Anton løper

Han var andpusten. Han var livredd. Ute av stand til å tenke klart. Han visste ikke hva han skulle gjøre, eller hvordan, eller hvorfor. Han hadde løpt det han var kar om. Han visste at de som var bak ham, ville ta ham, og at det ikke var slik de trodde. De tok feil. Han hadde ikke drept henne.