Stygge hunders forening

Mens onkelen min var på sykehus for å operere bort snorkingen sin, skulle mamma, pappa og jeg passe hunden hans. Hund og hund, forresten. Skapningen minnet mest om en gris. Den hadde lysebrun bust, underbitt, kulrunde øyne, stri pannelugg og ører som sto rett ut. Og det hjalp lite at den het Brad Pitt! Det rare bar at jeg ikke klarte å mislike den. Snarere tvert imot. Så da den forsvant sporløst utenfor Hawai-kiosken, var det full krise opp i hodet mitt. Alt tydet nemlig på kidnapping. Tove Nilsens spennende og sprudlende bok om Mona som skulle passe onkelens hund er illustrert med varm humor av Ann Avranden.