Golf

Dikt om tilværelsens gleder og ubehag, med golfspillet som ramme. Frank Stubb Micaelsens nye dikt utfolder seg i golfspillets velfriserte verden av vimpler og stillhet, fastlagte bevegelsesmønstre og regler. Golf blir på ene siden et bilde på vår kulturs mange strategier for å holde tilværelsens gleder og ubehag på håndterlig avstand. I dette kan selvsagt også ligge et kritisk aspekt, men Micaelsens håndtering av den moderne sivilisasjonens ymse tildragelser fører likevel i retning av en positiv menneskeoppfattelse: fornemmelsen av store, gjerne kosmiske, rom- og tidsspenn, også i det personlige liv, av kjærligheten, av det váre, varmende øyeblikket. Spillets regler antyder en ramme, men det vi kaller tilfeldigheter og de ørsmå sinnsskiftningene utfyller bildet.