Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.

Endelig er superheltene tilbake! Den første boka om Brune, Svartle og Blåse ble tildelt Nordisk Råds barnelitteraturpris. I den tredje boka i serien får vi vite hva som skjer når super-rikingen Tom Hane kommer til bygda for å etablere verdens største hønse-farm. Problemet er: farmen skal ligge akkurat på det jordet hvor superheltene har sin tre-hytte. Problemet er også: pappaen til Åse har nettopp mistet jobben. Som vanlig kreves det superhelt-kraft for å få orden i sakene - men blir det litt for mye for heltene våre denne gangen? «Sinnsroen av å være fornøyd med det en har, sildrer gjennom alle bøkene om Blåse, Brune og Svartle. Det er nesten som at jeg ikke har lyst til å vurdere og anmelde dem, bare være i lesingen. Øyvind Torseters underfundige tegnestil passer perfekt, og gir teksten en ekstra humoristisk dimensjon, som når ordføreren ser mistenkelig lik ut en ape. …Et sjarmerende univers alle bør få oppleve. I tredje bok ligger kimen til en ny superhelt og neste bok i serien. For en god nyhet!» Kristine Isaksen, VG «Blåse er en flott oppfølger til den nordisk råd-vinnende «Brune» fra 2014. At det er mulig å få så mye følelse inn mellom så tynne streker! Håkon Øvreås har smidd et sinnrikt nettverk for å få alt til å falle på plass. Teksten er full av frempek, slik at det blir mulig for en våken leser å løse noen gåter før hovedpersonene gjør det selv. Slikt skal man ikke kimse av. Og når alt er falt på plass, for det gjør det, er det likevel rom for undring og overraskelse. Ja!» Anne Cathrine Straume, NRK "(...) Som tidligere legger Øvreås inn et snev av magi. Dermed har han skapt et univers for unge lesere som både er virkelighetsnært og virkelighetsoverskridende og -utvidende. Det er gull verdt. (...) Det er bare å glede seg neste bok i denne ømhjertede serien, rik på underspilt humor og varme på den menneskelige sårbarhetens vegne." Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Sinnsroen av å være fornøyd med det en har, sildrer gjennom alle bøkene om Blåse, Brune og Svartle. Det er nesten som at jeg ikke har lyst til å vurdere og anmelde dem, bare være i lesingen. Øyvind Torseters underfundige tegnestil passer perfekt, og gir teksten en ekstra humoristisk dimensjon, som når ordføreren ser mistenkelig lik ut en ape. …Et sjarmerende univers alle bør få oppleve. I tredje bok ligger kimen til en ny superhelt og neste bok i serien. For en god nyhet!» Kristine Isaksen, VG «Blåse er en flott oppfølger til den nordisk råd-vinnende «Brune» fra 2014. At det er mulig å få så mye følelse inn mellom så tynne streker! Håkon Øvreås har smidd et sinnrikt nettverk for å få alt til å falle på plass. Teksten er full av frempek, slik at det blir mulig for en våken leser å løse noen gåter før hovedpersonene gjør det selv. Slikt skal man ikke kimse av. Og når alt er falt på plass, for det gjør det, er det likevel rom for undring og overraskelse. Ja!» Anne Cathrine Straume, NRK "(...) Som tidligere legger Øvreås inn et snev av magi. Dermed har han skapt et univers for unge lesere som både er virkelighetsnært og virkelighetsoverskridende og -utvidende. Det er gull verdt. (...) Det er bare å glede seg neste bok i denne ømhjertede serien, rik på underspilt humor og varme på den menneskelige sårbarhetens vegne." Maya Troberg Djuve, Dagbladet

Blåse

Dette er den tredje og avsluttende romanen om 
Lou Clark, i bokserien som har bergtatt en hel 
verden. Internasjonalt har Jojo Moyes solgt over 
31 millioner bøker og hun er tiårets mestselgende 
forfatter i Norge. 
 
Lou Clark vet mye. 
 
Hun vet hvor mange mil det er mellom hennes nye hjem i New 
York og kjæresten Sam i London. Hun vet at hennes rike, nye 
arbeidsgiver er et godt menneske, og hun vet at hans unge kone 
har hemmeligheter for ham. 
 
Det Lou ikke vet, er at hun kommer til å møte en mann som vil 
snu opp ned på livet hennes i New York. For amerikanske Josh 
vil komme til å minne henne så mye om en mann hun en gang 
kjente, at alt hun tror hun vet om kjærlighet vil bli utfordret. 
Lou aner ikke hva hun skal gjøre, men hun vet at det 
hun velger, kommer til å forandre alt ...

Fremdeles meg

I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på - og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme. En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd. Hennes eneste håp er å stikke - og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

Brudekjolen

12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente ... Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over … «Jeg har ikke hatt en søvnløs natt på grunn av en bok på lang tid. Krittmannen forandret på det. Gratulerer, C.J. Tudor!» Fiona Barton, forfatter av Enken.

Krittmannen

dikt

Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie. Diktene i Vandreutstillinger omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramovi?, Jan Groth og John Donne. Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå.

Vandreutstillinger

noveller

«Arkitektens blindsone» er kritikerroste Kristin Hoffmanns andre novellesamling. Her møter vi blant andre en farsbundet eneboer som mister fotfestet og forstanden når han blir invadert av en rotte, en eldre mann som ringer barndomsvennen for å få av seg en ubehagelig mistanke, en mann som motvillig åpner døra for en pågående forsikringsagent, og en arkitekt som overmannes av en påtrengende følelse av at livet mangler noe vesentlig og avgjørende. 
Språket er perspektivrikt og sofistikert, med uvanlige tankesprang og avansert parallellføring av flere motivkretser. Som leser blir du dratt inn i tekstenes eksistensielle dybde, og hele tiden synes det å ligge noe urovekkende, faretruende og potensielt livsendrende under og mellom linjene. 
 
Kristin Hoffmann (f. 1970) er journalist, oppvokst og bosatt i Stavanger. Hun debuterte med novellesamlingen «Natten er et åpent rom» i 2011. I 2015 ga hun hun ut romanen «Midt på natten er et egnet tidspunkt» «Arkitektens blindsone» er hennes tredje bok. Med denne befester hun sin posisjon som en høyst særpreget forfatter - som bør leses langsomt.

Arkitektens blindsone

Hedda snur seg for å sjekke Daniels reaksjon. Men Daniel er ikke ved siden av henne. Daniel er fem mennesker lenger unna, seks mennesker, syv mennesker, åtte mennesker unna – han snor seg gjennom mengden og blir slukt. Daniel forsvinner på Glastonbury-festivalen. Da lillesøsteren Hedda begynner å lete etter ham, oppdager hun snart at broren har levd et liv hun ikke visste noe om. Samtidig strir Hedda med egne hemmeligheter, og hun frykter at de okkulte ritualene hun har eksperimentert med, har fått skjebnesvangre konsekvenser. Anmelderne sier: «Usedvanlig skrivetalent.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Heidi Sævareid har – nok en gang – sikret seg en posisjon som en forfatter som evner å skildre et ungdomsmiljø slik det må føles fra innsiden.» Tom Egeland, VG «Heidi Sævereids fjerde roman er en sanselig fortelling om ungdommelig søken og vanskelige søsken.» Torgeir Holljen Thon, Fædrelandsvennen «Ein svært god roman om å bli vaksen og å finne sine eigne grenser.» Kristin Auestad Danielsen, Stavanger Aftenblad «Få gjør det bedre. Språklig er boken en perle, og det er Sævareids sanselige beskrivelser som gjør romanen så sterk.» Karen Frøysland Nystøyl, Vårt Land

Bruddlinjer

EVENTYRET OM VERDENS BESTE KODEKNEKKER FORTSETTER Først slutter Big Ben å slå. Så dukker den mystiske Orbulatoragenten opp. Hvorfor vil han ha tak i William? Og hva er egentlig en orbulator? Mørke hemmeligheter og tilsynelatende umulige koder sender William ut på nok et farlig eventyr.

Orbulatoragenten

roman

Jannike har gitt opp. Hun flytter inn under farmorens seng på gamlehjemmet og forsvinner inn i noe helt eget, der ingen andre enn talkshowvertene som befolker livet hennes kan nå henne. Layla forelsker seg i en annen kvinne på flyktningmottaket der hun bor, men fordømmelsen er ikke til å leve med. Hun står alene igjen i et nytt land hvor gullrekka, NAV og ensomhet er de viktigste kodene å knekke. Da Layla begynner å jobbe på sykehjem og oppdager den snikinnflyttede Jannike, blir det klart at de har dultet borti hverandre før. Jannikeevangeliet er en vilter og varm fortelling om kjærlighet, isolasjon, såpeoperaer og hermetiske tomater. Anmelderne mener: "Medrivende om to frakoplete personer som fra hver sin verden møtes i håpløsheten." Jan Askelund, Stavanger Aftenblad "Marjam Idriss kommer svært godt fra sin debut som skjønnlitterær forfatter." Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen "[N]oe av det mest interessante jeg har lest av nye norske forfattere i år." Ola Jostein Jørgensen, littkritikk.no "I eit språk som går rett på sak både innanfor og utanfor realistiske rammar, lukkast Idriss med å gjere levande for lesaren ekstreme erfaringar som skam og låg sjølvkjensle kan skape. Jannikeevangeliget er ein debut som tilfører norsk litteratur både verdifulle perspektiv og talent." Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid "Idriss’ språkbevissthet er hennes sterkeste kort. Varheten skaper både utdypning av det ubehagelige og elegante bobler utenpå fortellingen. Mange formuleringer streker jeg under: 'Hun klaget ikke, men snakket ikke heller.' 'Hvordan jeg takler noe, beviser bare noe som egentlig er sant.' 'Ansiktene på TV var like glatte og skinnende som skjermen.'" Sindre Andersen, Klassekampen "Idriss har en intens og original billedbruk, spesielt når hun formulerer Leylas ensomhet og de mange fordommene som møter henne. Aller best er skildringen av hvor isolert Leyla blir av ikke å kunne språket; språket som er mer enn bare enkeltord: 'På norsk var hun ikke noen i det hele tatt. Frasene passet liksom ikke i munnen hennes; de tilhørte ikke henne. Alle erfaringene hennes, hele historien hennes, var på et annet språk. Å oversette disse erfaringene føltes som å oversette seg selv.' Cathrine Krøger, Dagbladet

Jannikeevangeliet

Det er ikke morsomt om natten når alle sover, syns Flapps. Da er det ingen å leke med. Selv ikke vennen Mark som må legge seg tidlig, fordi han skal på fest til fuglene neste dag vil være med. Flapps er ikke invitert. Det er jo han som burde vært invitert, ikke Mark! Forfatteren av suksessen «Det var ikke jeg, sa Robin Hund» følger opp med en historie om å føle seg utenfor, men å finne sine egentlige venner tilslutt og være stolt over den man er.

Fuglefesten

kortprosa

I denne prosasamlinga følgjer vi ein gut i gata og området han veks opp i, og observasjonane han gjer seg. Blikket hans er retta mot den til dels skremmande og uforståelege vaksenverda, representert ved dei eldre gutane, naboar, foreldre, tanter og onklar og besteforeldre.  
 
Situasjonane er både skeive, humoristiske og smått absurde. Det handlar om fotballspeling, om å lære å sykle, om ein far som var bakar, om å vere avisbod om natta, men også om å tenne på gras, om steinkrig, om korleis ein skaffar seg gratis pengar, og om det å sykle til byen for å stele og køyre heis.

Krapyl

Jeg kan begynne med den festen jeg ikke hadde tenkt å gå på, men gikk på likevel, fordi huset var tomt, fordi det var vår og regn og knopper som sprakk på alle kvister. Det har gått mange år, jeg teller ikke, jeg går hver dag på en jobb jeg verken liker eller misliker, følger sønnen min i barnehagen hver morgen, henter ham hver ettermiddag. Han er tre år. Jeg elsker ham. Men denne kvelden er han hos faren sin og jeg forlater de stille rommene og går på fest. Jeg drikker for mye og glemmer at jeg har sluttet å synge, og ender opp ved pianoet med en musikerfyr som underviser på en eller annen musikkskole, og viser seg å ha hele jazzstandardrepertoaret i en hvilken som helst toneart i fingrene. Festen har gått i oppløsning for lengst, ingen hører på oss der vi henger over tangentene. - It begins to tell 'round midnight, synger jeg mens Bjørn, pianisten, som har drukket enda mer enn meg, legger på de skeiveste blåakkordene jeg har hørt, til vi knekker sammen i latter. - I do pretty well til after sundown. 
 
Det var ikke mer enn det. Vin. Latter. Blå akkorder. 
 
En desillusjonert jazzpianist og en vokalist som har sluttet å synge, reiser til Venezia på en ukes spillejobb.  
 
En roman om å være fremmed og høre til, å gå seg bort og finne veien, å være noen og være ingen, og om musikk.

Reise til menneskene

«Å bli ærlig betydde å bryte opp nok en gang.» 

Hun er tilbake på Kreta. Den varme øya er som et annet hjem for henne. Hun går turer i timianduft, og hun møter stadig den pur unge kattemoren med et kull på sju små.

Denne reisen er ikke som de tidligere. Hun har nylig mistet sin far. Hun har brutt med han hun var sammen med i mange år. Hun har møtt en mann som hun er i ferd med å bli kjent med. Er det noe ved tanken på voksen kjærlighet som gjør henne ekstra sårbar?

På Kreta er lyset og de klare fargene som før, men hun legger merke til at det fins færre jobber og mindre penger her nå. I havet omkring den vakre øya synker båter fullastet med flyktninger. Da hun møter sin gamle venn Manolis, ser hun at ansiktet hans er merket av sykdom.

«Himmelske tilstander» er en rik roman om dødelighet og skaperkraft, om brudd og ny kjærlighet.

Himmelske tilstander

kriminalroman

Kattis lever på livets skyggeside i Porsgrunn, dagene går med til å skaffe piller og alkohol og finne bortgjemte steder der hun kan varme seg og sove ut rusen. En natt blir hun vitne til at en handlevogn dumpes i sjøen rett ved skjulestedet hennes, og i handlevogna ligger det noe som viser seg å være et lik. Men det er ikke bare Kattis som ser det, det er flere øyne som følger med i den gamle industribyen. Samtidig kommer journalisten Sigmund Boye over noen urovekkende bilder av sin egen mor. For å finne ut hvilke hemmeligheter hun skjuler, bestemmer han seg for å skygge henne gjennom Berlin, der hun studerte som ung kvinne. Før Sigmund vet ordet av det, har han begått lovbrudd som kan sette forholdet til samboeren, politietterforsker Eline Torp, på spill. Eline, på sin side, forsøker å løse drapsgåten – men det viktigste vitnet, rusmisbrukeren Kattis, er sporløst forsvunnet. Grenlands krimdronning Merete Junker er tilbake med en medrivende kriminalroman om hensynsløs grådighet og utsatte menneskeskjebner. "Merete Junker har skrevet en meget bra krim fra Porsgrunn, der noen binder folk fast i handlevogner og kaster dem i elva." Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad "Forfatteren kan kunsten å balansere handlingsdriv med en god penn." Per-Magne Midjo, Trønder-Avisa

Vannmannen

Kine er en slave. Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun er prisgitt andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden. Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid ... Bobla er magisk realisme for alle fra ti til hundre. En dødsmorsom og dødsalvorlig spenningsbok med Tim Burtonsk sjarm, fra en av våre aller største fantasyforfattere. Anmelderne sier: «Bobla er full av kloke følelser og tanker om å høre til og er et must å lese før ungdomstiden setter inn for fullt. Kan godt bli årets julegavehit!» Kristine Isaksen, VG «Med sin første bok etter fantasysuksessen Ravneringene, er Siri Pettersen klar for å sjarmere yngre lesere. Barneboka Bobla er morsom, smart – og litt drøy. (...) Den føles som noe eget i barnebokåret 2017.» Marie Kleve, Dagbladet «For en bok! Svært god ungdomsbok som ved å kombinere elementer av fantasy og grøss sier noe vesentlig om det å vokse opp. (…) Med Bobla har Siri Pettersen skrevet seg helt opp i tetsjiktet av norske ungdomsbokforfattere.» Ørjan Greiff Johnsen, Adressa «Siri Pettersen, som har skapt en fenomenal internasjonal suksess med trilogien Ravneringene, viser igjen at hun vet hva unge lesere vil ha. Hun serverer et saftig oppkok av en historie, en oppskrift med mange ingredienser hentet fra klassikere innen den romantiske goth/emo-popkulturen. Boken vil nok bli likt også av eldre lesere, men er det reneste lesegodteri for barn i alderen 10-14 år.» May Grethe Lerum, Bok365

Bobla

Alenemoren Agnes ber til Gud om en mann, og velger å flytte sammen med en enslig far i sønnens barnehage, som blunker så fint til henne, og som eier et hvitt hus på landet i Vestfold. Hvorfor er det så mange kvinner som tar dårlige valg? Hva skal til for å stole på seg selv og velge bevisst? Og har man lov til å sette grenser for et barn man ikke elsker? En svært engasjerende og aktuell roman.

Det andre barnet

Haugmann, som er forteljaren av denne soga, livnærer seg som epledyrkar i ei større bygd på Nordvestlandet. Han er diagnostisert som sinnsjuk, og blir handsama deretter. 
 
Songbok for hesten handlar om sjukdom på sinnet. Samstundes er det ei bygdekrønike, frå sekstitalet og nokre tiår framover, som skildrar hovudpersonen sitt samvær med broren Karstein, hesten Lykke, naboen Rolf Røys og mange fleire.  
 
Eitt spørsmål melder seg undervegs i teksten: Er det slike som Haugmann, eller er det dei såkalla normale, som er dei mest galne?

Songbok for hesten

Dette er historien om unge Gazâ og hans vei fra skolegutt til monster, en mørk og uforsonlig reise til nattens ende. Gazâ vokser opp ved Egeerhavet. Han er ni år da han første gang blir med faren på menneskesmuglingen. Faren, som en gang ofret en eldre flyktning for å redde sitt eget liv. En dag får også Gazâ et annet menneskes liv på samvittigheten, afghaneren Cuma, som kanskje er den eneste som har vist ham litt medmenneskelighet. Gazâ glemmer det aldri, men det hindrer ham ikke å gå videre i farens fotspor. Etter hvert blir han en spesialist på undertrykkelsens dynamikk og egne torturmetoder. Men en dag går alt galt og Gazâ må selv finne ut av hvordan han skal overleve.

Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen i Linz i Østerrike. På scenen spilles «Blodsjøen», et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koreanske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjeringen, samt han de kaller «Generalen». Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon. Samtidig svever den store, nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Standlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp til svevet. På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene. Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.

Dødsrytteren

Huset som Hermann Henriksen bygde med sine egne hender, er solgt og skal rives. Hermann som i alle år arbeidet i skogen, han som hoppet lengst av alle på ski. Og som da han var unggutt la planer om å drepe stefaren sin. Hvem var han egentlig? Hermanns sønn har kommet til et vippepunkt i livet. Han har brutt kontakten med sine nærmeste, og har tatt seg inn i det gamle og forlatte huset som faren bygde. Om farens oppvekst og dunkle fortid vet han lite. Med to gamle landskapsmalerier og en etterlatt 7de sans forsøker han å lime sammen brokkene av farens liv. Og redde stumpene av sitt eget. I Her hos de levende fletter Levi Henriksen sin egen fars historie inn i en roman om lånte hoppski, stjålne fiskestenger og varme hender, om å gå seg vill og finne hjem. Anmelderne mener: "Levi Henriksen er en suveren forteller. Han skriver enkelt og liketil, og kan anbefales også til folk som vanligvis ikke leser bøker." Atle Christiansen, Aftenposten "Levi Henriksens nye roman er vakker, vond og veldig bra ... Levi Henriksen tegner vakre bilder med språket sitt. Det er poesi, det er rocketekster, det er stor språkkunst." Atle Nielsen, Bok 365 "Velskrevet, tankevekkende og underholdende om å finne seg selv i det som var." Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Her hos de levende har en språkføring som glitrer. Henriksen skriver enkelt, men melodisk, det minner om Per Petterson. (…) Her hos de levende er en stor roman fordi den har funnet en tilnærmet optimal form for å stille de selvgranskende spørsmålene om hva som er godt i oss, og hva som er vondt. Hvor det lyse kommer fra og hvor mye mørke et menneske kan tåle før det selv er utslukket. Levi Henriksen har levert en meget sterk søknad til betegnelsen «høstens roman».» Kristian Hegertun, Vårt Land "Det er vondt å lese. Og godt." Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad "Varmt farsportrett" Cathrine Krøger, Dagbladet "I kategorien autofiksjon er dette bokårets mest romanaktige, saftige og rørende utgivelse." Ingunn Økland, Aftenposten «Det er noe så renskåret og ikonisk over premissene i Levi Henriksens Her hos de levende.» Bjørn Gabrielsen, DN "Levi Henriksens bok griper langt inn i sjelen. Den er som en stillferdig, men vond blues." Øyvind Risvik, visitdrammen.no "... en leseopplevelse av de sjeldne." Østlendingen

Her hos de levende

Elster, Andresen, Dahl

Fra Bookerpris-finalist Robert Seethaler kommer en varm, men hjerteskjærende fortelling om en ung mann og hans vennskap med Sigmund Freud under nazistenes okkupasjon av Wien i 1938.  
 
Bondesønnen Franz er 17 år når han kommer til Wien sent på 1930-tallet. Han får seg jobb hos en tobakkshandler. Her møter han Freud som er stamkunde i butikken, og de to ulike personlighetene utvikler et sterkt vennskap. Når Franz forelsker seg hodestups i varieteartisten Anezka, søker han råd hos den aldrende psykoanalytikeren som innrømmer at kvinner er et like stort mysterium for ham som for den unge Franz.  
Og når de politiske og sosiale forholdene i Wien plutselig endres med nazistenes inntog står Franz, Freud og Anezka midt i sentrum av begivenhetene. Alle tre må ta et avgjørende valg: Bli eller flykte?  
 
Fortalt med samme intensitet som hans internasjonale gjennombrudd, Et helt liv, er Seethalers Tobakkshandleren en dypt bevegende fortelling om vanlige liv som blir sterkt påvirket av Det tredje rikets herjinger.

Tobakkshandleren

Liggende sånn som du lå, helt naken, sammenkrøpet i en slags fosterstilling som fikk deg til å virke magrere enn du egentlig var, med ansiktet delvis skjult i hendene, som om du instinktivt forsøkte å beskytte deg mot en innbilt trussel, ville du aldri ha vært i stand til å gi en beskrivelse av deg selv, ikke uten først å ha vært tvunget til å åpne øynene for å få et lite glimt av hvordan du faktisk så ut der du lå, og du aktet ikke å la deg tvinge, så du åpnet ikke øynene. 
	Naturligvis gjør du ikke det, kan jeg huske at jeg tenkte. 
 
I "Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" møter man sjåføren av en Porsche 911 Carrera, ihjelslått og dumpet i en gjødselbinge; den gjenlevende som forlater byens lys til fordel for en nedsnødd forstadstilværelse; en kontoransatt som kveld etter kveld sitter bak et speilglassvindu og iakttar de forbipasserendes skrekkslagne reaksjoner på sitt eget speilbilde. Felles for dem alle er det mørke begjæret etter å oppløses i ingenting. 
 
"Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" er syv variasjoner over forestillingen om forsvinningspunktet, formulert i Terje Holtet Larsens presise og frydefullt kompromissløse prosa.

Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet

En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker. Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren? Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv.

Ankomst

Romanen "Om dyr og syn" er lagt til ei lita bygd på Vestlandet på 1960-, 70- og 80-tallet. Med gardslivet og bygdekulturen som bakteppe følgjer vi Tormod frå barndommen gjennom ungdomstida, fram til han er ung kunststudent i Bergen.  
 
Som liten gut oppdagar Tormod ein slåsshanske i faren sitt skrivebord, som han byrjar å ta med seg overalt. Tormod har ikkje alltid kontroll, verken over seg sjølv eller over omgivnadene sine. Han balanserer ofte faretruande på kanten, enten han køyrer traktor ned ein alt for bratt skrent, samlar ved til eit sankthansbål eller går åleine rundt i gatene i Bergen. Tormod er fødd til å bli bonde, men lengtar samtidig etter noko anna.  
 
"Om dyr og syn" er ein roman om dyr og menneske, kunst og natur. Det handlar om å vekse opp, om å bli ein mann og om å ta dei store vala i livet. Det har blitt ein varm, rå og gripande roman, som nok også representerer ei ny vending i Tormod Hauglands forfattarskap.

Om dyr og syn

Anestesilegen Carla Ruud kjører fra Oslo til hjembygda for å besøke moren sin på pleiehjem. Med seg i bilen har hun den unge kvinnen Synne, som skal samme vei. I en isete sving mister Carla kontroll over bilen og de havner utfor en skrent. Carla opplever det store marerittet: Til tross for all sin erfaring gjennom et liv som akuttmedisiner, makter hun ikke å redde Synne. Cecilie Enger skriver fram en kompleks kvinne, en anerkjent lege og mor til voksne barn, som stiller spørsmålet: Kan man tilgi seg selv for den smerten man påfører andre? Pust for meg er en roman om tre generasjoner kvinner, om sårbarheten ved å være avhengig av sine nærmeste og om å miste kontrollen over sitt eget liv. Man kan holde ut smerte så lenge den har et formål, men hva når den ikke har det? Og den dagen man ikke lenger føler seg behøvd, hvem er man da? Dette sier anmelderne: "Hennes lette, behagelige tone, forsterker den eksistensielle tyngden i tematikken, og gjør boka nesten umulig å lese og like umulig å legge fra seg. Dette er bare så utrolig reflektert, gjennomarbeidet og velskrevet." Cathrine Krøger, Dagbladet "Velskrevet, varm prosa." Guri Hjeltnes, VG "Engers bok oppleves som frisk, nesten uventet original. Bortsett fra Ian McEwans nydelige Atonement (2001) kommer jeg ikke på så mange andre samtidsromaner som kretser så tett og konsekvent rundt den marerittaktige erfaringen av å ha påført andre ubotelig smerte." Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten "Cecilie Enger fortjener mange lesere denne høsten." Vebjørn Rogne, Bok365 «Hun befester sin posisjon som en av de viktige stemmene i norsk samtidslitteratur. (…) Cecilie Enger makter det vanskelige litterære kunststykket å være gjest i en annens sinn.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad "Det er en kompleks bok, om forholdet mellom tre generasjoner kvinner, det å bli eldre, om fysisk og mental smerte, om å miste kontroll og forsøke å tilgi seg selv [...] Pust for meg er nok en prisverdig roman fra en forfatter som stadig blir bedre." Anne Schäffer, Tara "Cecilie Engers språk er vart, konkret og levende. Og fortellingen flyter fint og brytes opp og kontrasteres flott av tekstutdrag fra en fagbok Carla nettopp har startet å skrive. Denne romanen gjorde et sterkt inntrykk på meg – den kan leses på noen få timer, men varer mye lenger enn som så." Jan-Erik Østlie, Fri fagbevegelse

Pust for meg

VINNER AV UPRISEN 2018! 
 
Hvor godt kjenner du egentlig menneskene du har rundt deg? Det spørsmålet må Even Tollefsen finne svaret på når hans eks-kjæreste Mari blir funnet drept på Fredheim videregående skole morgenen etter revypremieren. En av Evens venner blir også funnet grovt mishandlet og drept, et helt annet sted på skolen. 
 
Mistanken retter seg raskt mot Even, som aldri rakk å få svar på hvorfor Mari slo opp med ham. Snart blir det tydelig både for Even og politiet at en ulykke som krevde livet til Evens far ti år tidligere, er viktig for etterforskningen. Samtidig begynner Even å tvile på hvem av sine nærmeste - venner eller familie - han egentlig kan stole på. 
 
De neste dagene blir intense for Even, som både må kjempe mot ryktene som sprer seg i bygda, og mot en drapsmann som ikke skyr noen midler for å fjerne alle spor etter seg.

Killerinstinkt

"Han var ein komet. Og eg var forundra. Eg kjende meg oppspilt. Det kunne ha blitt med det. Med synet. Han såg ikkje meg. Men eg såg han. Eg kjende meg sterk. Vill og vakker. Eg visste at eg strålte." 
 
Sofia er tjuetre år. Ho har slått opp med kjærasten. Ho vil vere fri. Så møter ho Frank. Han er femten år eldre. Ein vakker mann. Amerikanar, globetrotter, intellektuell. Han kan eg ha det litt moro med, tenker Sofia, og forelskar seg brått og inderleg. 
 
"I hans armar" er ein medrivande, reflektert og sanseleg roman om forelsking og nedbryting, og om å leve tett på ein annan sitt mørke.

I hans armar

"Strømmen har vært borte i halvannet år. Noe vi er skyld i selv. Og ikke skyld i. Det er komplisert, minner jeg meg om. Det gjelder hele landet. Hele verden. En nedoverspiral som begynte med en enkel liten solstorm. Etterfulgt av ei kortvarig, men veldig lovløs tid."  
 
Enarmede Frank er en av de overlevende etter apokalypsen. På en gammel husmannsplass lager han et slags hjem av stein og presenning. Nede i bygda møter Frank andre gjenlevende for å bytte hermetikk og salt mot rugbrød og smør. På den lokale fotballbanen dukker det opp stadig flere hvite pinnekors.

I sin ensomme nybyggertilværelse har Frank kun selskap av bikkja Blondi. Det skal bli en kald og mager vinter. På det sprakende radiosambandet skraller stemmen til en som kringkaster fra Oslo og kaller seg Kongen. Frank får ferten av konspirasjon. 
 
"Norge om våren" er en usivilisert og visjonær fortelling der ingen karakterer er uten skavanker, og der ingen krok er trygg.

Norge om våren

En sensasjonell debut og en nydelig afrikansk roman om oppvekst, overtro og de ubønnhørlige konsekvensene av brutt tillit og forspilte muligheter. 
Nigeria i 1990-årene. Fire brødre i den lille byen Akure benytter farens fravær til å dra på fisketur i en elv som de har fått streng beskjed om å holde seg unna. På vei hjem med fangsten støter de en dag på Abulu, en galning som er beryktet for sine spådomskunster. De terger ham på gutters vis, like vågale som de er skremte, men han kommer mot dem som en gammeltestamentlig profet og forkynner at den eldste, Ikenna, vil bli drept av en av sine brødre, en fisker. 
Denne spådommen skal forfølge guttene og gradvis tære på de skjøre familiebåndene. Moren blir innlagt på sykehus, og faren - familieoverhodet som har båret på ambisiøse drømmer om at guttene skulle bli leger, advokater, ingeniører og flyvere - bryter sammen i erkjennelse av at han ikke kan beskytte dem. 
Og hvis den gale spåmannen har rett, hvilken av brødrene vil da bli Ikennas morder? Det hjelper lite at de til stadighet forsikrer ham: «Ingen av oss vil drepe deg - vi er ikke engang ordentlige fiskere.» 
<em>Den forbudte elven</em> ble nominert til Booker-prisen i fjor og har vunnet flere internasjonale priser. Boken er utgitt eller under utgivelse på 24 språk.

Den forbudte elven

Boken som har smeltet 300 000 hjerter. Under oversettelse til 30 språk. En gutt vokser opp med en mamma som skifter navn hver dag, en pappa som forteller skrøner og en afrikansk trane som husdyr. Foreldrene elsker å danse, aller helst til Nina Simones «Mr. Bojangles». De har vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. Men da skattevesenet banker på døren, sklir moren over grensen til galskap og havner på institusjon. Faren og gutten legger en storartet plan for å få henne ut – og dermed sitt gamle liv tilbake. Mens vi venter på Bojangles er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet – og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid. «Olivier Bourdeaut har skrevet en lystig og gripende roman om galskap.» Jon Rognlien, Dagbladet (terningkast 5) «... en burlesk og underfundig og underholdende roman ...» Guri Hjeltnes, VG (terningkast 5) «I Olivier Bourdeauts lille mesterverk av en bok setter en høyt elsket kvinne og mor hver kveld på vinylplaten med Mr. Bojangles for å danse. Hun danser i et forsøk på å glemme det som plager henne … Man gisper over språket, over kjærligheten til ‘dårenes dronning’, og ler mens tårene spretter.» Göteborgsposten

Mens vi venter på Bojangles

Olivia er i ferd med å avslutte et herlig opphold i England, da hun blir kontakten av en ny klient. Samtidig mottar hennes politikjæreste Torstein, melding om et drap begått på friluftsteateret utenfor Tønsberg. Olivia bestemmer seg raskt for å holde seg unna saken. Hun ønsker ikke å skape problemer for Torstein, og kaster seg inn i utroskapssaken hun har tatt på seg, med sedvanlig nysgjerrighet og kreative metoder.

Det blir etter hvert klart at de to sakene har noen felles berøringspunkter, og Torstein har vanskelig for å tro Olivia når hun dukker opp både her og der i nærheten av hans egen etterforskning. Samboerskapet Olivia har sett for seg i det nye, koselige lille
skipperhuset, virker med ett uoppnåelig - men Olivia er ikke en som gir opp uten kamp. Jo fortere hun løser saken sin, jo fortere vil alt komme for en dag, og Torstein og hun kan nok en gang sitte på brygga med et glass vin og nyte sommerkvelden sammen.

Ingen til bords

Kortlistet til Man Booker-prisen 2016 
Sofia og moren hennes, Rose, reiser til Almería for å få hjelp. Rose er et offer for en biologisk konspirasjon: beina hennes har sluttet å fungere og ingen kan fortelle henne hvorfor. I desperasjon etter å få vite sannheten, oppsøker de den alternative klinikken til den omstridte dr. Gómez og hans glamorøse datter, søster Solskinn  - men det som venter dem på den spanske solkysten er flere spørsmål enn svar. Behandlingsmetodene til dr. Gómez består av de merkeligste påfunn, og symptomene til Rose utvikler seg på helt uventet vis. Samtidig dras Sofia inn i et forførerisk spill med sine nye bekjentskaper fra strendene i Almería.   
 
Varm melk er en hypnotisk og særdeles velkomponert fortelling om kvinnelig raseri og seksualitet, om myter og tidløse monstre - og som et bakteppe til det skjøre forholdet mellom mor og datter, ligger et like sårbart Europa som fortsatt strever med å finne en vei opp av ruinene etter finanskrisen.

Varm melk

«Når isjøkelen under Stuorracohkka løsner og ruller ned ura og vannet spruter over fjellskrentene, da vil du høre et drønn. Det er sommertegnet i Runguvuopmi. Da må du kaste blikket oppover, og du vil se at det du trodde var grå mose, blir levende. Da er det reinhjorden du ser», hvisker han ned i halsgropa hennes. «Glem ikke drønnet, Kaarina, når du hører det, er jeg hos deg.»			Armene som holdt så hardt rundt henne, løsner, han går et skritt tilbake. Blir stående helt stille å bare se på henne. Så løfter han handa og stryker håret vekk fra panna hennes, snur seg og forsvinner inn i mørket. 										Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig. Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven.

Elvesang

Tråder er basert på Torill Koves seneste animasjonsfilm ved samme navn. En rød tråd løfter en kvinne opp og fører henne til et lite barn. Barnet er engstelig og kontaktsky, men etter hvert bindes de to sammen. Vi følger dem gjennom barnets oppvekst – til tråden løsner og barnet går sin egen vei. En gripende og rørende historie om kjærlighet og tilknytning, fortalt nesten uten ord.

Tråder

I den tredje boken om de tre bukkene Bruse begynner de på skolen! Det var en gang tre bukker som het Bukkene Bruse. En dag fikk de et brev om at de måtte begynne på skolen. «Hvorfor det?» spurte den minste. «Alle må gå på skolen nå for tida», forklarte den største bukken. Så ble de enige om at de kunne prøve for ei uke eller to. Men skolen har fått ny rektor – og det er ikke hvem som helst! Med Bukkene Bruse på badeland og Bukkene Bruse vender tilbake har Bjørn Rørvik og Gry Moursund gitt barna et helt nytt bilde av eventyrets Bukkene Bruse. Og eventyret er langt fra over for de tre bukkene!

Bukkene Bruse begynner på skolen

17. februar 2015 blir politiet tilkalt til en omsorgsbolig i forbindelse med et mistenkelig dødsfall og en mulig voldtekt. Drøye halvannen måned senere blir en nyutdannet politikvinne koblet inn i saken. Hun setter i gang å intervjue beboere, ansatt og andre som kan ha bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Med en innsiktsfull, skarp og spennende debut stiller Sivertsen spørsmål om hva omsorg betyr i dag.

Omsorg

En mann risser beskjeder i den samme hinnen som holder han fanget. Han vil fortelle sin historie, en siste gang, før klisset overtar kroppen. Samtidig saumfarer Ambrosius Fjord, kun ikledd svarte søppelsekker, hovedstadens skyggesider på leting etter Ozenfant. I storbyens hjerte rotter mørke krefter seg sammen og planlegger det store kupp. Ozenfant, Ozenfant er basert på Rocambole Pedersens roman Den forsvundne pølsemaker fra 1919. "Det er fristende å kalle denne boka en instant kultroman, full av henvisninger både av stilistisk og kulturhistorisk art. Boka framtrer som et surrealistisk kunstverk i skriftlig form, fylt med underlige innfall og overraskende innsikter i et stilsikkert språk som holder en absurd orden på denne ville historien." Fredrik Wandrup, Dagbladet "En mer lettbeint og freidig bok enn Ozenfant, Ozenfant er det lenge siden jeg har lest, men Finborud vet samtidig å sette kveik i tankene. Her kobles leserens hjerne til kjente og ukjente sakskomplekser, for så å tilføres et og annet elektrisk støt." Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet "Det er en parodi, på vår tid og på vår voldsomme interesse for oss selv… Velskrevet er den, det er oppfinnsomt gjort, og veldig originalt." Leif Ekle, NRK P2 "Mangfaldet av velkjende knask og knep utgjer til saman ein original roman, som er ein kunstkurator som Finborud verdig. Eg sver at eg høyrde romanen romstere i postkassa mi då eg henta den ... Uansett hadde eg ikkje trudd at eit estetisk og ideologisk samanslyng av tarmar og transhumanisme skulle sende meg ut på vårens lystigaste litterære luftetur." Eivind Myklebust, Klassekampen

Ozenfant, Ozenfant

Femundsmarka 2016: Odd Singsaker og Felicia Stone drar på tur til en øde utleiehytte. Når de kommer fram, henger det et lik fra taket. Singsaker gjenkjenner den avdøde som enken etter et drapsoffer i en gammel sak. 
 
Trondheim 1997: En jente på elleve år forgifter sin egen far med sovepiller og kommer unna med drapet. Det eneste stedet hun deler sin mørke hemmelighet, er i dagboken hun kaller Skyggenes bok. 
 
Trondheim 2009: Den unge studenten og wicca- utøveren Fredrikke Nilsen våkner på 
et blodig teppe i en villa på Singsaker med en kniv i hånden. I sengen ligger veilederen hennes, professor Bjørn Sauvage, stukket til døde. 
 
AVGRUNNSBLIKK er en fortelling om besettelse, ritualer, frigjøring og bedrag - en jakt på skygger der Singsaker selv får føle på sin egen dødelighet. 
 
JØRGEN BREKKE (f. 1968) er utdannet lektor fra NTNU, men jobber nå som forfatter på heltid. Han bor i Horten med sin kone og deres tre barn, men har tidligere bodd flere år i Trondheim. Brekke debuterte i 2011 med Nådens Omkrets, den første krimromanen om førstebetjent Odd Singsaker. Avgrunnsblikk er femte bok i den kritikerroste Singsaker-serien. Brekkes bøker er utgitt i USA, England og 17 andre land.

Avgrunnsblikk

Kvinner som setter fyr på seg selv i protest mot vold i hjemmet, tenåringer under press, venner inntil døden, gatebarn, svart magi og en kvinne besatt av en hodeskalle. Alt dette møter vi i Mariana Enriquez’ noveller, som med en sugende kraft drar leseren inn i overraskende hendelsesforløp og uhåndgripelige stemningsleier. Enriquez er født i Buenos Aires i 1973 og regnes som en av Argentinas aller beste, og dristigste, forfattere i sin generasjon. Boka har vekket stor oppmerksomhet i Argentina, og er under utgivelse av prestisjefylte forlag i over 20 land. Anmeldersitater: «Nifse kvalitetsnoveller med gotiske trekk, men samtidig forbausende virkelighetsnære ...forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende i sin sidevendende stil.» Stein Roll, Adresseavisen «Det er nærliggande å lese dei ulike novellene ikkje berre som kontante reportasjar, men òg som ein metafor på Argentinas historie og mørke sider. Bestialitetens historie har likevel, gong på gong vist seg å både dekke og ramme meir enn éin nasjon og eitt kontinent. På den måten framstår Mariana Enriques råkande noveller som både djupt lokale og høgst globale.» Margunn Vikingstad, Klassekampen «Ting vi mistet i brannen er ikke for sarte sjeler, her er ingen solskinnshistorier med lykkelig slutt. Men stemningen, karakterene, motstanden og overraskelsene boka byr på gjør den til en helt spesiell leseropplevelse.» KK «Mariana Enriquez er en fjetrende forfatter det er påkrevd å lese. I likhet med Bolaño er hun opptatt av liv og død, og prosaen hennes treffer leseren med et godstogs kraft. ´Den møkkete gutten´ er en av de mest minneverdige og modige historiene jeg har lest på årevis. Historien slapp ikke taket i meg på flere uker, og den har forandret forholdet mitt til Buenos Aires, en by som står meg nær.» Dave Eggers, forfatter «Hennes litteratur har en fysisk effekt det er vanskelig å finne et litterært sidestykke til.» Ezequiel Acuña, Pagina/12 «Marianas historier er ikke forsonende. De tar leseren med seg til steder hun helst ikke vil, for så å varsomt, nesten hensynsløst, frarøve henne enhver trygghetsfølelse. Mariana er det makabres mester, men dette er ikke billig spenning – hver eneste flik av mørke spiller en rolle, og disse historiene er politisk ladet.» Anne Meadows, Granta/Portobello «Disse nifst klarøyde, brutalt intense fortellingene er sterke saker. De presser seg på så jeg ikke kan beskytte meg bedre mot dem enn Enriquez’ morsomme, rå, skadde novellepersoner klarer å beskytte seg mot livet slik det leves.» Helen Oyeyemi, forfatter

Ting vi mistet i brannen

I Thure Erik Lunds roman smelter liv og skrift, litteratur og landbruk sammen i en eneste tekstmasse. For hvor utspekulert er skriften? Og er det egentlig så stor forskjell på småbrukertilværelse og skriving? Identitet, tja. Hva er det? Hallandsåsingene er en slekt utenom det vanlige. De er brautende og feige. Hissige, æreløse og tenker bare på seg sjøl. Dessuten har de et vanskelig forhold til kvinnfolk. Jeg-fortelleren oppfatter seg som den siste hallandsåsing. Han beskriver seg sjøl som en et halvkriminelt, sjølskrytende arbeidsjern og en unnasluntrer. Alle de andre i slekta er assimilert i bygdas normalbefolkning. Men han holder tritt på småbruket sitt sammen med samboeren Maria. Tidligere utga han romaner som av noen få ble oppfattet som geniale. Men nå er han ferdig med romanskrivingen. Han trenger ikke lenger å publisere seg selv for å kjenne at han lever. Nei. I stedet går han rundt som en vanlig mann med sine geniale teorier om verdensbygningen som ingen skal få kjennskap til. Ikke engang Maria. Ute i bryggerhuset, der han har isolert seg, skriver han på en evig og intens tekstmasse som aldri skal publiseres. Ikke så lenge han er i live i alle fall. Men han har en ekkel følelse av at det er noen som sniker seg rundt i teksten hans og retter på setninger.

Identitet

Familien er den ene tingen som absolutt ingen kan velge seg på forhånd. En forelder kan kanskje velge hvilket barn det vil føde, men barnet har ingenting det skulle sagt. Det kan heller ikke bli til uten. Man kunne sagt at de aller fleste av Guds funksjoner i Bibelen, blir, på jorda, på landjorda, utført av familien. Det er den vi ber til, som regel. Det er den vi elsker og beskytter, eller hater og forlater. I Familien din skriver Nora Eide seg gjennom bredden i dette emosjonelle spekteret, fra savn til emosjonell tretthet, fra overvekt til likegyldighet. Slik tannlegen pirker i tennene på jakt etter råte, pirker Eide i vante og uvante familierelasjoner for å finne de faktiske bindingene mellom oss. Novellene, historiene og tekstpunktene som utgjør Eides debutbok, forteller oss at vi kan ikke ta hensyn til alt og alle hele tiden. Det går bare ikke. Og med den første overseelsen, den første lille revnen i tøystoffet, blir ingenting det samme igjen. Som det heter om så mye. Et sted skriver hun: «Det er stille, søsknene hans sitter lent mot skuldrene hans på hver side. Sover med åpne munner og løftede øyebryn. De ser like overrasket ut begge to, som om de virvler gjennom den samme drømmen,» og det er fra den tenkte kollektive identiteten (den samme drømmen) mye av gnisset i familiekonstruksjonen ligger. Hvem vil hva og hvem får lov til hva. Familien kan hjelpe eller ikke hjelpe. Forhindre. Familien kan ofre eller ikke ofre. Familien kan lære deg å være en du til syvende og sist ikke ønsker å være. Og hva gjør man med det?

Familien din

verdens undergang : roman

Boualem Sansal er en av de sterkeste stemmene i samtidslitteraturen og skapte både debatt og enorm interesse med 2084 da den kom ut i Frankrike i 2015. Boken ble nominert til samtlige av de store franske litteraturprisene. 
 
Handlingen i 2084 finner sted i Abistan, et enormt rike som har fått sitt navn etter profeten Abi, guten Yölahs talsperson på jorden. I Abistan er all selvstendig tenkning forbudt, og et allstedsnærværende overvåkningssystem plukker opp enhver form for avvikende handling eller tankegang. Alle mennesker er tilsynelatende lykkelige og ingen setter spørsmålstegn ved sin kollektive tro. Bokens hovedperson Ati er usikker på disse påtvungne absoluttene. Da en arkeologisk utfravning avslører ten på at det har eksistert en tid hvor flere religioner med hell levde side om side, kaster han seg ut i en jakt som fører ham til en opprørsgruppe som har brutt ut av eneveldet og lever uten religion i ghettolignenede bosetninger.  
 
Med 2084 følger Boualem Sansal i George Orwells fotspor, idet han med humor og narraktig uskyld skildrer hykleriet og de mange feilskjærene i den religiøse radikaliseringen som truer demokratiet.

2084

en tenkt fortelling om et barn

Alvis er borteDu vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene.Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som alltid snakker om de som er døde.Du vet han?Han er borte nå.En skjærende vond historie kompromissløst fortalt gjennom hovedpersonen selv; Alvis som har et begrenset språk og som ser verden på sin egen måte. En roman for ungdom og voksne om et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass.Fra forfatterens forord:... Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt.Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.Bergens Tidende, Guri FjeldbergLydighetsprøven ble nominert til Bokslukerprisen 2017 og Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2017. Den er også nominert til Uprisen 2017. «Lydighetsprøven» er det motsatte av underholdningslitteratur, det motsatte av tidtrøyte. Det er viktig at slike bøker finnes. Også for barn.NRK, Anne Cathrine StraumeDette kan være årets beste barnebok.Aftenposten, Morten Olsen HaugenEn brutal og gripende fortelling, med teknisk saltomortale, fortalt av barnemunn.Stavanger Aftenblad, Jan Askelund"Lydighetsprøven er lett å lese, lett å forstå og passer for ungdommer som ikke er så glad i krim, men mer det realistiske. Jeg tror alle som leser denne boka vil få empati for Alvis, gutten som ble kaldt ubrukelig og barnslig."Uprisen.no Laila Løvheim Hakkam, Grim skole

Lydighetsprøven

I Hilde Lindsets nye novellesyklus følger vi forfatteren Judith i ulike faser av hennes liv. Hun beskrives gjennom relasjoner, både nære og fjerne. Ofte kan de mer perifere møtene si noe like substansielt om henne, eller avsløre noe mer enn de nærmeste ser.

Judith oppleves svært forskjellig for omgivelsene, noe som kan skyldes at vi møter henne i ulike livsfaser fra hun er ung til hun er gammel, eller at hun som alle mennesker har ulike roller, som mor, kjæreste, eller hotellgjest, men mest av alt kommer det av at Judith er en svært sammensatt person. For datteren er hun fraværende, for venninnen er hun tilsynelatende frekk og overlegen, men også stakkarslig, og for den tyske teaterregissøren er hun rett og slett et leketøy.

Uansett hvilke situasjoner vi møter henne i får vi allikevel et innblikk i noe dypt menneskelig. Hilde Lindset har en bemerkelsesverdig evne til å formidle hvem vi er for hverandre, og til å vise frem kreftene som driver oss til å handle som vi gjør.

Avskjeder med Judith

Sibirs Kolyma-region, et permafrosthelvete lukket i evig mørke, den perfekte plasseringen for en hemmelig underjordisk russisk forskningsstasjon. Et sted så fjernt og hemmelig at det offisielt ikke eksisterer. Forskerne som jobber der kan aldri forlate stasjonen, men én forsker prøver desperat å formidle en beskjed til verden utenfor. Så desperat at han til slutt prøver å sende en bønn ut gjennom villmarken, over halve kloden, til den ene mannen i live som kanskje kan klare det umulige ... 
 
"Den beste thrilleren jeg noen gang har lest." 
Philip Pullman 
 
"Sensasjonelt god. Smart tenkt og brilliant utført. En av de store thrillerne det siste århundret." 
Charles Cumming 
 
"Jeg har aldri lest en spenningsroman som så vellykket har klart å transportere meg til et hittil ukjent sted." 
The Guardian 
 
"Fantastisk ... Ravnen hører til der oppe sammen med Nattsvermeren, Casino Royale og Den usynlige spion."  
Toby Young, Spectator

Ravnen

I Senteret utforsker Victoria Durnak store temaer som ensomhet og fødselsdepresjon, men med en lun fortellerstemme som er undrende og smart på samme tid. Som i forrige roman, Torget (2015), undersøker Durnak hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Mens Torget tok for seg nettstedet finn.no, foregår handlingen i Durnaks nye roman på kjøpesenteret. Vi blir kjent med bokas hovedperson; en ung mor som har flyttet til Skien for å komme seg bort – bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier