Romanen ""Stigma" tar opp to svært aktuelle temaer; 150-årsjubileet for bergenslegen Gerhard Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873, og den økende kampen mot landbasert vindkraft. 
 
Journalist og filmskaper Sturla Sander jobber med en dokumentarfilm om Gerhard Armauer Hansen; som i 1873 oppdaget leprabasillen. Filmen skal være ferdig til 150-årsjubileet i 2023. Under filming på Sotra ber to lokale striler ham innstendig om å sette dokumentaren sin på vent. De vil at han heller skal lage film om de svært omstridte planene om en vindmøllepark i hjembygden deres; det vesle fiskeværet Øyvær. Selv om han må bruke mye tid på å skrive manus til jubileumsfilmen, vil Sander se nærmere på det strilene påstår er rasering av hjembygden deres. I Øyvær møter den erfarne filmskaperen steile fronter mellom motstandere og tilhengere av vindkraft. Mange øyværinger har mottatt trusselbrev, og det skjer flere alvorlige voldshendelser i bygden. Samtidig som han jobber med å fullføre filmen om Armauer Hansen, må Sander bruke mye tid på å oppklare flere brutale drap i det vesle, idylliske fiskeværet på vestsiden av Sotra.  
 
Historien om Sturla Sander er fiksjon. Dokumentaren han produserer er historisk korrekt. På slutten av boken kan leseren ved hjelp av en lenke se den ferdige, 36 minutter lange dokumentarfilmen om Gerhard  Armauer Hansen på nettet.

Stigma

Hardtslåande og mangslungen diktsekvens frå den prisvinnande poeten Terrance Hayes. 
 
Som svart mann i dagens USA har Terrance Hayes inngåande kjennskap til det konstante trugsmålet om rasistisk vald. I denne diktsamlinga teiknar han det skjøre omrisset kring spørsmål om rase, kjønn og undertrykking med utgangspunkt i samtidas politiske situasjon. Han trekker også linjene bakover gjennom USAs rasistiske og valdelege historie, samtidig som han koplar på både den klassiske og den moderne litteraturen. 
 
Gjennom 70 sonettar vekslar Hayes mellom knallhard realisme og rørande visjonar, frå blodig alvor til underfundig humor. Innimellom set han fingeren på det vakre i det nesten banale, innimellom blir dikta meir introspektive og krinsar kring forholdet mellom far og son. 
 
Gjendikta frå amerikansk ved Ida Hove Solberg og Sofia Knudsen Estifanos.

Amerikanske sonettar til min fortidige og framtidige snikmordar

Valpene i Paw Patrol ordner opp!

Paw Patrol består av seks forskjellige valper. Sammen med lederen Ryder jobber de hardt for at det skal være fred og ro i Adventure Bay. Og valpene vet at de må samarbeide for å klare alle de forskjellige oppdragene de får. Derfor jobber de sammen og gjør så godt de kan. Og som valpene selv sier det: «Ingen jobb er for stor, ingen valp er for liten!»

Vi jobber sammen

«Dobbeltliv» er en samling bustete dikt som feirer og besynger litteraturen, forvandlingen og forestillingsevnen. Her finnes brokete stemmeskifter og gjennomhullet språk, poetiske taler og skjulte spor der poeten krever å være fri fra sammenbindende identiteter, definisjoner og krav til stilistiske nivåer. Boken er full av glidende overganger, gjenstridig hukommelse, historie og arv. Boken er et bestillingsverk skrevet i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2022 og er en åpen tolkning av temaet for festivalen, 'det radikale håpet' 
 
Pedro Carmona-Alvarez (f. 1972) er forfatter, gjendikter og musiker. Han er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og debuterte i 1997 med diktsamlinga Helter som bærer preg av forfatterens tilknytning til to svært forskjellige kulturer. Tre år seinere debuterte han som romanforfatter med boka La det bare bli blåmerker igjen (2000). Siden har han utgitt flere diktsamlinger, romaner og essays, som Prinsens gate (2004), Hjemmelekser (2007), Rust (2009), Og været skiftet og det ble sommer og så videre (2012), Bergen ungdomsteater (2016) og Inventarium (2020). Han var dessuten redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler fra 2003 til 2009. Carmona-Alvarez er blitt tildelt flere utmerkelser, som Cappelenprisen (2004), Den norske Lyrikklubbens pris (2005), Sult-prisen (2005) og Kritikerprisen (2010) og endelig Tristan Vindtorn poesipris i 2022!

Dobbeltliv

Var Trojanerkrigen basert p&aring; en l&oslash;gn?&nbsp;
Helena av Evripides ble oppf&oslash;rt for f&oslash;rste gang i Athen i &aring;r 412 f.Kr., og er tidligere ikke oversatt til norsk. Det er en gresk tragedie som ender godt, og som attp&aring;til er morsom av og til. Men i det som kan synes som en lystig fortelling, lurer det ogs&aring; noen alvorlige og skremmende tanker.
&nbsp;
De fleste har h&oslash;rt om den skj&oslash;nne Helena som forlot ektemannen i Sparta og dro til Troja med prins Paris, og dermed utl&oslash;ste trojanerkrigen. Men var det virkelig det som skjedde? Hvordan vet vi at det vi har h&oslash;rt er sant? I Helena settes det sp&oslash;rsm&aring;ltegn ved alt vi trodde vi visste, ved mytene, sansene v&aring;re og ved sannheten selv.
&nbsp;
I Evripides&rsquo; alternative versjon av myten skaper Hera en tro kopi av Helena, og det er den som blir med til Troja, mens den virkelige Helena blir fraktet til Egypt. Helenas ektemann Menelaos vinner krigen, tar med seg kopien av Helena, og p&aring; vei tilbake til Sparta havner han&nbsp;i Egypt. Men da han m&oslash;ter den virkelige kona si der, har han ingen mulighet til&nbsp;&aring; vite sikkert hvem som er ekte. Og om han skulle g&aring; med p&aring; at den kvinnen han kjempet for i Troja, er falsk, m&aring; han ogs&aring; ta innover seg at han har kriget i ti &aring;r og styrtet en hel by basert p&aring; en l&oslash;gn.

Helena

Ollie har en mor og en far, en storesøster og en lillesøster. Men Ollie har også en mamma. En mamma i fengsel. En dag kontakter hun ham. Hun sier at han hører til hos henne. Du ligner på pappaen din, sier hun. En pappa som er død. Hvem er egentlig pappaen til Ollie? Og hva hjelper det å kjøre motocross og bli kul på skolen når alt annet er kaos? «Jeg hørte stemmen til Shelly, den virkelige mora mi. Den ringte i ørene mine som om noen sto og skreik til meg, skreik og hoppet opp og ned mens de slo etter meg med sinte knyttnever. Vi skal bo sammen snart, Oliver, bo sammen igjen, det vil du vel? Bo sammen med mamma?» Mamma er en sterk og varm historie om å høre til, om å finne plassen sin og få lov til å velge sin egen familie. Boken er en frittstående oppfølger til Far din, som ble nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2017. Bjørn Ingvaldsen er en av våre kjæreste og mest produktive barne- og ungdomsbokforfattere. Han har mottatt og blitt nominert til en rekke høythengende priser.

Mamma

Psykologisk thriller - solid forankret i lokalsamfunn i Vestfold. 
 
Årets roman fra Myriam H. Bjerkli er frittstående, men karakterene er kjent for dem som har lest Engelens fall. 
 
Vibeke og Christian har giftet seg. Alt er tilsynelatende bra, men Vibeke mottar noen rare brev der noen forsøker å advare henne, og hevder at Christian drepte den forrige kona si. Noen skraper opp bilen hennes og skriver HORE!!! på den. Samtidig blir hun dårlig og kjenner seg både uvel og svimmel. Hun går til legen som konstaterer at hun er blyforgiftet. Er det virkelig noen som prøver å ta henne av dage? Har avsenderen av brevet rett, er Christian virkelig en skruppelløs morder?

Grønnøyd monster

roman

En ung kvinne ser et teaterstykke om murens fall og er den eneste sorte kvinnen i en fullsatt teatersal. Hun sitter med kjæresten sin ved en badeinnsjø i Brandenburg og ser fire nynazister komme mot dem. På et hotellrom i New York ser hun Trump vinne valget og kjenner på en økende frustrasjon over tidsånden.  
 
I en roman skrevet i intervjuform, forsøker den navnløse hovedpersonen å finne sin egen identitet. Mellom lange netter i Neukölln og en kasse med gamle fotografier, prøver hun å forstå sin familie: Hennes mor, som var punker i DDR og aldri fikk den friheten hun drømte om; hennes mormor, som fant frihet i tilværelsen som partisoltat; hennes far, som ble sendt fra Øst-Tyskland tilbake til Angola - og hennes tvillingbror, som kastet seg foran toget som 17-åring.  
 
Olivia Wenzels originale debutroman handler om livsglede, ensomhet og knuste hjerter - om rollene som samfunnet tildeler deg, og om jakten på noe, og noen, å speile seg i.

Mitt hjerte er en automat

fortelling

«Jeg glemmer ikke synet av Argun, hjembyen min. Brennende bygninger. Gater svarte av røyk. Barn, kvinner, menn som bylter på gaten, drept av russiske kuler, sprengt i stykker av russiske granater. Hunder lusket mellom likene. Låste porter, stengte dører, raserte butikker, søppel og skrot. Solens fravær. Månen usynlig.»

Slik starter forfatteren Musa Mutaev den intense skildringen av russisk krigføring i Tsjetsjenia, hjemlandet hans, i fortellingen "Jeg hvisker bort drømmene mine om morgenen". En skremmende og presis parallell til angrepskrigen Russland startet mot nabolandet Ukraina i februar 2022. Selv ble Mutaev såret i den første av de to tsjetsjensk-russiske krigene (1994-1996) og fengslet og torturert på grunn av opposisjonell aktivitet i den andre krigen (1999-2000).

Bokens navnløse forteller skildrer krigens gru, men også urokkelig motstandsvilje. Til slutt må han flykte, og ender opp i trygghet som fribyforfatter i Norge. Her starter en annerledes kamp, om å bli akseptert som en fremmed forfatter med dramatiske erfaringer i en annerledes litterær kultur. Minnene fra krigens gru slipper ikke taket, de preger ham dag og natt, selv om han om morgenen prøver å nøytralisere det grufulle ved å hviske drømmene og marerittene bort med en stille stemme. 
 
Musa Mutaev (f. 1956) kom til Trondheim som fribyforfatter i 2004. "Jeg hvisker bort drømmene mine om morgenen er hans femte originalutgivelse på norsk. De øvrige er "Kuntas skygge" (2007), "Inntil morgendagen kommer" (2009),  "Æresmedaljen" (2011) og "Karpinskihøyden" (2019), som alle mottok superlativer fra kritikerhold.

Jeg hvisker bort drømmene mine om morgenen

Fra bokens baksidetekst:  
  
DETEKTIVSERIEN DE TRE LYKTER
er skrevet for jenter og gutter fra 9 til 14 år. Tom Egeland kaller den "et festfyrverkeri for gutter og jenter i alle aldre" (se fliken Markedsføring). Her er det dramatikk og spenning, kløkt og mot, humor og forelskelse - og glimt av det overnaturlige midt i den kjente virkeligheten:
  
FOR MANGE ÅR SIDEN SKJEDDE DET  
oppsiktsvekkende ting i traktene rundt Klipphus - en historisk småby med en berømt festning nær svenskegrensen. Det var på den tiden TV-bildene var svart-hvite og det fantes ettøringer og sveivetelefoner ...  
  
NOE FOREGÅR PÅ HENRIKSTEN FESTNING  
om nettene! Det høres ut som noen graver - lager de en underjordisk gang? Hva er de ute etter? Har de kommet over et glemt skatte-kart? Eller funnet et skjult budskap fra 1716? Og hva med den mystiske «gule piken» som liksom svever opp de gamle steintrappene?  
  
LISSI, LUTA OG FYRSTIKKEN HAR MER ENN NOK  
å grave i, de også, for samtidig rammes Klipphus av en bølge av ran og innbrudd. Kan det være en sammenheng? Og hvordan skal de tolke den gåtefulle beskjeden de får av «mannen fra den andre siden»? Bli med inn i mysteriet og de farefulle hendelsene når De Tre Lykter prøver å finne løsningen og stoppe den ustoppelige banden!  
__________________________  
  
Litt mer om boken:  
  
Fjerde bok i De Tre Lykter-serien har blitt veldig spennende og innholdsrik, med drypp av Norges dramatiske historie. Noe av innholdet bygger på faktiske hendelser på Fredriksten Festning i Halden, og helt til slutt i boken har Petrus Jensen spandert på et interessant etterord der han avslører hva som er fakta og fantasi i denne underholdende historien. 
  
Denne fjerde boken byr på mye lesestoff og er fylt med spenning, mystikk, action, romantikk, humor og overraskelser. Den er også krydret med en passelig dose historiske funfakts, naturlig flettet inn i handlingen. Med andre ord en skattkiste for bokslukere! Og apropos - kan det være nettopp en skattkiste som er festningens hemmelighet?

Festningens hemmelighet

Nora skal på verdens kjedeligste sommerferie til mormor på landet. Så møter hun Abbas, som har de grønneste øynene og som gjør henne helt most banan i kroppen. Men hvorfor er Abbas redd for Dorrit i kafeen, og hvorfor finnes det ett sett med regler for Nora og ett for Abbas? Sommeren alt skjedde er en sår og varm fortelling om alt som kan skje i løpet av en sommer, fra forfatteren av Lars er lol. «Akerlies forfatterskap er varmt humanistisk. I hennes univers fortjener alle å bli sett - selv om de kan være vanskelige å få øye på. Bøkene er en oppvisning i forskjellen på sympati og empati. Uansett om det er Lars eller Abbas som trenger at noen kommer dem til unnsetning, blir de aldri stakkarsliggjort. De har sine egne interesser og behov.» Guri Fjeldberg, Aftenposten «Boka er lettlest og effektiv i fortellingen. Akerlie får fram den usikkerheten som ofte preger barn i overgangen til tenåringstid. Språklig flyter fortellingen godt.» Marianne Lystrup, Vårt Land «En ordentlig fin barnebok. Dette er den beste boken jeg har lest av Iben Akerlie. Hun er en ambisiøs forfatter som går rett til hjertet på unge lesere.» Anne Cathrine Straume, NRK «Iben Akerlie har et udiskutabelt fortellertalent.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen

Sommeren alt skjedde

I 1988 ble Hervé Guibert diagnostisert med aids. Han visste ikke hvor lenge han hadde igjen å leve og begynte å skrive med et hastverk, en nødvendighet, en følelse av at tiden rant mellom fingrene på ham. Ut av dette kom den selvbiografiske romanen «Til vennen som ikke reddet livet mitt» - en brutal og gripende dokumentasjon av hvordan sykdommen preget livet hans, fysisk og mentalt. 
 
I mange år hadde Guibert skrevet nådeløst ærlige, ofte utfordrende tekster om utenforskap. Med «Til vennen som ikke reddet livet mitt» ble han kjent for et større publikum. Romanen utkom i Frankrike i 1990 og skapte et vanvittig spetakkel, blant annet fordi den avslørte dødsårsaken til hans venn, mentor og en av Frankrikes mest kjente intellektuelle figurer, Michel Foucault (i boken omtalt som Muzil). «Til vennen som ikke reddet livet mitt» står igjen som en av de mest betydelige franske litterære utgivelsene fra nittitallet. Dette er første gang Hervé Guibert utgis på norsk. 
 
Oversatt av Henninge Margrethe Solberg. Med forord av Bjørn Hatterud.

Til vennen som ikke reddet livet mitt

Kart over kroppens makeløse landskap av den 26-årige debutanten Maddie Mortimer er en berørende, språklig original roman om en familie som må lære å forholde seg til det utenkelige. Hovedpersonen Lia er en kvinne i 40-årene som er i ferd med å dø av kreft. Men det handler også om de som snart skal bli hennes etterlatte – tenåringsdattera Iris og ektemannen Harry. Harry har aldri helt greid å etablere et nært forhold til Iris, og han er vettskremt over tanken på at også hun vil forsvinne for ham når Lia dør. I tilbakeblikk skildres Lias oppvekst i en dypt religiøs familie og ungdomsforelskelsen Matthew. En annen sentral person er Lias mor, som i sin tid slo hånda av henne, men som nå angrer bittert og prøver å gjøre opp for tapt tid. Når Lia finner ut at kreften er tilbake og at den ikke kan stoppes, prøver hun å holde fortiden, nåtiden og kroppen atskilt. Men menneskekroppen er porøs og ukontrollerbar, det samme er kreftsykdommen, som sprer seg. Etter hvert som Lia blir sykere, begynner grensene å løse seg opp. Da melder de store spørsmålene seg på – om hva det betyr å gi slipp, om tilgivelse, om det å dø i nåde.

Kart over kroppens makeløse landskap

Gro Dahle er en av Norges mest leste poeter, og i 2022 fyller hun 60 år. Dahle skriver dikt som kan være tett på hverdagslivet og himmelske på én og samme tid, hun skriver om hunder, hus, søstre, sorg, forelskelse, hvalen, snøen, geirfuglen og jula. Diktene hennes leses av et bredt publikum, og med denne skattekista av en bok har alle lesere anledning til å finne nye favorittdikt. /.../ Det er da hunden kommer med sine myke ører og sine tydelige prioriteringer, det er da hunden legger seg ned med hele sin hundevarme mot føttene mine og fortøyer meg her, hit, det var hit jeg kom, til denne hunden.

Samlede dikt

Karakterene i novellesamlingen Fra nå av blir det lettere strever som de fleste med utfordringer i livet. For enkelte er det noe så alminnelig som at tiden går og verden endrer seg. For andre handler det om å lete etter kjærligheten år ut og år inn, uten å finne den. Eller det å måtte fortsette å sette en fot foran den andre, selv når man har blitt forlatt av kjæresten, og man ikke lenger vet hvor man er.
Som med Stålskjær Osens debut, Vi bare kjører, så ser vi (2018), er også disse tekstene skrevet i et nøkternt og presist språk som fanger det øyeblikkelige, og som kan løfte den minste ting og gi den betydning. Instant realisme, kalte Lars Saabye Christensen det da Vi bare kjører, så ser vi ble hedret med hans debutantstipend. I de elleve novellene i Fra nå av blir det lettere skildres også vanskelige livssituasjoner uten at store ord tas i bruk: Moren som har blitt fratatt sitt lille barn og famler etter det i den tomme leiligheten. Alenemoren som venter og venter på en gift mann som kanskje, kanskje ikke, bryter ut av ekteskapet han er i. Kvinnen som har kommet langveisfra, og nå skal leve omringet av høye fjell og granhekker i en norsk bygd.
Det er ikke alltid så lett å være til. Men når noe vanskelig er overstått kan man si til andre, kan man si til seg selv: Fra nå av blir det lettere.

Fra nå av blir det lettere

Tildelt S&oslash;rlandets litteraturpris 2023 
 
Gro igjen er en oppvekstskildring om &aring; kjenne seg igjen i naturen, n&aring;r man er fremmedgjort fra menneskene og bygda man vokser opp i. Det er en roman om forelskelse og begj&aelig;r. Begj&aelig;ret styrker oss, men gj&oslash;r oss ogs&aring; s&aring;rbare, og viser oss med all tydelighet at vi ogs&aring; bare er en bitte liten del av det store systemet vi kaller natur.

Gro igjen

I denne diktsamlingen manes et univers fram ved bruk av ordet «la», et grep som hinter til matematikkbokens «la .p. være et tall mellom null og en» og bibelens «la det bli lys». Her finnes en leilighet med utsikt til en park, en kone og en katt, middagsselskaper og husarbeid. Dikter-jeget utforsker dette universet, ofte med et utpreget naturvitenskapelig blikk. Under prosessen oppstår et forhold mellom dikter-jeget og et «du», definert som «det som lar», og som kanskje kan leses som naturvitenskapens lover slik de framstår for en som velger å ta dem personlig.  
  
"La" utforsker grensen mellom naturvitenskap og åndelighet. Det er naturvitenskapsmystiske dikt fylt av åpenbaringer.

det perfekte prosjektet

En naken fremstilling av et spiseforstyrret sinn. Boken består av ord og vers som er tatt rett ut av dagbøker i en tid preget av sykdom og håpløshet. Likevel skinner håpet gjennom og viser en vei ut av problemene.

Sulten

Matheo bor i et hus ved sjøen. En dag hører han rop fra stranden. Havet har lagt igjen en stor, blå hai! Matheo prøver å slippe haien ut i vannet igjen, men den nekter. Haien er livredd, og den er syk fordi magen er full av plast. Matheo tar sin nye venn med seg hjem og putter den i badekaret. Hvordan skal han få haien frisk og trygg igjen? Kan hai-yoga være noe? Eller kanskje er et munnbind løsningen? 
 
Klarer Matheo å få haien tilbake til havet? 
  
Spennende og morsom høytlesningsbok for de yngste, med nydelig illustrasjoner av  Brageprisnominerte Line Renslebråten.

Matheo redder haien

Vedvarande svake lag er ein roman om indre og ytre ustabilitet. Emil er på vårskitur i fjellet. Vêrforholda gjennom sesongen har gjort fjellsidene ustabile. Laga i snøen under han er svake. Emil har også vedvarande ustabile lag i seg sjølv. Dei to tilstandane er ikkje ein heldig kombinasjon. «Vedvarande svake lag» er brukt om ein tilstand i snø som kan medføre flakskred. Svake lag blir danna i kaldt vêr og kan vedvare heile vinteren.

Vedvarande svake lag

Eventyr er en vakker bildebok om hvordan fortellinger, eventyr og minner binder barnebarn og besteforeldre sammen. Mormor er blitt gammel, hun er ikke så god til å huske lenger. Men hun er fremdeles god til å fortelle eventyr! Det er bare å sette henne gang: Det var en gang … Stian Holes drømmeaktige illustrasjoner, fulle av farger og liv, er en perfekt match for Kim Fupz Aakesons fantasirike tekst. Og som leser får du lyst til å reise videre innover i dine egne eventyr! Eventyr er et dansk-norsk mestermøte mellom to høyt elskede og prisbelønte bildebokkunstnere. Her forteller Stian Hole og Kim Fupz Aakeson sjarmerende og varmt om forholdet mellom besteforeldre og barnebarn.

Eventyr

Hvilke ord skjuler seg i historiene bak hver bokstav? Med særegen strek og mørk humor leker illustratør og tegneserieveteran Ronny Haugeland seg med myldreoppslag og perspektiver. Dette gjør Store ord til en helt spesiell ordbok for barn – full av absurde, morsomme og uvanlige ord!

Store ord

Brutale oppbrot. 
 
Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. 
 
Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.  
 
«Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. 
 
Til norsk ved Ingvild Holvik.

Og sånn blei det

Hvordan hadde verden sett ut hvis barna fikk bestemme? I Hvis jeg var statsminister av Trygve Skaug og Ella Okstad blir vi tatt med på en reise gjennom et barns fantasiunivers, der det er is, venner og husrom nok til alle. Dette er en fargerik, oppløftende og fantasifull bildebok som inspirerer barna til å tenke over hva de ville gjort om det var de som fikk bestemme. En perfekt gavebok, høytlesningsbok og samtalestarter for barn og voksne.

Hvis jeg var statsminister

Lange skygger er femte bok i den kritikerroste serien om detektiv Cormoran Strike og assistenten Robin Ellacott. Under et besøk hjemme i Cornwall blir privatdetektiv Cormoran Strike overfalt av en kvinne som ber ham hjelpe til med å finne moren, Margot Bamborough – som forsvant under mystiske omstendigheter i 1974. Det er nytt for Strike å jobbe med en henlagt sak – for ikke å snakke om en førti år gammel, uløst en. Til tross for den ørlille sjansen for suksess blir han interessert og tar på seg oppgaven, på toppen av en rekke saker han og hans partner i detektivbyrået, Robin Ellacott, allerede jobber med. Robin sliter samtidig med en problematisk skilsmisse, uønskede tilnærminger fra annet hold og sine følelser for Strike. Etterforskningen av Margots forsvinning viser seg å være en djevelsk kompleks sak, som inkluderer tarotkort, en psykopatisk seriemorder og upålitelige vitner. Og de må innse at selv en flere tiår gammel sak kan vise seg å være dødelig ...

Lange skygger

thriller : (med fotball- og kulturquiz)

Zac Utheim - en temperamentsfull norsk fotballspiller - flytter fra toppklubben Lazio i Roma, til lille Exeter United i England. Klubben som spiller på nivå to har våte drømmer om å rykke opp i Premier League. Våren 2022 ankommer Zac byen Exeter i Devon i folkevognbussen sin og slår seg ned ved elva litt utenfor byen. Under bordet har sportsdirektør Matt Reed betalt Zac for å stanse den av spillerne som fôrer journalisten i lokalavisen med ondsinnete rykter om klubben. Men Zac har også sine helt private grunner for å komme til Exeter. Han vil finne ut hva som skjedde da den unge, italienske fotballspilleren Luca to år tidligere druknet i elva Exe som renner stri gjennom byen. En ulykke? Neppe. Rødt kort er en thriller om kjærlighet, hat og penger i fotball. «Og som rosinen i pølsa har Aust utstyrt Rødt kort med en ekte fotballquiz helt til slutt. Den anbefales!» Sindre Hovdenakk, VG «Fyrig fotballthriller. Etter en prisvinnende serie med historiske romaner, er Kurt Aust nå tilbake til samtiden med et brak. (...) Det komplekse plotet nøstes opp på behørig vis. For godt mål runder Aust av med en passe vanskelig fotball-quiz. Hva mer kan vel hjertet begjære?» Ola Hegdal, NRK «Glitrende thriller fra fotballmiljøet. Kurt Austs 'Rødt kort' er imponerende dagsaktuell.» Arild Rønsen, Nettavisen «Kreativ fotballkrim. Aust kan kunsten å håndtere en bredt anlagt fortelling, samtidig som han åpenbart er kunnskapsrik om moderne fotballkultur, både på og utenfor banen. Mye interessant her i noe som kan bli en kultklassiker blant fotballinteresserte ...» Ole Jacob Hoel. Adresseavisen «Kurt Aust har skrevet en drivende god fotballkrimroman. (...) I løpet av de 500 sidene, som fyker unna på rekordtid fordi Aust makter å lansere nye spenningsmomenter og personer nesten uten stans, blir vi møtt av en forfatter som kan sitt krimlitteraturhåndverk til fingerspissene samtidig som han kan sin fotball.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «Det er ikke tilfeldig at Aust har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, blant annet Rivertonprisen og Glassnøkkelen. Det tyder på at han både har evne til å presentere gode historier og gjør det i et språk som fenger både lesere og kritikere. «Rødt kort» er intet unntak, den bør ha interesse både for den fotballgale og den som gjerne vil lese en god thriller.» Svein Roppestad, Gjengangeren

Rødt kort

Å avdekke sannheten kan være dødelig i en landsby med en blodig fortid, hvor alle har noe å skjule og ingen stoler på en utenforstående.
En ukonvensjonell prest møter den mørke fortiden til en avsidesliggende landsby hjemsøkt av død og forsvinning i denne eksplosive og urovekkende thrilleren fra den anerkjente forfatteren av Krittmannen.
En mørk historie henger over Chapel Croft. For fem hundre år siden ble protestantiske martyrer forrådt - deretter brent. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter sporløst. Og for noen uker siden hengte presten i den lokale menigheten seg i kirkeskipet.
Pastor Jack Brooks, aleneforelder med en fjorten år gammel datter, ankommer landsbyen i håp om en ny start. I stedet finner Jack en by som er full av konspirasjoner og hemmeligheter, og blir møtt med en advarende lapp: «Men det er ingenting som er tildekket som ikke vil bli avslørt, og skjult som ikke vil bli kjent.»
Jo mer Jack og datteren, Flo, utforsker byen og blir kjent med de merkelige innbyggerne, jo dypere blir de trukket inn i de eldgamle konfliktene og mysteriene.

Brennende jenter

Jeg så henne den natten er en roman om noen år i livet til den eksentriske adelskvinnen Veronika Zarnik. Vi får historien hennes fortalt gjennom fem forskjellige karakterer, som også snakker om seg selv, så vel som den urolige tiden før og under andre verdenskrig i Slovenia. Veronikas affære med ridelæreren Stevan er starten på en sterk historie om en ung kvinne som ønsker å distansere seg så mye som mulig fra krigen, fortsette å «bare leve». Hun forsvinner på mystisk vis. Viktige hendelser og detaljer avdekkes også av Veronikas mor, den trofaste tjeneren Joži, en tysk legevenn og den forræderiske Jeranek. Jeg så henne den natten er en roman om vennskap og svik, håp og skyld, om krig og fred og umulig kjærlighet. «Mollstemt, men drivende leseopplevelse fra en annen europeisk krig. Romanen er sobert skrevet og kløktig komponert, og Jančar vet å utnytte de kunstneriske mulighetene som ligger i å skildre hendelser og skikkelser fra forskjellige perspektiver.» Leif Bull, Dagens Næringsliv

Jeg så henne den natten

I sin romandebut skildrer Elin Persson tre unge skjebner på et usentimentalt, verdig og medmenneskelig vis. Og lesehjertet brister. Rebecka er ny i jobben på asylinstitusjonen for enslige mindreårige flyktninger. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves, er at man er god til å følge instruksjonene. Rebecka får ansvaret for tre unge afghanske gutter. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. "... vond, vakker, håpefull – og av og til humoristisk." ANNE CATHRINE STRAUME, NRK

De afghanske sønnene

En liten detalj er en litterær perle fra Palestina med stor politisk og moralsk sprengkraft. Denne beskjedne romanen på drøyt hundre sider åpner med en skildring fra sommeren 1949. Scenen er den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel, ett år etter Nakba, den «palestinske katastrofen» da anslagsvis 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den unge israelske staten. Under ledelse av en halvgal offiser tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en bosetning med beduiner. Blant ofrene er en tenåringsjente som blir voldtatt og drept og begravet i sanden. Shibli skildrer disse voldshandlingene med en språklig sparsommelighet og nøkternhet som gjør dem desto mer uhyggelige og fantasieggende. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah besatt av denne «lille detaljen» i historien da hun oppdager en notis om den i avisen. Hun gripes ikke bare av selve den grufulle forbrytelsen, men også av det faktum at den fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Kvinnen legger ut på en risikabel road trip sørover mot Negev, langt bortenfor områdene som ID-kortet gir henne adgang til, og innleder sin egen etterforskning for å oppklare hva som skjedde den gangen i ørkenen. Det skal få katastrofale følger. Med sin knappe og treffsikre prosa går Adania Shibli til kjernen av den palestinske opplevelsen av tap og berøvelse, av et liv under okkupasjon, men uten å være politisk agiterende. På elegant og sømløst vis lar forfatteren de to delene av romanen overlappe hverandre og sammen kaste lys over en nåtid som aldri slutter å hjemsøkes av fortiden. «En tvers igjennom farlig og overveldende god bok.» – The Guardian «En forbløffende, vesentlig bok.» – Lithub

En liten detalj

«Og så skreiv jeg noe idiotisk på den lille, lysende skjermen.
Jeg skreiv noe farlig, noe en som meg ikke burde tenke,
i alle fall ikke skrive.
Tilgi meg, mamma.

Når politiet ikke hjelper vanlige mennesker som deg og meg, når politiet lar dem dø, betyr det ikke egentlig, skreiv jeg på Facebook, at myndighetene også er terrorister?»



Jivan vandrer gjennom slummen i Kolkata uviten om at røyklukten som setter seg i klærne hennes kommer fra en togbrann like i nærheten. Hjemme sjekker hun Facebook og kaster seg med engasjement inn i diskusjonen rundt myndighetenes håndtering av dødsulykken. Dette skal vise seg å endre livet hennes for alltid. 

På grunn av et Facebook-innlegg blir den unge muslimske jenta ufrivillig involvert i togbrannen og beskyldt for å samarbeide med terroristene som sto bak. Spørsmålet om hvilke mennesker i Jivans liv som har status og troverdighet nok til å vitne for henne, blir stadig fremtredende. Samtidig vet vitnene at dersom de kommer til Jivans forsvar, vil deres egne interesser og lykke bli satt på spill.

Det brenner oppfordrer leseren til å se på hva det betyr å ha ambisjoner i et land med økende politisk ekstremisme. Det er en roman om samtidens India, om klasseforskjeller, skjebne og korrupsjon - og om blendende urettferdighet. 

Megha Majumdar ble født og oppvokst i Kolkata, India, før hun flyttet til USA for å studere. I dag bor hun i New York City og jobber som redaktør i Catapult. A Burning er Majumdars debutroman, og ble umiddelbart en New York Times Bestseller da den utkom sommeren 2020. I tillegg fikk den enormt god og bred omtale både i amerikansk presse og på sosiale medier. Romanen ble også nominert til National Book Award og The JCB Prize for Literature. Majumdar er av flere av sine samtidsforfattere ansett som en forfatter man bør følge nøye med på.


Oversatt av Hilde Lyng.

Det brenner

Tredje bok i Tina Frennstedts Cold Case-serie – inspirert av uløste saker fra virkeligheten.

En mordbrann setter skrekk i beboerne på Österlen. På huset til offeret finner politiet malte sifre som man tror forbryteren står bak. Vitnemålet til en kvinne som overlevde brannen, påminner etterforsker Tess Hjalmarsson om en sak hun var borte i tidlig i karrieren og som hun aldri fikk oppklart.

Sammen med kollegaen Marie Erling og Carsten Morris, som utarbeider en psykologisk profil, leter Tess etter en gjernings- person som virker besatt av å hevne seg.

Snart er Tess også truet, og med det også hennes nye samboer. Alt tyder på at fortiden har innhentet henne, og at hun står på morderens liste over personer som skal få unngjelde.

«… en skikkelig page-turner med høyt tempo og flere uventede vendinger.»

BTJ

«Denne blir du hekta på. (…) Hun er også god til å bruke naturen, både i skildringen av det idylliske landskapet, men også av creepy stemning i mørke høstnetter. Boka har et variert og overbevisende persongalleri, dominert av sterke kvinner.»

«… usedvanlig god … en gråtevakker, fascinerende og mangefasettert pageturner».

[Terningkast 5] Cathrine Krøger, Dagbladet

Skjærsild

Om tilliten hos barn og ansvaret hos vaksne. 
 
Ei kvinne besøker mor si på dødsleiet, og det ho blir fortald, kastar om på alt ho trudde ho visste om barndommen sin. Det blir nødvendig for henne å oppsøke fortida. Vi blir tatt med til ei lita nordnorsk bygd på 1960-talet, der eit barn bur saman med Molle, ei eldre kvinne. Grytidleg ein sommarmorgon står barnet opp og går ut. Ho vandrar åleine etter vegen då ein bil stoppar opp. Det er legen Karl og kona hans, Pauline. Meir enn noko anna i verda ønsker Pauline seg eit barn.  
 
«Kom ei jente gåande» er ein roman om tilliten hos barn og ansvaret hos vaksne. Boka handlar om identitet og minne og om retningane eit liv kan ta, langt utanfor barnet sin kontroll.

Kom ei jente gåande

I novellesamlingen Sju tomme hus utforsker Samanta Schweblin dagliglivets små og store fryktelige øyeblikk. Hun er skarp og presis og har en egen evne til å mane frem en ladet stemning. De som har lest hennes to romaner, Feberdrøm og Kentuki, vil kjenne igjen stilen. Hun skriver om det merkelige ved det normale, og det normale med det merkelige. Sju tomme hus fikk Ribera del Duero-prisen i 2015. Det er verdens største pris for noveller og deles ut annethvert år for beste novellesamling skrevet på spansk. «Vi ser på hus», sier hun. Hun blunker noen ganger, hun har for mye mascara på øyevippene. «Ser vi på hus?» «Vi ser på hus.» Hun peker på husene til alle kanter. De er gedigne. De står og skinner på høydene av frisk gressplen, strålende i det sterke ettermiddagslyset. Moren min sukker, og uten å slippe rattet lener hun seg bakover i setet. Hun kommer ikke til å si stort mer. Kanskje hun ikke vet hva mer hun kan si. Men det er akkurat dette vi driver med. Vi drar for å se på hus. Drar for å se på andres hus. Et forsøk på å fortolke det nå, kunne fort blitt dråpen som fikk glasset til å renne over, bekreftelsen på hvordan moren min har kastet tiden min i søpla så lenge jeg kan huske.»

Sju tomme hus

eksessar om gørra vi ber på

Balstyrig og burlesk showtunesprosa. 
 
«Skap & Sørg» er ei maksimalistisk, syngjande og laussleppt prosasamling med stort språkleg register, ublyg energi og faretruande 
humor. Her møter du ein forderva og ufjelg ranglebande som du slett ikkje vil ha på besøk, eit stormforelska par som rømmer heilt ut i verdsrommet for å sleppe unna seg sjølve, kvardagen og den ulmande undergangen, ein bortkomen gud som motvillig set seg ned og skapar ei verd som minner mistenkjeleg om vår eiga, og til og med deg sjølv ei natt du har vanskar med å få sove.  
 
I «Skap & Sørg» utforskar Arne Henning Årskaug mekanismane som får menneske til å trasse og til å lystre, alle dei gørre livsvilkåra ein må hanskast med anten ein vil eller ikkje, på sitt eige gjenstridige og usjenerte vis.

Skap & sørg

dikt

Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. "Jeg går i sorg" er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning.

Jeg går i sorg

Den unge historikeren Antoine Roquentin opplever plutselig et ubehag, en overveldende kvalme, i møte med helt enkle ting – en stein, et dørhåndtak, sin egen hånd. For å forstå hva som skjer, begynner han å skrive ned alt han opplever, tenker og føler. Men kvalmen blir mer og mer altomfattende. Det er en kvalme fremkalt av eksistensen selv. Kvalmen, første gang utgitt i 1938, er Jean Paul Sartres første og viktigste roman. Den er blitt stående som en eksistensiell klassiker og en av de viktigste filosofiske romanene fra det 20. århundre. Boken utkommer her i ny norsk oversettelse ved Karin Gundersen, som også har skrevet et etterord spesielt til denne utgaven. "… denne store romanen, som jeg beundrer fremdeles, og husker at jeg var så ekstatisk betatt av der jeg sytten år gammel satt og leste den på en benk i en park i Alger" Jacques Derrida om Kvalmen (i Les Temps Modernes, 1996) “Den mest fornøyelige boken Sartre har skrevet.» The New Yorker

Kvalmen

Tore får ikkje bli med Preben og gjengen på telttur, for han har ikkje telt. Han har heller ikkje pengar til å kjøpe seg eit. Ein dag kjem mora heim med ei gamal krukke dekorert med våpenskjold. Kunne denne vere verd noko? I jakta på svar kjem Tore ut for ein skummel antikvitetshandlar i Bergen, der faren bur saman med gauken Britt. Krukka fører han til Skottland, der han får høyre historia om ei sprø riddarturnering. Krukka gjer også at dei vaksne begynner å krangle om pengar, og det viser seg at foreldre ikkje alltid er til å stole på. Tore er i ferd med å gi opp heile greia, men så dukkar det opp hjelp frå uventa hald. Og ein ny venn.

Den mystiske krukka

Bo og Anna er venner. Nå skal Bo til Anna. Han skal sove over. Hverdagsnære og gjenkjennelige fortellinger som de aller, aller ferskeste leserne kan lese helt selv. Med bare én setning på hver side passer de for barn som akkurat har knekt eller holder på å knekke lesekoden.

Sove over

Krill får ikke lov til å ta med jenter hjem, og bestemor holder utkikk fra kjøkkenet. Han smugler dem inn kjellervinduet i stedet. Når de sitter der, én på golvet og to på madrassen, hører de det gå i trappa. Krill må finne på noe, og det rimelig fort. Kanskje gjemme dem bak døra eller under senga. Krill bestemmer seg for klesskapet, men det er for seint. Når han åpner skapdøra, faller det ut tre jenter fra i fjor sommer.

Krill

Surrealistisk klassikar. 
 
«Ein av dei mest originale, gledelege og visjonære romanane i det 20. hundreåret», har den britiske forfattaren Ali Smith uttalt om Leonora Carringtons meisterverk «The Hearing Trumpet» frå 1974.  
 
Romanen byrjar med at 92-årige Marian Leatherby blir tvinga på pleieheim av sonen og svigerdottera. Her blir ho dradd inn i ein labyrint av underlege og etter kvart livsfarlege hendingar. På veggen i matsalen heng eit måleri av ei mystisk abbedisse, som blunkar til henne. Når Marian får tak i ei bok om abbedissa sitt liv, blir vi med fleire hundre år tilbake i tid til eit oppdrag for å bringe den heilage gralen attende til sin rettmessige eigar, gudinna Venus.  
 
«Høyreluren» er ei vilt fabulerande, humoristisk og satirisk forteljing, eit sprudlande, feministisk manifest og ein kommentar til det mannsdominerte samfunnet si rovdrift på naturen.  
 
Boka er omsett frå engelsk av Gunstein Bakke. Susanne Christensen har skrive eit etterord. 
 
«Denne boka er så inspirerande [...] Eg elskar fridomen og humoren i boka og at ho skaper sine eigne lover.» - Björk 
 
«Denne vesle boka gjorde eit kraftfullt inntrykk på meg.» - Olga Tokarczuk

Høyreluren

Morfaren til Michael Chabon var berømt for sin ordknapphet. Men i 1989 sitter Michael ved dødsleiet hans, og ordene renner ut av den gamle mannen. Om krig og kjærlighet, om hemmeligheter og løgner, om raketter og måneferder. Og om det umulige men uunnværlige forholdet til kona: Michaels mormor, den uutgrunnelige jødiske flyktningen fra Frankrike. 
 
Måneskinn er romanen Chabon har skapt av bestefarens historier: Den amerikanske etterkrigshistorien belyst gjennom eventyrlige episoder fra en enkelt manns liv - både for gode til å være sanne, og for sanne til å være skrøner. Måneskinn er en hyllest til besteforeldrene og til kjærligheten. Men også en bok om holocaust, om krigens allestedsnærværende skygger, om galskap og gåter, overlevelse og omsorg, om fortrengning og fortelling - og om hva det vil si å være familie.

Måneskinn

Curon Venosta i det italienske Sør-Tyrol 1920. Trina er ferdig utdannet tysklærer samtidig som Mussolinis regime forbyr tysk som undervisningsspråk. Hun begynner å undervise i et undergrunnsnettverk i dalen, mens landsbyen hennes kastes ut i en utrygg tilværelse midt i den europeiske maktkampen mellom italiensk fascisme og tysk nazisme.  
 
I 1939 får alle tysktalende i Sør-Tyrol tilbud om å flytte til Det tredje riket, og landsbyen hennes splittes. Trina og mannen hennes nekter å flytte, og blir sett på som forrædere og spioner. En dag kommer Trina hjem og oppdager at datteren hennes er forsvunnet.  
 
Inspirert av det slående synet av klokketårnet som stiger opp av innsjøen Resia, det eneste som er igjen av landsbyen Curon i Sør-Tyrol (it. Trentino-Alto Adige), har Marco Balzano skrevet en dyptpløyende fortelling som mesterlig vever sammen store historiske øyeblikk og menneskets hverdagsliv. Jeg blir her er en lavmælt roman om krig og motstand, og hva det gjør med livene og identiteten til helt vanlige folk.

Jeg blir her

Lisa Him-Jensen leker seg i Sifonofor effektivt med kontraster og motsetninger, og et gjennomgående motiv i denne diktsamlingen er menneskets avhengighet av andre mennesker, og mennesket som en del av naturen.
Hva slags mønstre inngår vi mennesker i? Og hva slags orden utgjør et «vi»? Diktene følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning.
Et barn oppdager språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Mennesket forsøker å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem for organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.

Sifonofor

POLARSIRKELEN er f&oslash;rste del av en trilogi som utspiller seg i Nord-Sverige, der Liza vokste opp. Det er en karakterdrevet kriminalroman av h&oslash;yeste rang som foreg&aring;r i to tidsperspektiver, sommeren 1980 og julen 2019. Hovedpersonene er en gruppe ten&aring;ringsjenter p&aring; begynnelsen av 1980-tallet. De har en bokklubb sammen der de m&oslash;tes og diskuterer litteratur. En av dem forsvinner, 17 &aring;r gammel, og blir funnet f&oslash;rti &aring;r senere: innemurt i et brofundament, naken og halshugget.
Forholdene og hendelsene i bokklubben Polarsirkelen driver hele handlingen. Det som skjer sommeren 1980 vil prege jentenes voksne liv. N&aring;r deres savnede venn blir funnet julen 2019, &aring;pner det seg br&aring;dyp b&aring;de i og mellom de n&aring; middelaldrende kvinnene. Smertefulle hemmeligheter som har v&aelig;rt skjult i flere ti&aring;r, truer med &aring; bli avsl&oslash;rt, med &oslash;deleggende konsekvenser.
Gutten som flere av jentene var forelsket i, i 1980, Wiking Stormberg, er n&aring; politimester i den frostbitte byen ved polarsirkelen. Han leder etterforskningen av det makabre funnet i brofundamentet. N&aring;del&oslash;st trekkes han inn i dramaet som formet livene til de overlevende kvinnene.

Polarsirkelen

om det ugjenkallelige : roman

Knut lurer på om han er far til den førstefødte i ekteskapet med Lillemor. Og om han også skal påta seg farskapet da hun blir gravid med en ny elsker. Så blir Knuts eget sidesprang avslørt da elskerinnen Sanna dør brått og brutalt. 
 
Vil neste ekteskap også ryke - etter  den affæren i Sverige? Og den i Usbekistan? Helena ikke bare tjener bedre enn ham, men er kanskje også noe kjappere i hodet. Litt bedre hukommelse. Fordi hun er 18 år yngre? Og dette nagende, fortærende: Hvorfor i huleste heiteste fikk han ikke det opprykket?  
 
Alt dette ... ubetvingelige! 
 
Det fordømte beinet. Og stortåa. Kneet er blitt bra, bare ikke i nedoverbakke. Brokken litt verre. Synet så som så, enkelte grå prikker. Noen skavanker skal man vel ha. 
Skummende morgenpiss, visstnok et tegn på sunnhet. Men hadde det ikke begynt å gå litt tregere? Og komme litt sånn pø om pø? 
 
Aldersheim. Var det ikke aldersheim doktoren kalte denne sykdommen? Men noen sa at Veblen skulle komme dit. På aldersheimen. Hva? Eldresenteret? 
 
Tenk at jeg skal dø barnløs! Har jeg fire barn, sier du? Totti-totti-tooo! Men nå har jeg et møte i New York. Da må jeg vel ta drosje? Kanskje jeg drømte det? Og det brefunnet i Jotunheimen: Kunne det være Elfrida? Som forsvant for 33 år siden!



«Det ugjenkallelige utfolder seg altså på flere plan i romanen, som utmerker seg med et lekent og overlegent språk, fullt av blødmer, ordspill og artig kuriosa. (...) Den usedvanlig språkbegavelsen Per Qvale. (...) Et underholdende og språklig suverent portrett av en uforbederlig rundbrenner»
- Sigmund Jensen i Stavanger Aftenblad

Veblen

Romanen "Blomsten og trollet" utspiller seg i Afghanistan under sovjetisk okkupasjon, borgerkrig og etter at Taliban tok makten og regjerte med hard hånd fra 1996 og frem til høsten 2001, da amerikanske styrker angrep landet etter al Qaidas terroraksjon mot World Trade Center i New York 11. september samme år. Vi følger hovedpersonen Fatima fra hun er en liten pike til hun som ung kvinne og for lengst mor blir forvist av den langt eldre ektemannen og må flykte ut av landet dagen etter at tvillingtårnene i New York falt. En flerårig og dramatisk flukt ender til slutt i Norge. 
Romanens rystende historie er fortalt fra en kvinnes synsvinkel, der verden er rammet inn av både husets fire vegger og fysiske, kulturelle og religiøse murer som sperrer kvinner inne fra livet utenfor. Vold, overgrep og tvangsekteskap er stikkord, men også solidaritet og rivalisering kvinner imellom i en ekstrem mannskultur. 
 
Manuskriptet til denne romanen hadde ligget urørt i en skrivebordsskuff i  syv-åtte år, og ble funnet frem igjen etter at Taliban gjenerobret makten i  Afghanistan i august 2021.  
 
Mariam Rasouli (f. 1978) er fra Herat i det vestlige Afghanistan og kom til Norge som flyktning i 2003. Hun arbeider i dag som miljøarbeider i et kommunalt bofellesskap for unge, enslige flyktninger og asylsøkere. Hun har tidligere arbeidet i en brudesalong og som vekter, har spilt teater og vært frivillig medarbeider ved Menneskerettighetshuset i Trondheim.  
"Blomsten og trollet" er hennes debutroman.

Blomsten og trollet

Christian Krachts lenge etterlengtede nye roman begynner med et minne; For 25 år siden, i romanen Faserland, virret en navnløs jeg-forteller rundt i et åndsforlatt Tyskland, for å ende over grensen til Sveits i Zürich. Oppsparket til Eurotrash liger altså i Krachts debutroman, og nå følger vi den samme fortelleren på en ny reise, i Sveits, inn i det fortellende-jeg og fortellerens egen familie. Det er en tragisk, komisk og høyst spektakulær fortelling om en familie som krysser sporene til de største begivenhetene i alpelandets egen historie.

Boka går tett inn på Krachts egen familiehistorie, som sammenfaller med den sveitsiske, deres "totalt mislykkede forsøk på de-nazifisering", om hans oppvekst i skyggen av Springer sitt medieimperium, og med en distansert og kjølig, og ikke minst skarptunget mor som følger fortelleren på reisen, og kanskje egentlig er romanens hovedperson. Men dette ville ikke vært en Kracht-roman hvis vi kunne stole på hvordan historien dukker opp i romanen og hvordan virkeligheten gjør sitt inntog i romanuniverset.

Heller ikke i det selvbiografiske er Kracht til å stole på, og han vikler gjenkjennelige personer og begivenheter inn i fortellingen på en måte som nok ikke tåler vann historisk, men som gjør romanen til en desto større litterær begivenhet. Eurotrash er et nytt mesterverk fra Kracht, og et monument over eksistensiell lammelse, både på personlig og nasjonalt plan, dyppet i hans sedvanlige sarkastiske humor.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier