I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv

Nobelprisvinner Herta Müller leverer nok en sterk roman med den totalitære galskapen som bakteppe.

En ung kvinne sitter på trikken på vei til et forhør med major Alba i sikkerhetstjenesten. Hun skal være der presis klokken ti. Trikken stopper, nye passasjerer kommer på, og samtidig driver biter av livet hennes forbi i minnet: barndommen i den lille landsbyen, deportasjonen av besteforeldrene, det halverotiske forholdet til faren, det naive ekteskapet med "parfymekommunistens" sønn, og de gylne øyeblikkene av lykke med Paul, selv de gangene han drakk.Hun har tatt denne trikken mange ganger før. Hun har blitt innkalt til forhør mange ganger før. Men denne torsdagen skal alt bli annerledes. Herta Müllers roman I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv gir et foruroligende bilde av livet i et diktatur, hvor sikkerhetstjenesten finnes overalt, selv der man skulle tro det fantes en vei vekk - som i språket, i minnet, i latteren. Romanen beskriver et liv som hele tiden må leves på grensen til galskapen, og man blir tvunget til å ta valget mellom livsløgnen og fornuftens kollaps.