Om tingenes natur
roman
Sammendrag
NOMINERT TIL LYTTERNES ROMANPRIS NOMINERT TIL BRAGEPRISEN Jeg vasker. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det jobben min, men det er vel vanskelig å kalle det noe annet nå. Jeg tenker alltid på det som en overgang, noe som kommer til å forandres, men som så mye annet som jeg først mente bare var foreløpig, har det satt seg i en rytme, og jeg kan ikke lenger si om den rytmen er noe jeg styrer eller om den styrer meg. Kvinnen som forteller i Merethe Lindstrøms nye roman, lever på eksistensminimum. Strømmen blir kuttet i det rivningstruede huset hun leier i skogkanten, musene piler over loftsgulvet, vannet i rørene er brunt. For å klare seg vasker hun andres hus, låser seg inn i tomme leiligheter, polerer overflater. Nå har hun takket ja til å skrive et essay for et tidsskrift, et temanummer om litterære rom. Men hun kommer ikke i gang. Kroppen stivner av all vaskingen, blir fremmed. Hun tenker på steder hun har bodd, hos mormoren i Bergen, et kollektiv i Berlin, hun tenker på hjemløsheten, som er blitt en vane, det å pakke de få tingene sine og flytte videre. Og hun tenker på en gammel kjærlighet, forsøker å dissekere minnet om den. Om tingenes natur er en roman om hjemløshet i mange former. Merethe Lindstrøms prosa ligner ingen annens, presist borende, rå og vakker og gjennomstrømmet av en subtil humor.
Anmeldelser
«I hele sitt forfatterskap har hun skrevet om hjemløshet. Det gjør hun også nå, og holder sitt eget høye nivå.»
«Merethe Lindstrøm skildrer rørende hvordan fattigdom preger livet i Norge idag, med et presist og poetisk språk.»
«Hovudpersonen i Merethe Lindstrøms roman er forfattar, men treng pengar. Fattigdom slit på menneska, med økt økonomisk ulikskap er boka sørgeleg aktuell.»
«Romanen er vanskelig å forstå som en Bragepris-nominert bok, men flommer over av detaljer.»
«Mesteparten av boken er typisk minnearbeid i luntende tempo. Merethe Lindstrøm kan få Brageprisen for en altfor tam roman.»