thriller

I den russiske industribyen Nikel skjer det en alvorlig ulykke. Flere eksplosjoner i fabrikkanlegget tvinger befolkningen på flukt. Nærmeste trygge havn er Kirkenes, og snart oversvømmes grensen av redde, slitne og forfrosne russere. Major Frank Halvorsen ved Forsvarets Spesialkommando mistenker at ikke alt ved hendelsen er som det skal. I all hemmelighet sender han et team av sine bestet operatører, ledet av løytnant Ida Vinterdal, for å få et bedre bilde av situasjonen. I løpet av noen få, hektiske dager går forholdet mellom Norge og Russland fra forretningsmessig til fiendtlig. For første gang siden den kalde krigen er en væpnet konflikt mellom de to nabolandene ikke bare mulig, men sannsynlig. I et siste, desperat forsøk på å unngå en konflikt tar Ida Vinterdal og Frank Halvorsen på seg et oppdrag de sannsynligvis ikke vil slippe levende fra. Et oppdrag som direkte angår Russlands president Vladimir Putin. "Uhyrlig spennende og ubehagelig realistisk. Denne boken var umulig å legge fra seg!" ROBERT MOOD, tidl. generalløytnant «... moderne og aktuell thriller av beste merke.» Sindre Hovdenakk, VG Les hele anmeldelsen her. «... fyller kravet til klassisk spenningslitteratur: dramatisk, på bristepunktet for troverdighet, men likevel medrivende og med en ganske tankevekkende undertekst.» Finn Stenstad, Tønsberg Blad UBEHAGELIG SKUMMELT Solgunn Solli, Altaposten

Hvit armada

proveniens tredje bok : roman

Med et blikk på verden som ennå ny og uoppdaget skildrer forfatteren Lukas Hørslev sine første reiser til Paris. Der etablerer han det han kaller «sine Paris-kontorer», en praksis hvor han skriver i det offentlige rom, på kafeer, restauranter, nattklubber, i enkelte parker, på kasinoer og metrostasjoner.

Romanen vever sammen Lukas Hørslevs Paris-reiser gjennom flere tiår og danner et litterært bilde av byen, dens steder og mennesker. Det handler om Paris slik byen former ham, men også om det turbulente forholdet til barndomsvennen og skuespilleren Sindre Eggen, om spenningen mellom forfatteren som skaper og skuespilleren som fortolker av virkeligheten.

«Paris-kontorene» er en studie av det franske og parisiske, en forfatterens guide til Paris og et forsøk på å forstå sin egen plass i historien med de frankofile som optikk.

Paris-kontorene

roman

I Herfra til Hiroshima følger vi hjemmehjelpen Ingrid som jobber i en liten drittkommune. Hun har brukt livet på å nedbetale foreldrenes gjeld etter at de kjørte seg i hjel, og vil bare være i fred. Helt til den dagen Thomas dukker opp hjemme hos en av pasientene hennes. For første gang vil noen være sammen med Ingrid, men når hun får noe å miste, blir livet vanskelig å håndtere. Ingrid blir mer og mer sjalu, og da Thomas etter hvert gjør det slutt, rett før de skal på jorden-rundt-reisen de har planlagt i et år, bestemmer Ingrid seg for å følge etter ham. Ingen skriver som Sunniva Lye Axelsen. De kvinnelige hovedpersonene hennes er desperate, fintfølende og urokkelige. Nattsvart humor, drivende spenning og vakkert språk gjør Herfra til Hiroshima til en høylitterær stalker-roman.

Herfra til Hiroshima

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra. «Su, du må våkne. Jeg skal fortelle deg en historie. Om noen som fant en fremmed planet. Hører du, Su, mammas lille jente? Det var noen mennesker som dro ut i et skip oppkalt etter en fugl, de reiste langt og de reiste lenge til de til slutt kom fram til en storm. De reiste inn i stormen, selv om de visste at de aldri kunne vende tilbake, bort fra alt som var kjent. Våkne Su, du må høre. Du må høre hva mamma forteller. På den andre siden fant de en planet, de kalte den Sedes fordi den skulle bli deres nye heim. Etter ei tid ble et jentebarn født på denne planeten. Og det var du, Su. Det var du.»

Fugl

Morgenen forløper som vanlig i et av Londons finere strøk, selv om nok en høststorm er på vei inn over byen. Vibeke og Torbjørn gjør seg klare til å dra på jobb, og Ella og Leo skal på skolen. Familien har nylig flyttet til London. Tanken var å få en ny start, særlig for datteren Ella, som har vært utsatt for mobbing hjemme i Norge. Torbjørn arbeider på ambassaden der en kontroversiell kunstner skal delta på en middag samme kveld. Vibeke er psykolog og forsker på personlighetsforstyrrelser, og i lunsjen går hun på utstillingen for å se hva kontroversen dreier seg om. Så ringer de fra skolen. Ella møtte ikke opp til riktig time. Ingen vet hvor hun har blitt av. Vi følger Vibekes desperate leting etter datteren, gjennom en storby preget av Brexit, terrorfrykt og ekstremvær. Underveis begynner spørsmålene å melde seg: Hvor var det det gikk galt? Hvordan kan man slippe opp uten å slippe tak? I Benedicte Meyer Kronebergs nye roman beveger karakterene seg i skyggen av storpolitikken for å finne tilbake til hverandre. Ikke bli borte er en roman om kjærlighet og utenforskap, maktesløshet og personlig ansvar. “Mens regnet høljer, vinden raser, tog stanser og kulden griper om seg, i løpet av et snaut døgn, i klimakrisens, båtflyktningenes, fremmedfryktens, fordommenes og terrorens tegn, veksler denne flettverksteksten uanstrengt mellom det som skjer på nåtidsplanet, og tilbakeblikk på familiens konfliktfylte liv i fortida. … Denne jakten på en uhyre ulykkelig, sårbar ungjente fortoner seg ikke bare hektisk, dramatisk, panisk pulserende. Den er perspektivrik og rørende. (Terningkast fem)”— Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad“Kronebergs bok har en jevn og trygg driv. Historia er troverdig og Vibekes vedvarende grubling over hva som er til Ellas beste, er skrevet med et godt blikk på den ansvarsbyrden alle foreldre bærer.” — Ulla Svalheim, Vårt land

Ikke bli borte

Thale og Magnus har vært sammen i mer enn ti år, og forholdet er etter hvert litt slitt i kantene. Han lengter etter et felles barn, men lengselen deles ikke fullt ut av henne, som har en 16 år gammel sønn fra før av. En helg på hytta på fjellet avbrytes brått da de får telefon om at Thales sønn har falt om på trening og er sendt til Ullevål sykehus med ambulanse. Sønnens tilstand blir stadig mer kritisk, og turen hjem blir et kappløp med tiden. Samtidig som panikken stiger inne i bilen, viser det seg at Thale og Magnus har mye mer å snakke om enn noen av dem har vært klar over. Parallelt med bilturen på vei mot sykehuset følger vi deres historie bakover i tid til da de møttes første gang. På vei hjem er en roman som stiller spørsmål om hvor godt vi egentlig kjenner hverandre, om det er en menneskerett å få barn, hva det vil si å være far, og hva som kan skje hvis prisen for å elske noen begynner å føles for høy? Anmelderne mener: «... en elegant, en fartsfullt akselererende, historie om et liv i revers. Fortvilelsen og rådvillheten snakker gjennom jeg-fortelleren, som setter siste punktum ved en effektfullt åpen slutt.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «På nærmest ibsensk vis forstår vi da langt mer av måten de oppfører seg på, og de mange vanskelige aspektene både ved deres forhold til hverandre og ved hans forhold til gutten han i alle praktiske henseender har vært far til i over et tiår, men som aldri har kalt ham 'pappa'. Kontrasten mellom de etter hvert hatefulle replikkutvekslingene i bilen, og ømheten i de tidligere fasene av forholdet som gjenfortelles parallelt, blir skjærende og sår.» Ola Innset, Klassekampen

På vei hjem

el camino de los muertos : roman

Mellom det gode og det vonde. 
Ein mann har mista kona si og prøver å sleppe unna sorga med å vandre langs havet til Santiago de Compostela. Han går, set den eine foten framfor den andre og blir undrande fanga av vegen, av skogen han går gjennom, og av menneska han møter.  
To år seinare sit han i fengsel på Jæren. Tankane hans kretsar rundt det gode og det vonde, det vakre og det stygge, men mest av alt tenker han på Spania, på hendingane der, på menneska, hundane, byane, fønvinden og den tusen år gamle tradisjonen der millionar av menneske har vandra til byen i vest for å finne fram til noko anna og kanskje betre. 
 
«Det var eit eineståande liv. Ein brukte dagen til å flytta seg frå ein stad til ein annan. Berre det. Ingenting anna. Det var det enkle livet. Det var det livet som alle kunne meistra. Ein gjekk, og det var alt. Og på vegen strøymde augeblinkane mot ein.»

Dødevegen

noveller

Sju historier om sorg og kjærleik i uventa og underfundige møte med nye menneske. 
Ein langtransportsjåfør ringer og ber om fri frå jobb. Han skal få hunden sin avliva - den trufaste følgjesveinen hans gjennom mange år. Ei sørgjande og alkoholisert enke og tobarnsmor blir trollbunden av ei kvinne på bar som sjølv er fanga i kjærleiken til ein mann som aldri vil gå frå kona si. Ein storbedriftsleiar skriv brev til den døde naboen sin frå eit hotellrom i Seoul, og ei ungjente frå Paris aust møter ein rikmannsgut som drøymer om å bli poet. Ho veit ho alltid vil ha kjærleiken frå dyra ho arbeider med - men kan ho stole på kjærleiken frå eit anna menneske?   
Vi møter menneske i ulike samfunnslag og livssituasjonar, to kvinner og fem menn - som alle ber med seg ei eller anna form for sorg eller einsemd, og som no gjer eit forsøk på å opne seg for andre. Gavalda viser nok ein gong at ho har eit eige tak på å skildre menn. Ei gripande, humoristisk og særeigen bok, i eit finurleg og usentimentalt språk frå forfattaren av Saman er ein mindre aleine. Boka var kortlista til The Grand Prix of Literary Associations i 2017.

For ope hjarte

Det er sommeren 1958. Den 17 år gamle Annie D reiser fra sin katolske kostskole til feriekolonien S i Normandie. Her møter hun H - også han er lærer på feriekolonien denne sommeren. Det er første gang hun tilbringer en natt med en mann, og denne opplevelsen sender sjokkbølger gjennom kroppen og livet hennes, og fører til ulykkelig forelskelse, bulimi, og ikke minst skam.  
 
Først nesten 60 år senere, i Sommeren 58, prøver Annie .Ernaux å gjenskape den unge jenta, ved å utforske fotografier, brev og minner. Hun er nå en berømt forfatter, en foregangskvinne innen selvfiksjonssjangeren, med over 20 bøker bak seg hvor hun har skrevet om seg selv og sitt eget liv. Dette er «teksten som alltid har manglet,» erkjenner hun, «alltid vært utsatt. Det unevnelige hullet». 
 
Annie Ernaux (f. 1940) regnes som en av de viktigste litterære stemmer i Frankrike, på høyde med Simone de Beauvoir og Marguerite Duras og en stor inspirasjonskilde for mange unge forfattere. Hennes romaner er hyllet av både lesere og kritikere. Sommeren 58 toppet bestselgerlistene da den kom ut i Frankrike i 2016, og boken er utgitt i en rekke land.

Sommeren 58

Henry Dunbar, den en gang så mektige lederen for et globalt mediekonsern, holdes fanget på et finere sanatorium på den engelske landsbygda. Han har overlatt ansvaret for konsernet til sine to eldste døtre, Abbey og Megan. De har, sammen med sin felles elsker Dr. Bob, lurt sin far til å innta et medikament som gir ham vrangforestillinger. Dunbar begynner med tiden å innse at han angrer, han vil ha imperiet sitt tilbake. Med en dement og alkoholisert komiker som selskap, begynner Dunbar å planlegge flukten. Han rømmer fra sanatoriet, med familien hakk i hæl. Men hvem finner ham først: hans elskede yngstedatter Florence, eller rovdyrene Megan og Abby, som begge er ivrige etter å slå kloa i rikdommen hans? Dunbar er en mørk og humoristisk familietragedie og en gjenfortelling av en av Shakespeares mest leste dramaer, Kong Lear. Edward St. Aubyn, en av Englands fremste stilister, er berømt for de fem bøkene om Patrick Melrose. I sin nye bok utforsker St. Aubyn begrepene grådighet, makt og tilgivelse, gjennom det som har blitt en roman for og av vår tid. «Patrick Melrose-forfatter Edward St. Aubyn har skrevet en sprelsk, underholdende og sarkastisk gjenfortelling av William Shakespeares klassiker 'Kong Lear'. ... Resultatet er en blanding av tragedie og farse, intenst velskrevet og engasjerende.» Sindre Hovdenakk, VG «Edward St. Aubyn har gjort en fornøyelig, underholdende og vittig vri på Shakespeare for vår tid» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Han beskriver de frykteligste ting, fysisk og åndelig vold, menneskeforakt, maktsyke og maktmisbruk – men med sterke innslag av mørk og absurd humor – gjenkjennelig St. Aubynsk og dessuten svært britisk. Det siste skyldes ikke minst St. Aubyns briljante formuleringsevne, hans blikk for det vesentlige i menneskelig atferd på det verste.» Leif Ekle, NRK «Koblingen mellom St. Aubyn og Lear kan synes nesten forutbestemt – for hvem har bedre forutsetninger for å ta for seg et skuespill om maktkamp og familiestrid enn forfatteren av de fem Patrick Melrose-romanene, som alle handler om utdrivelsen av forfedrenes demoner? St. Aubyns utsøkte, sylskarpe språk kan konkurrere med Shakespeare … Ingen andre nålevende forfattere har den samme evnen til å kombinere gudbenådet ironi og Wodehouse-aktig overklassesatire med en dyptpløyende forståelse av eksistensielt mørke.» The Atlantic «St. Aubyns overdådige språk er samtidig også meget presist – han tåkelegger aldri metaforer … St. Aubyn har bygget sin forfatterkarriere på det smertefulle livet i familier, og språket hans er mangetydig og poetisk, tørt, ordrikt, selvbevisst og rått.» NPR.org «St. Aubyn glitrer når han avkler de rike og lastefulle.» The Los Angeles Times «[Dunbar] tar leseren med på en underholdende, halsbrekkende reise gjennom ugjerningene til den største ansamlingen av narrer man noensinne vil møte.» Pittsburgh Post-Gazette «Henry Dunbar – tenk Rupert Murdoch eller Sumner Redstone – rømmer fra et sanatorium i England med én ting for øyet: hevn.» Esquire «En briljant bearbeidelse av William Shakespeares Kong Lear for vår tid.» Kirkus «St. Aubyns strålende beskrivelser av naturens store drama og Dunbars nedbrutte psyke, Florences kjærlighet og søstrenes ondskap, utgjør til sammen en stilfull, kompleks og bitende tragedie.» Booklist «Romanen er det perfekte redskap for det denne forfatteren gjør aller best: å bruke sitt glitrende språk til å blottlegge privilegerte mennesker og de hule dynastiene deres.» Publishers Weekly

Dunbar

Året er 1935. Den tidligere bokseren Harry Kvist har knapt rukket å komme seg ut fra fengselet på Långholmen, før et gammelt løfte tvinger ham tilbake til samfunnets skyggeside. Ble hans gode venn Beda virkelig myrdet av sin egen sønn? 
Gjennom et novembertungt Stockholm jager Kvisten og Bedas hittil ukjente datter Elin etter sannheten. Sporene tar dem så høyt opp på samfunnsstigen at de nærmest svimler, og det finnes ingen vei tilbake. Nå handler det om å drepe eller å bli drept.  
 
Nede for telling er en beinhard, moderne noir, forfattet i en drivende prosa og med et imponerende grep om de historiske miljøene, og den andre frittstående boka om bokseren Harry Kvist.

Nede for telling

Gammelgresset er fortellingen om Edvin, en 62 år gammel einstøing og en slags siste nordlending. Det har skjedd store omveltninger fra den gang han vokste opp og bodde i et lite, levende øysamfunn. Edvin var lenge blant de siste øyboerne, men nå har kommunen betalt ham for å flytte inn til fastlandet. Han har en følelse av at noe holder på å glippe, og en gryende erkjennelse av at en endring snart må skje. Denne debutromanen er en underfundig historie om resignasjon og opprør, og den dypt eksistensielle lengselen etter helhet, sammenheng og tilhørighet til folk og natur. Det handler om omveltninger og forsøk på gjenopprettelse – og om å være en konkret kropp i en konkret verden. Anmelderne mener: «Storartet debutroman. […] Den mangel på fremdrift som blir Edvins fysiske, så vel som mentale, uttrykk, gjennomsyrer fortellingen. Slik blir Gammelgresset et treffende portrett av resignasjon. Samtidig er dette overmodne debutarbeidet gjennomsyret av skarpe observasjoner og pussige, men treffende bilder. Som når Edvin en dag beveger seg ute blant folk […] og tenker at "ingen av dem ville legge merke til ham med mindre de hadde en sårbar dag". Edvin, på sin side, legger godt merke til en ung kvinne. Bare "å se henne var som å få servert varm suppe". Du snakker! Her har vi en debutant som kan kunsten å forankre metaforene i sitt rette miljø!» Fartein Holgar, Adresseavisen «Historia om Edvin er finstilt fortalt, setningane stødig slipte til, og det litt uvanlege romanprosjektet er gjennomført med sjølvtillit.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Dvelende og velformulert om en 62-årig einstøing i livskrise. […] Det hele er målbevisst og stilsikkert utført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Styrken ligg i skildringa av eit vart og sårbart menneske som har mista fotfestet og meininga med tilværet og ser forsvinning som eit alternativ. […] Språket er prega av både Edvins sjenanse og evna han har til originale observasjonar i uttrykk som for eksempel: "Det han satte pris på hos Jakob, var evnen til å sitte ved et bord." Eller "Yttergangen var ikke innredet for lange samtaler." Slike presise, mangetydige, aforismeaktige og ganske så originale uttrykk finst det mangfaldige eksempel på. Det viser ein språkbevisst forfattar som ein gjerne kan stille forventningar til.» Oddmund Hagen, Dag og Tid

Gammelgresset

Noen arbeider om dagen, andre om natta. Moren til Max er nattarbeider. Om nettene sitter hun på kontoret sitt i kjelleren, om dagen sover hun. Max er alene. Han går på skolen og på trening, og noen ganger reiser han til faren sin i helgene. Men hjemme er han alene. Ute i garasjen står bestefarens gamle sportsbil. En MG. Det er sjelden noen kjører med den, men Max og bestefar finner tomme vinflasker i bilen. Det er ikke bare jobbing moren til Max gjør om natten. Hun drømmer også. Om å reise, om å treffe noen og å bli anerkjent for arbeidet sitt. Moren til Max forsker på døden. På stedene de døde er. Kirkegårder, gravfelt og nekropoliser. På alt det mørke. Det er derfor hun arbeider nattskift. "Bjørn Ingvaldsen på sitt aller beste med ny barne- og ungdomsbok for alle aldre." Stavanger Aftenblad "Nattskift i Nekropolis er ei lågmælt og gripande historie der mange små svik endar i ein stor katastrofe." DAG OG TID «Ingvaldsen gir oss en fortelling med flere lag, og setter lys på aktuelle problemstillinger. Max berører hjerterøttene våre. Politikere, foreldre, ansatte i skole og barnevern, medmennesker: Historien angår oss alle!» Hardanger Folkeblad

Nattskift i Nekropolis

Nahid treffer Masood den kvelden hun feirer at hun har kommet inn på universitetet. Frihetskampen treffer dem som et stjerneregn. De er udødelige. Men revolusjonen viser seg å ha en mye høyere pris enn de har kunnet forestille seg, og snart må de flykte fra Iran for ikke å miste alt. Tretti år senere får Nahid beskjed om at hun har kreft, sannsynligvis har hun bare seks måneder igjen å leve. Hun er utslitt av å kjempe og samtidig rasende på sykdommen, på sykehuspersonalet, på livet. Og ikke minst på sin egen datter, som ikke er i stand til å bære sin mors smerte sammen med henne. Men samtidig som Nahids eget liv ebber ut, spirer et nytt. Nahid skal bli bestemor, om hun bare holder seg i live lenge nok. Kanskje var ikke alt forgjeves likevel? Det var vi er en roman som undersøker hva vi skylder våre nærmeste og hva tap gjør med oss, fortalt på en måte som vibrerer av sinne og sorg, men også livsglede. «Det var vi er som en dødens dagbok. Som notater i avstanden mellom best før-dato og forråtnelsen … Det var vi er noe så uvanlig som både følelsesladd og eksakt, og Nahids smertefulle ærlighet, sorg, glede, kjærlighet og sinne, så representativ. Den type roman som blir en lærebok for livet, viktig å ha lest før det er for sent.» Dagens Nyheter «Sjelden skildring av en kvinnes hatske smerte. Sinne, sorg og skyld … Golnaz Hashemzadeh Bonde holder leseren i et fast grep fra første side …» Svenska Dagbladet «Teksten freser av livshunger og kraft, raseri og bitterhet.» Sveriges Radio «Å, så vakkert – og ærlig.» Jens Lapidus «Årets beste svenske bok.» Malin Persson Giolito «Jeg leser Det var vi samtidig som jeg omsider ser HBO-serien Olive Kitteridge, om et menneske som er like vanskelig å elske som Nahid. De er begge mennesker som unnlater å sette opp en glatt fasade og som utad våger å erkjenne at livet er hardt. For romanforfatterne er disse skarpe skikkelsene en kraftanstrengelse å skrive frem, men belønningen blir desto større når man som leser trenger gjennom murene deres … I Nahid viser Golnaz Hashemzadeh Bonde imidlertid at hun har stort talent for å skape levende romanfigurer.» Ljuset «Virkelige liv er vanskelige å få grep om. Andre menneskers liv blir ofte beskrevet som en kjede av ytre hendelser, selvet som en rekke indre forestillinger om hvem man er, hva man er verdt, hvem man vil være … Litteraturen forenkler ofte liv til ‘historier’. I mange slike jeg har lest er døende mennesker full av takknemlighet for de årene og erfaringene de tross alt har fått her på jorden. Nahid er ikke takknemlig. Hun er full av bitterhet og sinne. Rettmessig sinne, synes jeg, mot Khomeini og det islamistiske diktaturet i Iran, mot farens sykdom og hennes eget, mot mannen som hun elsker, men som slo og sparket henne når hun ikke var underdanig nok. Sinne og bitterhet anses som noe som skader og fortærer, særlig kvinner. Nahid får styrken sin gjennom sinnet sitt. Hun gløder. Til siste åndedrag.» Aftonbladet

Det var vi

Kan det vere livsfarleg å bli forelska?
Carlo trekkjer pusten og fyller lungene med frisk sjøluft. Strekkjer ut armane og smiler mot alt og alle. Skjøner ikkje kva som ventar han. Veit ikkje betre. Aner ikkje at denne vesle øya langt ute i Atlanterhavet vil forandra livet hans for alltid. Om fem dagar vil alt vera annleis. Seksten år gamle Carlo reiser til Syden med den rare kunstnarmora si. Han ser fram til ei roleg ferieveke i varmen, men slik blir det ikkje. Isla Bonita viser seg å vere ei øy full av skumle typar og store mysterium. Og så møter han Julieta, den dansande jenta på kaien. Av og til kan det vere livsfarleg å bli forelska.

Isla Bonita

I Krigshesten bringes de mange entusiastiske norske Paasilinna-tilhengerne til krigsvinteren 1942 i Finland. To sovjetiske partisaner er sluppet ned over de finske skogene for å drive etterretningsarbeid. Leningrad er omringet og tyske og finske tropper har nådd fram til elven Svir. Savolenko og Kunitsjin er gode sovjetiske borgere, men ikke så mye at de følger ordrene blindt. Når de ved en utrolig glipp havner midt i fiendeland, kommer de i nærkontakt med finske soldater, og opplever dramatiske møter med den finske sivilbefolkningen, blant annet en viss apoteker i skjørt. Det er et ganske kritisk bilde Paasilinna gir av den ofte selvforherligende finske hæren, sett gjennom våre to sovjetiske soldaters absurde opplevelser.

Krigshesten

essay

Fortellingen begynner med et kor av bergenske barn som lengter etter overskridende erfaringer, havdyp og hvaler. Derfra beveger vi oss utover i en verden som til tider føles kald og desillusjonert, til tider mild og munter. Essayet reiser mellom Bergen, USA og Hovdebygda, ledsaget av samtidsforfattere som Anne Carson, Maggie Nelson, Claire-Louise Bennett, og Lars Amund Vaage, mens Dolly Parton og Louis C.K. granskes med samme alvor og iver som Friedrich Nietzsche og Simone Weil. Kapitlene veksler mellom ulike essayistiske former, fra portretter og intervjuer til gatevandringer og monologer. Anmelderne mener: «Det er et svev i Ida Lødemel Tvedts debutbok, og en tøyelig oppfatning av hva det vil si å være hjemme. […] Kombinasjonen av viten, selvstendig refleksjon, livserfaring, følsomhet og forestillingsevne gjør henne i stand til 'å snakke forbi det maskuline, engstelige babbelet om sannheten og dens tilkortkomminger', mot en større forståelse av sannheten som glimter til i det små, mellom alle våre livsløgner og kritiske positurer.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Det skrives ikke nok bøker som Ida Lødemel Tvedts debut Marianegropen her til lands. [...] Kulturkritisk og personlig, klassisk og popkulturelt orientert, overfladisk fra dypet, sikker i sin tvilende sak, trygg i sin formløse form.» Kenneth Moe, Aftenposten «... en samling med intens, sulten essayistikk.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Det er nemlig ikke til å komme utenom at et så kompromissløst tankearbeid som Tvedt her bedriver fremstår som imponerende, og tidvis nærmest forbilledlig, ikke minst fordi hun, i den grad hun selv er dogmatisk, stort sett er raskt ute med å erkjenne egen dogmatisme.» Thea Sundstedt Baugstø, BLA «I løpet av essayet sirkler hun også inn — ikke en anti-moral, men muligheten for en alternativ moral, en som ikke reproduserer de samme mekanismene for svart-hvitt-tenkning, dominans og utstøting av avvikere som systemene den søker å avvikle, men som dyrker 'omsorg for det sårbare, det skeive og det avvikende'.» Hedda Lingaas Fossum, Fett «En slik forfattersensibilitet er som skapt for essaysjangeren, som ifølge teorien skal være prosessuell, slentrende, dialogisk, åpen – karakteristikker som passer godt til Tvedts bevegelige prosa.» Frode Helmich Pedersen, Klassekampen «... du vil garantert ikke kjede deg.» Erlend Liisberg, Bergens Tidende «Det mest imponerende er at hun skriver best om de vanskeligste tingene […]. Et kapittel handler om 22. juli, og det er enestående.» Torgeir Holljen Thon, Natt & Dag «I et essay om kvinneidealer og skjønnhet, hvori opptatt sminkekunsten, omtales Dolly Parton som et 'filosofisk forbilde'. 'Dolly Parton er bimbometafysikkens yppersteprestinne,' skriver Lødemæl Tvedt og siterer noen vers fra en av countrydronningens fortreffelige sanger, 'Backwoods Barbie'. Dette må bare leses.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «Det er også Marianegropen som blir stående som årets beste bok for min del» Ulla Svalheim, BLA «Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt har en selvsagt plassering blant årets beste bøker» Even Teistung, BLA «Jeg vet derimot godt hvilket essay jeg likte best, som fikk det til å knake i sammenføyningene, og det var Ida Lødemel Tvedts Marianegropen, jeg digger måten hun tråler på.» Thomas J.R. Marthinsen, BLA «Hun overgår alle mannlige essayister som forsøker å snevre inn sakprosafeltet med entusiasme, overskudd, intellekt og (store porsjoner) humor.» Kjetil Røed, Vårt Land «… dette er noko av det aller skarpaste som er gitt ut på norsk i år.» Lars Petter Sveen, Vårt Land «Tvedt skriv rørleg og fritt om litteratur og tankar i tida - og aller best om røtene, mytane og morsmålet i gamle grendi.» Eivind Myklebust, Klassekampen

Marianegropen

Hvit er en bevegende kortroman om hengivenhet. Før den navnløse fortelleren selv ble født, fikk moren en jentebaby som bare levde i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til en hun ikke møtte, men som alltid vil være en del av familiens liv. For blir vi noensinne forlatt av de døde? I stedet for å dvele ved spedbarnets død, gir søsteren innhold og verdi til det korte livet det hadde. En liste med hvite ting kan direkte eller indirekte knyttes til henne: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid.

Hvit

Sophie Whitehouse har et flott hus, to nydelige barn og en kjekk suksessfull ektemann. Men andre ord; det perfekte livet. Men alt endrer seg den natten James kommer hjem og innrømmer et sidesprang. På et blunk blir Sophies verden snudd opp ned. James’ innrømmelse viser seg å kun være toppen av isfjellet. En stor skandale er på trappene. Ektemannen blir anklaget for en fryktelig hendelse og hele familien kommer i medias søkelys når saken kommer for retten. Kate er aktor som fører saken i retten, hun er overbevist om at James er skyldig og vil gjøre alt for å bevise det. Sophie er overbevist om ektemannens uskyld og kjemper desperat for å beskytte familien og holde dem sammen. Hun har holdt på hemmelighetene hans helt siden de møttes på universitetet. Hun sto ved hans side da og hun har tenkt å gjøre det nå. Sannheten viser seg å være mer sjokkerende enn noen kunne ha trodd. Er James skyldig i anklagene eller er han offer for et komplott? «Dette er eit rettssalsdrama, og eit uvanleg godt eit. Så om det ikkje naudsynt er krim du er ute etter … men ei intelligent og medrivande bok, er dette eit strålande alternativ.» Elise Cathrin, blogger «… betimelig lesning i kjølvannet av #MeToo bevegelsen.» The Guardian «… velskrevet med tempo og mange vendinger.» The Independent «Imponerende … Et plott som bringer opp mange aktuelle temaer.» The Times

Skandalen

Fem kvinner legger motvillig ut på en teambuildingstur i den australske villmarken. Bare fire av dem kommer tilbake. Kvinnen som mangler er Alice, den manipulerende og mislikte kollegaen med store ambisjoner. Politiets etterforsker Aaron Falk blir kalt inn da han allerede er i gang med etterforskning av bedriften kvinnene jobber i. - Alice er hans kontakt fra innsiden. Under avhørene av de fire gjenværende kvinnene vokser det fram et lite flatterende bilde av maktmisbruk, mistillit og svik. Det er har vært et sterk vennskap mellom kvinnene, men også et nett av løgner misunnelse og gamle historier. Samtidig renner tiden ut for å finne Alice i live - Alice med alle hemmelighetene. « […] En forbløffende bok fra en forbløffende forfatter.» A.J. Finn, forfatter av Kvinnen i vinduet «En fengslende bok som tar pusten fra deg.» New York Times

Falsk natur

I Hvis vi lever neste år presenterer Odd W. Surén tekster som veksler mellom burlesk komikk, karikaturer av kapitalismen og konkurransesamfunnet, personlig erkjennelse og filosofiske resonnementer. Tekstene kan leses enkeltvis, men bindes også sammen av personer og handlinger både innenfor det rasjonelle, og langt utenfor, og de gir muligens endelige svar på stridsspørsmål som: Hva er egentlig selvinnsikt, og er det noe å trakte etter? Finnes det en samfunnsklasse der alle kvinner heter Anita? Hvor langt er noen villige til å gå for å få et stykke Kvæfjordkake? Vil misjonsbefalingen bli fullbyrdet av en pornofiksert mann ved navn Hellemann Bolle? Er det mulig å finne et mønster i resultatene fra Rikstoto? Hvis vi lever neste år er både et overflødighetshorn av språklig oppfinnsomhet og sprudlende vidd, og et portrett av det sårbare og ensomme dyret vi kaller mennesket.

Hvis vi lever neste år

dikt

Todelt diktbok om et par som er blitt delt og atskilt av døden, men døden atskiller dem likevel ikke slik livet gjorde. I Del I snakker den levende, til den døde. Språket er enkelt, klart, lett å forstå. Men likevel: hva slags sorg, hva slags følelser er dette? Hva er det den levende vil at den døde skal se, og hvorfor? Er det skyld, er det hevn, er det angst? Hvilken makt tar den levende seg over den døde ved å «skrive henne», tegne et portrett, og hva sier det om han? I Del II lar han «henne» komme til orde. Gjennom «henne» tegnes et stakkarslig portrett av den døde. Hvor ble hun og livet hennes av, de to har forsvunnet fra hverandre, døden hennes er både tilfeldig og nødvendig. Han har kvittet seg med henne, men hun hjemsøker ham etter sin død. Samlivet som en gang ble avbrutt, fortsetter på et annet plan.

Eurydike snur

Camilla og farfar vandrer gjennom Kristiansands gater, gjennom barndommen til farfar, mimrer i gatene han gikk som barn. Han er på slutten av livet, hun snart midt i. Farfar forteller om en oppvekst forskjellig fra hennes egen, og gjennom deres tid sammen, gjennom hans minner og fortellinger, vokser et uventet vennskap frem.  
  
«Det er vakrest når det skumrer» er en roman om familie og om å bli kjent med hverandre før det er for sent, en erindringsroman om de store linjene i livet - døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne.

Det er vakrest når det skumrer

"Vi hadde kjøpt leiligheten usett, men avgjørelsen var grundig gjennomtenkt. Jeg sier vi, men det er bare jeg som vurderer konsekvensene, som tar de endelige beslutningene og kaller dem for våre. 
- Vi skal flytte, sa jeg en kveld, - vi skal begynne på nytt, få oss et nytt liv, det går an". 
 
Eids ekteskap er over. Sammen med tenåringsdatteren Alida bosetter hun seg på et lite tettsted på en øy, hvor alt skal bli annerledes. Med friskt mot gyver hun løs på den nye tilværelsen. 
 
Men Eid er en som brenner broer. Hun har lite kontakt med andre voksne; til gjengjeld har hun konstant oppsyn med Alida, og minst like grundig overvåker hun seg selv og samspillet de to imellom. Eid har lysende visjoner for framtida. Først og fremst trenger Alida hjelp til å finne en solid plattform, til å stå opp for seg selv og få et godt liv. Og en venn. 
 
For det gode liv innebærer vennskap. Eid har de beste hensikter da hun fotograferer nabojenta Emma under en danseoppvisning. Bildet forstørrer hun og forærer Emma, som kanskje for første gang kjenner seg virkelig sett. Og Eids hensikter er ikke mindre gode da hun ber også Emmas far inn til seg. En stund ser det faktisk ut til at varme vennskap skal vokse fram. Emmas mor kan betakke seg for det hele.  
 
"Eid" er en rammende roman om en kvinne som arbeider ufortrødent med å tette gapet mellom realiteter og idealer.

I 'Den gode vennen' følger vi en elleve år gammel gutt gjennom noen høstmåneder i 1987. Den andre delen av historien foregår i 2013. Da har hovedpersonen giftet seg og selv blitt far til to sønner.

Fra august til november 1987 er det noe som skjer med gutten. Han vil ikke lenger gå i speideren eller på skolen og spiller ofte syk. Da han 25 år etter støter på Mutt, som han knapt husker fra oppveksten, begynner hverdagen å
rakne og fortidas gåter å folde seg ut. Hva var det egentlig som skjedde den høsten?

'Den gode vennen' er en roman om utestengning, ansvarsfølelse og overgrep.

Den gode vennen

«Huset på den andre siden av veien virket så fredfullt. Men det var et bedrag. Snart kom de til å komme. Armen hans verket. Han ville reise seg, men han kunne ikke. Han skulle ikke gi seg, de skulle ikke klare å ta ham. De trodde de kunne skalte og valte med folk. Ta seg til rette. At de kunne fare fram som de ville. Var ikke vant til at folk tok igjen. Men han var ikke som andre. Han kom ikke til å underkaste seg. Det var de, strafferne, som skulle straffes, ikke ham.» 
 
Einar vokser opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum, bruker tiden på å reke rundt med en øks, gjøre innbrudd, stikke av hjemmefra. Men mest av alt vil Einar være med Daniel. For det er ingen som kan stoppe Daniel. De to raser sammen ut av barndommen, forsøker å skape seg en plass i verden, nekter å bøye av for noen. En dag gjør Einar noe som setter i gang kjedereaksjoner som fullstendig endrer og velter liv. 
 
I «Lengter knuser slår» skriver Bård Torgersen fram miljøer og mennesker som i liten grad har blitt beskrevet i norsk litteratur. Einar er en del av de motkulturelle undergrunnsbevegelsene som skapte store forandringer i Norge på sytti og åttitallet. Men han er ikke en av de som vil ha en posisjon, bli beundret og stikke seg fram. Han er en av de mange som vil ødelegge, sette Oslo på hodet natt til 1. mai, gjøre byen til sin, som heller angriper enn å vende det andre kinnet til.

Lengter knuser slår

Tidlig på 1990-tallet. Den unge Kiona vokser opp på Manihiki i det sørlige Stillehavet sammen med foreldrene og to søsken. Manihiki er en av verdens mest avsondrede atoller. Kiona arbeider på familiens perlefarm. Hun fridykker, kontrollerer østersene og høster svarte perler.
En morgen havarerer en stor seilbåt på revet. På båtdekket ligger en sterkt skadet mann. Han er svensk og heter Erik.
Slik begynner en spennende historie som strekker seg over et halvt tiår og fire verdensdeler. Det er en storslått beretning som handler om menneskers søken etter mening og sammenheng, om globaliseringens kostnad og hva vi egentlig er villig til å gjøre for dem vi elsker.

Perlefarmen

På julaften finner Christine Steinmeyer et brev i postkassen fra en kvinne som sier hun vil ta livet av seg. Hun tror det er en feil, en dårlig spøk. Men når en innringer i Christines eget radioprogram beskylder henne for å ikke ha villet hjelpe kvinnen, skjønner hun at det er alvor. Snart skjer en rekke vanskelige ting. Det er som om noen har tatt styring på livet hennes. Alt som har holdt henne oppe, raser sammen til redselen får fullstendig overtak. Samtidig mottar den sykmeldte kriminalførstebetjenten Martin Servaz en nøkkel til et hotellrom i posten. Et rom der en kunstner tok livet av seg et år tidligere. Noen vil sette han i sving igjen uten at hans overordnede får vite om det. Hva hvis våre nærmeste ikke er de vi trodde? Kanskje fins det hemmeligheter i de mørke avkrokene som nekter å dø. Nei, ikke slå av lyset, da kan alt skje!

Ikke slå av lyset

Den europeiske våren er en grotesk og provoserende fortelling om frihet, likhet og fellesskap i en nær fremtid som er både skremmende og tiltalende. På Lolland i Danmark etablerer en rekke internasjonalt anerkjente forskere og gründere et nytt samfunn for rike borgere. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden, med de siste teknologiske nyvinninger. I denne droneovervåkede bonderomantikken flytter galleristen Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth og deres idealistiske datter, Emma og kunstneren Christian inn. Elisabeth er blitt headhuntet til forskningsteamet på Lolland takket være sine resultater med dyr, men blir foruroliget da hun får et spesielt godt forhold til den romanskrivende apen Felix. Etter en rekke terrorangrep i København, deporteres tusenvis av muslimske flyktninger fra Danmark til Afrika, og den anorektiske Emma blir en sentral figur i oppbyggingen av et parallellsamfunn som skapes i gamle Mærsk-kontainere i Mosambik. Kunstneren Christian maler degenererte mennesker som går i ett med naturen, og han henter inspirasjon fra sin purunge kjæreste Mia. Et voldelig uhell gir den desillusjonerte galleristen Stig mulighet til å forløse et kunstverk som etter hans oppfatning vil kunne sette en ny standard for hvilke spor kunsten kan sette i samfunnet. Men kunstverket krever sine ofre.

Den europeiske våren

Hun vil bli et ansvarlig menneske og legger ut Chanel-vesken til kr 50 000 på finn.no.


Hun øvelseskjører med en rød Audi helt til det singler i glass.


Hun er på festival, inni et telt med feil gutt, i feil stilling, da det slår henne: Naturlig er et relativt begrep.


De unge menneskene vi møter i novellesamlingen Hold heisen er utholdende, viljesterke, lengtende og kåte.

Hold heisen

de bortførte

En voldsom, uventet flom sender Stella (16) og faren på flukt fra bygda de har bodd i hele livet. Etter en strabasiøs ferd gjennom utrygge områder, kommer de omsider fram til Enkebyen. Men prøvelsene er på ingen måte over. I Enkebyen er en rekke kvinner og jenter forsvunnet, og noen av dem dukker opp drept med en J malt eller risset inn på kroppen. Det går raskt opp for Stella at hun er i livsfare, bare fordi hun er jente. Men ingen gjør noe i den gjennomregulerte byen der mye handler om å få ned befolkningstallet. Ingen tør. For Stella blir det en kamp om å overleve. Om å finne en vei videre, selv om det virker umulig. Det handler om å bli voksen, og om å finne noe å tro på. Om kjærlighet og om å gjøre vanskelige valg hun ikke aner konsekvensene av, før det er for sent.

Enkebyen

Suzanne Brøgger har skrevet sammen tre av sine selvbiografiske bøker til en ny roman som nærmest utgjør en livsfilosofi. Hun ser tilbake på oppveksten i Thailand, jakten på en pelshatt i Jerusalem, en grenseløs forelskelse i København - det handler om frihetslengsler, livslyst, eksperimenterende sexliv og det å leve så tett på virkeligheten som mulig. Koral er en personlig fortelling om kjærlighet, seksualitet og frigjøring - en bok om hva det innebærer å være menneske, hva det innebærer å gi seg hen.  
«Først i ettertid ser man hva det gikk ut på. Jeg ødelegger mine bøker for å si ja til livet om og om igjen - og har gjenkomponert min livsføljetong i et nytt lys.» - Suzanne Brøgger 
 
Koral fikk strålende mottakelse i Danmark da den ble utgitt og er trykket i flere nye opplag.

Koral

rugbyspillerne som forsvant fra Mar del Plata

Mens Argentina forbereder seg på å vise fram et glansbilde av regimet under fotball-VM i 1978, kommer det til konfrontasjon mellom militærjuntaen og rugbylaget Club La Plata.  Spillerne på laget demonstrerer åpenlyst sin motstand mot regimet, og juntaen forsøker å kneble dem ved å likvidere dem. I stedet for å flykte fortsetter spillerne å spille kamper og vise motstand. En etter en forsvinner de, men for hver spiller som blir drept, blir en ung gutt fra ungdomslaget hentet inn på La Platas lag. Til slutt består laget av kun én opprinnelig spiller, Raul, og resten unge gutter. De fortsetter å spille, og vinne, mot alle odds. En fortelling om mot. Basert på en sann historie, og fortalt med den pasjon, kjærlighet og respekt som store historiske hendelser fortjener. 
 
Forfatteren: Claudio Fava er journalist, forfatter og politiker. Han har skildret mange steder og mange kriger, fra Sicilias kamp mot Cosa Nostra til de vanskelige fredsprosessene i Latin Amerika, for både aviser og TV. Han skriver også for film og teater.  
  
Sagt om boken:  
«It's a gargantuan, memorable story, a film in the making, ready for planetary success and emotion.» La Repubblica, Italy

Ti minutters stillhet

Når du er frisk, er det ingen som passer på deg; det forventes at du skal passe på deg selv. Du skal prestere og være morsom og sosial. Du skal tjene penger og ta eksamener og forelske deg i den rette og låne mens renten er lav og spise riktig, men ikke for mye, og trene riktig, men ikke for mye. Du skal feste og aldri gå glipp av noe, og drikke, men ikke for mye. Ingen veier deg og sjekker blodverdiene dine og spør om du er trøtt eller uthvilt eller redd eller likegyldig. Når du er frisk, er det ingen som spør deg om noe som helst. Du er ikke i trygge hender. Du kunne like gjerne ikke eksistert. Med svart humor og et godt blikk for våre svake sider leverer Rebecca Wexelsen en overbevisende romandebut om sykdom, ensomhet og tilhørighet.

Hotell Montebello

De er en helt vanlig familie. Presten Adam, juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. De bor i et fint villastrøk utenfor Lund og på overflaten virker alt å være perfekt. Men en dag raser alt sammen. Stella blir anklaget for mord og blir varetektsfengslet. Tilbake står de fortvilte foreldrene som ikke forstår hva som har skjedd eller hva de skal ta seg til. De vil gjøre alt for å hjelpe Stella, men spørsmålet som dukker opp er hvor godt de egentlig kjenner sin datter. Eller hverandre. I tre ulike deler følger vi far, mor og datter, og bit for bit avsløres sannheten om hva som egentlig har hendt. En helt vanlig familie er en psykologisk spenningsroman om tre mennesker som tror de kjenner hverandre, men som lever i ulike verdener. Og den fine linjen mellom rett og galt, løgn og sannhet. «Gyldendal satser stort på at Mattias Edvardsson blir årets krimkonge – jeg tror de kan lykkes. ... Edvardsson er flink å skape spenning, og borer seg dypt inn i familiens indre liv. Han har komponert en heftig bladvender om tre personer i krise.» Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad «Plottet i En helt vanlig familie er uvanlig. ... Spenningsnivået er jevnt høyt.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Historien og plottet er godt uttenkt, fortellingen velskrevet i all hovedsak. Den psykologiske nerven som spinnes omkring offerets karakter, fungerer godt.» Leif Ekle, NRK «... proft skrudd sammen ...» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten «Dette er så absolutt en perle innen thrillersjangeren - en roman som både har et indre spenningsaspekt og som tematisk er en samfunnsvekker.» Jon Terje Grønli, Gjengangeren

En helt vanlig familie

Tiggys historie

I Månesøsteren er det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird. På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner som forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania. I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne. Månesøsteren er den femte boken i Lucinda Rileys serie om De syv søstre.

Månesøsteren

Isbjørnen Ida skal feire bursdagen sin, men har ingen venner. I stedet for å spise opp all kaken alene, reiser hun ut i verden med en bunke invitasjoner.

Hvem vil komme i bursdagen min?

Presens Maskin handlar om Anna og Laura. Dei er mor og dotter, og idet verda eit overraskande sekund deler seg i to parallelle univers ein gong på 90-talet, blir dei fanga i kvar sin del. Tjueein år seinare har livet gått vidare som om ingenting har skjedd, men i dei to kvinnene sine liv er det noko som ikkje stemmer. Presens Maskin er ein kjærleiksroman om livets ubotelege einsemd. Om uante konsekvensar av feillesingar, om fåkunne og undring, om merkelege lys på himmelen, strandsniper, barn, språkets indre, uforståelege pianostykke, og ikkje minst, om menneske i relasjon til andre menneske. «Roman som utvider tankene. Øyehaug skaper et sinnrikt og flertydig romanunivers med parallelle verdener.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende «En av landets smarteste og kuleste forfattere.» Knut Hoem, NRK

Presens maskin

I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er drept og etterlatt på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av. Over henne henger en liten kastanjemann. Den unge etterforskeren Naia Thulin settes på saken. Som makker får hun den utbrente etterforskeren Mark Hess. Han er nettopp blitt sendt hjem fra Europols hovedkvarter i Haag. Snart oppdager de at den lille kastanjemannen har et fingeravtrykk fra en jente, som politiet tror er blitt drept. Sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. En mann har tilstått drapet på jenta, og saken regnes for oppklart. Kort tid etter blir enda en kvinne funnet drept. På stedet finner politiet en ny kastanjemann, som også har fingeravtrykk fra den savnede jenta. Thulin og Hess leter nå etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Drapene skaper angst over hele landet. Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare. «Nifs krim. Skaperen av TV-serien Forbrytelsen skriver også godt i bokformat.» Elin Brend Bjørhei, VG «Kastanjemannen har blitt en demonstrasjon av hvordan en roman av dette slaget skal sys sammen. Resultatet er vanvittig spennende!» Ingvar Ambjørnsen, Dagbladet «…, Kastanjemannen kan bli høstens mest spennende krimsuksess. Sitrende, hoderystende, spennende krim.» Asbjørn Slettemark, A-magasinet «Sveistrup er en dreven plotbygger med evne til å overraske og med godt utviklet sans for tempopreget spenning og action.» Leif Gjerstad, BOK365 «Kastanjemannen er en spennende fortelling.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Kastanjemannen er en helstøpt kriminalroman. Kan kun anbefales på det sterkeste.» Beate Ellingsen, Heartart bok blog «En perfekt krim!» Liv Lysaker, LO Media «Her er tempo, driv og spenning til siste side, …» TARA ‹5 av 6 stjerner›

Kastanjemannen

Dobbel dyne er en smertelig og håpefull historie om det vi holder for oss selv. "Han springer gjennom det lyse gresset, gjennom det tørre, avkappede kornet, gjennom årene og århundrene, løper i stadig større sirkler, fra seks år til åtte, fra ti år til tolv, fra tretten til tjue, tretti, førti." En solstorm har slått ut strømmen, og en mor og hennes tenåringssønn er isolert i en leilighet. Sønnen har sluttet å snakke, og moren har noe å skjule. Gatene utenfor er tomme, butikkene er stengt og januardagene er kalde. Hva skjer når de må vaske seg i det samme vannet hver dag, når maten tar slutt og det blir null grader i leiligheten? Moren begynner å skrive om sønnen i et forsøk på å komme nærmere.

Dobbel dyne

Elsken er en roman om døden. Den gode døden. Romanens hovedperson gleder seg til å dø, han har fått nok av livet, han er fornøyd. Men hvor og hvordan skal han dø? Han gir seg selv ett år igjen å leve. Og dette året blir det mest intense i livet hans, nettopp fordi hver årstid og hver måned og etter hvert hver dag, vil bli den siste. Anmelderne mener: "Tomas Espedals Elsken gir innsikt i en kompromissløs skjønnhetslengsel og er romankunst på høyeste nivå." Freddy Fjellheim, Vårt Land "Det er en letthet over denne romanen som tilsynelatende kan virke overfladisk, men som er en styrke. De presise, klare og årvåkne setningene til Tomas Espedal fletter livsglede, sorg og smerte sammen til en utholdende og underholdende fortelling." Turid Larsen, Dagsavisen "Espedal er en briljant stilist" Cathrine Krøger, Dagbladet "Uansett er dette snakk om et forfatterskap på høyt nivå. Båret av en form for resignert desperasjon. Og akkurat dét er det ingen som gjør bedre enn Tomas Espedal akkurat" Sindre Hovdenakk, VG

Elsken

Anna og Amanda har alltid vært bestevenner. Amanda har bestemt, og Anna har fulgt etter. Men når Anna prøver å finne ut av hvem hun er på egenhånd, står Amanda i veien. Og hun gjør alt hun kan for å holde Anna nede. Nedrejords andre ungdomsroman handler om vennskap, ulikhet og tilhørighet.

Slepp meg

Dyret er noko så sjeldsynt som ein svangerskapsroman. Den gir deg svaret på det du ikkje får vite i fagbøkene. Den spør kva jomfru Maria og di eiga mor lurte på då dei gjekk gravide. Om å være to personar i ein kropp og likevel være einsam. Og om å plutselig være meir dyr enn menneske.

Dyret

Hvordan oppsto verden og hvordan ble vi, vi? Kaia Dahle Nyhus tar leseren med på en forunderlig oppdagelsesreise for å finne ut hvor vi kommer fra og når vi ble mennesker. Det er evolusjon for de yngste og fortalt på en original og glitrende måte. Dette vekker nysgjerrigheten og de store spørsmålene: Hvem er vi og hvor er vi på vei?

Verden sa ja

Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort – for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos noen mynter som bare kan gi ja- og nei-svar. Men det finnes flere og muligens like verdifulle måter å skape liv på: gjennom skriving og annen kunst. På den annen side har man kanskje en forpliktelse til å få barn, overfor kjæresten sin, eller overfor formødrene. Hvem er man hvis man lar det være – er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da? Sheila Heti skriver personlig, likefremt og med masse humor om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre. Oversettelsen er støttet av Canada Council for the Arts. «Morskap er rett og slett en underholdende og underfundig bok om et tema som ellers er preget av gravalvor ... [den] er kategorisert som roman, men fremstår mer som en krysning mellom selvbiografi, lekfulle eksperimenter og hverdagsfilosofiske undersøkelser. Heti limer inn bilder og amatørmessige fotografier når hun vil vise hva hun mener. ... Selve denne sjangerblandingen er for så vidt velbrukt på 2000-tallet, men Heti klarer å skape en original vri.» Ingunn Økland, Aftenposten «Morskap klargjør hvorfor vi kvinner ikke for enhver pris må bli mødre – og hvorfor vi trenger bøker ... med Morskap har Heti skapt et fascinerende rom for å tenke rundt et underkommunisert tema i vår tid, nemlig hvordan man kan skape mening med livet hvis man ikke lever i en konvensjonell familie. Det er vel verdt å tenke på i et land der de familiepolitiske velferdsordningene er så gode at vi egentlig ikke har praktiske unnskyldninger for ikke å reprodusere oss.» Anne Bitsch, Klassekampen «Teksten har en egentone som rommer både alvor og humor ... Dessuten sier møtene med venninner som har barn, noe om de sosiale kravene som settes til en barnløs kvinne. Samlivet med Miles skildres sensuelt, inderlig og røft, preget som det er av både krangling, sex og omsorg, sjalusi og sinne.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «I romanen Morskap tar forfatter Sheila Heti muligheten til å velge eller velge vekk morskapet på alvor ... dette er en roman om å velge foreldreskap, men også om å være kvinne, og om hvordan en kvinne uten barn kan virke som en trussel for samfunnet. "Hva kommer hun til å gjøre i stedet? Hva slags bråk kommer hun til å stelle i stand?". Gjennom slike spørsmål får Morskap også en feministisk slagside.» Hanne Linn Skogvang, Agenda Magasin «Jordnær, filosofisk og viktig … bryter ned våre forventninger om hva en roman skal være.» New York Times «En provoserende tekst som utfordrer normene for kvinnelighet.» O Magazine «Heti er på sitt beste – skarp og leken – når hun skriver om hvorfor det ikke frister å få barn, og river ned de sedvanlige, sukkersøte oppfatningene om temaet.» The New York Times Book Review

Morskap

fortelling. sang

"Livet i luftene" er en original og annerledes fortelling, biografi og poetikk. Vi møter en talefør svarttrost, og gjennom ham og andre fugler synges fem ulike anefortellinger fram. Anene springer tilbake til fem tyske forfattere og tenkere fra 1700-tallets opplysningstid og romantikk. Vi får kjennskap til bruddstykker av deres liv, men aller mest kommer vi i kontakt med deres tanker om kunst og litteratur. Parallelt løper fortellingen til Clara Wieck (1819-1896). Hun skriver om sitt liv som pianovirtuos, komponist og om livet med Robert Schumann, som var far til hennes åtte barn. Bruddstykker av forfatterbiografier og fuglebøker blir satt sammen til en helhet av fiksjon og faksjon. Samtidig flettes det inn nyoversettelser av tyskspråklige tekster, blant annet fra Robert Walser, Robert Musil og Heinrich von Kleist. «Livet i luftene er en svært sterk prosautgivelse som knapt har sin like i noen periode av den norske litteraturhistorien. (...) Det slår meg uansett som underlig at en litterær offentlighet som med jevne mellomrom etterlyser originalitet og brudd med den norske normalprosaen, der intimitet, hverdagsliv og autofiksjon dominerer, likevel ikke registrerer det når en bok som kunne vekket deres interesse, flyr forbi.» Even Teistung, Samtiden 1.2020

Livet i luftene

"Det er utvilsomt noe bedragersk over hvordan hun fremstiller seg selv, tenker han, det må da flere enn han selv ha lagt merke til, det vitner egentlig om dyp usikkerhet, gjør det ikke, at hun er så avhengig av bekreftelse fra personer som står over henne? Men dette får ham bare til å føle mer sympati med henne, og dessuten et ønske om å være den som bekrefter. Med andre ord slår denne tankerekken tilbake på ham selv". 
 
"Forbruk i september" er historien om Espen og Emilie. Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung, lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvstuderende i det sosiale spillet.

"Forbruk i september" er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møte hverandre som den vi virkelig er.

Forbruk i september

Krigerens hjemkomst : roman

Jon Michelet døde etter lengre tids sykdom den 14. april 2018, bare en uke etter at han hadde fullført sitt livsverk, "En sjøens helt". Da hadde han skrevet for hånd de siste par månedene, kapittel for kapittel. "Krigerens hjemkomst" er sjette og avsluttende bind i dette gedigne romaneposet. Handlingen starter der femte bind slapp, på et hospital på Ny-Guinea, hvor Halvor Skramstad har ligget i koma etter kamikazeangrepet på M/S Morgedal. Krigen går mot slutten i Norge, men i Stillehavet fortsetter kampen mot japanerne. Med Liberty-båten D/S Armauer Hansen seiler Halvor til Okinawa, hvor både japanere og amerikanere lider enorme tap og et stort antall allierte skip blir senket. 
 
I september 1945 er det nesten seks år siden Halvor dro til sjøs som attenåring, full av lysegrønne drømmer. Hardt merket av krigsopplevelsene vender han hjem til et land som han tror vil takke ham og de andre gjenlevende sjøfolkene for innsatsen, men som i stedet utviser forakt og dyp mistillit. Uteseilerne kjempet Norges krig på havet, og de vant, med store omkostninger for hver enkelt sjømann. Nå må en ny kamp kjempes: kampen om de tilbakeholdte hyrepengene i Nortraships hemmelige fond. Men denne gangen er det uretten som skal seire. Samtidig strammer kong alkohol sitt nådeløse grep om mang en desillusjonert krigsseiler. Kanskje ligger redningen for Halvor i ærlig arbeid - og i kjærligheten til irske Muriel.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier