Kvalmen

Sartre (1905-80) var den mest fremtredende representant for den ateistiske eksistensialisme. I romanen "Kvalmen" (La nausee), som utkom føste gang i 1938, skildres den "kvalme", den lede som oppstår gjennom erkjennelsen av tilværelsens meningsløshet. Boken er en metafysisk historie om erkjennelsen av eksistensen i seg selv bak den falske borgerlige, fortalt gjennom hovedpersonen Roquetin, som gjennomlever "det bare å være til" som et brudd med den inautentiske tilværelse. Sartre ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1964, men takket nei.