Rekkehusbarna

-Vi går og tuller med Ingrid, sier Aleksander. De gnikker på stuevinduet og gjemmer seg bak veggen . Ingrid vrenger opp døra. Der er det ingen. Men redd blir ikke den jenta, det rekker hun sjelden, for hun blir alltid sinna først. - Vil dere holde opp med det der, slutt å tull og slutt å rrrringe på døra våres, dere er teite, dumme, æsja meg, HOLD OPP! Hun hyler og smeller igjen døra. Guttene blir krøllete av å holde latteren inne i seg. De løper videre. Nå er det blitt mørkt, og det er Marte sin tur. - Men Marte blir så redd, sier Daniel, og tenker på de gode, blå øynene til Marte. Egentlig kan han tenke seg å gifte seg med henne en gang. - Det gjø`kke no, sier Aleksander. De gnikker litt på kjøkkenruta og dukker ned. Da går døra opp, og en stor, diger bjørn kaster seg ut og fanger dem.