Prekariáhta lávlla

Prekariáhta lávlla (Prekariatsang) er Sigbjørn Skådens andre diktsamling. I boka følger man det samiske paret Debbie og Ian, fra de snubler ut av ei postkolonial tåke i starten av boka til de på slutten atter slukes av ei tilsvarende tåke. Boka er delt opp i tre deler, en egen Debbie-del, en egen Ian-del og en del de har sammen. Det er ingen klassisk epikk som ligger til grunn, men til sammen former diktene i glimt konturene av to liv. Leseren får blant annet følge Debbie i hennes første 17.maitog, samt erfare hennes møte med potensielle overgripere, man får høre om Ians største idol Muhammad Ali, og man er med Ian i hans forsøk på å vinne Samisk Grand Prix. Og til slutt følger man dem inn i felles kjærlighet, inntil de dør tragisk sammen med deres barn og familiens hund i ei campingvognulykke i Tornedalen. Boka har mange referanser til postpunkbevegelsen, en kraftfull musikkbevegelse som på 70- og 80-tallet oppsto som en reaksjon på den store arbeidsløsheta og de sosiokulturelle forandringene Nord-England hadde blitt tvunget igjennom etter 2. verdenskrig. Postpunken ble en måte å formulere ei ny virkelighet på. Også samene Debbie og Ian gjør stadige forsøk på å si noe om sine egne liv, men smålåtne stemmer forsvinner ofte i verdens larm.