Kveita

Jeg skal ikke i krigen.

Jeg skal reise meg.

Kona holder meg i beltet.

Jeg må opp!

Ligger trangen i genene?

Jeg er som havskilpadden - svømmer over havet

for å legge egg på den samme stranda

i tusener av år.

Eller, Carolus,

er det flokkmentaliteten

som får oss til å reise oss,

for raskest mulig å oppfylle

språkenes definisjon på et menneske:

En stående skapning,

der 206 knokler

utgjør reisverket?

"Kveita" er Steens første dikt siden Ilden i 1992. I dette langdiktet, som veksler mellom egne erfaringer og Karl XIIs liv, smelter personlig historie, verdenshistorie og lokalhistorie sammen. Det er et dikt om mot, overmot og død - og glimt av menneskets evolusjon og forfall: fra firbeint til oppreist til liggende maltraktert på badegulvet.