vold, narkotika, fengselsopphold og galskap som preger den nye samlingen.

Yahya Hassan 2

Hilsen Ruth handler om et menneske utenom det vanlige, og om hva vi søker mot når krisen er et faktum.


Bak disken i en liten café står 39 år gamle Ruth og svetter. I varmen går salget av kaffe trått. Det er hetebølge, og vannet i kranene stenges av. Myndighetene erklærer unntakstilstand. Og utenfor byen sprer skogbrannene seg.


Som de fleste andre, reiser sjefen til Ruth og søsteren hennes nordover. Der er forholdene mer levelige. Men Ruth kan ikke reise, ikke nå. Kollegaen Sofie har vendt seg til henne for råd midt i en personlig krise. For en gangs skyld er det noen som trenger Ruth, ikke omvendt.

Hilsen Ruth

Den femte krimboken der handlingen foregår på Sørlandet, med pensjonert maskinsjef Konrad Ågesen i hovedrollen sammen med sin faste «makker», politibetjent Sylviane Olsen. Denne gangen knyttes krimgåten til et lik som dukker tilfeldig opp under graving i en hage i Kilsund.

Den som graver

Illevarslende forbrytelse setter avtrykk gjennom flere tiår.

en roman om en forbrytelse

En novembernatt i 1994 begynner et hus å brenne i utkanten av den lille byen Marbäck. Politiet er raskt på plass, og unge Louisa blir funnet død. Men det viser seg at hun ble drept allerede før brannen inntraff. Ble den ble påsatt for å skjule forbrytelsen? En mann dekket av blod blir funnet i skogen. Han blir dømt for drapet på Louisa, men hevder hele tiden sin uskyld. Mannen heter Edvard, og ingenting blir igjen det samme for forbryterens slekt. Elleve år senere dundrer stormen Gudrun inn i historien og virvler opp nye bevis. Kan Edvard være uskyldig, som han hele tiden har hevdet? Er drapsmannen fortsatt på frifot? Jærtegn er en stemningsfull spenningsroman som beveger seg gjennom flere slektsledd, den handler om sosial stigmatisering, bygdedyret og om hvordan sannheter etablerer seg. «Carlsson briljerer, han beveger seg elegant mellom ulike synsvinkler, personer og tider. Han skriver vakkert og presist, både dialogene, scenene og persontegningene er nydelig utført: Lavmælt, tankefullt, kjærlig og fullt av blått vemod.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Faktum er at han skriver bedre enn nesten alle andre. Ikke bare i sjangeren – for der står det ofte bedrøvelig til – men blant yngre forfattere overhodet.» Leif GW Persson «Christoffer Carlsson […] er en av de dyktigste og mest effektive svenske krimforfatterne …» Dagens Nyheter

Jærtegn

Nominert til Årets beste krimroman i Sverige!

Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live. 

Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv - på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag. Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde. Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. 

Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.

«Tove Alsterdal har levert enda en strålende krimhistorie som er større enn seg selv.»
Terningkast 5, Stavanger Aftenblad

Blindtunnel

Mot slutten av den spanske borgerkrigen, da general Franco og hans fascister seirer på alle fronter, blir to unge mennesker tvunget til å forlate det krigsherjede Barcelona. Gravide Roser og svogeren Víctor ??krysser Pyreneene til fots for å komme seg i trygghet. Rosers kjæreste og Victors bror, Guillem, er død, og omstendighetene tvinger Roser og Victor til å inngå et ekteskap som ingen av dem ønsker. Fra Frankrike reiser de over havet med skipet «Winnipeg», som ble chartret av poeten Pablo Neruda og brakte mer enn to tusen spanjoler til Chile – «det lange kronbladet av hav og snø» som det kalles med poetens ord. De starter et nytt liv som byr på mange prøvelser, og det som gir dem mot til å fortsette er håpet om en dag å kunne reise tilbake til Spania. Men da sirkelen sluttes, viser det seg at noen ganger er det vanskeligste ikke å flykte, men å vende hjem. «Isabel Allende på sitt beste … En oppslukende Allende-roman som gjør et intenst og dypt inntrykk.» Cathrine Krøger, Dagbladet «... den bredt anlagte familie- og kjærlighetskrøniken Over havet opplever jeg som medrivende, ja, tidvis mesterlig der den beveger seg fra intense dypdykk i den spanske borgerkrigen (1936–39) til en forviklingsrik, men like fullt godt balansert skildring av det chilenske klassesamfunnet fra 1939 til 1994.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Allende skriver skarpt og godt.» Vidar Kvalshaug, Bok365 «Isabel Allende er en stor historieforteller som skriver med uovertruffen innlevelse og innsikt.» Khaled Hosseini, forfatter av Drageløperen «Isabel Allende er en mester i velfortalt, fullstendig oppslukende skjønnlitteratur.» Booklist «Isabel Allende er et geni.» Los Angeles Times Book Review

Over havet

kriminalroman

En natt Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt. Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten. Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den. Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde. For hvor går egentlig grensen? Når er det lov å drepe et annet menneske? «En av årets beste krimromaner» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Chris Tvedt vet å legge opp til et rettssalsdrama uten sidestykke» Gunn Magni Galaaen, Trøndeavisa «Hver gang det kommer en bok fra Bergens-forfatteren er det rettssaksdramatikk på høyt nivå og av internasjonal klasse.» Simen Ingemundsen, Bygdebladet "Forfatteren har en magnetisk evne til å føre leseren inn i handlingen – bli med på hovedpersonens opp- og nedturer både etterforskningsmessig og på det private plan." Jon Terje Grønli, Gjengangeren SPENNENDE OG TANKEVEKKENDE "Endelig en ny Mikael Brenne-krim!" Liv Lysaker, LO Media

Formildende omstendigheter

Snøfall er tidenes mest sette julekalender på NRK Super. Denne høytlesningsboken er skrevet av Hilde og Hanne Hagerup og vakkert illustrert av Ane Lysebo Gustavsson. Selma er 9 år og foreldreløs. Hennes høyeste ønske er å få en familie, og dette skriver hun i et brev som hun sender til julenissen. Brevet finner veien til nisselandsbyen Snøfall, og etter hvert havner også Selma der, selv om Snøfall er et sted der vanlige mennesker ikke har innpass. Men Selma er kanskje ikke et helt vanlig menneske? Kort tid etter at Selma ankommer Snøfall, begynner dramatiske ting å skje. Julenissen er plutselig forsvunnet, og andre krefter tar over. Hvis ikke Selma og vennene hennes klarer å finne julenissen, forsvinner alt det gode han står for, og selveste julaften står på spill. I boken kan vi for første gang lese Selmas historie, en magisk, litterær og spennende fortelling som står på egne ben i forhold til TV-serien. Denne boken er den perfekte gave til alle som elsker julen!

Snøfall

Benjamins reise er fjerde bind i Vestindiakvintetten som spenner over 250 års dansk kolonivelde i Karibia. Etter napoleonskrigene har de fleste kolonimaktene avviklet slavehandelen, men trafikken fortsetter med sjørøvere som aktører. Benjamin gjør opprør mot sin eier og rømmer med piratskuta Sweet Rosie. Seilasen tar ham fra St. Thomas via København og Bergen til slaveraid langs Afrikas vestkyst, og tilbake til et Karibia i opprør. Han avanserer fra dekksgutt til skipslege og til slutt, omflakkende trubadur. Han møter nye ideer om menneskeverd uavhengig av hudfarge, frihetskampene som utspiller seg i koloniene, og ikke minst en mystisk kvinne. Ferden bringer erkjennelse om egne røtter og kulminerer i revolusjonen som bringer slaveriet til opphør i 1848.

Benjamins reise

På gjengrodde turstier er en roman om filosofen Gunnar og medisinstudenten Yrja, og deres liv i Theresesgate i Oslo. Om deres tanker om sjelen, og hvorvidt den finnes. Om den frie vilje og spørsmålet om Guds eksistens. Om flytende seksualitet og syntetiske stoffer. Om å løsrive seg fra barndomstro og kapitalismens manipulasjon. Om kjærlighet og evnen til å se verden fra en annens perspektiv. Om skam og skyld, om å velge abort før den tolvte uke, før den norske stat tar valget ut av deres hender. «Underholdende om tiden og den frie vilje, skam, skyld og Guds eksistens ... Filosofi og medisinsk terminologi, høy- og lavkultur, god og dårlig smak, det finkulturelle og det vulgære, kunnskap og kuriosa blandes uanstrengt sammen i denne gode og tankevekkende romanen som kanskje fremfor alt handler om å kunne se seg selv og verden med den annens blikk.» (terningkast 5) Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Skal man kvitte seg med eller beholde barnet i magen? Hva de unge velger er spennende til siste slutt i Tobias Nordbøs løfterike andreroman. (...) Tobias Nordbø fra Stavanger, født ganske nøyaktig 100 år etter at Amalie Skram skrev «Hellemyrsfolket», går rett i strupen på et av de store dilemmaene i vår tid. (...) Tobias Nordbø er ikke akkurat minimalist. Han lager humpete fortellinger, der leseren må tenke seg om både en og to ganger før hun ser sammenhengen. (...) Hamsun, Ibsen, Hans Nielsen Hauge og den danske filosofen Søren Kierkegaard passerer revy. Såpass må det være. Vi er da tenkende vesen. Vi har trenger en historisk ramme, som vi kan sette samtidens absurditeter inn i. Kunnskap om de ovenfor nevnte er ikke nødvendig for å ha glede av romanen. Tobias Nordbø er en vittig type, som det skal bli gøy å følge videre.» Knut Hoem, NRK «På gjengrodde turstier er en underholdende roman (...) Nordbø er best når han skriver med risiko, best når han våger seg inn på poetiske vendinger og modige metaforer.» Brage Egil Herlofsen, Universitas «Dette er en roman som gir leseren mye stoff å tygge på. Selv om boka språklig sett er lettlest og underholdende, der komplekse sammenhenger er effektivt og lekent fremstilt, er den ikke dermed sagt lett fordøyelig. Foruten Kierkegaard finnes en rekke filosofiske og litterære referanser - tittelen er for eksempel en ironisk tvist over Knut Hamsuns På gjengrodde stier - og opptil flere konfliktlinjer, både tidstypiske og tidløst eksistensielle, å ta stilling til.» Tora Ask Fossen, BLA 11-12/2019

På gjengrodde turstier

skyggeboken

Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden – og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende tredje bind i romanserien Byens spor.

Byens spor

Louise kjem heim for sommaren til sjukeheimsjobb, vener ho ikkje lenger har noko felles med, og eit hòl i brystet. Tormod døydde for over eit år sidan, og på veggen heng framleis alle bursdagskorta han teikna. Draumar betyr ingenting er ei forteljing om å puste inn dritlukt, å danse swing på parkeringsplassen, om sorg, systerskap og kven som kan skaffe øl. Bokmeldarane seier: «Alt blir levande i dei mangfaldige og sanselege skildringane, anten om dei er til å le, grøsse eller gråte av.» Janne Karin Støylen, Dag og tid «[E]n vond, tragikomisk og presis skildring av følelser, familie og om hvor frustrerende det er å aldri slippe unna sitt eget hode […] Språket flyter sømløst og naturlig, dialogen er troverdig og noen setninger treffer leseren akkurat der det gjør mest vondt.» Pernille Bruvik Westberg, Barnebokkritikk «Det er ein gjennomgåande styrke ved romanen at han viser meir enn han fortel og forklarar» Petra J. Helgesen, Periskop «Barmen skiller seg ut blant årets [Bragepris-]nominerte, fordi hun kombinerer en velskrevet sår dybde med en bråsnu midt i boken og en fin vei tilbake for hovedpersonen Louise.» Morten Olsen Haugen, Aftenposten «En følelsesmessig fest å lese» – TERNINGKAST 5! Kristine Isaksen, VG «Flott debutarbeid av Ane Barmen. … Flere bøker, takk!» Anne Cathrine Straume, NRK «Romanen vitner om et stort fortellertalent som jeg gleder meg til å lese mer fra.» – TERNINGKAST 6! Katrine Judit Urke, Dagbladet Vinnar av Brageprisen 2019 Fra nominasjonsjuryens begrunnelse: «Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre – men for den som sørger, får alt en annen farge. Romanen er likevel forunderlig lett å lese. Den viser hvordan Louise tenker og handler framfor å forklare, og intensiteten holdes oppe med et språklig driv og en vellykket komposisjon»

Draumar betyr ingenting

Johanna jobber som sykepleier i Juba, i Sør-Sudan. En dag kommer hun over ei lita jente som gjør et veldig inntrykk på henne, og som utløser den brå beslutningen om å bryte opp fra feltarbeidet. Johanna reiser fra Juba, fra jenta, og kjæresten Ermias, og drar rett hjem til Norge, og familiens hytte oppe i fjellene. Men møtet med jenta har festet seg. Johannas forestillingskraft er stor, og de mørke vinternettene blir krevende å håndtere. Farmoren dukker også opp, i form av sterke minnebilder, men det er særlig den vare og følsomme storebroren Tord som opptar tankene hennes, han som bare fikk ro når han befant seg ute i naturen. Johanna er alene i vinterfjellet, omringet av et mektig landskap. Hadde det ikke vært for familievennen Eivind som frakter henne til butikken annenhver uke, og den milde og litt konfliktsky faren som iblant kommer på besøk, ville hun ikke hatt noen å dele tankene sine med. Men Eivind og faren bærer også på hemmeligheter, og midt i alt krever plutselig en liten hund Johannas oppmerksomhet. KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER 2019 AV BOKMAGASINETS KRITIKERE, KLASSEKAMPEN. «Byr på en sjelden fortellerstemme som er like deler rå og bestemt som var og sanselig.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen «Jeg nyter språkbruken, refleksjonene, observasjonene, følelsene og fortellingens alle lag. ... Linnestå balanserer fint. Gjennom en nesten saktmodig stil, vart og skjørt, i vekslingen mellom tid og sted, mellom handling og poetiske beskrivelser av natur og følelser, setter hun ord på følelser knyttet til angst, sorg, tilhørighet. Og identitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «... en finkonstruert roman.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Aasne Linnestå skriver med et viljesterkt eksistensielt-politisk driv. (...) Johannas åpenbaringer (er) skrevet med en nærhet jeg ikke kan beskrive som noe annet enn gripende. Leseren suges inn mellom veggene i hytta og fjellufta, ned i ullsokkene og lyngen. Man får kjenne at noe står på spill, men enda mer kjenner man at noe ER - og det er ikke så trivielt som det høres ut.» Sandra Lillebø, Klassekampen «En lavmælt og elegant konstruert roman om verdenssmerte, privat sorg og kjærlighet til naturen. Store temaer som Aasne Linnestå har ikledd form og struktur, med sans for språklig måtehold og finslipt ordkunst.» Turid Larsen, Dagsavisen «Aasne Linnestå sikter til Bibelen og skriver om apokalypsen og skaperverket i et rikt og vakkert språk. Johannas åpenbaringer er en elegant roman. Skildringene av busker, blomster, fjellvann og mose er sanselig beskrevet, selv om Linnestå også får fram menneskets ensomhet når det står alene i naturen. Etter måneder alene i fjellet, er det fellesskapet med andre mennesker og verden der ute Johanna vil tilbake til. Romanen bærer dermed i seg kompleksiteten i det å leve på denne jordkloden.» Mari Reinholt Aas, Vårt Land «Eg ble glad i og av denne romanen. Det er ei sympatisk soge om som minner oss om kor naudsynt det er å verne om det vare livet: dei minste fjellblomane, dei mishandla borna, den vesle kvalpen. Og om at vi må halde godt fast i dei tynnaste trådane mellom oss, dei ryk så altfor lett.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Johannas åpenbaringer

Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb. Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring. I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.

Delt omsorg

noveller

Politikken er ugjenkjennelig, terrenget stemmer ikke med kartet. Et steg ut i luften, trappetrinnet som ikke er der likevel. Å nesten sovne, men plutselig rykkes våken igjen. Det finnes uromomenter. I de seks fortellingene i Jan Grues nye novellesamling blir metaforer til virkelighet, mens virkeligheten blir fordreid av teknologiutviklingen – og den allestedsnærværende, eksistensielle usikkerheten. I Uromomenter viser forfatteren seg nok en gang som en klartseende og skarp iakttager av sosialt samspill og moderne mennesketyper. Anmelderne mener: «Jan Grue […] skriver med snert, pisk og heftig intellekt. […] Her er en uendelighet av 'uromomenter' i denne glitrende novellesamlingen.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Grue bedriver god novellekunst, det kan være ubehagelig og vondt, som å gå med stein i skoen.» Stein Roll, Adresseavisa «… skarpe betraktninger og fine formuleringer knyttet til virkelighet og bevissthet.» Maya Troberg Djuve, Klassekampen «Jan Grues noveller leter frem uroen der den befinner seg – overalt.» Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet «Språket til forfattaren er gjennomgåande godt. […] Det er vitalt og utsøkt, utan å gjere seg til.» Ingvild Bræin, Vårt Land «Uromomenter viser en leken forfatter med sans for det irrasjonelle og urovekkende i tilværelsen. I sin femte novellesamling skriver Jan Grue dessuten skarpt og avslørende om graviditet og barseltid.» Turid Larsen, Dagsavisen

Uromomenter

En fortelling om sommer, kjærlighet, moderne familier og hytteliv.  
 
Om livet i en fluktstol. Om flukten. Fra og til. Om å merke at livet ofte går i ring. Om kjærlighet, tiltrekning, brennende behov og magi. Om alt som oppfyller og befrir. Men aldri, aldri blir det som en trodde at det skulle bli.  
 
Frank er arkitekt. Han har tegnet den blå nabohytta naturen er ved å ta tilbake. Den har stått tom siden det skjedde som ingen snakker om. Tenåringsdatteren Helene er puslespillbiten som ikke lenger passer inn, men skal hugges til. Helst vil hun bare forsvinne, men ikke mer enn hun vil finnes. Maria, Franks ikke lenger helt nye kone gjør tapre forsøk på å skape idyll i heten en stund. Kan en sommer endre noe, eller er vi for alltid fanget av mønstre, av spill og det fordekte?

Knokkelsommer

Min eneste elskede er en rystende oppvekstfortelling fra USAs vestkyst. Originalt og insisterende fortalt historie, skrevet av en debutant som med et eget språk skildrer rå overlevelse i et fiendtlig miljø. 14 år gamle Turtle Alveston kjenner skogene ved Nord-Californias kyst bedre enn noen annen. Men der bekker, viker og odder byr på grenseløst med utendørs tumleplass, er hennes private verden innskrenket og truende: Turtle har vokst opp med sin karismatiske, men plagede far, Martin. Etter morens død har familien vært isolert. Den eneste forbindelsen til omverdenen er skolen, der de andre elevene oppfatter Turtle som en ensom ulv. Men da Turtle gjennom den eldre gutten Jacob for første gang opplever ekte vennskap, ja, til og med en første tenåringsforelskelse, begynner hun å ta inn verden med et annet blikk. Hun ser for første gang livet med faren som det det egentlig er, nemlig farlig og uholdbart. For å kunne begynne på nytt må hun først bryte med fortiden – ved hjelp av de overlevelsesteknikkene som faren har lært henne. Det som følger, er en opprivende historie om mot og håp og om redning og oppretting av fortidens feil. Om hvordan en tenåringsjente må kjempe både fysisk og følelsesmessig for å ta livet tilbake.

Min eneste elskede

Din kropps historie er en anklage mot den politiske historien

En kort og intens liten bok møter vi forfatteren Edouard Louis, kanskje både mer direkte politisk og enda mer personlig enn tidligere. Her går han til angrep på staten og dens håndlangere for å ha ødelagt faren både fysisk og psykisk, samtidig som han selv utvikler en større forståelse for hvem han har vært og er blitt.

Hvem drepte faren min

Etter et samlivsbrudd flytter Faye til London. Hun strever med å bygge en ny tilværelse for seg selv og de to sønnene sine, og bruddet blir katalysator for en rekke endringer av personlig, moralsk, kunstnerisk og ikke minst praktisk karakter. Hun pusser opp et hus og samtaler med andre i et forsøk på å finne igjen troen på livet, men vakler mellom å kjenne seg sterk og fullstendig maktesløs, å være i ferd med å dø og å bli født på ny. Transitt viderefører tematikken i Cusks forrige bok, Omriss, og handlingene ses gjennom blikket til den samme reflekterte hovedpersonen. Romanen byr på betraktninger over barndom og skjebne, over sorgens egenverdi, moralske utfordringer, og ansvaret man har for familie og egen lykke. Med sårbar ærlighet beskriver Cusk noen av de mest grunnleggende erfaringene man gjør seg gjennom livets overganger. «Transitt gjør leseren klokere» Erle Marie Sørheim, Dagbladet «Når man leser Rachel Cusk, inviteres man inn i kloke samtaler fortalt med et skarpt blikk for detaljer og komikk. ... Samtalene er fylt med både alvor og komikk ... Det er bare å glede seg til den siste romanen i Rachel Cusks trilogi.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Rachel Cusk er det nye namnet for romankunst ... Vi får ei kinesisk øskje av historier fortalt av handverkarar, vener, kollegaer og meir tilfeldig forbipasserande ... Cusk skriv lett, humoristisk og uvanleg elegant, og flettar alle lagnadene saman med den traurige og altfor tidkrevjande renoveringa av husværet til Faye. Og ut av den lette elegansen viklar det seg store spørsmål om livet som skal levast. Cusk er ein uvanleg god fortolkar av vår tid.» Marta Norheim, NRK «Få kan beskrive hvordan det er å være her i verden akkurat nå, som den britiske forfatteren Rachel Cusk. Av og til kommer man over bøker som ser verden med sterkere briller. Bøker som med skarpe nyanser følger virkelighetens egen rytme så det får en til å tenke: Ja, det er sånn det er. Transitt er en slik roman. Britiske Rachel Cusk (f. 1967) kan med sin andre bok i den kritikerroste «Omriss»-trilogien minne om en dempet og velkomponert Knausgård. Begge forfatterne har en vilje til å beskrive det de faktisk ser, i en samtid som ellers er full av ferdigtygde forestillinger. Cusk er også god til å fortelle livshistorier som utspiller seg i vår konkrete verden.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv «Den andre boka i Rachel Cusks serie om Faye er grublende, men fascinerende.» Janneken Øverland, Klassekampen Anmelderne om «Omriss»: «Stemmene i romanen uttrykker ingen sterk tro på kjærlighetens bindende kraft. De ser på det moderne, vestlige livets evige jag etter større hus og mer suksess med den bedrøvelige innsikt som oppløsning av ekteskap, ensomhet og plutselig fall i status, gir. Rachel Cusk har med Omriss gitt et originalt litterært bidrag til moderne europeisk samlivshistorie.» Turid Larsen, Dagsavisen «Det finst gode romanar, og så har du dei som ligg hakket over. Der ligg Omriss. Rachel Cusk skriv både intelligent og gripande, analytisk og inderleg, originalt og gjenkjenneleg. Meir kan ein ikkje krevje.» Marta Norheim, NRK «En eksepsjonell bragd.» The Guardian «Den eneste måte å komme inn på Omriss’ fascinerende og udefinerbare indre, er til syvende og sist å lese den.» Financial Times «Dette må være en av de merkeligste, mest originale og urovekkende romanene jeg har lest på lenge … Omriss er en vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse.» The Observer Anmeldersitater Transitt: «Cusks romaner belyser emner som kraft og kraftløshet, frihet og skjebne, kjærlighet og det motsatte. Transitt hevder at det viktigste vi har, er andre mennesker, og det er vanskelig å finne de riktig gode […] Faye beveger seg fra person til person som fra blomst til blomst, eller som en pilegrim fra sted til sted. Ærlighet er romanens pollen.» The New York Times «Foruten Knausgård glir tankene hyppigst til forfatteren Edward S...

Transitt

Ei kvinne har vore gjennom ein lang adopsjonsprosess. I postkassa ligg eit brev som skal endre livet hennar.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt. 
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.  
 
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I «Tre vegar til havet» skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit menneske. Samstundes teiknar ho eit urovekkjande bilde av ei tid der fugleartar forsvinn i rasande fart, og der menneske kjenner seg åleine blant sine eigne.

Tre vegar til havet

Selma Falcks første sak : kriminalroman

Selma Falck er i dyp krise. Ektemann, barn, jobb og en gedigen villa er tapt på kort tid. Selvforskyldt må hun flytte inn i et lånt vrak av en leilighet, uten annet selskap enn en rasekatt hun ikke kan fordra. På innflyttingsdagen blir Norges beste kvinnelige skiløper, Hege Chin Morell, avslørt av en dopingprøve. Bare to måneder før OL i Pyeongchang viser en test at hun har inntatt klostebol, et stoff som vil kunne gi henne flere års utestenging fra idretten. Selma Falck blir oppsøkt av skiløperens styrtrike far. Han mener at datteren har vært utsatt for sabotasje, og gir den blakke og arbeidsløse Selma det tilsynelatende umulige oppdraget å bevise Heges uskyld i tide til siste OL-uttak. Kort tid etter blir en mannlig topplangrennsløper funnet død etter en ulykke under trening i Maridalen. Obduksjonen viser at han har spor av det samme forbudte stoffet i blodet. Panikken i Norges langrennsmiljø er total. I tillegg til å ha mistet sine to beste utøvere, står hele landslaget i fare for å bli utestengt fra OL. Selma Falcks kappløp begynner. Hun snubler over kameraderi og økonomisk rot, skjulte fiendskap og lyssky forbindelser. Først da hun innser at flere liv står på spill, klarer hun å oppdage et mønster av ferske forbrytelser og eldgamle synder. Anmelderne mener: «Vitaminpille av en krim. (…) En grav for to viser en forfatter med stålkontroll på hvordan man staker opp en vellykket kriminalroman.» Elin Brend Bjørhei, VG «Etter atten kriminalromaner er Holt en av våre proffe krimforfattere, og kan kunsten å få oss lesere på kroken.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Sedvanlig profesjonelt og kløktig utført – i en krimroman som bugner av ubehagelige overraskelser.» Per-Magne Midjo, Trønder-avisa «Holt leverer veldreid og upretensiøs underholdning.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

En grav for to

«Strålende historisk roman. (…) Romanen peker seg ut som en av høstens beste norske.» Susanne Hedemann Hjorth, Dagens Næringsliv.

Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

Søsterklokkene

En skarp og humoristisk roman om to unge kvinners vennskap, om sex, løgn ambisjoner og voksenlivets selvbedrag. Frances går på universitetet og har praksisplass hos en litterær agent i Dublin. Hennes beste venninne og tidligere kjæreste er den pene og selvopptatte Bobbi. De skriver poesi og opptrer sammen, og en kveld møter de fotografen Melissa og hennes mann, skuespilleren Nick. Den begavede, men distanserte Frances fascineres mot sin vilje av det eldre paret. Det som begynner som en uskyldig flørt med Nick, utvikler seg snart til et dypere forhold. Et komplisert spill med skiftende lojaliteter og kjærlighetsforbindelser utfolder seg mellom de fire. Frances og Bobbis vennskap begynner etter hvert å slå sprekker, og Frances får det stadig vanskeligere med å bevare sin kjølig distanse. Samtaler med venner er fortalt med stor stilsikkerhet, varme og følelsesmessig innsikt i livet til dagens unge voksne. «Så god at jeg kjente noe som minnet om sorg det øyeblikket jeg hadde lest den ferdig … Glitrer av humor, medfølelse, innsikt og sannhet … Rooney deler Plaths evne til å tydeliggjøre en feminin bevissthet og det er det beste jeg har lest om hva det innebærer å være ung og kvinne akkurat nå» Daily mail «En avhengighetsskapende, morsom og sannferdig debutroman om kjærlighet og litteratur.” Metro “En dynamisk debutroman om de rotete, overlappende relasjonene mellom fire fengslende karakterer. Irish Times «Dette er en roman som passer til Lena Dunhams Girls, Phoebe Waller-Bridges Fleabag, Noah Baumbachs Frances Ha … Jeg kan nesten ikke vente på det neste fra Sally Rooney.» Sunday Times «Et blendende nytt talent.» Mail on Sunday «Rooney skriver med en slik letthet, en perfekt distanse som gjør at hun lykkes med å fange alt det moderne uten at det virker påtatt og patetisk, det virker naturlig, det virker helt virkelig.» Expressen “Ung kvinne innleder en affære med elder, gift mann – hvor mange ganger har man ikke hørt den intrigen før? Men irlendske Sally Rooney vekker liv i en død sjanger og skaper umiddelbar gjenkjennelse med sin knivskarpe fortelling om Bobbi, Frances, Nick og Melissas flytende relasjonsgrenser.» Svenska Dagbladet

Samtaler med venner

samlede verker : annotert utgave : roman

Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust. Den ble fort glemt. I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim. Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? Skillet er hårfint og vagt. Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner (1934 -). Dette sier anmelderne: «I disse galopperende tekstkommentarene står Johan Harstad fram både som poeta doctus og homo ludens, en lærd og lekende dikter som med sin tsunami av stadig nye, sprikende referanser til forfattere og bøker, regissører og filmer, musikk og malerkunst oppviser store kunnskaper på mange felt, samtidig som pompøst akademisk alvor uavlatelig punkteres gjennom skeive smil og satiriske finter, løgn og forbannet dikt, tull og tøys av forskjellig slag.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Glitrende, hardkokt og banalt. Johan Harstads «Ferskenen» er en perlende humoristisk bok om en høykulturell, utilgjengelig forfatter som begynner å skrive krim.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Johan Harstad er både kunnskapsrik og snedig nok til å parodiere så vel den avantgardiske roman helt uten tegnsetting som den superkommersielle gåtekrim-sjangeren. Samfunnsaktuelle tema krysses med harselering, i en burlesk og energisk lek.» May Grethe Lerum, Bok365.no «Overskuddsprosjekt med uimotståelig sjarm. Herlig satirisk om avantgardeforfatteren som i protest begynner å skrive krim for folk som hater å lese.» Anne Merethe Prinos, Aftenposten «Glitrende harselas» Marius Wulfsberg, Dagbladet «Harstad har funne fram til ei snerten blandin gav hard- og ihelkokt krim» Eivind Myklebust, Klassekampen «Det er tydelig at Johan Harstad har hatt det ordentlig gøy når han skrev Ferskenen.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Listig lek med krimsjangeren» Stein Roll, Adresseavisen

Ferskenen

et dikt

Leni har forsvunnet. I dette langdiktet følger vi mannen hennes gjennom et bylandskap på leting etter henne. Han oppsøker plassene han ser for seg hun kan være eller kan dukke opp: hoteller, shoppingsentre, kaianlegg, tunnelen som bygges i byen, en campingplass. Vi følger ham gjennom minner, drømmer, forestillinger. Letingen etter Leni blir til en vandring gjennom en tid som går fort, kanskje for fort. Og stadig følges han av et kor av blomsterstemmer, som forsøker å kommentere og gi råd, helt til de gir opp å være blomster, en natt i næringsparken utenfor byen, der han knuser et vindu i bygget Leni har jobbet. Er hun der inne? Nå? I langdiktet Lenis plassar brytes poetisk monolog mot korstemmer og dialoger, mens språk og dikterisk uttrykk tar mange veier. Drøm skifter med virkelighet, og tiden vi lever i, konfronteres med bilder og tenkning fra en fjern, mytisk fortid – og med glimt av en mulig framtid. Anmelderne mener: "Blomsterkor, Orfeus-skikkelser og konsernunderverdener gjør Lenis plassar til en merkverdig, for ikke å si merkelig - men merkelig vakker! - tekst. Like fullt består store deler av diktet av nære og forbløffende enkle skildringer av kjærlighetsforholdet til Leni, av minnene, isolasjonen og de desperate forestillingene som oppstår når hun er borte. At det skulle finnes en satt motsetning mellom poesiens ingeniørkunst og dens intuitive følelsesuttrykk, motbevises av verket Rimbereid her dels skrur, dels synger frem." Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet "Lenis plassar er et gåtefullt, nydelig langdikt om tid som flyr, steder som blir ugjenkjennelige. [...] Enhver ny diktbok av Øyvind Rimbereid reiser gode, fundamentale spørsmål. I tillegg er Lenis plassar et trist og vakkert kjærlighetsdikt." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Han er den tydeligste, mest interessante og vidtrekkende lyriske stemmen som synger her i landet akkurat nå." Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad "En litterær begivenhet" Espen Grønlie, Dagbladet "Øyvind Rimbereid kombinerer det vakre og det vonde, det åpenbare og det som ligger skjult, det som bare lyrikken kan åpenbare. (…) Gjennom Rimbereids poesi utkrystalliseres analyser som mang en økonom eller samfunnsforsker kunne misunt ham. Med Lenis plassar beholder han plassen som en av landets viktigste lyrikere." Anne Cathrine Straume, NRK/P2 "Øyvind Rimbereid har med denne boka nådd et nytt høydepunkt i sitt forunderlige forfatterskap. Mens mange etablerte prosaforfattere fomler med skriveredskapene i klimasammenbruddets absurde verden, kommer her en dikter som går rakrygget inn i sin tid." Freddy Fjellheim, Vårt Land "Draum, røynd, myte, framtid og individ strekkjer seg mot kvarandre, koplar seg saman, byrjar å svinge og tek til å klinge og lyse frå ulike stader i dette stortenkte langdiktet. Lenis plassar evnar å biletfeste tilstandar samfunnet held på å skru seg inn i. Rimbereid er ein poetisk tenkjar. Lenis plassar demonstrerer at samfunnsformasjonen trugar tenkinga og får oss til å forsvinne frå oss sjølve." Sindre Ekrheim, Dag og Tid "Ny spennende og mangfoldig diktsamling signert en av våre mest innovative poeter. Øyvind Rimbereid fortsetter å utvikle sitt storslagne forfatterskap inn i konseptuelle landskap vi ikke akkurat ser for ofte i samtidspoesien her til lands." Arne Hugo Stølan, VG

Lenis plassar

Livet må levast framlengs og forståast baklengs

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge. "Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden."

Begynnelser

"Jeg har tatt en utskrift av bildet av bestefar med barna. Det er den siste delen av historien om meg. Bildet henger over skrivebordet, festet med to knappenåler. Når jeg ser på onkel og bestefar, ser jeg meg. " 
 
Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne. Hun sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har han aldri hørt om eller møtt. Bestefarens navn har han aldri fått vite. Har hemmeligholdet sammenheng med at han har en arvelig sykdom og nå sitter i rullestol? Han oppsøker sin gamle mor med et håp om å få henne i tale før det er for seint.  
 
"Det hvite badehuset" er en roman om skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.

Det hvite badehuset

et rettssalsdrama

Størst av alt er et drama så godt skrevet at den blåser leseren av banen fra første side. De rikeste rike og de aller nederst på rangstigen trenger sjelden å møtes. Bare på Djursholms almenne gymnas. Fem tenåringer og en lærer som vil det beste. Det ender med en katastrofe. Ni månder senere stilles atten år gamle Maja for retten. Det er hevet over enhver tvil at Maja skjøt og drepte kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Og han som ble hardt skadd, men overlevde, Samir, hva har han å si om Majas rolle? Størst av alt er på mange måter et portrett av Sverige i dag, samtidig som det er en hjerteskjærende skildring av forholdet mellom foreldre og barn, og det å være ung. Kåret til Årets beste svenske kriminalroman av Svenska Deckarakademin: «Et originalt fortalt psykologisk rettssalsdrama i et skarpt og engasjerende språk»

Størst av alt

Gravide Hildegunn oppsøker mor si, Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og oppveksten hennar i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida — formidla i eit vakkert og sanseleg språk.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier