feminist og tindeklivar

Gina Krog (1847-1916) sa opp lærarjobben for å «ofra seg» for kvinnesaka 33 år gammal. Målet var full kvinnefrigjering. Det kravde økonomisk sjølvstende og stemmerett. Ho hadde oppskrifta klar: Ingenting gir meir fridom og sjølvstende enn kampen for fridom og sjølvstende. Arbeidet for frigjering vil setja oss i stand til å bruka den fridommen vi etterkvart får.  
 
Ho ønskte samarbeid mellom arbeidarkvinnene og dei såkalla borgarlege kvinne.organisasjonane, men det ville ikkje Arbeidarpartiet ha noko av. Ho var redaktør for det første kvinnepolitiske tidsskriftet i Noreg, Nylænde, i nesten tretti år, og sørga for at det levde vidare da styret i Kvinnesaksforeningen prøvde å leggja det ned.  Ho stifta Norske kvinners nasjonalråd, som knytta norske kvinneorganisasjonar til den internasjonale kvinnerørsla.  
 
I lag med andre sterke kvinner var Gina Krog med på å forandra Noreg.

Gina Krog

eller kunsten å kneble en brysom budbringer

Den 11. april 2019 tok britisk politi seg inn i den ecuadorianske ambassaden i London og slepte asylanten Julian Paul Assange (f. 1971) over i en ventende politibil. Det ikoniske øyeblikket ble filmet av det russiske nyhetsbyrået Ruptly: en hvithåret, skjeggete Assange, omgitt av agenter og politi i uniform og sivil, stritter imot mens han gjentatte ganger roper «UK must resist!» Polititjenestemannen i forgrunnen smiler tilfreds. Nå skulle Assange omsider stå til rette for sin forbrytelse på britisk jord - nemlig å ha brutt meldeplikten, eller «skipped bail», som det heter på engelsk. Overtredelsen har en strafferamme på ett år. Assange hadde på dette tidspunkt sittet i asyl i ambassaden i syv år. 
 
Denne boken handler om årsakene til at Assange ble en statsfiende av USA slik at han måtte søke asyl ved den ecuadorianske ambassaden i stedet for å melde seg for det britiske rettsvesenet. Den handler om den massive svertekampanjen Assange ble utsatt for i vestlig presse i årene etter 2010, og den handler ikke minst om konsekvensene av den dramatiske vendingen begivenhetene tok den skjebnesvangre aprildagen i 2019. Denne boken er ingen kjølig vurdering for eller imot Assange, men et forsvar for Assanges nyskapende virke som redaktør og journalist, skrevet ut fra et ønske om å bidra til at han blir frikjent eller benådet.

Forfølgelsen av Julian Assange

historien om laksens storhetstid, fravær og tilbakekomst

Laks og laksefiske på Sørlandet er historien om hvordan det har vært mulig å gjenskape Sørlandet som laksedestinasjon. Etter mange tiår med forsuring av vann og vassdrag, har målrettet og omfattende vassdragskalking ført til at laksen er tilbake i elvene som i sin tid var berømt for sin lakserikdom. I miljøvernhistorisk perspektiv er dette en av få virkelige gladsaker. Den viser at det nytter å snu en negativ utvikling og reparere skader vi mennesker har påført naturen og økosystemene. Sterke laksebestander i elvene på Sørlandet er viktig, og økende interesse for laksefiske i landsdelen viser at investeringene i elvene betaler seg gjennom ringvirkninger som også bidrar til viktig verdiskaping på Sørlandet. I denne boka presenterer forfatterne 10 elver med stor lokalkunnskap, og gjennom tekst, foto og kart inspirerer boka sportsfiskerne til å sette kursen mot Sørlandet og laksefiske i sørlandske lakseelver. For laksefiskere har Sørlandet seilt opp som en ny, attraktiv destinasjon, og Mandalselva er ofte på topp ti-lista over norske lakseelver. Samtidig formidler forfatterne den gode historien om laksens storhetstid, fravær og tilbakekomst – en historie som vekker internasjonal oppmerksomhet.

Laks og laksefiske på Sørlandet

fra barmhjertighetsdrap til jødeutryddelsen

Utryddelsesleiren Treblinka ble styrt av .re menn. Franz Stangl var en av dem. I 1974 utga den østerriksk-ungarske journalisten Gitta Sereny boka Ved avgrunnen. Den var basert på dybdeintervjuer med Franz Stangl, hans kone og flere av de ytterst få fangene som overlevde.

Stangl innledet sin «karriere» som politimann i Linz i Østerrike, var delaktig i nazistenes eutanasiprogram som førte til drap på sinnslidende, før han ble kommandant i to av de mest beryktede konsentrasjonsleirene, Treblinka og Sobibor. Etter krigen rømte Stangl ved hjelp av nettverk i den katolske kirken til Brasil. Der bodde han med kone og tre barn - under fullt navn. Han ble funnet av nazijegeren Simon Wiesenthal og arrestert i 1967. Stangl ble stilt for retten i Vest-Tyskland i 1970 og dømt for medvirkning til drap på 900 000 mennesker.

Serenys beretning er drevet av en vilje til å forstå. - Hvordan kan mennesker forvandles til instrumenter for slik grense løs ondskap? Og hvordan kunne ofrene «la seg bli» ofre? Og hvordan kunne resten av verden la det skje uten å reagere?

Ved avgrunnen

mat til lyse sommerkvelder

Finnes det noe bedre enn å dekke et vakkert bord en lys sommerkveld, enten på balkongen, brygga eller i hagen og sette seg ned med gode venner og nyte? Terje Ommundsen brukte pandemien til å lage mat til vennene sine og utviklet et helt nytt repertoar på hjemmekjøkkenet, hvor barndommens sørlandske sommermat fikk følge av thaismakene fra restauranten han driver. Resultatet har blitt boken Thaisommer – mat til lyse sommerkvelder. Her får norske råvarer som sjømat og grønnsaker, kylling og biff nytt liv med sterke, søte og syrlige smaker fra Thailand. Ikke minst får du klassikere i ny drakt: jordbær med kokosmelk og thaifjordkake med mango, sommersalater med sting og skalldyrfest. I boken finner du også lekre drinker og snacks til sommerens nabofest eller late hyttekvelder under åpen himmel.

Thaisommer

dødsstraffa i Noreg og historia om nokre av dei som mista livet

Dømd til døden.  
  
Dette er historia om dødsstraffa i Noreg og nokre av dei som blei avretta.   
  
Ei kvinne blei brend i år 1301 fordi ho utgav seg for å vere prinsesse; ei anna blei brend på slutten av 1500-talet fordi folk meinte ho var heks. Ein tenåringsgut blei halshoggen etter å ha fått barn med si eiga søster på 1600-talet, og ei tenestejente som på 1800-talet viste seg å vere ein iskald seriemordar, mista hovudet under øksa til bøddelen. I denne sjokkerande og lærerike boka blir du også kjend med nokre av dei som hadde som jobb å avrette dei dødsdømde: skarprettarane.  
  
Dødsstraffa blei ikkje avskaffa i Noreg før i 1979, men etter 1876 har ingen her i landet blitt avretta i fredstid.   
  
I dag verkar det fjernt at vi har dømt menneske til døden og halshogge eller brent folk framfor store folkemassar, særleg sidan mange av dei kriminelle handlingane dei blei straffa for, ikkje lenger er straffbare. Samtidig veit vi at mange andre land i verda framleis avrettar kriminelle. Kva er argumenta for dødsstraff, og kva er grunnen til at Noreg ikkje vil ha det lenger?  
  
Illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Dei dødsdømde

Dette er historien om hvordan psykologen kurerte sin egen kjærlighetssorg ved å bli en utesovende friluftselsker med hang til kaffebål og mosegrodde skoger. Vi følger Johanne Refseth fra friluftslivets spede begynnelse i Nordmarka til langturer på Norges vidder, mens hun forteller om psykologien bak det å være menneske. Om hvorfor følelser blir til magesmerter, indre uro, hodepine og konsentrasjonsproblemer. Og om hvordan vi deretter begynner å unngå de indre signalene ved å kritisere oss selv, utsette ting, ikke tørre å være lykkelige eller skrolle oss vekk fra følelsene. Via furubål, soloppganger og nyfisket ørret viser Refseth hvordan du kan bli kvitt fysiske problemer ved å bli kjent med følelsene dine, og hvordan du får bukt med destruktive tankemønster og ødeleggende vaner og blir et helt menneske igjen.

Psykolog med sovepose

og vår teologisk-politiske traktat for det sekulære samfunn

I møte med en sekularisering som har avska.et den norske statskirke, har teologer forsvart seg med påstander om at vår humanisme, særlig vårt demokrati og menneskerettighetene, inklusive toleranse og ytringsfrihet, egentlig kommer fra kristendommen, og ikke fra opplysningstiden.  
Arild Pedersen motsier dette ved å søke hjelp hos opplysningstidens mest radikale religionkritiker, Spinoza: Det gjør han ved å forstå hans forutsetninger som ikke-kristen og som utstøtt jøde, men også som viderefører av en gresk tradisjon, og som borger i den liberale nederlandske republikken.  
Deretter fortolker Pedersen Spinozas religionskritiske bok Tractatus Theologico-Politicus, som av kristne ble omtalt som skrevet i helvete.  Dernest bruker han innsiktene i denne boken som målestokk for utviklingen av religionskritikk fram til i dag. Dette er en kritikk som omsider har nådd opp til Spinozas nivå.  
Til slutt oppsummeres deres («Spinoza og jeg») felles religionskritikk i en sekulariseringens «katekisme», til bruk i dag. 
Boken er altså ikke en objektiv avhandling, men et polemisk angrep på religiøse myter, og et forsvar for rasjonalitet og den sekulære stat.

Spinoza og jeg

det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken

Da Kielland-plattformen veltet i mars 1980, møtte den ennå unge oljenasjonen Norge sin største utfordring noensinne. Mer enn 40 år senere står nå sentrale vitner endelig frem og forteller det mange var med på å holde skjult, og som tidligere lukkede arkiver bekrefter: Gjennom et samrøre av politikere, næringsaktører og granskere ble sannheten om norgeshistoriens største arbeidsulykke - som kostet 123 liv - unndratt offentligheten. 
 
I "Katastrofe og korrupsjon. Det skjulte spillet etter Alexander L. Kielland-ulykken" dokumenteres ikke bare den skjebnesvangre kvelden da plattformen veltet ute på Ekofiskfeltet, men også reaksjonene i land - samt det politiske og økonomiske etterspillet. 
 
Historien om Kielland-ulykken er en historie om maktmisbruk og fortielse, og om et sår i sagaen om oljelandet som fortsatt ikke har grodd. Allmennheten ble presentert for enkle sannheter og en offisiell fortelling som på viktige punkter nå viser seg å være i strid med kildene. 
 
Ikke bare fikk dette store konsekvenser for enkeltmennesker: Hemmeligholdet og spillet i kulissene gir også grunn til å spørre om det norske demokratiet viste seg oppgaven voksen da katastrofen inntraff. 
 
OM MARIE SMITH-SOLBAKKENS ROLLE 
Boka "Katastrofe og korrupsjon" har blitt til etter en idé av Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitet i Stavanger. En vesentlig del av bokas kildegrunnlag ligger i forskningsprosjektet rundt Kielland-katastrofen som Smith-Solbakken har ledet. Denne forskningen har inkludert et hundretall nye intervjuer med involverte (overlevende, pårørende, redningsarbeidere, politi, byråkrater og politikere), og resultatet har blitt en omfattende minnebank. Minnebanken er utgangspunktet for mye ny, publisert forskning, samt TV2s dokumentarserie Katastrofen Kielland (2022).  
 
Boka er ført i pennen av Frode Fanebust, mens Smith-Solbakken har bidratt med idé, kilder og råd.

Katastrofe og korrupsjon

tjue ting vi kan lære av det tjuende århundre

Timothy Snyders bestselger Om tyranni i en ny og illustrert utgave, signert den anerkjente illustratøren Nora Krug. 
 
Om tyranni er en oppfordring til bevissthet og en guide til motstand, med uvurderlige ideer for hvordan vi kan bevare friheten  i årene som kommer. Ikke minst er den genial i all sin enkelhet, med tjue klare råd om hva vi kan lære av det tjuende århundre.

Om tyranni

enkle matoppskrifter og jordnære gleder

Margit Dale med ny, inspirerende kokebok basert på kortreiste råvarer og stolte tradisjoner.

I Naturleg tar tradisjonsmatformidleren fra Setesdal oss med på en reise inn i råvarenes verden. Hun søker kunnskap i det gamle matstellet, gjør den praktisk relevant for tiden vi lever i og setter en ny og bærekraftig kurs for maten vi spiser hver dag.

Vi følger Margit Dale fra vår til høst. Med innlevelse og varme formidler hun kunnskap og praktiske råd som gjør det spennende og gøy å dyrke egne råvarer, høste fra naturen rundt oss og å lage god mat fra bunnen av.

Naturleg er en bok som sprudler av engasjement og livsglede, og ikke minst takknemlighet for de godene naturen gir oss. Den vil inspirere leseren til å nyttiggjøre seg de nære matressursene og la sesongene styre kostholdet. Temaet er like relevant om du bor på en gård i Setesdal eller i en leilighet på Grünerløkka. Oppskriftene er både tradisjonelle og moderne, men alltid enkle og alltid med norske råvarer og smaker.

«Den nye matboka til Margit Dale og mannen Frode Verpe er en nytelse for øyet og en fryd å lese. Teksten er en ode til naturen, det ekte og nytelsesfulle, i “slow food”-tradisjon. Og fotografienes poesi løfter opplevelsen.»

[Terningkast 5] Valerie Kubens, Fædrelandsvennen

Naturleg

historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen

Skolevegring er et mysterium. Mange av dagens barn og unge velger å vende ryggen til en skole som på grunnleggende nivå ser ut til å være bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 år siden. Hvorfor er det blitt slik? I Skolevegringsmysteriet forsøker Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange? Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det. De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år. I dag er det ikke slik. Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring. Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå? Her kan du lese et lite utdrag fra teksten i boken: «Til tross for at skolevegring ikke er en diagnose, er det blitt til et paraplybegrep for å beskrive en haug av problemstillinger hos barn og ungdom uten at begrepet i seg selv har noe særlig meningsfullt innhold.» Denne litt respektløse karakteristikken av skolevegring sto i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2020. Og det er bare å nikke gjenkjennende. Alle som leser de tre historiene vi nettopp fortalte, skjønner langt på vei hva som menes med skolevegring, det er jo ikke så komplisert. En mye brukt definisjon er ganske enkelt at skolevegring handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen – men av ulike grunner ikke får det til. Men dette hjelper oss egentlig bare til å kjenne igjen fenomenet, ikke å forstå det. Så la oss begynne med å liste opp ting det foreligger sikker kunnskap om. Det er for eksempel ganske lett å si noe om konsekvensene av skolevegring. Som forrige kapittel viste er belastningen enorm for dem som rammes, både barna og familiene deres. Det har også vist seg vanskelig for foreldre, skole og hjelpeapparat å reversere skolevegringen når atferden først har satt seg som et mønster. På et overordnet nivå er det, som vi skal se i neste kapittel, mye som tyder på at skolevegring er et stort og økend problem målt i antall tilfeller per år. Debutalder ser ut til å snike seg stadig nedover. Skolevegring har gått fra å være et videregåendeproblem til å ha inntatt ungdomsskolen og bli vanlig også i barneskolen. De samfunnsøkonomiske omkostningene er store, siden utdanning blir stadig viktigere og alternativene stadig færre. Alle taper på at flere barn havner utenfor skolen. Når det gjelder samfunnets bevissthet rundt skolevegring, kan man si at problemet er underbelyst. Riktignok har vi kunnet se en økning i medieoppslag om skolevegringstilfeller de siste årene, men disse oppslagene har fokus på de individuelle tilfellene, ikke fenomenet som sådan. Dette gjelder ikke bare avisartikler, men også brorparten av fagbøker, offisielle skriv og veiledere. Og bra er det, for hvert barn som sliter, fortjener hjelp og støtte. Men som sitatet først i kapittelet beskt understreker, ser vi ingen innsirkling eller definisjon av fenomenet skolevegring. Hvorfor ser problemet ut til å øke, og hva binder de ulike tilfellene sammen? Vil, men kan ikke Den mest basale definisjonen på skolevegring baserer seg ganske enkelt på hvor mye ubegrunnet fravær som skal til for at det kvalifiserer som bekymringsfullt. Professor Christopher Kearney fra Universitetet i Nevada i USA regnes av mange som den mest toneangivende internasjonale forskeren på skolevegring, og hans tilnærming har hatt stor gjennomslagskraft også i Norge. Han definerer «bekymringsfullt fravær» slik: 1. Eleven har mer enn 25 prosent fravær i løpet av to uker. 2. Eleven har store problemer med å delta i timene i minst to uker, og det gir betydelige problemer for ungdommens eller familiens daglige rutiner. 3. Eleven har minst ti fraværsdager i løpet av 15 uker av et skoleår. Nå kan selvsagt et slikt fravær skyldes flere forhold, så la oss stramme skruene et par omdreininger til og bli litt mer spesifikke. I Norge er det særlig to personer som går igjen som autoriteter på skolevegringsfeltet i dag: Den ene er Jo Magne Ingul, førsteamanuensis ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i...

Skolevegringsmysteriet

En grundig presentasjon av de vanligste insektene i Europa. I alt 176 arter er presentert og 220 flotte fargebilder viser insektene i deres rette miljø. Både levested og utbredelse er med i tillegg til kjennetegn og levevis. Fyldig register med norske og latinske navn. Boken inngår i serien Cappelens naturhåndbøker.

Insekter

Alle vil vi på et eller annet tidspunkt i livet måtte forholde oss til kreft - enten det er deg selv, noen i familien eller i vennekretsen som blir syke. Kampen mot kreft er både personlig og global, og i mediene leser vi om nye gjennombrudd innen kreftforskning. Vi hører at løsningen er nær, men ser samtidig at det blir stadig mer kreft i befolkningen, og kreftsykdommer er i dag den viktigste dødsårsaken i Norge. Så hvordan henger dette egentlig sammen? Er det mulig at vi har misforstått hele problemstillingen?   
  
Professor i medisin Jarle Breivik har forsket på kreft i over 30 år, først på gener og immunterapi, senere på hvordan vi forstår og kommuniserer rundt sykdommen. Han har kastet brannfakler inn i samfunnsdebatten og har med provoserende tanker truffet en nerve. Breivik utforsker kreft i et større samfunnsvitenskapelig og filosofisk perspektiv. Det handler om å se kreft i lys av Darwins evolusjonsteori, og boken presenterer en ny og tankevekkende forklaring på kreftgåten.

Løsningen på kreftgåten

historien og hemmelighetene

Etter farmoren Sala Glass' bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz. 
 
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike - hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer - av det slaget kvinner ofte gjør. 
 
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.

Den jødiske familien Glass

et stille liv i arbeiderklassen

Hvordan skrive et portrett av et helt vanlig menneske som har levd et normalt og stille liv, tilbaketrukket fra offentligheten? Olga Engen (1926 – 2017) levde sitt liv i beskjedne kår, født i det huset smeden på Hell bygde under en skyggefull åsrygg, død i et moderne sykehjem i Asker. Underveis bar hun tre etternavn, Lundemo etter sin far, Ekle etter den første ektefellen og Engen etter mannen hun møtte og giftet seg med sent i livet. Olgas bok er et forsøk på en biografi om dette livet, om et helt alminnelig menneske fra arbeiderklassen på bygda, en kvinne som aldri stakk seg ut, fornøyd med å forbli i det stillfarent nøytrale. Olgas livsløp så nesten ubegripelige endringer i samfunnet, sosialt, politisk og teknologisk. Samtidig møtte hun sin andel av prøvelser og motgang, motvirket av livsglede, ustoppelig pågangsmot og total hengivenhet til rollen som enslig mor. Olgas bok er også en vemodig kjærlighetshistorie.

Olgas bok

I denne sterke tegneserien skildres seks menneskers vitnesbyrd om holocaust. Noen av dem som var barn under krigen lever fortsatt og kan fortelle om hvordan det var. Hva som skjedde med dem og deres familier. Hva de følte. Hvordan de overlevde. Hva de tapte. De forteller om sult, savnet etter å gå på skole, familier som splittes, freden og hvordan man tross alt kan fortsette å leve. Jessica Bab Bonde og Peter Bergting har, basert på historiene til de overlevende, laget en nødvendig og viktig bok.  
 
«Vi kommer snart hjem igjen» er en bok for unge lesere som åpner for samtaler om vanskelige temaer: om krig, flukt, antisemittisme og fremmedfrykt.

Vi kommer snart hjem igjen

memoarer

1000 års gleder og sorger er de etterlengtede memoarene fra en av verdens viktigste levende kunstnere. Ai Weiweis skulpturer og installasjoner har blitt sett av millioner over hele verden, og hans politiske aktivisme har lenge gjort ham til et mål for kinesiske myndigheter. I sine memoarer gir Ai Weiwei oss et portrett av Kina fra de siste hundre år, samtidig som han belyser sin kunstneriske prosess. Det er også historien om hans far, Ai Qing, en gang nær venn av Mao Zedong, og en av Kinas mest innflytelsesrike diktere. Under kulturrevolusjonen ble Ai Qing stemplet som en dissident og dømt til straffearbeid. Hele familien, inkludert sønnen, ble forvist til en avsidesliggende og øde del av landet kjent som "Lille Sibir". Ai Weiwei beskriver barndommen i eksil og den vanskelige beslutningen om å forlate familien for å studere kunst i Amerika, hvor han ble venn med Allen Ginsberg og ble inspirert av Marcel Duchamp og Andy Warhol. Og han forteller om sin retur til Kina og veien fra ukjent kunstner til kunstverdenens superstjerne og internasjonal menneskerettighetsaktivist – og hvordan hans arbeid har blitt formet ved å leve under et totalitært regime. 1000 års gleder og sorger gir en dyp forståelse av de utallige kreftene som har formet det moderne Kina og tjener som en påminnelse om det presserende behovet for å beskytte ytringsfriheten. I et intervju med Aftenposten sier Ai Weiwei: – Veien til å forstå forholdet til hjemlandet mitt går gjennom å forstå hva som skjedde med min fars generasjon, og fortellingen om de store endringene som har skjedd med Kina siste hundre år. Prosessen kulminerte i boken «Tusens års gleder og sorger». – Boken har en viss uunngåelighet ved seg. Mitt liv, min fars liv, min sønns fødsel – det fikk meg til å organisere tankene mine, sier Ai Weiwei. Weiweis sønn Ai Lao vokser opp utenfor hjemlandet. De lever for tiden i Portugal. Ai Weiwei er redd det kan bli vanskelig for sønnen å forstå livserfaringene til sin far og sin bestefar. – Jeg føler en plikt til å skrive ned mine tanker om disse erfaringene vi har gjort oss, innenfor en bredere kinesisk kontekst. Det er et dokument for fremtidige generasjoner. – Hva er det viktigste du lærte fra din far og hans historie? – At livet er en kamp.

1000 års gleder og sorger

et bestiarium

I «Skapelsens sukk og klage» reflekterer Kari Løvaas over menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Bokessayet tar form av et «bestiarium» av omsorgsfulle lesninger og dristige assosiasjonssprang, som omfatter en mengde mytiske og litterære dyr og skikkelser.  
 
I denne første delen av bestiariet befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia, en värmlandsk Kong Lear. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. Blant de øvrige veiviserne kan nevnes: Walter Benjamin, Karin Boye, Lars Ahlin, Paul Celan, Lars Amund Vaage og Kerstin Ekman.

Skapelsens sukk og klage

Overraskende og ærlig fra en av verdens mest kjente skuespillere.  
 
Da Will Smith var 12 år gammel, fikk faren ham til å bygge en mur. Det føltes som en umulig oppgave, men hvis han tenkte for mye på det, ble han bare nedtrykt. Han lærte seg å fokusere på en murstein av gangen, og stablet dem så godt han kunne. En dag var veggen ferdig. Lærdommen har han tatt med seg inn i alle utfordringer han senere har møtt i sin karriere. I boka, som er skrevet i samarbeid med suksessforfatter Mark Manson, forteller han overraskende ærlig om sine opp- og nedturer i livet. Den handler om oppvekst, kjærlighet, farsrolle - og om jobben som en av verdens mest kjente filmstjerner.

Will

observasjoner i norsk offentlighet : 1960-2021

I mer enn 60 år - fra 1960 - har Gudmund Hernes hatt en tydelig stemme i norsk offentlighet. Han har fylt mange roller: Professor i sosiologi ved flere universiteter i Norge og i USA, statsråd i to departementer (først som kirke-, utdannings- og forsknings-minister fra 1990 til 1995 og siden som helseminister 1995 til 1997), levekårsundersøker, maktutreder og makt utøver, sosial-demokratisk ideolog og debattglad offentlig intellektuell og skribent. Det mange ikke vet, er at han også er en livsglad danser og intens dyrker av Vivaldis musikk.

I denne epistelsamlingen er inkludert bidrag fra mange fronter og i mange stilleier: innhogg fra hans spalte i Morgenbladet, programskrifter fra hans tid som statsråd og inntrykk fra hans reiser, alt i hans uforlignelige, billedrike stil.

Maktutreder og maktutøver

fortellingen om Risør 1500-1873

Denne boken følger innbyggerne i den eldste av sørlandsbyene fra 1500-tallet til toppåret 1873. Den handler om byeieren som ble forvist, om kvinnen som reddet stedet fra ruin, om Eidsvoldmannen som drev kapervirksomhet midt på havnen, om to bybranner og mye mer. Det mest spennende er allikevel fortellingen om det omskiftelige hverdagslivet til fattig og rik i en by der fallhøyden var stor.

En liten åpen by

Kommer ikke far mer? er en selvbiografisk skildring av pinsekarismatisk radikalisme og ung naivitet. Samtidig er det en bok om smertefulle tap og brutte relasjoner, personlighetsproblematikk og helbredelse. Det er også en sterk personlig beretning om hvilke konsekvenser en radikal religiøs omvendelse i tidlige ungdomsår kan få for identitet og selvbilde, relasjoner og sosial utvikling, yrkesvalg og realitetsoppfatning langt ut i voksen alder. 
Per Søetorp foretar et analytisk tilbakeblikk på sin nesten 40 år lange fartstid som aktiv forkynner og lovsangspioner innen de pinsekarismatiske miljøene i Norge og Skandinavia.   
Med en god porsjon humor og på en åpenhjertig måte gir han innsyn i hvordan et liv med kriser, ubesvarte spørsmål, opp-og nedturer gradvis førte ham fram til en overraskende kursendring i godt voksen alder.  Boka er også en ærlig beretning om hvordan bokstavtro radikalisme og religiøs idealisme kan inneholde tankegods det er all grunn til å ta på største alvor - både på godt og vondt. 
Vi følger Pers tidvis såre og dramatiske historie fra oppvekst og radikal omvendelse i tidlige ungdomsår, via hans mange opplevelser i tjeneste for en sak han valgte å dedikere hele sitt voksne liv til.  Uten å komme med bastante konklusjoner og skråsikre svar, våger Per å ta et reflektert og dristig oppgjør med sin egen tro og livsgjerning.  Hvem har han egentlig vært, og hvem er han nå i livets siste fase? 
På en gripende måte trekkes linjen fra fars bortgang i tidlig barndom, fram til de store eksistensielle spørsmålene og sorgen over Guds tilsynelatende fravær - til tross for sterk tro, håp og høye forventninger.

Kommer ikke far mer?

refleksjoner over et musikerliv

I snart 60 år har Håkon Austbø vært aktiv som pianist. Hans første opptred.ener var som solist med Harmoniens Orkester i 1963 og debutkonsert i Universitetets Aula, som vakte stor oppsikt. Siden har han opparbeidet en sentral posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Mona Levin skriver i 1998:

I en strømlinjet verden som streber etter det internasjonale mezzo-forte, en musikkform som ikke sjokkerer noen, går pianisten Håkon Austbø stadig mot strømmen, som han har gjort siden sin debut 15 år gammel i 1964.

Gjennom et langt liv som musiker har han gjort seg mange refleksjoner om blant annet musikkens plass i samfunnet, om hvordan kulturlivet fungerer, hvordan vi forholder oss til natur og miljø. Noen av disse tankene har han gjennom årene delt i norsk offentlighet, ikke minst dem som gjelder musikken og dens betydning, og om hvordan Austbø som musiker evner å trenge dypest mulig inn i den for å tolke et verk. Det mest tydelige uttrykk for slik tenkning har vært å lede forskningsprosjektet Den tenkende musiker ved Norges Musikkhøgskole.

Boken inneholder kritikk av musikk- og kulturlivet generelt i inn- og utland, der den viktigste delen går i møte med konformitetspresset man som utøver blir utsatt for.  Austbø har gått sine egne veier, valgt repertoar få andre gir seg i kast med, og arbeidet på tvers av kunstarter.

Håkon Austbø har levd store deler av sitt voksne liv utenfor Norge. Han har hatt rike opplevelser gjennom årene, truffet mange interessante mennesker, og bringer med boken vitnesbyrd om en forgangen tid, betraktet fra steder og situasjoner som kanskje fremstår annerledes enn det de fleste har fått oppleve.

Få norske musikere var eksempelvis til stede under opprøret i Paris i mai 1968.

Motstrøms

sakrament og ortodoksi

Ein sentral bodskap i boka er at Kristus «har innvigd eit nytt liv, ikkje ein ny religion.» Hele livet er ein leitourgia, ei gudsteneste, der føremålet er å gjere verda til det som ho er meint til å vere. 
 
Alexander Schmemann seier nei til både religion og sekularisme; han meiner at religionen, slik han vert oppfatta tradisjonelt, gjer Gud religiøs - akkurat som sekularismen. Han forstår tema som sekularisme og kristen kultur ut frå perspektiva i den ubrotne erfaringa i kyrkja, slik ho vert openberra og kommunisert i si eiga tilbeding, og i liturgien - som sakramentet for verda, sakramentet av Guds Rike.  
 
«Den visjonen Alexander Schmemann formidlar, er mogleg å ta til seg, ikkje berre i ortodokse og romersk-katolske miljø, men også i dei lutherske og frikyrkjelege tradisjonane» Peter Halldorf, pinsepastor, i etterordet.

Til liv for verda

den ideelle hersker

Som en god dannelsesroman følger Xenofons Kyropedia – Den ideelle hersker et livsløp, nemlig kong Kyros den stores (600–530 f.Kr.). Kyros den store, også kalt den eldre, var grunnleggeren av det første persiske riket. Atheneren Xenofon (ca. 430–354 f.Kr.), Sokrates’ elev og Platons samtidige, som selv hadde erfaring med å kjempe hos fiendefolket perserne under den tapende Kyros den yngre, skildrer her hvordan Kyros den store lyktes i å bygge det største imperiet verden til da hadde sett. Xenofon levendegjør sine karakterer, skildrer dem i scener, og verket har også romantiske innslag, som for eksempel den tragiske fortellingen om ekteparet Abradatas og Panthea. Slik er Xenofons formidling av den persiske kongens liv ikke en strengt faktabasert historiefremstilling, men en beretning der han bruker fortellergrep vi kjenner fra romansjangeren for å gi en beskrivelse av den ideelle hersker. Verket hadde stor innflytelse for fyrstespeil-tradisjonen som blomstret i Europa fra middelalderen og frem mot 1700-tallet, og var et direkte forbilde blant annet for Machiavellis Fyrsten (1532). Anmelderne mener: "Meir enn ein verkeleg biografi må dette lesast som eit verk om «den ideelle hersker», slik den norske utgåva har fått som tittel. Dette er dimed noko så moderne som ei handbok i leiing, som syner korleis den ideelle leiaren skal opptre. Den forteljande forma gjev rom for å utvikle idear om ulike emne, og i Kyropedia finn ein tankar om statskunst og krigskunst, leiarskap og retorikk, utan noka systematisk form. Slik sett har verket mykje til sams med Platons dialogar, og som Platon nyttar Xenofon både talar og dialogar. (...) Bente Lassen, som før har omsett historikarar som Josefus og Polybius, har gjort eit utmerkt arbeid denne gongen også, og eit viktig arbeid." Gjert Vestrheim, Dag og Tid

Kyropedia

en historie for seg

Morgenbladet var Norges første dagsavis. Mellom 1819 og 1836 var avisen også landets eneste. Gjennom skiftende politiske og kulturelle strømninger har Morgenbladet beholdt en særegen posisjon i det norske medielandskapet, også i vår egen tid.  
 
Fra å være radikalismens absolutte hovedorgan i 1840-årene utviklet avisen seg i løpet av det neste tiåret som markant konservativ. Lenge fortsatte Morgenbladet å være landets største politiske dagsavis. Gjennom flere kriser og dramatiske vendinger forble Morgenbladet en marginal, men tidvis svært aktiv motpol til venstresiden, helt frem til 1993, da den gikk over til å være en intellektuell ukeavis. 
 
Med en egen kombinasjon av levende fortelling og lange kulturpolitiske linjer gir boken overraskende perspektiver på Morgenbladet - og verden sett fra Morgenbladet - med et blikk på norsk tradisjonell borgerlighet, kulturhistorie og post-konservatisme. Vi blir godt kjent med viljesterke enkeltpersoner - eiere, redaksjonsmiljøer, generasjoner av pressefolk, skribenter og offentlige personer i den første sammenhengende fremstillingen av Morgenbladets historie fra 1819 til begynnelsen av 2000-tallet.

Morgenbladet

Vikingfylket Rogaland tar for seg de mest spennende viking- og sagarelaterte stedene og severdighetene i Rogaland, fra Sokndal i sør til Haugesund i nord. Her samler vi kunnskap fra historiske og arkeologiske kilder, samt lokale sagn- og sagafortellinger som vil gi publikum ny kunnskap om fylket. Verket er rikt illustrert inkl. malerier, kart, historiske tidslinjer og reisebeskrivelser.   
   
Vikingfylket Rogaland kan brukes som en turguide. Her er det ikke den høyeste fjelltoppen som er målet, men leseren skal få en opplevelse av å gå i våre forfedres fotspor, enten det fra lesestolen eller om man ønsker å ta turen ut i det fri for å se fornminnene med egne øyne. Boken er tilrettelagt for et allment publikum, og det er forlagets ønske at den skal inspirere til turisme våre nærområder, et konsept vi alle er godt kjent med etter pandemiåret 2020.  
  
Boken har fått en enestående mottakelse i regionens medier.  Nrk Rogaland, TV Vest, TV Haugaland, Rogalands Avis, Radio 102, Radio Haugaland, Jærradioen, Radio Sandnes, Radio Atlantic, Radio Nordsjøen, Gjesdalbuen, Strandbuen og Nordvesten.  
  
Vi har delt boken inn i seks hovedregioner, Dalane, Jæren, Hafrsfjord, Stavanger-regionen, Ryfylke og Haugalandet. Gamle gravsteder, ringformede tun, helleristninger, steinkirker og arkeologiske funn som kan bivånes på museum er blant fornminnene beskrevet i boken. Moderne «vikingsteder», som dagens vikingfestivaler, besøkssentre og museum, er også omtalt. Verket blir en kombinasjon av turguide, historiefortelling, arkeologi og «coffee-table»-bok som samlet gir et unikt panorama over vikingfylket Rogaland. Boken har bidrag fra flere anerkjente fagfolk og kulturpersonligheter.

Vikingfylket Rogaland

historien om festningene våre

En gang beordret en konge at her skulle forsvarsverket ligge, og ut ifra prinsipper hentet fra verden utenfor Norge ble det bygget for å forsvare by og fedreland. De som beordret, planla og gjennomførte arbeidet, er borte. Og nå er snart det som skulle ha forsvart dem også det. Norske festninger er i naturens vold, men historien ligger der, under grener og gresstuster. 
 
De norske festningsverkene var sentrale i utviklingen av vår nasjon slik vi kjenner den i dag. Mange av festningene ligger i dag sterkt neglisjert, men har båret avgjørende øyeblikk i vår fortid. Med tekst og foto dokumenterer boken festningsverkene slik de var, slik de er og historien de bærer.  
 
Norge stein for stein er en rik, visuell reise i arkitektur, håndverk, dagligliv og krigshandlinger, og gir et unikt innblikk i byggingen av Norge. Utvalget har en bred geografisk spredning, fra Vardøhus i nordøst til Christiansholm i sør, Bergenshus i vest og Kongsvinger festning i øst. 
 
De nye fotografiene er tatt av Tor Simen Ulstein.

Norge stein for stein

krydderets verdenshistorie

Hun er engelsk, hun har giftet seg med en rik mann, hun har havnet ved verdens ende. En gang på 1160-tallet skriver Germunda brev fra Norge til broren sin i Paris. Hun legger ved et isbjørnskinn og en hvalrosstann, det er det aller fineste som er å få tak i der hun bor. Bare én ting vil hun ha i gjengjeld - det hun ønsker seg mer enn noe annet: Litt kanel og nellik for å sette smak til den umulige maten hun får å spise her oppe i isødet. 
 
Krydder er i utgangspunktet noe av det mest lokale som finnes. Likevel har disse sjeldne, forunderlige vekstene blitt verdenshistoriens mest utbredte handelsvarer: En kilde til globalisering og imperiebygging, kontakt og konflikt. Berg følger krydderets tråder tilbake til jordas urhistorie og demonstrerer sammenhengen mellom krydderet og den vestlige kolonialiseringen av verden fra senmiddelalderen til i dag. Han viser hvordan krydderplantene har styrt handelsruter, kulturutvikling og økonomi, og forteller krydderets ukjente historie i dag, hvor plantene har blitt internasjonal jordbruksvare, løsrevet fra de unike opphavsstedene. 
 
Thomas Reinertsen Berg vant Brageprisen for sin debutbok Verdensteater. Nå er han tilbake med nok et blikk på verdenshistorien fra et annerledes, forbausende og fascinerende perspektiv.

Til verdens ende

en politisk idéhistorie

Rune Slagstad har i de siste femti årene etablert seg som en av Norges mest inn.ytelsesrike o.entlige intellektuelle. Med innsikt, vidd og originalitet har han preget en rekke store debatter i norsk samfunnsliv. Som få andre har han kastet seg ut i polemisk strid, men alltid for å bidra til meningsbrytning og styrke fundamentet i vår politiske og demokratiske kultur. 
 
I Mine dannelsesagenter møter vi personer Rune Slagstad har debattert med og/ eller portrettert - de har alle på forskjellig vis formet hans tenkning. Det er marxister og feminister, .losofer og teologer, kunstnere og aktivister, politikere og historikere, journalister og jurister, som har hatt dannende betydning for hans o.entlige virke siden det tidlige 1970-tall. Via 99 kapitler tegner han et personlig farget portrett av en intellektuell epoke i norsk historie. 
 
Rune Slagstad har tidligere vært professor i ulike disipliner og er nå tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Mine dannelsesagenter

beretninger om sammenbrudd og tilsynelatende håpløshet, men også om mot og den ukjente styrken som bor i oss alle

Med varme, innlevelse og kunnskap gir den meriterte journalisten og forfatteren Marte Spurkland oss et knippe beretninger om sammenbrudd og tilsynelatende håpløshet, men også om mot og den ukjente styrken som bor i oss alle.

En bok det er umulig å ikke bli grepet av.

Det siste året har gitt oss et helt annet innblikk i og forståelse av hva en samfunnsmessig krise er. Men hvordan ser en altomveltende krise ut for dem som virkelig opplever den på kroppen, når det man har raser sammen, og man må bygge opp hele livet på nytt?

Moren som måtte forholde seg til at datteren ble drept av terrorister og hun som måtte forholde seg til at sønnen var terrorist. Småbarnsmoren som finner ut at ektemannen har drevet familien ut i fattigdom med onlinespill. Tenårinsgutten som ikke ville være med i verden lenger og låste seg inn på gutterommet - permanent.

Kvinnen som tilsto drap på ektemannen tre år etter hans død, og håper at historien om psykisk vold skal gi henne mildere straff.

Gutten som solgte dop på Vaterland og drømte om å bli en del av "det norske". Mannen som ble ansett som en samfunnsstøtte, men i hemmelighet underslo millioner. Ingeniøren som mistet all førlighet og ble avskrevet av legevitenskapen inntil konen fant ut at han kunne kommunisere, bare langsomt, og med én finger.

I et intervju med Kulturplot forteller Marte Spurkland:

- Jeg begynte å skrive noen uker inn i koronapandemien, våren 2020. Mens verden og Norge sto i sykdomskrisen var jeg nysgjerrig på andre typer av kriser som utspilte seg i samme tidsrom. Bak alle de lukkede dørene, i hjem og familier eller hos enkeltmennesker. Krisene som skildres i boka (sorg, rus, ekteskapskrise, drap, underslag, sosial tilbaketrekning, hjerneslag) er vidt forskjellige og tildels ekstreme. Men alle har likevel også noe universelt og gjenkjennelig ved seg.

Ønsker du å lese informasjon om psykisk helse: Her finner du både faglitteratur, skjønnlitteratur, film og podkast om psykisk helse.

Ut av krisen

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene. Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Derfor må du vite at jeg er same

historier om farlege og spektakulære vegstrekk

Om livet på farlege vegar. 
Vestlandet er kjend for smale, svingete og farlege vegar gjennom tronge fjordar og over bratte fjell. I dag er mange av skrekk-vegane erstatta av tunnellar. I denne boka tek Halvor Folgerø oss med på ei reise tilbake i tid og på utsida av tunnellane, til både berykta og berømte vegar. Nokre vegstrekk er kjende og ikoniske, som Måbødalen, Tokagjelet og Ørnevegen i Geiranger. Andre er meir bortgøymde, men alle ligg i dramatisk natur, og har vore krevjande å ferdast på.  
 
Dette er historia om då vegane vart bygde, men minst like viktig er forteljinga om korleis det var å leve med slike vegar. Det kunne vere nervepirrande, særleg om vinteren. Posten skulle fram, varene skulle leverast og elevane skulle på skulen. Som regel gjekk det bra, men ikkje alltid. Det handlar om hårnålssvinger, rygging på stup, kork og kø, skrekkslagne turistar, fødsel i førarhus, dramatiske ras og utforkøyringar. Nokre historier er nesten ikkje til å tru, som forteljinga om dei tre unggutane som var på veg ned Tokagjelet i Hardanger vinteren 1975. Dei fekk sleng på bilen, fauk over støypekanten, svevde 50 meter i fritt fall, men landa i ei mjuk snøfonn. Alle tre kom frå det utan større fysiske skader.   
Saman teiknar desse vegane eit bilete av kvardagslivet på Vestlandet i nær fortid, og dei fortel om ein ufatteleg vilje til å trosse den steile naturen. Boka er rikt illustrert med gamle og nye bilete frå eit utval av Noregs farlegaste og mest spektakulære vegstrekk. 
 
Halvor Folgerø (f.1967) er journalist, musikar og forfattar frå Stord. Han har i ei årrekkje vore tilsett i NRK.

Vestlandsvegar

hvordan vi glemte å leve et meningsfult liv

Hvordan vi glemte å leve et meningsfullt liv 
 
I Ett liv stiller filosofen og lederen Morten Albæk spørsmålet hvordan det kan ha seg at vi som et av verdens rikeste og lykkeligste folk samtidig kan være så hardt rammet av mentale problemer, målt ut fra antallet mennesker som lider av stress, angst og depresjon. Han tar for seg forholdet mellom arbeid og fritid, og forestillingen om at et skarpere skille her kan løse problemet. 
 
Det er en illusjon at livet kan deles opp i et arbeidsliv og et privatliv, og det er en språklig manipulering som holder oss fanget i en sump av meningsløshet som til slutt gjør oss syke. Albæk har flere forslag til hvordan vi skal redde oss ut av denne eksistensielle hengemyren, men først og fremst handler det om å kjenne forskjellen på tilfredshet, lykke og mening - og sette det siste i sentrum for tilværelsen. Det handler egentlig ikke om å bli tilfreds eller lykkelig, men om å skape et meningsfylt liv. 
 
Morten Albæk (f. 1975) er cand. mag. i historie og filosofi fra Aarhus Universitet, og er utdannet i strategisk ledelse ved INSEAD. 
 
Fra 2002 til 2008 var han ansatt i Danske Bank-konsernet, bl.a. som konsulent, avdelingsleder og til slutt som SVP for Customer Insights & Innovation. Fra 2009 til 2015 var han CMO i vindkraftgiganten  Vestas, der han var globalt ansvarlig for markeds-føring og kundetilfredshet.

Ett liv

I en varm skildring av sin mor leverer Lars Vik et ærlig og nært portrett av forfatteren, samfunnsaktøren og privatmennesket Bjørg Vik, bygget på hennes dagbøker, brev og utallige samtaler med de som omga henne. Boken gir et vell av nye opplysninger om en av våre viktigste kulturpersonligheter. I spennet mellom liv og diktning trer det frem et menneske av uvanlig format, med store ambisjoner og stort gjennomslag. Men den viser også suksessens pris. Få norske forfattere i forrige århundre satte preg på sitt samfunn i samme grad som Bjørg Vik. Gjennom elleve novellesamlinger og fem romaner, i tillegg til en lang rekke skuespill, tematiserte hun kvinners liv og erfaringsbakgrunn som ingen andre. Riksmålsforbundets litteraturpris Forfatter Lars Vik ble for biografien om sin mor Bjørg Vik tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris 2021. – Herlig lesning, sier juryleder Per Qvale. – Årets vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris har skapt et rikt portrett, som med sin rause åpenhjertighet utmerker seg i biografilitteraturen, også med sin språklige rikdom.

Bjørg Viks vei

en historie om strid, samhold og solidaritet

Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring . fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

Streik!

blot, svette og tårer - hvordan Norge ble Norge

Intriger, sex, brodermord, trolldom og blodige slag – Game of Thrones? Nei, vår egen norske vikinghistorie! Visste du at Harald Gråfell egentlig var Norges første influencer? Eller hvor mange koner Harald Hårfagre hadde? Kongerekka er basert på Are Sende Osens populærhistoriske podkast ved samme navn. Boken forteller om de sentrale norske historieskikkelsene slik vi aldri har hørt om dem før, og fra førstemann, Harald Hårfagre, går det bokstavelig talt slag i slag fremover i historien. Boken er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen, som bidrar med den hittil ikke så kjente nettavisen Budstikka fra vikingtiden. Her blir man oppdatert på nyeste sladder fra siste vikingblot, true crime-historier om hvordan Harald Hårfagre egentlig døde, og ikke minst eksklusive insidertips til hvordan du bygger et uknuselig vikingskip.

Kongerekka

historie - lære - trosliv

Boka formidler kirkens historie, lære, liturgi, kunst og klostervesen.

Den ortodokse kirke

slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom

Barn og unge eksponeres for porno som aldri før gjennom internett og sosiale medier, og norske barn er på topp i Europa - over 50 prosent av unge i alderen 13-18 år har sett porno på nett.  
 
Vi vet at mange barn og unge mangler bevissthet om hvordan pornografi påvirker seksuelle grenser og holdninger til likestilling. Samtidig øker antallet grooming-saker, overgrep på nett og overgrep unge imellom. Og vi voksne sliter med å følge med. 
 
Pornoprat er en samtaleveileder som fyller tomrommet mellom barn og unges ensomme eksponering for pornografi og en voksenverden som mangler kunnskap om deres digitale hverdag. Vi må ta på alvor at barn ned i seksårsalderen enkelt kan havne på nettsider som viser grov vold, overgrep og diskriminering.  
 
Boken bidrar til bevisstgjøring og legger grunnlaget for gode samtaler og refleksjoner. Her finner du alderstilpassede råd og tips om hvordan man kan snakke med barn om pornografi og tilknyttede temaer som samtykke og seksuelle grenser.

Pornoprat

kampen om fortellingene

Denne boka handler om troverdighet i rettssalen, om hva vil det si å være tiltalt, og til syvende og sist om den enkeltes rettssikkerhet. 
 
I en rettssak er det minst to fortellinger som utfordrer hverandre om å være den mest overbevisende. Hjorth er inspirert av Ludwig Wittgenstein og hans begrep om språkspill. Hun viser hvordan fortellingene står i forbindelse med forestillinger dypt forankret i kulturen. 
 
De ulike fortellingene om de tiltalte og de tiltaltes fortellinger om hendelsesforløpet står i nær forbindelse med det vi kan kalle standardiserte eller underliggende fortellinger i kulturen, og hvordan språkspillene fremmer disse. Men dette mener forfatteren at det fins velkjente og fra generasjon til generasjon overleverte fortellinger som springer ut av våre felles forestillinger om verden og mennesker. Grunnlaget for slike standardiserte fortellinger er en form for kollektiv kunnskap om den kulturen vi lever i, og menneskene vi omgås. I hvilken grad påvirker disse hvordan den tiltales fortellinger blir oppfattet? 
 
Menneskers ytringer er å betrakte som bevis. Men hvorfor oppfattes noen ytringer som mer troverdige enn andre? 
 
Gjennomgående case i boka er Orderud-saken, men det blir også vist til andre saker. Forfatteren analyserer gjennom lydopptak fra rettssalen i hvilken grad de tiltalte oppfattes som troverdige og hvorfor.

Troverdighet i rettssalen

Afrikanske fortellinger er et knippe fortellinger mangfoldig og fascinerende som kontinentet selv, fra en av norsk journalistikks beste formidlere, Tomm Kristiansen. I åtte år var Tomm Kristiansen selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men hans kjærlighet til, og engasjement for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har, i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og brev, tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika. Da han begynte en podkast med høydepunkter fra sine mange reportasjer i fjor, ble det en umiddelbar suksess. Det er disse som danner grunnstammen i Afrikanske fortellinger – leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel, opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingstone, inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island og til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater, jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive, og ofre – og overgripere – etter det meningsløse folkemordet i Rwanda.

Afrikanske fortellinger

Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp.  
For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen.  
 
I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa. Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.

Ulv i det norske kulturlandskapet

Karsten Alnæs forteller i boken Svømmende dyr i det sørlandske hav om livet i sjøen ved Sørlandsskysten, - langs kyststripen fra Åna-Sira til Halden. 
 
Med en levende fortelling tar Alnæs oss med og viser de forskjellige fiskeslagene og bruken av dem, fiskeplassene, redskapene, båtene, skipstypene og foredlingen av fisk. Men også arbeidets hverdag, arbeidsvilkår, slitet, forlisene og også tro og overtro, skikker og holdninger; alt dette som er overlevert og fremdeles lever i oss. 
 
Beretningen tar utgangspunkt i hans femti år som feriegjest ved Stølefjorden mellom Kragerø og Risør, og er farget av hans bakgrunn og erfaring fra vestnorsk kystkultur. 
 
Tittelen er inspirert av Petter Dass Nordlands Trompet sitt kapittel om fisk, hvaler og torsk, Svemmende dyr i det Nordlandske hav.  
 
Karsten Alnæs er født i Hønefoss, oppvokst på Kampen i Oslo, men har også nær tilknytning til Kristiansund. Han har vært leder i Den norske Forfatterforening i flere perioder, kulturredaktør i Dagbladet, lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen.

Svømmende dyr i det sørlandske hav

åtte forteljingar om barnefattigdom

Åtte forteljingar om barnefattigdom 

Andrea ligg vaken om natta og er redd for at mamma skal døy. Elias ser pappa klikka på dopseljarane som heng utanfor blokka der dei bur. Georg opnar vindauget, det er midt på natta og han vil rømma heimanfrå. 
 
Andrea, Elias og Georg har ein ting til felles: Dei er blant dei rundt 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. To til tre barn i ein vanleg skuleklasse er fattige. Sidan 2001 er delen fattige barn meir enn tredobla. Korleis opplever ein fattigdom i verdas rikaste land?  
 
Folka du møter i boka, er åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn - familiar som statistisk sett er særleg utsette for fattigdom. Dei fortel om den evige kampen for å mildna konsekvensane av fattigdom i eit land prega av overflod. Dette handlar om barna som bur trongare og i dårlegare husvêre, og som er meir utsette både for fysiske og psykiske sjukdommar. 
 
Foreldra må på si side leva med kjensla av at dei ikkje klarer å gje barna det dei treng. Erfaringane til desse familiane er ofte usynlege. Perspektivet deira manglar på foreldremøta som konkluderer med at 100 kroner er ein passande minstesum for presangar i barnebursdag. Forteljingane deira manglar når politikarane får gjennom kutt i trygda for å gjera det meir attraktivt å arbeida. Dei er fråverande når samfunnet blir bygd opp rundt kjernefamiliar med råd til å eiga eigen bustad. Dette er historiene deira. 
 
Maria Lavik (f. 1984) kjem frå Eksingedalen, men er busett i Oslo. Lavik er journalist og har blant anna arbeidd i Klassekampen og NRK. No er ho tilsett i Vårt Land.

Vi, dei fattige

frå dei første sju dagane til verdas ende

Verdas viktigaste bok, Bibelen, forklart slik at alle kan forstå  
 
Bibelen er så mykje meir enn ei bok, den er eit heilt bibliotek med noveller, biografiar, poesi, helteepos og apokalypsar. For å forstå oss sjølv må vi kjenne Bibelen; boka er heilt sentral for kulturen vår. Men Bibelen kan vere tung å lese. Oslos populære biskop, Kari Veiteberg, gir oss ein enklare veg inn til Bibel-tekstane. Frå evangelia tek ho oss med til det gamle testamentet og vidare til breva, salmane og merkelege tekstar som Johannes' openbaring. Ho fortel om fæle tekstar, og tekstar som har blitt brukt til å halde kvinner nede. Vi får vite kor kjende uttrykk som «perler for svin» og «ulv i fåreklær» kjem frå, og i bokas flotte illustrasjonar ser vi korleis Bibelen er gjenskapt i verdskunsten. Denne kunnskapsrike og inspirerande teksten frå Kari Veiteberg får oss til å oppdage Bibelen på ny, eller for første gong.

Bibelen på 200 sider

Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer. "22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før." Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.

Utøyakortet

den utrolige historien om hvordan vi ble oss og hvorfor de andre menneskeartene forsvant

Underholdende fakta om menneskehetens historie Hva er det som skiller oss, homo sapiens, fra menneskeartene som har levd før oss? Hvorfor overlevde vi? Hvorfor forsvant de andre? Og hvordan har forskerne klart å finne ut av alt dette? Arkeolog Vibeke Maria Viestad formidler menneskehetens historie på en morsom og underholdende måte. Boken er fargerikt illustrert av Helena Lindholm, kjent fra Kokotopia-bøkene.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier