Norges historie

Norges historie, bind I–VII I 1711 gav Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. Verket var skrevet på tidens lærde språk, latin, og er nå for første gang kommet på norsk. Det er en litterær skattkiste som åpnes for første gang på nesten tre hundre år! I bind 1 skildrer Torfæus Norges tilblivelse og gir et spennende innblikk i hvordan landet så ut på 1600-tallet. Han går tilbake til det han mente var de første bosettingene i Norge og beskriver hvordan de ulike delene av Norge ble befolket. Han bruker norrøne håndskrifter og kilder fra antikken og litteratur helt fram til hans egen tid, og skaper en helhetlig fremstilling av norske opprinnelsesmyter. Denne boka gir en unik sammenstilling av det som står om nordmenn i fornaldersagaene, det vil si sagaene om tiden før Harald Hårfagre. Vi får også en rekke fascinerende glimt inn i våre nabolands tidlige historie. Den røde tråden er Torfæus’ fortelling om nordmenns bragder i disse landene. I bind 2 skildrer Torfæus Harald Hårfagres ættebakgrunn på fars- og morssiden med vekt på faren, Halvdan Svarte og den unge kong Haralds forsøk på å samle Norge til et rike fram til og med de første norske bosetterne på Island. Han vier også stor plass til Gange-Rolv fra Møre og forteller om den dramatiske konflikten mellom kong Harald og Torolv Kveldulvsson i Hålogaland. Denne boka gir en unik sammenstilling av sagamaterialet omkring Harald Hårfagre. Vi får også en rekke fascinerende glimt inn i våre nabolands historie og hører om Danmarks innflytelse i Norges tidlige historie. I bind 3 skildrer Torfæus Norge under herredømmet til kong Eirik Blodøks og hans fargerike hustru, Gunnhild. Dramaet mellom Eirik og brødrene hans står sentralt. Vi følger kong Håkon den gode og eirikssønnene. Skalden og berserken Egil Skallagrimssons innvirkning i Norge og i England berettes. Vi kommer tett inn på styret til Håkon jarl som løsriver Norge fra dansk herredømme, og intrigene i det danske hoffet blottlegges. Forsøket på å knuse Håkon jarl og seieren hans over jomsvikingene skildres inngående. Til slutt møter vi Olav Tryggvason. Torfæus gir glimt fra hans barndom og ungdom i Russland, Vendland og England. Boka gir en innsikt ikke bare i kongenes liv og virke, men har også et skarpt blikk for menneskene omkring dem. I bind 4 skildrer Torfæus Norge under herredømmet til kong Olav Tryggvason, Eirik og Svein jarl og kong Olav den hellige – fra 995 til 1023, en periode på under 30 år. Kristningen av Norge står i fokus, og ved hjelp av tidligere ikke-oversatte kilder belyser Torfæus de brutale utslagene denne prosessen utløste i minste detalj. Trolldomssagn og fascinerende historier berettes. Samtidig gir verket innsikt i personbiografier med erotiske overtoner. Torfæus belyser også det norske samfunnets politiske prosedyrer og maktkamper for over 1000 år siden – med en spektakulær skildring av slaget ved Svolder og Olav Tryggvasons død. I bind 5 skildrer Torfæus Norge under herredømmet til kong Olav den hellige, Svein Alfivason, Magnus den gode og Harald Hardråde – fra 1015 til 1066, en periode på vel 50 år. Kristningen av Norge og kampen om politisk makt over tingene står i fokus. Ved hjelp av tidligere ikke-oversatte kilder belyser Torfæus denne spennende maktkampen. Torfæus setter sammen flere kilders fremstilling av kong Olavs fall ved slaget på Stiklestad i 1030 og Harald Hardrådes død ved Stamford bro i 1066. Han gir også innsikt i den politiske opposisjonen mot Harald Hardråde og et fascinerende portrett av ham og hans kamp mot pavemakten. I dette bindet briljerer han som historiker – også med kritikk av de norrøne sagaskriverne. I bind 6 åpner Torfæus med en beskrivelse av Olav Kyrres styre og belyser norske forhold ikke bare gjennom sagaer, men også gjennom ikke-skandinaviske kilder. Hans fremstilling av dansk politikk setter den norske utviklingen i relieff. Det internasjonale aspektet ved kong Magnus Berrføtts kongedømme trer fram, samtidig med at vi får innblikk i indre norsk strid. Sigurd Jorsalfares ferd til Midtøsten omtales i detalj også fra utenlandske kilder. Samkongedømmet med Øystein, broren, belyses på dramatisk måte i fremstillingen av Sigurd Raneson-saken, der det norrøne rettssystemet er i fokus. Etter dette samkongedømmet begynner de brutale borgerkrigene i Norge, som Torfæus behørig omtaler. Her finnes skarpsindige biografiske portretter av fremstående norske ledere som Gregorius Dagsson og Erling Skakke, den sistnevnte kanskje en av Norges fremste politikere til å manøvrere mellom danske og norske interesser gjennom tidene. Den siste delen av boka er viet kong Sverre Sigurdsson og birkebeinernes utfordrende vei til makten og er opptatt av Sverres konflikt med Vatikanet, også bygget på utenlandske kilder. Bind 7, det siste bindet, fremstiller utviklingen i Norge etter kong Sverre Sigurdssons død, Sverreættens etablering og hvordan kampen mellom birkebeinere og baglere fortsetter. Lite kjente, men dramatiske forhold i kampen om makten beskrives. Det samme g...