Kohts bok

«Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle fortelle om alt sammen. Mye av det jeg skal fortelle er flaut, jeg har skammet meg noe helt forferdelig. Og noe er hemmeligheter. Hemmeligheter vår familie ikke har snakket om. Men nå tenker jeg: Søren heller. Fasaden min er borte. Hvis det skal være noen vits med denne boken, nå, etter alt jeg har vært igjennom, og mens jeg ennå lever, så kan jeg like gjerne fortelle alt. Alt jeg har vært redd for, alt jeg har skammet meg over, alt jeg har angret på, alt jeg har villet skjule for andre; det blir så smått i møtet med døden.» «Vi sitter igjen med dyp sympati og oppriktig kjærlighet til dette ekstremt sjenerøse, varme, grenseløst morsomme, intelligente og skjøre mennesket, som gjennom et sjeldent mot de siste åra har vist hva kreft og sterke medisiner gjør med oss. For meg blir dette årets bok.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Stemmen i boka er Kohts, men Førsunds dialogiske og muntlige form gjør Christine Kohts sterkt personlige beretning så levende at samtalen oppleves som om det ikke er kommet papir imellom. Les, lytt og se!» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad «... boken er midt oppe i virvelen en minnebok, noe vemodig og vakkert.» Guri Hjeltnes, VG Les første kapittel.