Onkel Arne og månen

"Jeg sitter i senga

fatet i fanget

barberbladet klart

Hendene tunge som jord

rommet et kott

månemørkt"

Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten.

1969 var også året da mennesket inntok månen. I "Onkel Arne og månen" kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.