Margaret, er du i sorg

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig. «Maria Kjos Fonn er omsynslaust god i si skildring av sjølvmordarens og dei etterlattes sinnelag. (...) Særleg vellukka er Fonns veksling mellom å gi røyst til Margaret seks år og Margaret i notid, og der forfattaren i poetisk kvasse skildringar også gir røyst til psykens uregjerlege natur (...) ein usvermerisk språkleg presisjon og med ein tydeleg autoritet ho skriv fram sorg og skuld både frå barnets perspektiv og frå ståstaden til den sjuke medisinstudenten. (...) Med Margaret, er du i sorg har ho, til liks med Tiril Broch Aakres Mødre og døtre og Steffen Kvernelands En frivillig død, gitt ei heilt nødvendig røyst til sjølvmordaren - på kunstnarens premiss - og på premissane til dei som er igjen.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Smerten er så pulserende fersk, språket så dramatisk og billedrikt, på et vis fargesterkt og helsvart samtidig. (...) Hun har en kunstnerisk sensibilitet som nærmer seg det gotiske, dramatisk og ungdommelig i all sin febrilske, hallusinerende intensitet. (...) Og alt mørke til tross, boken kollapser ikke i nihilisme. Snarere har vi i siste instans å gjøre med en roman om forsoning og helbredelse, om muligheten av å lappe sammen en ny virkelighet, et nytt liv, etter at alt er blitt revet i filler.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Maria Kjos Fonn er like dyster som hun er morsom i sin tredje roman. (...) Språket til Maria Kjos Fonn er godt og billedlig. Utenom de levende scenene fra barndommen - som er så treffende om barnets perspektiv at det er helt hjerteskjærende - er romanens styrke den ofte vektige refleksjonen rundt stoffet (...) «Margaret, er du i sorg» er en tankevekkende fortelling om døden som hvisker fra skyggene.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 5) «For god til å være sann. Maria Kjos Fonn er en så formidabel billedskaper at det nesten blir for godt. (...) det er altfor fristende å sitere Kjos Fonn. Hun er en formidabel billedskaper, det liksom bare triller ut, med en brutal hverdagslig presisjon.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn sirkler skarpt og nærgående inn hvordan ubearbeidet sorg etter en mor som tar livet av seg, kan innhente et menneske etter mange år. (...) «Margaret, er du i sorg» viser en kompetent litterær stemme som elegant blander lyriske og drømmeaktige sekvenser med variasjoner over kjente eventyr. Hun serverer treffsikre setninger av en type som frister til sitater (...) En brutal historie, usentimentalt formidlet gjennom et barns blikk. Det er en stor tilleggskvalitet i romanen at den lar fortelleren reflektere så modig over selvmordet som handling sett fra et moralsk og filosofisk ståsted. Disse tankene er bakt inn i tekst og handling på en overbevisende måte.» Turid Larsen, Dagsavisen «Maria Kjos Fonns nye roman gransker selvmordet med et uredd og samtidig sårbart blikk. (...) Maria Kjos Fonn har med årets roman igjen bevist hvordan litteraturen kan blottlegge sårbare og kompliserte liv, uten å romantisere, men med en poetisk nerve som gir liv til historiene vi så ofte ser vekk fra.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «På subtilt vis maner Kjos Fonn en kvinne som frykter de mest hverdagslige skillelinjer ... Vekslingen mellom det gotiske, lokkende mørket og Margarets desperate forsøk på å holde det på avstand, er svært godt skrevet frem. (...) Romanens fylde er å finne i billedrikdommen, og på sitt beste nærmer språket til Kjos Fonn seg prosalyrikk.» Ingrid Eskild, Klassekampen «Mektig roman om selvmord, sorg og skyldfølelse og veien inn i galskap. I en glassklar, elegant prosa spinner romanen rundt om det å miste seg selv... (...) Det er sterkt, det er uhyggelig og fengslende, språket dirrer både elastisk og spent, som får den alvorlige teksten til å sveve. Blikket for menneskets ufullkommenhet og styrke er skarpt og undersøkende. (...) Unge Maria Kjos Fonn er på god vei inn i et kanonviktig forfatterskap med sine romaner om rus, outsidere og nå om døden og livet på sitt dyptpløyende vis.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Virkelig sterk lesing. Maria Kjos Fonn skriver godt om å gjøre vonde følelser til handling. (...) Det poetiske språket med de språklige bildene blir underordnet en intens undergangshistorie. (..) Det er få som skriver så brutalt om å gjøre alt vanskelig og svevende i livet til noe helt konkret og håndgripelig på a...