Bern Lerner er den kritikerroste poeten som ble den hyllede romanforfatteren og som med sin tredje roman om sitt alter ego Adam Gordon, kombinerer selvbiografiske elementer med ren fiksjon på sin egen helt unike måte.
Topeka-skolen er en historie om en familie, men det er også en slående forhistorie til samtiden: den offentlige samtalens kollaps, trolling og tyranner på den nye høyresiden og hvite menns pågående identitetskrise. 
Det er 1997 og Adam Gordon går siste året på Topeka videregående skole. Hans mor Jane, er en kjent feminist og hans far, Jonathan er ekspert på å få «fortapte gutter» til å åpne seg. Begge jobber på en psykiatrisk klinikk som har tiltrukket seg ansatte og pasienter fra hele verden. Adam har ryktet for å være skolens beste i å debattere og forventes å vinne en nasjonal debattkonkurranse for deretter å begynne på Universitetet. Han er en av de kule folka, klar til å sloss om det trengs, eller bedre, fristilrappe seg ut av situasjoner om det bidrar til at hans jevnaldrende ikke ser på ham som svak. Adam er også en av sisteårselevene som trekker den sky Darren Eberheart, som uten at Adam vet det, er en av farens pasienter, inn i vennegjengen, med katastrofale følger.

Topeka-skolen

Vinner av Nobelprisen i litteratur 2020. 
 
I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket.  
 
Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser "Averno" rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.

Averno

dikt

Noen ting kan bare poesien fange opp. Etter tre bind med medrivende prosa om Oslo og en familie, kommer Saabye Christensen med en diktsamling fra samme by. Byens bokstaver er en samling med dikt som lar byen synge. BAGATELL Hvis jeg skulle prøve, jeg understreker prøve å samle alle minnene jeg har om denne byen i ett eneste bilde må det være lyset som akkurat tar meg igjen der jeg sykler rundt i skolegården på Uranienborg en øde ettermiddag midt i sommerferien mens resten av verden er på landet eller månen

Byens bokstaver

roman

En super bowl-søndag i nær framtid skal fem mennesker møtes til middag i en leilighet på Manhattan. En pensjonert fysikkprofessor og hennes mann samt en tidligere elev av henne er på plass. De venter på et par som skal komme med fly fra Paris – en flytur som skal vise seg å bli svært dramatisk. Samtidig slutter plutselig alle teknologiske innretninger å fungere, tv-skjermen er død og mobiltelefonene likeså. Det må ha skjedd en katastrofe, men ingen vet omfanget av den eller hva den egentlig består i. Mens vennene venter, snakker de – om sorte hull og Einsteins relativitetsteori, om Bourbon-merker og amerikansk fotball. Det de egentlig snakker om, er hva det vil si å være menneske. På utsøkt og gripende vis utforsker Stillheten hva den plutselige faren, usikkerheten og isolasjonen gjør med det moderne mennesket. Don DeLillo, en av de aller største stemmene i amerikansk litteratur, evner med denne boken å si noe akutt om tiden vi lever i nå. «Gåtefull … uventet gripende …» The New York Times Book Review «DeLillo har nesten selvlysende evner som forfatter.» The New York Times «Glimrende og forbløffende … et mesterverk … treffer leserens følelser dypt og effektivt … effekten er grenseoverskridende.» Chicago Tribune «Djerv … utfordrende … utsøkt … fanger vår tids voksende frykt.» The Washington Post

Stillheten

Et morbid funn 
 
Et uidentifiserbart lik blir funnet i en fryser i et tomt rikmannshjem. Ingen virker til å bry seg om hvem det er eller hvem som har plassert det der. Na.r etterforsker Alexandra Cupidi får saken, har hun ingen anelse om at den vil lede henne til en rekke av mord og begravde hemmeligheter. 
 
En forbrytelse fra historien 
 
Han forsvant fem år tidligere og nesten ingen fikk det med seg. Men når bevis flyter til overflaten, som tyder på at han var knyttet til sexforbrytelser, kommer Alexandra Cupidi, datteren Zo.e og vennen William South borti en skummel kraft som ønsker å bringe dem til taushet. 
 
Et begravlagt liv 
 
Når hun graver i hemmelighetene finner Alexandra Cupidi ut at kriminalitet og makt sjelden befinner seg langt fra hverandre. Det er farlige forbindelser mellom de to sakene.

Gravens hemmeligheter

Diktene i Ingrid Nielsens andre diktsamling leter seg frem til sprekker i den synlige verden, utålmodige etter å finne utganger og nye muligheter for liv og sansning – for en annerledes frihet. Diktene kan forflytte seg fra ekornøyets svarte blunk i en skog, via et skrått ord i en trappeoppgang til et gatekapell i Italia. Her er kjærlighetsdikt om en sekundlang drøm, om å gå seg vill i Manchesters gigantiske haller; og her er dikt der ulike stemmer fletter seg sammen og åpner glemte minner, håp om redning, ord som bærer. Dette er en samling dikt som trekkes mot forbindelsene mellom et liv her og nå og de andre stedene som viser seg, i drømmer og bilder, og i andres stemmer. Kort sagt: Dikt som sirkler omkring steder der en Jakobsstige kunne ha vært reist. Anmelderne mener: «Utforskende og drømmende dikt av beste merke.» Henning Howlid Wærp, Aftenposten «Diktene er skrevet på en måte som blander autoritet med barnlighet. Rytmen i dem oppleves ivaretagende, mens de likevel ofte er på vei ut av det trygge, utålmodig etter å skape en større frihet for tankene og livsutfoldelsen. […] Nielsen er ingen formfornyer eller språkkritiker, men variasjonen i uttrykk vitner likevel om en poet med selvtillit og ledighet. Åpenheten mot mysteriene, mot det ukjente midt i alt det vante, gjør at diktene beholder en ferskhet, og dessuten at man som leser får lyst til å bære med seg denne poetiske holdningen ut i livet. Den nevnte viljen til å avsløre verden fører først og fremst til en dypere sansning av den, og en større varhet for alt vi ikke vet eller kan vite. Avsløringen lar vente på seg, og sånn sett er poeten dømt til å fortsette – heldigvis.» Katrine Heiberg, Morgenbladet «Poetisk universalkur mot pandemi og alle andre plager […] Med Ingrid Nielsen som tolk blir vi rikare på augeblikk å halda tak i, rikare på håpet om at det finst noko bak, eit større rom og meir meining.» Sofie Braut, Stavanger Aftenblad «I Ingrid Nielsens poesi bærer den synlige verden i seg et håp om tingenes andre side. […] [Den] stadige vekslingen mellom innside og utside gjør diktene til Nielsen dynamiske, og skjerper leserens oppmerksomhet. […] Den andre jakobsstigen handler mye om individets porøse yttergrenser. Flere av diktene strekker seg mot andre og fokuserer på intimitet, uten at relasjonens art – er det en venn, et barn, en kjæreste? – er tydelig utskrevet. Diktene går i blant så nært på den andre, at ansiktet viskes ut og blir "…den tynne huden under øynene …råsilkehuden …". Diktet "Vær meg i morgen" – et høydepunkt i samlingen – er et besatt dikt, med en intensitet som sprenger seg ut av det veltalende og gir ordrer, desperat: "Gå inn dit jeg var (uten å ringe på) / ta meg ut derfra (uten å spørre) / og ras for meg …". Grensen mellom diktets du og diktets jeg splintres i en umulig ikke-samtale, som stadfester den enes absolutte avhengighet av den andre. Når diktet nærmest skriker: "Skriv alt ned / for meg." er skillet mellom individets utside og innside fullstendig utvisket, og denne nærheten er både redning og utslettelse. Denne kompleksiteten er talende for hvor nødvendige og akutte disse diktene er.» Gunnar Wærnes, Vårt Land «I Ingrid Nielsens dikt er veggene mellom drøm, historie og natur fulle av fruktbare hull. [Diktene] er ofte konkrete observasjoner, de tar avsats i illustrasjoner, gjenstander og rom, eller de har sine utspring i minnebilder, planter, ja, naturen i dens utrolige alminnelighet. Men tingverdenen er også åsted for historiens oppsamling, slik språket er det: Hvorfor heter det "revebjelle"? Hvorfor het fjellflokken "jakobsstige"? Diktet om fjellflokken avslutter med et spørsmål: "Finnes det andre stiger, bare uten navn?" Fra det tilforlatelige leder spørsmålet mot bruddflatene i det vi kjenner til, bruddflater mot noe forsøksvis hellig eller sammenbindende, og dessuten menneskets lengsel etter forløsning – være seg i åndelig forstand, eller ved en dypere erkjennelse av vår omskiftelige plass i samspillet med naturen og dens arkiv. […] Spørsmålet om hva som blir igjen av historien klinger gjennom Den andre Jakobsstigen. Diktet "Bortenfor (i baren)", som gjenforteller et møte med en gammel bekjent, lar forventning treffe aldring, to mennesker og havet av tid mellom dem – og deres samtale, om andre skrivende, og om tekstene som står igjen etter dem, uten å røpe virkeligheten, men som fragmenter av erfaring, slik også selve diktet blir et fragment, både privat ...

Den andre Jakobsstigen

"Det må være det eneste sikre i denne fortellingen, raseriet over ranene av livet til alle som står opp en morgen og har så mye ugjort, kanskje de vanlige oppgavene, eller høyst uvanlige, fordi historien skrur seg til, i form av et sleipt båtdekk eller en diktator med bart."  
  
Dette er romanen om Leif Jakobssønn, en av mange unge menn som ble frarøvet livet under 2. verdenskrig. Han frøs i hjel på vei over fjellet til Sverige i 1942. Da var han bare 19 år. Leif er dattersønn av en fisker og sønn av en matros, men har selv vannskrekk og har lovet seg selv å aldri forlate landjorda. Han bor sammen med mormoren, moren og tre søstre i Damegården i Trondheim. Det er så trangt i leiligheten at han må søke tilflukt i Nidarosdomen for å kunne tenke. Der tenker han på sjømannsfaren som synes at alle andre steder er bedre enn hjemme, han tenker på at han må få seg jobb i byens beste sykkelverksted og han bekymrer seg for hvem som skal hente ved, måke snø og jage rottene i kjøkkentrappa dersom han får penger nok til å flytte hjemmefra. Han sitter med et brev i hendene som sier at kontinentet er i ferd med å settes i brann, men hva kan han gjøre med det? Hva kreves av en ung mann i en mørk tid? Hva kreves av ham?  
 
Med stor dikterisk kraft gir Tove Nilsen liv til en virkelig gutt i en uvirkelig tid.

Den eneste broren

Bisarre fortellinger består av ti uforutsigbare, vakre og merkverdige historier. Hver av dem inviterer leseren inn til en annen verden, om handlingen foregår i Volhynia på 1600-tallet under den svenske invasjonen av Polen, i dagens Sveits, i Asia eller i en ordinær polsk bakgård. Eller steder som slett ikke finnes. Historiene er fulle av fantastiske, surrealistiske og ofte urovekkende elementer: En skrivefeil får fatale konsekvenser eller et transplantert hjerte ønsker å vende tilbake til donorens hjemland. Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur 2018, og er en av Polens aller fremste forfattere. Bisarre fortellinger viser spennet i forfatterskapet hennes: den formidable evnen til å sjonglere stilarter og kombinere det underlige og komiske med det dypt mørke i menneskesinnet. Samtidig berører hun de store spørsmålene i tilværelsen, som forholdet mellom menneske og natur, sykdom, aldring og død. Gjennom blikket hennes oppstår verden som ny, og ja, bisarr. Om Før plogen din over de dødes knokler (2019): «Gløym alle idear du måtte ha om korleis ein nobelprisvinnar skal skrive; den nyaste romanen av polske Olga Tokarczuk er noko heilt anna … Ho leverer denne blandinga av kvardag og ville historier, assosiasjonar og observasjonar, heile tida med salt humor og eit skeivt flir.» Marta Norheim, NRK «I en samtid der menneskets intellektuelle overmot ofte kommer til uttrykk i form av forenklende tanker om natur- og menneskeverd, er en slik ekspansiv og fri litteratur en kjærkommen og virksom motgift.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Fabelaktig fyrverkeri av en fortelling. Den polske nobelprisvinneren i litteratur leverer en roman der naturen får sin hevn over menneskene i en intelligent og velskreven kritikk av det moderne vesten.» Eskil Skjeldal,?Vårt Land

Bisarre fortellinger

en skjærgårdsfortelling

Tritonus handler om den 58 år gamle dirigenten Thomas Brander som har passert karriereklimaks og er i ferd med å miste grepet om musikken. Han klarer ikke å se for seg at livet kan være noe annet enn musikk og at det kan finnes et liv etter den. Dirigenten er en ensom mann med flyktige og motsetningsfylte forhold til sine nærmeste. Han trenger sårt et nytt ankerfeste i tilværelsen etter så vidt å ha unnsluppet et terrorangrep og blitt rystet ytterligere av en metoo-beskyldning. Brander velger å ta et skritt tilbake og slå seg ned i bygda Ravais (fiktiv) i den finske skjærgården, nær grensen til Sverige. Der får han oppført en villa som vekker oppsikt. Parallelt med Branders historie fortelles også historiene til de andre innbyggerne og naboene til Brander som han blir kjent med etter hvert, og de små historiene berører like mye som historien om dirigenten. Her får også de store samfunnspolitiske spørsmålene plass, som klassetilhørighet, rase og rasisme. Sorgen og nostalgien ligger tett oppunder overflaten gjennom hele romanen, samtidig som den er full av liv og ramsalt humor.

Tritonus

Tabita er en roman om lengsel, om å høre til og å være fremmed. Romanen handler om mødre og døtre og hvordan fortiden alltid forfølger en uansett hvor hardt man prøver å unnslippe. Forfatter Iben Mondrup, som selv er oppvokst på Grønland, forteller historien om de to grønlandske barna, Tabita og Vitus, som blir tvangsadoptert bort til en dansk familie på midten av 1960-tallet. Trange kår tvinger barnas biologiske mor til å gi avkall på sine to minste barn, men hun prøver desperat å få dem tilbake. Romanen trekker historiske paralleller til «det grønlandske eksperiment» i 1951, hvor 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark på et «dannelsesopphold» i ett år i regi av den danske staten. I Danmark skulle de lære dansk språk og kultur, og tanken bak var at barna skulle bli danske og få et bedre liv. Men etter ett til to år i danske fosterfamilier, mistet flere av barna kontakten med familien sin og ble enten adoptert bort eller sendt tilbake til et barnehjem i Nuuk på Grønland. Tabitao g Vitus blir i likhet med barna i «det grønlandske eksperiment» frarøvet familie, hjemland, språk og kultur. I barnas nye danske hjem skal fortiden forties. Tabita og Vitus nektes å snakke morsmålet sitt og deres nye, danske mor Eva blir rasende hver gang Tabita gir uttrykk for at hun savner den biologiske moren sin. De ulike kulturene kolliderer og mannen, Berthel, er stilltiende vitne til Evas innbitte fornektelse av barnas opphav. Vitus er litt for liten til å skjønne hva som foregår da han blir sendt til Danmark, men Tabita husker alt og raseriet over alt hun er blitt frarøvet, vokser seg større og større for hvert år som går.

Tabita

Gå tapt er en roman som minner oss på hvordan livet kunne ha blitt helt annerledes – dersom bare alt hadde vært annerledes. Livets små sannheter og løgner. Avstanden mellom hva man vil være og hva man er. I løpet av tjue år følger vi Anders: Ektemann, pappa, sønn. Et ekteskap som utvikles, en datter som vokser opp, en mor som aldres. I midten står en mann og betrakter alt som skjer. I en kjølig prosa viser Agnes Lidbeck hvordan dager, måneder og år kan gli umerkelig over i hverandre, mens man går og venter på en eksistensiell åpenbaring som aldri kommer.

Gå tapt

Stockholm, den usedvanlig varme sommeren 1936. Harry "Kvisten" Kvist var en gang en lovende mellomvektsbokser, men jobber nå med å inndrive gjeld mellom tørstende gatebikkjer og andre løse hunder i bydelen Sibirien. Da hans gode venn, presten Gabrielsson, blir funnet brutalt myrdet og naglet til alteret i Katarina-kirken på Södermalm, synes ikke politiet å ville løfte en finger for å løse saken. Mens Stockholms kriminelle gjenger kjemper om kontroll over bydelene, trekkes "Kvisten" inn i et komplott med forgreninger til Tyskland og et naziregime som kaster lange skygger over et ustabilt Europa på randen av krig. Slugger er en beinhard, moderne noir, forfattet i en drivende prosa, med et imponerende grep om de historiske miljøene, og er den tredje frittstående boka om bokseren Harry Kvist.

Martrin Holmén (f. 1974) bor i Stockholm, der han er lærer i svensk og historie. Holmén slo igjennom med Clinch (Pelikanen 2017) som var hans debut som forfatter, og den første av tre frittstående bøker om bokseren Harry Kvist. Nede for telling kom i 2019 og med  Slugger avsluttes denne trilogien om Harry Kvist som har brakt Holmén opp på kriminallitteraturens internasjonale stjernehimmel.

Slugger

Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv. Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen. «Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6) «Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (...) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK

Allis sønn

Benedict Wells' debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020. Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin - et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på ... 
 
Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig - og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende. 
 
Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk - men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.

Becks siste sommer

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere – prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur. Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles. Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker. Etterord av Sandra Lillebø. «Jeg rives med av Ernaux’s minner og nyter velformulerte tankesprang om vår tid … Bokstavelig talt forbilledlig. Selvbiografisk uten å være selvsentrert. Personlig og distansert på samme tid. Årene er en eneste lang velformulert assosiasjonsrekke på 250 sider ... En bladvender.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme. … Hun spinner en imponerende vev av personlig erfaring kombinert med fransk og europeisk samfunnsutvikling i hennes levetid. … Ernaux er en sitatmaskin uten like. Stadig dukker det opp slående formuleringer, alltid stødig og ledig oversatt av Henninge Margrethe Solberg. … Hun skriver med en tilbaketrukket ettertenksomhet som er intelligent og tiltrekkende … Årene fremstår som en moderne klassiker.» Erlend Loe, Aftenposten «Briljant erindringskunst … Med sitt grasiøse minneverk Årene viser Annie Ernaux at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et klartenkt, nydelig minneverk.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Ernaux skriver frem noe som er større enn seg og sitt … en glitrende analyse av etterkrigstidens Europa … en utpreget tenkende forfatter … Teksten er lettlest, stram, visuell, den er sår og skarp. Ernaux bruker akkurat så mange ord som trengs … ypperlig oversatt av Henninge Margrethe Solberg.» Anne Cathrine Straume, NRK «Vekslingen mellom pronomener, og dermed mellom ulike perspektiver, er mesterlig utført. Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet «Et av de viktigste verkene i fransk litteratur.» Édouard Louis «… en selvbiografi som ikke ligner noe annet du har lest. Årene er en alvorstung, fryktløs bok, en På sporet av den tapte tid for vår mediestyrte og forbruksorienterte tidsalder …» New York Times Book Review «Elegant, presist ... virkelig et mesterverk.» Expressen

Årene

«Ein triumf av skaparvilje og livskraft.» Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad (Terningkast 6) Dette er dikt til å holde tett inntil seg. Til å hente håp fra og trøst, ja for all del - trøst, og en stor dose skjønnhet. En liljes skjønnhet. Bruksdikt å hente styrke fra. Til å finne seg et hjem i. I denne samlingen skriver Helge Torvund dikt om hva livet gjør med oss, hvordan det kan veksle mellom lys og mørke fra en dag til den neste. Fra et øyeblikk til et annet. Om morgenhimmel og kveldshimmel. Den hvite liljen på kisten, og den gule påskeliljen om våren som roper om liv og lys. Livet byr på det alt sammen - også død. Har vi godt nok vingespenn til å tåle det, mon tro? I Liljevilje skriver Helge Torvund dikt om å høre til, om å finne fram alene - eller sammen. Torvund fyller diktlandskapene med musikk og farger, med trær, blomster, fugler, hav og kunst. Denne samlingen åpner sansene våre. Gjør oss rustet. Finner frem til håpet. Eg vil at dette diktet skal vera ein heim Eg vil at dette diktet skal opna ein tung port Eg vil at dette diktet skal teikna ein stor sirkel Og eg vil at alle som stig inn i denne sirkelen skal kjenna seg trygge, kjenna seg heime, kjenna seg verna og tekne vare på «Torvunds dikt inkorporerer uroa og mørket i ei bok for alle. (...) Det er stort spenn og variasjon i desse dikta, som likevel samlar seg og siktar seg inn med ytste presisjon. (...) Helge Torvund syner fram andre sider av poesien sin i denne boka, både tematisk og i forma. Det forunderlege er at dikta talar til alle og til den eine gjennom å lade språkaugeblikka med biletkraft og energi, men også med tenkjande innsikt og meditativ ro.» Sindre Ekrheim, Dag og Tid «Den store poetiske opplevinga, i eit perfekt balansert kvardagsspråk, (som) har gjort at han når så mange av dei lesarane som elskar poesi, men ikkje bryr seg det minste om det akademi-flinke og meir intellektuelle. Alle kan lesa Torvund. Årets bok, «Liljevilje», er full av gode dikt.» Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Liljevilje

Etter en strabasiøs flukt fra Trym og vikingene har Sonja, Bjørnar og Lotta kommet bort fra Espen og de andre trollene, og må fortsette turen til fjellfolket alene. Hos fjellfolket blir de tatt godt imot. Bygda deres er full av praktisk magi og vennlige folk. Likevel får Sonja snusen i at lederen deres, Ravnda, skjuler en mørk hemmelighet.
                          
I den tredje boka av Nordlys blir det klarere for Sonja hvem som er fiender og hvem som er venner.
                             
Nordlys-serien har herjet på bestselgerlistene helt siden den første boken kom ut i 2018. Bokserien er trykket i over 370 000 eksemplarer i Norge og er blitt solgt til 17 land. Nordisk Film kjøpte filmrettighetene i 2020.
                   
Serien er tegnet og skrevet av Malin Falch (f. 1993) fra Trondheim. Hun tok sin utdannelse i San Fransisco på det prestisjetunge Academy of Art University. Der vant hun tre studentpriser, for beste design, beste animasjon og beste bakgrunnsdesign.
                   
«Kråkesøstrene» fikk terningkast 6 i VG:
                     
«Nye lesere bør begynne med første bok i serien, for her går handlingen i lengre tråder enn én bok klarer å romme. Det visuelle uttrykket er billedvakkert og variert i stemning... Det er ikke rart at Nordlys-serien har fått barn hekta på tegneseriesjangeren. Falch bruker alt som er typisk norsk i en visuell fest av et fantasiland som kjennes trygt og kjent å være i.» Kristine Isaksen, VG.

Kråkesøstrene

«Hypnotiserende.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 6) Et litterært mesterstykke fra en av vår tids store forfattere London, 1945. I kaoset etter andre verdenskrig blir 14 år gamle Nathaniel og søsteren Rachel forlatt av foreldrene som visstnok reiser til Singapore. Barna etterlates i en gåtefull manns varetekt. Han har et underlig kroppsspråk og kalles Møllen, og søsknene mistenker at han er kriminell. De blir både mer overbevist og mindre bekymret etter hvert som de blir kjent med Møllens fargerike og eksentriske omgangskrets. Både mennene og kvinnene virker underlig opptatt av å beskytte de to søsknene - men mot hva? Hvem er egentlig disse menneskene? Og hvor er mor og far? Tolv år senere begynner Nathaniel å undersøke hva det var, alt det han ikke forsto den gangen. Han trekkes gradvis inn igjen i den moralsk ambivalente skyggeverdenen som etterkrigstiden - og søsknene - befant seg i. «Nå har han skrevet en ny klassiker. En lysende spionroman: Ikke siden «Den engelske pasienten» har Michael Ondaatje skrevet en roman på nivået til «Kriglys» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (terningkast 6) «Michael Ondaatje skriv lysande om det mørklagde ... Krigslys er ein roman med mange kvalitetar og nyansar, magisk og gjennomlyst på same tid, poetisk og presis, (...)» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Krigslys er imponerende fortellerkunst bygd på historiske kilder om etterretningstjenesten.» Henning Howlid Wærp, Aftenposten

Krigslys

Mellom 2013 og 2017 er forfatteren i perioder tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, også kalt «fabrikken». Der utsettes hun for serier med ECT-behandlinger, det som tidligere ble kalt elektrosjokk, hvor pasienten gis en dose elektrisitet som fremkaller en slags epileptisk krampe. Behandlingsformen er vanlig, men mange forskere er uenige om dens effekter og bieffekter. For forfatteren begynte liv og minner å forsvinne allerede mens behandlingene på fabrikken foregikk. 
 
Linda Boström Knausgårds tredje roman er både et rasende oppgjør med psykiatrien og et desperat minnearbeid. Her føres en ujevn kamp mot dører som stenges - en kamp der barndom, ungdom, ekteskap, foreldreskap og skilsmisse flimrer forbi. "Oktoberbarn" er en fortvilet, overveldende og dypt menneskelig bok helt uten forsvar.

Oktoberbarn

En mørk og gripende reise til nattens ende. En kriminalroman du ikke legger fra deg. Det er natt og storm i Nordsjøen. Helikopteret som frakter kriminalbetjent Kirsten Nygaard til oljeplattformen, ristes av de harde vindkastene. Den norske betjenten etterforsker mordet på en av offshorebasens teknikere. Under oppropet om bord mangler én mann. I kahytten hans oppdager Kirsten Nygaard en bunke fotografier og noen dager senere har disse bildene brakt henne til Frankrike og Martin Servaz. Den savnede heter Julian Hirtmann, en seriemorder Servaz har jaktet i en årrekke og det underlige er at Servaz selv er avbildet på flere av fotografiene man har funnet. Det kan se ut som om noen følger etter ham. Så viser den norske kriminalinspektøren han et fotografi av en ung gutt. Bakpå står navnet GUSTAV. Fra nå av er de to etterforskerne innblandet i en katt og mus-jakt, der ingen vet hvem som vil seire. «Den franske suksessforfatteren har lagt plottet til en stormfylt oljeplattform i Norge i denne dystre pageturneren ...» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5)

Natt

«.Kloster. er den siste og beste av de tre romanene [av Halfon] som foreligger på norsk.» - Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet.  
 
«Alt i alt er .Kloster. en leseverdig bok om rotløshet og identitet»  
- Kenneth Moe, Aftenposten 
 
«.Kloster. er en kort og innhaldsmetta roman om historias betydning, om løgn, sanning og identitet. Eller, med andre ord, om kva det er å vere menneske.»  
- Rolv Nøtvik Jacobsen, Vårt Land 
 
«Teksten er uanstrengt, elegant, ja mesterlig utformet (...) .Kloster. er ikke mektig eller prangende litteratur på noe vis. Men romanen eier en personlighetens tyngde og et moralsk alvor som fascinerer. Dette er en kunstnerisk topprestasjon i det vesle format.»  
- Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad 
  
Vital roman om religion, individualitet, flyktige sammentreff og problematiske medmenneskelige forhold.  
  
I «Kloster» møter vi igjen den nomadiske hovedpersonen fra Halfons «Den polske bokseren». Han har reist til Israel for å bevitne sin søster gifte seg med en ultra-ortodox jøde fra Brooklyn. Eduardo, selv en sekularisert jøde, møter på veien til bryllupet hindringer i form av sin tidligere elskerinne, klagemuren og Dødehavet. Alle disse elementene tvinger Eduardo til å rette søkelyset mot sine egne fordommer. Kloster handler om religion, individualitet, flyktige sammentreff og problematiske medmenneskelige forhold. Hovedpersonen - én gang en verdensborger og forfatter med mistillit til språket, blir hjemsøkt av spøkelser fra fortiden, og tvunget til å ta et oppgjør med sine egne begrensninger.   
   
Eduardo Halfon (f. 1971) er fra Guatemala, men har bodd i USA siden han var 10 år. Halfon er blitt kåret til en av Latin-Amerikas beste forfattere av Hay Festival of Bogotá, og har mottatt mange priser for sitt forfatterskap. Hans romaner Den polske bokseren og Sorg er tidligere utgitt på norsk av Solum Bokvennen.   
   
Halfons tidligere utgivelser på norsk har fått god mottagelse av norsk presse. Margunn Vikingstad i Mor

Kloster

1976-2020

Unikt livsverk endeleg på norsk.  
 
«Migrasjonar» er eit av vår tids største poetiske prosjekt. Sidan 1970-åra har den meksikanske poeten Gloria Gervitz skrive på dette langdiktet, som har blitt utgitt i stadig nye versjonar. Kvar einskild av dei opnar for nye tolkingar. Verket har vakse fram frå livet til forfattaren og frå historia til familien hennar: flukta frå jødeforfølgingane i Aust-Europa tidleg på 1900-talet. Lesaren blir dratt med i eit enormt sveip gjennom ulike tider, tradisjonar, språk og røyster i eit ekspansivt dikt som krinsar rundt slekt og einsemd, religion, død og seksualitet.  
 
Boka er gjendikta frå spansk av Helene Hovden Hareide, som også har skrive eit etterord.

Migrasjonar

Hedda er redd for å gå inn i skogen, hun er redd for ulven som bor der. Etter hvert skjønner hun at det er ulven som er redd, og at de kanskje kan passe på hverandre.

Ulveskogen

På jorda er vi glimtvis vakre er ein son sitt brev til ei mor som ikkje kan lese, skrive da sonen, Veslehunden, er i slutten av tjueåra. Brevet avdekker ei familiesoge som startar før han blei fødd - ei soge som har sitt utspring i Vietnam, og strekker seg til Hartford, Connecticut - og blir ein inngang til delar av livet hans som mora aldri har kjent til.  
Ocean Young (f. 1988) er fødd i Saigon, Vietnam, har tidlegare gitt ut den kritikarroste diktsamlinga Natthimmel med kulehòl (Samlaget 2019). På jorda er vi glimtvis vakre er hans første roman.

På jorda er vi glimtvis vakre

I Grevlingdager skriver Gro Dahle om skolevegring, og hva som kan skje når man begynner å grave seg ned. Boken er nydelig illustrert av Kaia Dahle Nyhus. Alt var så lett før. Pim likte å gå på skolen. Dagene var lyse og fulle av glede. Men plutselig er det ikke greit lenger. Pim vil ikke gå på skolen. Verken mamma eller Pim vet hvorfor. Det blir vanskeligere for hver dag som går, og Pim fjerner seg lenger og lenger fra det lyse og lette. Pim graver og graver. Noe må gjøres. Men er Pim seg selv lenger?

Grevlingdager

filmmanus

To barn krangler i en skolegård. 13 år gamle Lykke, datter av en fremtredende Arbeiderparti-politiker, kommer til å skade vennen Jamie, sønn av en like markant Fremskrittspartiet-politiker, slik at han dør. Jakten på mening og rettferdighet i det tilfeldige og meningsløse er blant omdreiningspunktene i "Barn". Det handler om hvem som får definere hendelser, eie historien, eie språket. For var det egentlig en ulykke, det som skjedde der, på fotballbanen? Hvem må stå til ansvar? Skal virkelig ingen straffes for at en ung gutt brått er revet bort?

"Barn" viser hvor kort og plutselig veien fra hverdag til unntakstilstand kan være. Det er en sjeldent kraftfull historie, like utvidende som den er nærgående.

Barn

Hun finner et bilde av mannen sin som ung, fra tida før de ble et par. Ansiktet hans er åpent mot framtida, det bærer ennå ingen spor av samlivet med henne. Men når hun kaster seg ut i bevegelsen for full kvinnefrigjøring, preger det også hans liv. I søsterskap med andre unge kvinner går hun i spissen for en stor forandring. Når tusenårs urett mot kvinner skal gjøres opp, blir også parforhold og familie til kampsoner. I kampen mot patriarkatet finnes ingen fredete områder, heller ikke kjærligheten. 
 
Elskende, motstandere, medspillere - hvem blir hun og han for hverandre når de virvles med i den store forandringen? Og hva tenker hun i ettertid om hvordan dette eneste livet ble, for henne, for ham?

Hun, han og kvinnekampen

I en prosa som er tilsynelatende enkel og helt ribbet for effekter meisler Agota Kristof ut sitt uforglemmelige portrett av to barns oppvekst under de aller vanskeligste omstendigheter. Tvillingenes dagbok er et tidløst storverk i europeisk 1900-tallslitteratur. «Vi kommer fra storbyen. Vi har reist i hele natt. Moren vår er rød i øynene. Hun bærer på en stor pappeske, og vi har hver vår lille koffert med klærne våre i, pluss fars store ordbok som vi bytter på å bære …» Det er krig, og for å slippe nøden i storbyen blir to unge brødre sendt til sin bestemor på landet. En bestemor som er avskyelig, møkkete og ondskapsfull, som lærer dem at livet er hardt. For å overleve krigens grusomhet, sørger brødrene for at de tåler fysisk og psykisk smerte. De lærer seg å være hensynsløse, harde, milde og hjelpsomme alt etter som situasjonen krever det.

Tvillingenes dagbok

August 1992, en industriby øst i Frankrike der fabrikken for lengst er nedlagt og folk er rastløse. Hetebølgen ligger kvelende over de stille dagene, og fjorten år gamle Anthony kunne ikke kjedet seg mer. Sammen med fetteren stjeler han en kano og drar for å spionere på folkene på nudiststranda ved innsjøen. Lite vet han at det er der han skal bli forelsket for første gang. At innen sommeren er over, skal alvoret nådeløst ha tatt plass i livet hans. Stéphanie tilhører et annet sjikt enn Anthony, hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til hovedstaden og voksenlivets frihet. Og Hacine, innvandrergutten fra Marokko som er på full fart ut i en karriere som småkriminell, hva lengter han etter? Og slik er det også med deres barn handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut av hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale kompasset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor. «Det er eit glidande perspektiv i romanen … Det gir ein fantastisk, nesten filmatisk flyt i forteljinga … Språket til Mathieu, slik det lyder i Henninge M. Solbergs livfulle og gode omsetjing, er både hardt og mjukt. Mathieu har vedkjent inspirasjon frå Louis-Ferdinand Céline og Annie Ernaux, og ein kan merke ein bit av begge, som ytterpunkt i det språklege registeret hans: Dialogdrive og direkte på den eine sida, innlevande og ettertenksamt på den andre.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Mathieus roman kan lesast som eit portrett over eit ruralt Frankrike som snart ikkje finst på kartet lenger … den dialogdrivne historia om ungdommars heftige begjær og draumar [står] fram som ein herleg dunkande puls i ein elles nokså cerebral fransk litteratur - noko som òg stadfestar den høge kvaliteten på arbeidet til omsetjaren. Lese parallelt med Nathalie Quintanes skildringar av middelklassen, gir Nicolas Mathieus Og slik er det også med deres barn eit råkande sosialt og politisk kart over det franske samfunnet nett no.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Mathieu revitaliserer sosialrealismen med Og slik er det også med deres barn. For på svært underholdene vis levendegjøres innsiktene som Didier Eribon gjør i essayet Hjem til Reims. Hans gode samfunnsanalyse får skikkelig saft og kraft gjennom denne vitale oppvekstfortellingen.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Nicolas Mathieu teiknar eit godt portrett av ein fransk småby der fint lite skjer etter at fabrikken er nedlagd ... På mange vis kan ein kalle oppvekstromanen ein Beatles på fransk, men med djupare politisk alvor og betydeleg større innslag av vald.» Invild Bræin, Dag og Tid «… en storslått ode til den forgjengelige ungdomstidas mange tilsprang og illusjoner.» Les Inrockuptibles «Dette er en viktig bok, og karakterene er med leseren lenge etter at de siste sidene er snudd. Den åpner for en bredere forståelse av hvorfor fordømmelsen av den politiske og økonomiske eliten er så utbredt i dag.» Libération ”... et sjeldent eksempel på et vellykket møte mellom populærkultur og kunst av høy kvalitet” Le Figaro «… umulig å legge fra seg.» L’Humanité «Hos Nicolas Mathieu møtes det tragiske av en hemningsløs ømhet og en bemerkelsesverdig litterær kraft.» Grazia «Mathieus rikholdige sosiale roman forteller historien om en kollektiv feber.» Elle «En gripende og treffsikker roman om ungdomstida ... et gullkorn av en tekst.» Le Parisien «Med bemerkelsesverdig sanselig presisjon skildrer Mathieu bevisstgjøringen og den bunnløse rådvillheten som følger med ungdomsårene, og viser hvordan undertrykt raseri og motløshet kan opptre som tause mordere.» Les Inrockuptibles «… en bemerkelsesverdig, bredt anlagt samfunnsskildring.» Le Figaro Littéraire «Alt stemmer i dette personlige og bitende portrettet av 90-tallets glemte Frankrike.» Paris Match «En fabelaktig flerstemt roman … Nicolas Mathieu er en stilist som gir fortellingen en uforlignelig kraft.» L’Express «En sylskarp og uendelig følsom tekst som dirrer og pulserer, er fortettet og energisk, og river leseren med seg. Blikkets og dialogenes bemerkelsesverdige presisjon og hele tekstens rystende skjønnhet er til å bli målløs av. Et usedvanlig talent.» Télérama

Og slik er det også med deres barn

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket. «Skandinavisk krims nye mester» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Grufullt og glimrende fra Grebe» Liv Lysaker, LO Media «Er det kvalitetskrim som kan få deg til å holde pusten (eller gå utfor veien) du er på jakt etter, så let ikke lenger, her har du den!» Tine Sundal, blogger «For sjelden har jeg sittet så langt frampå stolen, med bankende puls og stakkato åndedrett mot slutten av ei bok.» Bjørn Bakken, Bjørnebok blog « «Det er ikke uten grunn at Camilla Grebe ble tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim, og jeg håper hun har mange flere historier å fortelle. Jeg ser frem til mer fra hennes penn.!» Beate Ellingsen, Heartart blog

Dvalen

Aidan Waits gir blaffen i både fortiden og fremtiden. Han har forsonet seg med at han for evig og alltid er satt på nattskiftet sammen med makkeren, Peter «Sutty» Suthcliffe. I Manchester er sommervarmen kvelende og den mest spennende forbrytelsen Waits blir satt til å oppklare er tre søppeldunkbranner. Inntil han og Sutty blir tilkalt til Palace, et stort, tomt hotell. På Palace finner de en død mann. Med et smil om munnen som er fullstendig uidentifiserbar.  
For å finne ut hvem mannen som smiler er, må Aidan Waits finne ut hvem han selv egentlig er.

Mannen som smilte

En dag kommer forfatteren Patrick Modiano over en annonse i en gammel utgave av France-Soir. I den falmede avisen fra 1941 leser han: «Vi etterlyser den 15 år gamle Dora Bruder. Den savnede er 1 m 55 cm høy, har ovalt ansikt, gråbrune øyne …» Modiano greier ikke å bli kvitt sitt mentale bilde av denne jødiske jenta og hennes foreldre i det tyskokkuperte Paris. Han begynner å rekonstruere Dora Bruders liv, fra forsvinningen den kalde desemberkvelden i 1941 til transporten fra Paris-leiren Drancy til Auschwitz i 1942. Modiano finner snart ut at Dora på det tidspunktet hun forsvant, ikke lenger bodde hjemme, men på en katolsk internatskole. Hadde foreldrene plassert henne der i et håp om at hennes jødiske bakgrunn ikke skulle oppdages? Eller var det fordi de slet med å kontrollere en opprørsk tenåring? Leseren blir med Modiano på en følelsesladet reise tilbake det tyskokkuperte Frankrike på 1940-tallet, der vi blir stående ansikt til ansikt med en families tragedie. Vi blir også med til 1960-tallet, da Modiano gjorde sine første erfaringer som forfatter – og tok et oppgjør med sin far. Modianos far var av jødisk-italiensk herkomst, og bare tilfeldigheter gjorde at ikke også han forsvant under okkupasjonen. Mens Modiano skildrer sine hvileløse vandringer i Paris på jakt etter spor etter Dora Bruder, reflekterer han over minners betydning, hva vi etterlater oss i livet – og hvordan byer endrer ansikt fra tiår til tiår. Men først og fremst er dette en meditasjon over andre verdenskrigs mange ofre. Med Dora Bruder har Patrick Modiano reist et uforglemmelig litterært minnesmerke over et ungt menneske som fikk et altfor kort liv. «Skal du bare lese en bok av Modiano, velg denne. Det er den mest gripende, den sterkeste i hele Modianos forfatterskap.» Le Monde «Når han er på sitt beste, lykkes Modiano gjennom sin raffinerte minneskunst å oppheve den tvingende lineære tiden, og å få alle tids-lagene til å flyte og å befrukte hverandre i en kompleks tilstand av fortid, nåtid og fremtid, ja, evighet. Det er da bedrageriet oppstår, perspektiver forskyver seg, og jeg ser verden med klarere og renere øyne … en av de mest respektfulle og følsomme skildringene av utslettelsens ofre som jeg har lest.» Aftonbladet

Dora Bruder

Ingmar Bergmans tre verk Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales gjerne som «romantrilogien» fordi de ikke ble skrevet med tanke på filmatisering, men som litterære beretninger. De hører sammen som tre veier inn i barndommens erindringsmateriale. Bergmans fiksjonslek med sjangeren er hverken romaner i tradisjonell forstand eller konvensjonelle erindringer. Utforskningen av foreldrenes konfliktridde kjærlighet og ekteskap, er gjennomgangsmotivet i trilogien, men formen er unik for hver av de tre bøkene - snart erindringslek, snart kammerspill - men tvers igjennom preget av Bergmans unike evne til å fremkalle det menneskelige dramaet i hverdagens fortielser.

Ingmar Bergman (1918-2007) er mest kjent som filmregissør, men under 100-årsmarkeringen har forfatteren Bergman fått økt oppmerksomhet. Forfatterskapet rommer foruten bøkene et femtitall filmmanuskripter, hundrevis av artikler og essays, samt private skrifter i form av notater, arbeidsbøker og brev. Hans litterære kvaliteter har alltid vært fremhevet, men det er først de senere årene at han har fått sitt virkelige gjennombrudd som forfatter. Han er i dag en av verdens mest spilte dramatikere. 
 
Romantrilogien innledes med et nyskrevet essay av Daniel Mendelsohn. I sitt eget forfatterskap har Mendelsohn fornyet erindringssjangeren med bøker som Forsvunnet og En odyssé hvor han forener lærdomshistorie fra Bibelen og Homer med personlig utforskning av egen familiehistorie. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College og regnes blant USAs ledende kulturkritikere. Mendelsohn skriver regelmessig for The New Yorker og The New York Review of Books.

Romantrilogien

Desember, noen dager før jul. Det er en av de varmeste vintrene som er registrert, igjen, og i et godsliknende hus i Cornwall i det sørvestlige England samles fire mennesker til julefeiring: husets eier, den en gang vellykkede forretningskvinnen Sophia Cleves; hennes sønn, naturbloggeren Arthur; en ung kvinne som Arthur kaller Charlotte, og Iris, Sophias opprørske bohemsøster. Huset har femten soverom, men er det plass til alle?  
 
"Vinter" er Ali Smiths skarpe og kloke protest mot en stadig mer avgrenset og lukket verden. Hvem som får bli og hvem som må ut, er høyst usikkert, og Smith skriver bitende om gjerder og murer, aksjoner og maktmisbruk, men også engasjert og empatisk om en slags familie som må finne sammen fordi det tross alt er jul.  
 
"Vinter" er andre bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.

Vinter

Når brødet tar slutt, finnes heller ingen lov. 
18. juli 1816, klokka 11 om formiddagen: Et stykke utenfor Afrikas vestkyst får kapteinen på briggen Argus øye på en flåte. Da flåten kommer nærmere, fryser blodet i årene hans til is: Om bord befinner det seg 15 utmagrede skikkelser, med hule øyne, forbrent hud og hår stivt av salt. Det er de siste overlevende av 147 mennesker som to uker tidligere ble overlatt til seg selv da fregatten Medusa forliste.
Denne historiske hendelsen - et av verdenshistoriens mest kjente forlis - danner bakgrunn for Franzobels epokegjørende roman, som sikter mot kjernen av det menneskelige: Hva betyr moral og sivilisasjon når det står om overlevelse i en ekstrem situasjon? Og hvor høy er prisen på overlevelse?

Medusas flåte

Elven er en lavmælt og vakker illustrert roman om de store og små tingene som gjør livet vanskelig for tenåringen Helena. Hun føler at hun bare renner avsted, som vannet under isen i elven hun ser hver dag på vei til skolen. Helena skulle ønske hun kunne ta mer plass. Si hva hun mener. Klare å trøste pappa. Tørre å snakke med Andreas i parallellklassen. En vårdag begynner isen å sprekke opp, og noe dramatisk skjer.

Elven

en roman

KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LAND

For Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted. 
 
Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. 
 
Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. 
 
"Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

Menn i min situasjon

åtte mysterier

Kvinnen som ingen kunne ha kvalt. Soldaten som kom hjem ett år etter sin død. Boken som drepte. Dette er tre av mysteriene som privatdetektiven Oberon Qvist løser, og som krimforfatteren Kjell Nilsen har nedtegnet. I det åttende og siste mysteriet er Qvist selv blitt en gåte, mens Nilsen frykter for sitt liv og er gått i dekning på et nedlagt fyr. Alt kan forklares. Alle historiene henger sammen. Som Nilsen skriver: «Tegnene var der. Jeg skulle ha fulgt bedre med.» Den gåtefulle Oberon Qvist er Knut Nærums oppfølger til Døde menn går på ski, De dødes båt og Voodoo på vestkanten.

Den gåtefulle Oberon Qvist

En hær skal ut i krig. Havna er full av skip, våpnene blinker i sola. Gudene lover medvind for flåten, ærefull seier i kampen. De krever bare et offer først. Kong Agamemnon gir dem det de ber om: På bryllupsdagen blir hans egen datter Ifigenia ført til offerbenken.
 
Historien om kong Agamemnons og hans familie er en av dystreste og mest dramatiske i den greske mytologien. I Navnenes hus gir av vår tids største romanforfattere nytt liv til denne overveldende historien, så intenst at vi kjenner karakterenes sorg, hat og hevntørst dypt i kroppen. Den utro dronning Klytaimnestra sørger over datteren samtidig som han planlegger hevnmordet på ektemannen. Sønnen Orestes rømmer og må gå i eksil etter drapet på Agamemnon. Mens Elektra våker over moren Klytaimnestra og hennes elsker Aigistus med kaldt hat og tålmodig langsomhet, mens hun venter på at broren skal vende tilbake, slik at hun kan holde alles skjebne i sine hender. 
 
Colm Tóibín har skrevet er en rystende og intenst fengslende roman om lengsel, begjær og svik -spennende som en thriller, voldsom som Game of Thrones, levende som Knausgårds bibelscener i En tid for alt og klokt og kompromissløst om et Ibsen-stykke. Navnenes hus er et moderne mesterverk av en roman.

Navnenes hus

De er en vanlig familie med mor, far og tre søsken. Alt er godt - før alt ødelegges da begge foreldrene dør i en trafikkulykke. De tre barna vokser opp på internatskole, og må klare seg alene - ensomme. De tre får helt forskjellige livsløp, avstanden vokser og mellom dem ligger barndommen som en udetonert bombe. Til slutt finner de sammen og da er spørsmålene der. Hvem har de blitt nå? Hva har de av felles minner om sin oppvekst - og hverandre? Og hvordan kan de klare å møte prøvene fra voksenlivet sammen - finne veien ut av ensomheten?
 
Benedict Wells' sensasjonelle romansuksess er en enestående rørende roman om kjærlighet, død og samhold; om hva det vil si å finne sin vei i livet - og å håpe at noen vil gå den med deg. Den kloke og gripende romanen om fortelleren Jules og familien hans har på uvanlig vis berørt lesere i 20- og 30-årene og i Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.

Ut av ensomheten

Vernon Subutex nærmer seg femti. Hele sitt voksne liv har han drevet platesjappa Revolver i Paris og vanket i et punkmiljø med mye festing og dop. Da butikken går konkurs fordi ingen kjøper cd-er lenger, overlever Vernon på å selge unna vinylsamlingen sin på eBay. Når det ikke er mer igjen å selge og sosialstønaden også slutter å komme, begynner Vernon å ta imot penger av sin gamle kompis, rockestjerna Alex Bleach. Men da Bleach blir funnet død av en overdose i et hotellbadekar, må Vernon finne en annen løsning. Vernon kastes på gata. I begynnelsen sover han på sofaen hos forskjellige venner, men han ender til slutt på parkbenkene, der han gjør sitt beste for å passe på det eneste han har igjen av verdi: noen videokassetter med et potensielt eksplosivt innhold som Bleach spilte inn før han døde. Det er mange som gjerne vil ha kloa i dem, og alle forfølger de Vernon gjennom Paris’ gater – en skruppelløs filmprodusent, en frilansjournalist, en tidligere pornostjerne, en ung muslimsk jente og et profesjonelt nettroll, i tillegg til de gamle vennene hans, som blir mer og mer bekymret for ham. Gjennom det mangfoldige persongalleriet i denne boka skapes et bilde av en tid og en vestlig verden der illusjonene for lengst er falt og hvem som helst kan ramle utenfor. Og likevel: Kanskje finnes det muligheter for motstand og samhold. Sindre Hovdenakk, VG (om hele trilogien) Inger Bentzrud, Dagbladet Stein Roll, Adresseavisen Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen «Vernon Subutex er så sitatvennlig at jeg kunne lest hele boken høyt. Det hadde nok likevel blitt for drøyt. Språket er direkte og grovt, satiren er både provoserende og lattervekkende. Despentes treffer blink. Igjen og igjen.» Anne Cathrine Straume, NRK «Dette er et parisportrett med så mange burleske detaljer at man fråtser storøyd i frekke observasjoner og ondskapsfulle ytringer. Virginie Despentes maler med bred pensel når hun eksponerer det livstrette og akterutseilte rockemiljøet, men hun drysser også på med finslipte detaljer …» Inger Bentzrud, Dagbladet «Virgine Despentes’ roman er suveren.» Erlend Loe, Aftenposten «Skarpt og morsomt om et rockemiljø i fall.» Stein Roll, Adresseavisen «Vernon Subutex er kort og godt en svært underholdende roman.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «… rasende, varm og sylskarp … en litterær ‘tour de force’, en sann anarkistisk energibombe … Virginie Despentes besitter en helt enestående fortellerkraft, som gjør at det ut fra dette ville koret av indignasjon, redsel, kynisme og ekte kjærlighet, vokser fram et litterært verk av nærmest grensesprengende kvalitet.» Sindre Hovednakk, VG (om hele trilogien) «Dette et storslått romanverk. Despentes kan stoffet sitt, stemmen er sikker og gatesmart, med rytme og driv, med uforutsigbare plotlinjer. Oversetter Gøril Eldøen har gjort en formidabel og nydelig jobb, de krevende miljøtegningene og dialogene sitter som de skal … Pierre Bourdieu er uinteressert i verdener som dem De...

Vernon Subutex

Serien om Den siste vikingkongen er basert på virkelige hendelser i Harald Hardrådes liv. Djevelens rytter er bind to i serien, og en frittstående fortsettelse av Krigens læregutt. Etter slaget på Stiklestad i 1030 befinner den unge Harald seg i utlendighet hos den russiske fyrst Jaroslav. Her tjener han som kriger, men setter snart kursen mot Konstantinopel, storbyen der makt og rikdom kan vinnes. På veien dit, ute på de store steppene, møter Harald khazarene, et hestefolk som kalles djevelens ryttere. Her lærer Harald selv å bli en djevelens rytter. Men Haralds og khazarenes kunster på hesteryggen hjelper lite da den bysantinske keiserens soldater går til angrep. De som ikke blir drept føres til Konstantinopel som krigsfanger. Der vekker Haralds lange lyse hår keiserinnens beundring, noe som leder ham frem til målet: Opptaksprøvene til keiserens hær av nordiske leiesoldater. Anmelderne mener: «Ypperlig viking-roman! Den andre boken i Jan Ove Ekebergs vikingserie har alt en god historisk underholdningsroman skal ha og er enda bedre enn den første.» Elin Brend Bjørhei, VG «… mye av styrken ved Ekebergs prosjekt, er måten han kombinerer diktning med historiske skikkelser og hendelser. Det er strøkent gjort, og gir lyst til å lese mer om den siste vikingkongen.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «... i Djevelens rytter spruter handlingen fra boksidene. Ekeberg spinner et finnervet nett av episoder uten å tape tråden.» Christen Hvam, Fredriksstad Blad «... en fremragende bok om Harald Hardrådes unge liv.» Thorstein Buer, Demokraten «Jan Ove Ekebergs grep om vikingtidshistorien er solid. Han er kunnskapsrik, han evner å hente ut dramatiske elementer som basis for store, episke fortellinger med nøkkelpersoner fra den perioden vi kaller norrøn vikingtid» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

Djevelens rytter

Hver søndag etter gudstjenesten sniker Siful seg ned i den hemmelige gangen fra bak orgelet og ned under kirkegården, der vennen Estragon bor i en kiste. Estragon er løgnaktig og grisk og nesten blind - men historiene han forteller, er ulikt noe annet. Kan en rotte jobbe som rottefanger? Estragon hevder så. Med Siful som lydhørt publikum forteller han om hvordan det gikk da han tok tjeneste hos begravelsesagenten Glambek, en mann like pengeglad og nedrig som Estragon selv.

Rottefangeren fra Sorø er første bok i allalderserien Estragons historier fra en av våre mest profilerte samtidsforfattere. Boken illustreres av den prisvinnende danske illustratøren John Kenn Mortensen.

«Mesterlig! Den første boka i Gaute Heivolls nye serie om dødssyndene varsler en ny æra i norsk barnelitteratur. [ ] Fortellingen om Glambek er så helstøpt og fantastisk, at man får lyst til å gjenfortelle den til alle man møter.»

TERNINGKAST 6 av Kristine Isaksen i VG

«Frekk og fin fabel om grådighet [ ] Den prisbelønnede danske illustratørens tegninger er sma eggende fortellinger i seg selv, mørke, gotiske, som finurlige filigransmykker, fulle av humor og fulle av gåter. [Historien] forløses ikke i en tydelig etikk eller formaning, den far lov til a være rar og frekk og full av spørsmal. Og det er riktig fint.»

TERNINGKAST 6 av Torborg Igland i Fadrelandsvennen

«Jeg aner spor av gamle mestere som H.C Andersen, Samuel Beckett og Roald Dahl, mens bildene gir assosiasjoner til Chris Riddells illustrasjoner i «Kirkegårdsboken» av Neil Gaiman.»

TERNINGKAST 5 av Guri Fjeldberg i Bergens Tidende

Rottefangeren fra Sorø

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang. Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Macbeth

Storslått historisk roman! Året er 1293. Den unge guten Arnar Vilhjalmson ror i si første kvalrossjakt. Etter jakta står der ei jente framfor han. Ho kastar eit blikk på dyret han har felt. Blikket hennar er trassig, og orda er hånande. Etterpå snur ho seg og spring, utan å sjå seg tilbake. Ho heiter Eir. I den norrøne Vesterbygda på Grønland har ei uro snike seg inn. Kvalrossen som gjorde folket her rike, har trekt seg unna. Skipa som segla hit frå Noreg og Island for å drive handel, er sjeldnare å sjå. Grønlendingane sine eigne farkostar er i forfall. Menneska spør seg: Er dette dei siste tider? Arnar drøymer om ein dag å byggje seg eit skip og segle mot landa i vest, der tømmer og jern og trua på framtida finst. Og i den draumen finst Eir. I jakta på framtida er Arnar villig til å trasse både sin eigen høvding, sine eigne gudar og lovene i landet.

Når landet mørknar

Delias mor blir funnen død, flytande i sjøen, berre ikledd raffinert undertøy. Delia reiser tilbake til heimbyen Napoli i gravferda. Her mottek ho ei rekkje anonyme telefonoppringingar, som saman med mystiske hendingar fører til at ho må rekonstruere dei siste dagane mora levde. For kvar nye oppdaging må Delia ta innover seg at mora ikkje var den personen ho har trudd. 
Elena Ferrante er av The New York Times omtalt som "ein av dei største romanforfattarane i vår tid". Dei kraftfulle romanane har gripe lesarar over heile verda. Kvelande kjærleik er Ferrantes første roman, og allereie her tematiserer ho forholdet mellom mor og dotter, slik vi kjenner det frå Napoli-kvartetten.

Kvelande kjærleik

Mellom 2018 og 2024 var det borgerkrig i Danmark. Kamper utspilte seg på Rådhusplassen, politikere ble halshugget på åpen gate og bankfolk var jaget vilt. Borgerkrigen ble opplevd av en 25-årig mann som 450 år senere ser tilbake på et langt liv. Den gamle rikmannen blir holdt i live av et avansert stamcelleprogram. Han forteller om den skjelsettende perioden av sitt liv til sin beste venn, Geoff, en 350 år gammel border collie som har utviklet evnen til å reflektere og snakke. Den gamle rikmannen lever et dekadent og avsondret liv med sine rike venner. De leser dikt, har sexorgier og forteller hverandre historier som vikler seg inn og ut av den gjennomgående borgerkrigsfortellingen. Rikmannen angrer på visse valg han tok under krigen, spesielt i forhold til sitt livs kjærlighet, opprøreren Leonora. Selv mange hundre år senere kan han ikke glemme de sterke følelsene han hadde i denne intense perioden i Danmark og Europas historie. Med det som bakgrunn utfolder det seg en fortelling om hvordan den økonomiske krisen fikk frem det verste i alminnelige folk og hvordan samfunnet endret seg i takt med at krisen grep om seg. «Den danske forfatteren Kaspar Colling Nielsen spår borgerkrig i Danmark i nær framtid, og har blitt superstjerne med den dystopiske romanen Den danske Borgerkrig 2018-2024.» NRK «Det er en bok – ikke minst – om dyr som kan være menneskelige, og om mennesker som kan være dyriske. Det er dessuten en bok om krig og fred, om en kjærlighet som aldri vil dø, om sex som makt og om at livet er meningen med døden, ikke omvendt. Og kanskje er det mer enn det, men det er allerede nok, og det er godt nok. Minst.» Belingske «Med årets hittil villeste danske roman. En ustyrlig, intelligent og fullstendig frika fortelling som sprenger seg vei gjennom alle hindre for å nå fram til det som gjelder: å tenne et bål av begeistring i hodet på sin leser.» Politiken

Den danske borgerkrig 2018-24

Ellinor kommer fra en liten by i Skåne. «Jeg er trettiseks år gammel og ønsker meg en øm, men ikke altfor øm, mann», skriver hun i en kontaktannonse på en datingside. Profilen leder henne til Calisto, en overvektig litteraturkritiker med voldelige tendenser og et hus ved havet.   
Max Lamas drømmer om en elskerinne som snakker alle hans språk. Jakten på henne tar ham fra Stockholm til Italia, hvor han lærer å kjenne en adelskvinne på randen av ruin.  Barnebarnet hennes, Lucrezia, har sin helt egen plan.    
I denne flerstemte romanen står mannens blikk på kvinnen i sentrum, men også forførelsen, ydmykelsen og maktkampen. Lina Wolff har skrevet en mørkt humoristisk, intens og intelligent tekst om språk og seksualitet - og om det polyglotte, det flerspråklige, i hver og en av oss.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier