en historie for seg

Morgenbladet var Norges første dagsavis. Mellom 1819 og 1836 var avisen også landets eneste. Gjennom skiftende politiske og kulturelle strømninger har Morgenbladet beholdt en særegen posisjon i det norske medielandskapet, også i vår egen tid.  
 
Fra å være radikalismens absolutte hovedorgan i 1840-årene utviklet avisen seg i løpet av det neste tiåret som markant konservativ. Lenge fortsatte Morgenbladet å være landets største politiske dagsavis. Gjennom flere kriser og dramatiske vendinger forble Morgenbladet en marginal, men tidvis svært aktiv motpol til venstresiden, helt frem til 1993, da den gikk over til å være en intellektuell ukeavis. 
 
Med en egen kombinasjon av levende fortelling og lange kulturpolitiske linjer gir boken overraskende perspektiver på Morgenbladet - og verden sett fra Morgenbladet - med et blikk på norsk tradisjonell borgerlighet, kulturhistorie og post-konservatisme. Vi blir godt kjent med viljesterke enkeltpersoner - eiere, redaksjonsmiljøer, generasjoner av pressefolk, skribenter og offentlige personer i den første sammenhengende fremstillingen av Morgenbladets historie fra 1819 til begynnelsen av 2000-tallet.

Morgenbladet

Vikingfylket Rogaland tar for seg de mest spennende viking- og sagarelaterte stedene og severdighetene i Rogaland, fra Sokndal i sør til Haugesund i nord. Her samler vi kunnskap fra historiske og arkeologiske kilder, samt lokale sagn- og sagafortellinger som vil gi publikum ny kunnskap om fylket. Verket er rikt illustrert inkl. malerier, kart, historiske tidslinjer og reisebeskrivelser.   
   
Vikingfylket Rogaland kan brukes som en turguide. Her er det ikke den høyeste fjelltoppen som er målet, men leseren skal få en opplevelse av å gå i våre forfedres fotspor, enten det fra lesestolen eller om man ønsker å ta turen ut i det fri for å se fornminnene med egne øyne. Boken er tilrettelagt for et allment publikum, og det er forlagets ønske at den skal inspirere til turisme våre nærområder, et konsept vi alle er godt kjent med etter pandemiåret 2020.  
  
Boken har fått en enestående mottakelse i regionens medier.  Nrk Rogaland, TV Vest, TV Haugaland, Rogalands Avis, Radio 102, Radio Haugaland, Jærradioen, Radio Sandnes, Radio Atlantic, Radio Nordsjøen, Gjesdalbuen, Strandbuen og Nordvesten.  
  
Vi har delt boken inn i seks hovedregioner, Dalane, Jæren, Hafrsfjord, Stavanger-regionen, Ryfylke og Haugalandet. Gamle gravsteder, ringformede tun, helleristninger, steinkirker og arkeologiske funn som kan bivånes på museum er blant fornminnene beskrevet i boken. Moderne «vikingsteder», som dagens vikingfestivaler, besøkssentre og museum, er også omtalt. Verket blir en kombinasjon av turguide, historiefortelling, arkeologi og «coffee-table»-bok som samlet gir et unikt panorama over vikingfylket Rogaland. Boken har bidrag fra flere anerkjente fagfolk og kulturpersonligheter.

Vikingfylket Rogaland

historien om festningene våre

En gang beordret en konge at her skulle forsvarsverket ligge, og ut ifra prinsipper hentet fra verden utenfor Norge ble det bygget for å forsvare by og fedreland. De som beordret, planla og gjennomførte arbeidet, er borte. Og nå er snart det som skulle ha forsvart dem også det. Norske festninger er i naturens vold, men historien ligger der, under grener og gresstuster. 
 
De norske festningsverkene var sentrale i utviklingen av vår nasjon slik vi kjenner den i dag. Mange av festningene ligger i dag sterkt neglisjert, men har båret avgjørende øyeblikk i vår fortid. Med tekst og foto dokumenterer boken festningsverkene slik de var, slik de er og historien de bærer.  
 
Norge stein for stein er en rik, visuell reise i arkitektur, håndverk, dagligliv og krigshandlinger, og gir et unikt innblikk i byggingen av Norge. Utvalget har en bred geografisk spredning, fra Vardøhus i nordøst til Christiansholm i sør, Bergenshus i vest og Kongsvinger festning i øst. 
 
De nye fotografiene er tatt av Tor Simen Ulstein.

Norge stein for stein

krydderets verdenshistorie

Hun er engelsk, hun har giftet seg med en rik mann, hun har havnet ved verdens ende. En gang på 1160-tallet skriver Germunda brev fra Norge til broren sin i Paris. Hun legger ved et isbjørnskinn og en hvalrosstann, det er det aller fineste som er å få tak i der hun bor. Bare én ting vil hun ha i gjengjeld - det hun ønsker seg mer enn noe annet: Litt kanel og nellik for å sette smak til den umulige maten hun får å spise her oppe i isødet. 
 
Krydder er i utgangspunktet noe av det mest lokale som finnes. Likevel har disse sjeldne, forunderlige vekstene blitt verdenshistoriens mest utbredte handelsvarer: En kilde til globalisering og imperiebygging, kontakt og konflikt. Berg følger krydderets tråder tilbake til jordas urhistorie og demonstrerer sammenhengen mellom krydderet og den vestlige kolonialiseringen av verden fra senmiddelalderen til i dag. Han viser hvordan krydderplantene har styrt handelsruter, kulturutvikling og økonomi, og forteller krydderets ukjente historie i dag, hvor plantene har blitt internasjonal jordbruksvare, løsrevet fra de unike opphavsstedene. 
 
Thomas Reinertsen Berg vant Brageprisen for sin debutbok Verdensteater. Nå er han tilbake med nok et blikk på verdenshistorien fra et annerledes, forbausende og fascinerende perspektiv.

Til verdens ende

en politisk idéhistorie

Rune Slagstad har i de siste femti årene etablert seg som en av Norges mest inn.ytelsesrike o.entlige intellektuelle. Med innsikt, vidd og originalitet har han preget en rekke store debatter i norsk samfunnsliv. Som få andre har han kastet seg ut i polemisk strid, men alltid for å bidra til meningsbrytning og styrke fundamentet i vår politiske og demokratiske kultur. 
 
I Mine dannelsesagenter møter vi personer Rune Slagstad har debattert med og/ eller portrettert - de har alle på forskjellig vis formet hans tenkning. Det er marxister og feminister, .losofer og teologer, kunstnere og aktivister, politikere og historikere, journalister og jurister, som har hatt dannende betydning for hans o.entlige virke siden det tidlige 1970-tall. Via 99 kapitler tegner han et personlig farget portrett av en intellektuell epoke i norsk historie. 
 
Rune Slagstad har tidligere vært professor i ulike disipliner og er nå tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Mine dannelsesagenter

beretninger om sammenbrudd og tilsynelatende håpløshet, men også om mot og den ukjente styrken som bor i oss alle

Med varme, innlevelse og kunnskap gir den meriterte journalisten og forfatteren Marte Spurkland oss et knippe beretninger om sammenbrudd og tilsynelatende håpløshet, men også om mot og den ukjente styrken som bor i oss alle.

En bok det er umulig å ikke bli grepet av.

Det siste året har gitt oss et helt annet innblikk i og forståelse av hva en samfunnsmessig krise er. Men hvordan ser en altomveltende krise ut for dem som virkelig opplever den på kroppen, når det man har raser sammen, og man må bygge opp hele livet på nytt?

Moren som måtte forholde seg til at datteren ble drept av terrorister og hun som måtte forholde seg til at sønnen var terrorist. Småbarnsmoren som finner ut at ektemannen har drevet familien ut i fattigdom med onlinespill. Tenårinsgutten som ikke ville være med i verden lenger og låste seg inn på gutterommet - permanent.

Kvinnen som tilsto drap på ektemannen tre år etter hans død, og håper at historien om psykisk vold skal gi henne mildere straff.

Gutten som solgte dop på Vaterland og drømte om å bli en del av "det norske". Mannen som ble ansett som en samfunnsstøtte, men i hemmelighet underslo millioner. Ingeniøren som mistet all førlighet og ble avskrevet av legevitenskapen inntil konen fant ut at han kunne kommunisere, bare langsomt, og med én finger.

I et intervju med Kulturplot forteller Marte Spurkland:

- Jeg begynte å skrive noen uker inn i koronapandemien, våren 2020. Mens verden og Norge sto i sykdomskrisen var jeg nysgjerrig på andre typer av kriser som utspilte seg i samme tidsrom. Bak alle de lukkede dørene, i hjem og familier eller hos enkeltmennesker. Krisene som skildres i boka (sorg, rus, ekteskapskrise, drap, underslag, sosial tilbaketrekning, hjerneslag) er vidt forskjellige og tildels ekstreme. Men alle har likevel også noe universelt og gjenkjennelig ved seg.

Ønsker du å lese informasjon om psykisk helse: Her finner du både faglitteratur, skjønnlitteratur, film og podkast om psykisk helse.

Ut av krisen

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene. Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Derfor må du vite at jeg er same

historier om farlege og spektakulære vegstrekk

Om livet på farlege vegar. 
Vestlandet er kjend for smale, svingete og farlege vegar gjennom tronge fjordar og over bratte fjell. I dag er mange av skrekk-vegane erstatta av tunnellar. I denne boka tek Halvor Folgerø oss med på ei reise tilbake i tid og på utsida av tunnellane, til både berykta og berømte vegar. Nokre vegstrekk er kjende og ikoniske, som Måbødalen, Tokagjelet og Ørnevegen i Geiranger. Andre er meir bortgøymde, men alle ligg i dramatisk natur, og har vore krevjande å ferdast på.  
 
Dette er historia om då vegane vart bygde, men minst like viktig er forteljinga om korleis det var å leve med slike vegar. Det kunne vere nervepirrande, særleg om vinteren. Posten skulle fram, varene skulle leverast og elevane skulle på skulen. Som regel gjekk det bra, men ikkje alltid. Det handlar om hårnålssvinger, rygging på stup, kork og kø, skrekkslagne turistar, fødsel i førarhus, dramatiske ras og utforkøyringar. Nokre historier er nesten ikkje til å tru, som forteljinga om dei tre unggutane som var på veg ned Tokagjelet i Hardanger vinteren 1975. Dei fekk sleng på bilen, fauk over støypekanten, svevde 50 meter i fritt fall, men landa i ei mjuk snøfonn. Alle tre kom frå det utan større fysiske skader.   
Saman teiknar desse vegane eit bilete av kvardagslivet på Vestlandet i nær fortid, og dei fortel om ein ufatteleg vilje til å trosse den steile naturen. Boka er rikt illustrert med gamle og nye bilete frå eit utval av Noregs farlegaste og mest spektakulære vegstrekk. 
 
Halvor Folgerø (f.1967) er journalist, musikar og forfattar frå Stord. Han har i ei årrekkje vore tilsett i NRK.

Vestlandsvegar

hvordan vi glemte å leve et meningsfult liv

Hvordan vi glemte å leve et meningsfullt liv 
 
I Ett liv stiller filosofen og lederen Morten Albæk spørsmålet hvordan det kan ha seg at vi som et av verdens rikeste og lykkeligste folk samtidig kan være så hardt rammet av mentale problemer, målt ut fra antallet mennesker som lider av stress, angst og depresjon. Han tar for seg forholdet mellom arbeid og fritid, og forestillingen om at et skarpere skille her kan løse problemet. 
 
Det er en illusjon at livet kan deles opp i et arbeidsliv og et privatliv, og det er en språklig manipulering som holder oss fanget i en sump av meningsløshet som til slutt gjør oss syke. Albæk har flere forslag til hvordan vi skal redde oss ut av denne eksistensielle hengemyren, men først og fremst handler det om å kjenne forskjellen på tilfredshet, lykke og mening - og sette det siste i sentrum for tilværelsen. Det handler egentlig ikke om å bli tilfreds eller lykkelig, men om å skape et meningsfylt liv. 
 
Morten Albæk (f. 1975) er cand. mag. i historie og filosofi fra Aarhus Universitet, og er utdannet i strategisk ledelse ved INSEAD. 
 
Fra 2002 til 2008 var han ansatt i Danske Bank-konsernet, bl.a. som konsulent, avdelingsleder og til slutt som SVP for Customer Insights & Innovation. Fra 2009 til 2015 var han CMO i vindkraftgiganten  Vestas, der han var globalt ansvarlig for markeds-føring og kundetilfredshet.

Ett liv

I en varm skildring av sin mor leverer Lars Vik et ærlig og nært portrett av forfatteren, samfunnsaktøren og privatmennesket Bjørg Vik, bygget på hennes dagbøker, brev og utallige samtaler med de som omga henne. Boken gir et vell av nye opplysninger om en av våre viktigste kulturpersonligheter. I spennet mellom liv og diktning trer det frem et menneske av uvanlig format, med store ambisjoner og stort gjennomslag. Men den viser også suksessens pris. Få norske forfattere i forrige århundre satte preg på sitt samfunn i samme grad som Bjørg Vik. Gjennom elleve novellesamlinger og fem romaner, i tillegg til en lang rekke skuespill, tematiserte hun kvinners liv og erfaringsbakgrunn som ingen andre. Riksmålsforbundets litteraturpris Forfatter Lars Vik ble for biografien om sin mor Bjørg Vik tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris 2021. – Herlig lesning, sier juryleder Per Qvale. – Årets vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris har skapt et rikt portrett, som med sin rause åpenhjertighet utmerker seg i biografilitteraturen, også med sin språklige rikdom.

Bjørg Viks vei

en historie om strid, samhold og solidaritet

Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring . fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

Streik!

blot, svette og tårer - hvordan Norge ble Norge

Intriger, sex, brodermord, trolldom og blodige slag – Game of Thrones? Nei, vår egen norske vikinghistorie! Visste du at Harald Gråfell egentlig var Norges første influencer? Eller hvor mange koner Harald Hårfagre hadde? Kongerekka er basert på Are Sende Osens populærhistoriske podkast ved samme navn. Boken forteller om de sentrale norske historieskikkelsene slik vi aldri har hørt om dem før, og fra førstemann, Harald Hårfagre, går det bokstavelig talt slag i slag fremover i historien. Boken er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen, som bidrar med den hittil ikke så kjente nettavisen Budstikka fra vikingtiden. Her blir man oppdatert på nyeste sladder fra siste vikingblot, true crime-historier om hvordan Harald Hårfagre egentlig døde, og ikke minst eksklusive insidertips til hvordan du bygger et uknuselig vikingskip.

Kongerekka

historie - lære - trosliv

Boka formidler kirkens historie, lære, liturgi, kunst og klostervesen.

Den ortodokse kirke

slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom

Barn og unge eksponeres for porno som aldri før gjennom internett og sosiale medier, og norske barn er på topp i Europa - over 50 prosent av unge i alderen 13-18 år har sett porno på nett.  
 
Vi vet at mange barn og unge mangler bevissthet om hvordan pornografi påvirker seksuelle grenser og holdninger til likestilling. Samtidig øker antallet grooming-saker, overgrep på nett og overgrep unge imellom. Og vi voksne sliter med å følge med. 
 
Pornoprat er en samtaleveileder som fyller tomrommet mellom barn og unges ensomme eksponering for pornografi og en voksenverden som mangler kunnskap om deres digitale hverdag. Vi må ta på alvor at barn ned i seksårsalderen enkelt kan havne på nettsider som viser grov vold, overgrep og diskriminering.  
 
Boken bidrar til bevisstgjøring og legger grunnlaget for gode samtaler og refleksjoner. Her finner du alderstilpassede råd og tips om hvordan man kan snakke med barn om pornografi og tilknyttede temaer som samtykke og seksuelle grenser.

Pornoprat

kampen om fortellingene

Denne boka handler om troverdighet i rettssalen, om hva vil det si å være tiltalt, og til syvende og sist om den enkeltes rettssikkerhet. 
 
I en rettssak er det minst to fortellinger som utfordrer hverandre om å være den mest overbevisende. Hjorth er inspirert av Ludwig Wittgenstein og hans begrep om språkspill. Hun viser hvordan fortellingene står i forbindelse med forestillinger dypt forankret i kulturen. 
 
De ulike fortellingene om de tiltalte og de tiltaltes fortellinger om hendelsesforløpet står i nær forbindelse med det vi kan kalle standardiserte eller underliggende fortellinger i kulturen, og hvordan språkspillene fremmer disse. Men dette mener forfatteren at det fins velkjente og fra generasjon til generasjon overleverte fortellinger som springer ut av våre felles forestillinger om verden og mennesker. Grunnlaget for slike standardiserte fortellinger er en form for kollektiv kunnskap om den kulturen vi lever i, og menneskene vi omgås. I hvilken grad påvirker disse hvordan den tiltales fortellinger blir oppfattet? 
 
Menneskers ytringer er å betrakte som bevis. Men hvorfor oppfattes noen ytringer som mer troverdige enn andre? 
 
Gjennomgående case i boka er Orderud-saken, men det blir også vist til andre saker. Forfatteren analyserer gjennom lydopptak fra rettssalen i hvilken grad de tiltalte oppfattes som troverdige og hvorfor.

Troverdighet i rettssalen

Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp.  
For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen.  
 
I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa. Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.

Ulv i det norske kulturlandskapet

Afrikanske fortellinger er et knippe fortellinger mangfoldig og fascinerende som kontinentet selv, fra en av norsk journalistikks beste formidlere, Tomm Kristiansen. I åtte år var Tomm Kristiansen selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men hans kjærlighet til, og engasjement for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har, i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og brev, tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika. Da han begynte en podkast med høydepunkter fra sine mange reportasjer i fjor, ble det en umiddelbar suksess. Det er disse som danner grunnstammen i Afrikanske fortellinger – leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel, opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingstone, inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island og til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater, jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive, og ofre – og overgripere – etter det meningsløse folkemordet i Rwanda.

Afrikanske fortellinger

Karsten Alnæs forteller i boken Svømmende dyr i det sørlandske hav om livet i sjøen ved Sørlandsskysten, - langs kyststripen fra Åna-Sira til Halden. 
 
Med en levende fortelling tar Alnæs oss med og viser de forskjellige fiskeslagene og bruken av dem, fiskeplassene, redskapene, båtene, skipstypene og foredlingen av fisk. Men også arbeidets hverdag, arbeidsvilkår, slitet, forlisene og også tro og overtro, skikker og holdninger; alt dette som er overlevert og fremdeles lever i oss. 
 
Beretningen tar utgangspunkt i hans femti år som feriegjest ved Stølefjorden mellom Kragerø og Risør, og er farget av hans bakgrunn og erfaring fra vestnorsk kystkultur. 
 
Tittelen er inspirert av Petter Dass Nordlands Trompet sitt kapittel om fisk, hvaler og torsk, Svemmende dyr i det Nordlandske hav.  
 
Karsten Alnæs er født i Hønefoss, oppvokst på Kampen i Oslo, men har også nær tilknytning til Kristiansund. Han har vært leder i Den norske Forfatterforening i flere perioder, kulturredaktør i Dagbladet, lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen.

Svømmende dyr i det sørlandske hav

åtte forteljingar om barnefattigdom

Åtte forteljingar om barnefattigdom 

Andrea ligg vaken om natta og er redd for at mamma skal døy. Elias ser pappa klikka på dopseljarane som heng utanfor blokka der dei bur. Georg opnar vindauget, det er midt på natta og han vil rømma heimanfrå. 
 
Andrea, Elias og Georg har ein ting til felles: Dei er blant dei rundt 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. To til tre barn i ein vanleg skuleklasse er fattige. Sidan 2001 er delen fattige barn meir enn tredobla. Korleis opplever ein fattigdom i verdas rikaste land?  
 
Folka du møter i boka, er åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn - familiar som statistisk sett er særleg utsette for fattigdom. Dei fortel om den evige kampen for å mildna konsekvensane av fattigdom i eit land prega av overflod. Dette handlar om barna som bur trongare og i dårlegare husvêre, og som er meir utsette både for fysiske og psykiske sjukdommar. 
 
Foreldra må på si side leva med kjensla av at dei ikkje klarer å gje barna det dei treng. Erfaringane til desse familiane er ofte usynlege. Perspektivet deira manglar på foreldremøta som konkluderer med at 100 kroner er ein passande minstesum for presangar i barnebursdag. Forteljingane deira manglar når politikarane får gjennom kutt i trygda for å gjera det meir attraktivt å arbeida. Dei er fråverande når samfunnet blir bygd opp rundt kjernefamiliar med råd til å eiga eigen bustad. Dette er historiene deira. 
 
Maria Lavik (f. 1984) kjem frå Eksingedalen, men er busett i Oslo. Lavik er journalist og har blant anna arbeidd i Klassekampen og NRK. No er ho tilsett i Vårt Land.

Vi, dei fattige

frå dei første sju dagane til verdas ende

Verdas viktigaste bok, Bibelen, forklart slik at alle kan forstå  
 
Bibelen er så mykje meir enn ei bok, den er eit heilt bibliotek med noveller, biografiar, poesi, helteepos og apokalypsar. For å forstå oss sjølv må vi kjenne Bibelen; boka er heilt sentral for kulturen vår. Men Bibelen kan vere tung å lese. Oslos populære biskop, Kari Veiteberg, gir oss ein enklare veg inn til Bibel-tekstane. Frå evangelia tek ho oss med til det gamle testamentet og vidare til breva, salmane og merkelege tekstar som Johannes' openbaring. Ho fortel om fæle tekstar, og tekstar som har blitt brukt til å halde kvinner nede. Vi får vite kor kjende uttrykk som «perler for svin» og «ulv i fåreklær» kjem frå, og i bokas flotte illustrasjonar ser vi korleis Bibelen er gjenskapt i verdskunsten. Denne kunnskapsrike og inspirerande teksten frå Kari Veiteberg får oss til å oppdage Bibelen på ny, eller for første gong.

Bibelen på 200 sider

Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer. "22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før." Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.

Utøyakortet

den utrolige historien om hvordan vi ble oss og hvorfor de andre menneskeartene forsvant

Underholdende fakta om menneskehetens historie Hva er det som skiller oss, homo sapiens, fra menneskeartene som har levd før oss? Hvorfor overlevde vi? Hvorfor forsvant de andre? Og hvordan har forskerne klart å finne ut av alt dette? Arkeolog Vibeke Maria Viestad formidler menneskehetens historie på en morsom og underholdende måte. Boken er fargerikt illustrert av Helena Lindholm, kjent fra Kokotopia-bøkene.

Hva er et menneske?

artiklar om fotball

Gjennom ei årrekke har forfattaren Nils Henrik Smith vist at artiklar om fotball også kan vere stor litteratur. For Smith kan eit gjørmebad i tysk fjerdedivisjon vere meir givande for sjela som ei festframsyning med Barcelona. 
  
Entusiasme og raseri er ei samling av Nils Henrik Smiths beste tekstar om fotball. Her får du glitrande essay og artiklar om alt frå den geniale Erik «Myggen» Mykland, PostNord-oppgjeret mellom Fredrikstad og Moss i 2018 til hylling av det levande oppslagsverket Arne Scheie. Boka inneheld òg eit nyskrive essay om EM 2020, som på grunn av korona blir arrangert juni 2021.   
  
Nils Henrik Smith kombinerer fotballfagleg analyse med historisk medvit, humor og ein unik stil. 
  
 
Nils Henrik Smith (f. 1980) er skribent og 
romanforfattar. Han har vunne Tarjei Vesaas' 
debutantpris og blei utnemnd som ein av Noregs ti 
mest lovande forfattarar av Morgenbladet i 2015. 
Han har skrive om fotball for Josimar og NRK.

Entusiasme og raseri

om kjønn og kjærlighet

Den offentlige samtalen om kjønn fremelsker sterke motsetninger og fiendebilder. Noen menn føler seg som ofre, og mener at de skyves til side av kvinner og feminine verdier. Andre tenker at menn i dag lever med større åpenhet og vennlighet til verden enn deres fedre og bestefedre fikk anledning til. Hvis jeg var mann er en bok som handler om muligheter. Hvilke muligheter har kvinnefrigjøringen gitt menn? Hvilke muligheter har de som skal bli menn i dag? Tekstene handler om den mannlige ensomheten, og om den mannlige seksualiteten, som ikke er så grunn og enkel som mange vil ha det til. Om det selvfølgelige i å ha kvinner som forbilder, om det mannlige som det svake kjønn; det skal så lite til før en typisk mann føler seg umandig! Hvorfor er det mannlige så skrøpelig? Kan det skrøpelige ved den gamle mannligheten også være en styrke? «Gulliksens bøker fremstår som noen av samtidas viktigste undersøkelser av menns muligheter og umuligheter. Essayene veksler mellom saklige og nesten parodiske fremstillinger av mannen, for i neste øyeblikk å vende oppmerksomheten kritisk mot det skrivende jeget. Slik oppnår Gulliksen en stor bevegelighet.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

Hvis jeg var mann

folkelege salmetonar frå Setesdal

Samling med folkelige salmetoner fra Setesdal, mange nedtegnet for første gang. Sang, dans og spill fra Setesdal står på Unescos liste over immatriell kulturarv

Kven kan seia ut den glede

Operasjon Dark Room begynte på kjøkkenbordet hjemme hos politioverbetjent Hilde Reikrås, og endte som norgeshistoriens mest omfattende sedelighetsetterforskning.   
   
Pedofile nettverk med familiefedre og samfunnstopper ble avslørt. Utad var mennene velfungerende og hyggelige. På nett viste de sine mørke sider. De oppfordret hverandre til å forgripe seg på egne og andres barn. Hittil er over 100 menn avslørt som følge av etterforskningen.   
   
Hilde Reikrås (41) er kvinnen som endret hvordan norsk politi jobber i jakten på overgripere. I boken forteller ofre, pårørende, etterforskere og en gjerningsmann sine historier for første gang. Erfaringene deres gir verdifull kunnskap for å kunne beskytte barn og unge som lever livene sine på nett.

Det mørkeste rommet

i overgangen mellom seinmiddelalder og tidlig nytid ca. 1480-1615

Det er en utbredt oppfatning at bøndene på Agder var spesielt stridbare i eldre tid. Agders historie i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid er et slags terra incognita i norsk historieforskning, og disse oppfatningene har lenge stått uimotsagt. I denne boken tegnes det opp et helt annet bilde av egden som pragmatisk og fleksibel i møte med øvrigheten, der de sporadiske konfliktene best forstås ut fra bondesamfunnets gamle selvstyreformer og bøndenes evne til å opptre samlet mot press utenfra. Etter hvert som Agder ble stadig sterkere innvevd i europeisk økonomi, ble også trykket fra øvrigheten mer merkbart. I denne sammenheng grep bøndene til en lang rekke motstandsformer, der direkte vold og opptøyer hører til unntakene.

Bondesamfunn og bondeopposisjon på Agder

et essay om algoritmer og begjær

Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre. På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde. I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid.

Ekko

81 reisetips til ein spektakulær norgesferie

Boka til din neste norgesferie! 
 
Gunnar Garfors er kjent for å ha besøkt alle land i verda. No har globetrottaren pakka sekken for å oppdage eige land og spora opp dei mest unike og undervurderte stadene i Norge. Stader som ikkje nødvendigvis ligg så veldig langt utanfor allfarveg, men der mange av oss suser rett forbi på veg til meir populære reisemål. 
 
Interessa for å reise i eige land har ekspodert det siste året, men mange av oss reiser først og fremst til dei mest kjende attraksjonane. Men treng vi det eigentleg? I boka viser Garfors fram orginale reisetips i heile landet. Dette er ikkje ein tradisjonell reiseguide, men ei bok til inspirasjon for dei som er leie av å reise i kø og oppleve akkurat det same som naboen. 
 
Garfors vil opne auga våre for vårt eige vesle land: Større enn til dømes Tyskland, Japan og Filippinane; med 104 byar, 356 kommunar, nesten 1 800 fjordar, over 13 000 fjelltoppar i tillegg til 320 000 øyar og skjær. For ikkje å snakke om verdas tredje lengste kystline.

Bortom allfarveg

veien til et langt og lykkelig arbeidsliv

Flere må jobbe lenger, men hvordan skal vi få det til? Vil seniorene helst pensjonere seg tidlig for dyrke hobbyer og være sammen med barnebarna? Mette Bugge har jobbet som journalist i 45 år. Hun har vært med på en teknologisk utvikling som har krevd endringsvilje og åpenhet for nye måter å jobbe på. Her stikker hun hull på myter om at seniorer ikke følger med i tiden, ikke henger med i det digitale liv eller klarer å fornye seg. Seniorene har derimot erfaring og verdifull kompetanse. Brukt på den riktige måten, kan det bli gull verdt i arbeidslivet. Men for å få til dette, har ledere en nøkkelrolle. De må kunne lede ansatte i alle aldre og stille krav til «senåringer». Mette Bugge henvender seg til deg som er 50+ og til ledere i alle aldre. Hun deler erfaringer fra mange år i arbeidslivet, og hun snakker med andre seniorer og ledere i ulike bransjer. Hun henter også inspirasjon hos idrettsutøvere og trenere til hvordan det er mulig å få et langt og godt yrkesliv.

Senior

byen som ville ha brexit

Forelskelse og folkeavstemning
 
Litauiske Aleksandra jobber på fabrikk i England, er alenemor og nyforelsket. Albert er gammel fisker, enkemann og klar for et opprør. De bor i samme lille by, men lever i ulike verdener. 
 
Bruddet starter idet Storbritannia går til urnene i en folkeavstemning som vil ryste landet, Europa og verden. Og i ingen annen by stemte flere av innbyggerne for brexit enn i Boston, Lincolnshire. 
 
Forfatter Yohan Shanmugaratnam og fotograf Line Ørnes Søndergaard har fulgt Aleksandra, Albert og Boston fra opptakten til folkeavstemningen i 2016 og fram til utmeldingen var fullbyrdet 1. januar 2021. 
 
Dette er en historie om grenser som åpnes og sinn som lukkes, makt og avmakt, skepsis og samhold - og et kjærlighetsforhold i oppbruddstid.

Bruddet

mord, kaos og Russlands manipulering av Vesten

En alarmerende og viktig beretning om hvordan Russland ved hjelp av spionasje, korrupsjon, falske nyheter og drap i KGB-stil forsøker å destabilisere Vesten. 
 
Eksemplene på Russlands åpenlyse destabiliseringspolitikk er mange, fra drapet på Litvinenko til mordforsøket på Navalnyj, fra hackingen av Stortinget til manipuleringen av valget i USA. Men å finne frem til hvem som utfører forbrytelsene og hvem som står bak ordrene har ikke alltid vært like enkelt. 
 
I Skyggestaten blir vi med den prisbelønte journalisten Luke Harding på jakt etter gjerningsmennene. I reneste thrillerstil følger vi attentatmenn, spioner og hackere rundt om i verden som vanlige turister, forretningsmenn og journalister på dødelige oppdrag fra Kreml. Vi følger dem fra Salisbury til Helsinki, fra Ukraina til Den sentralafrikanske republikk, fra London til Washington D.C. Det gir en skremmende innsikt i hvordan Russland med Vladimir Putin ved makten aktivt søker å rydde av veien sine fiender og destabilisere vestlige demokratier. 
 
Boken kommer med en nyskrevet epilog skrevet spesielt for den norske utgaven.

Skyggestaten

en sykepleiers farvel til eldreomsorgen

De aller fleste vil på et tidspunkt i livet komme til å sette bena i en sykehjemskorridor, enten det er som pasient, som ansatt eller som pårørende til et kjært familiemedlem som skal tilbringe den siste fasen av livet sitt der. Vigdis J. Reisæter arbeidet som sykepleier i eldreomsorgen i nesten ti år, og her forteller hun varme og sterke historier fra sitt arbeid tett på pasienter og pårørende. Ved å presentere oss for et knippe sykehjemspasienter gir hun innsikt i det vide spennet i sykepleierrollen, og hvor viktig god fagkunnskap, nærhet og mellommenneskelige relasjoner er for å gi pasientene en god og verdig avslutning på et langt liv. Men hva skjer når sykepleierens mulighet til å gi god omsorg effektiviseres bort? I tillegg til de gode historiene der pasientene får den nødvendige omsorgen, forteller Reisæter også om en skyggeside av norsk eldreomsorg. Hun retter søkelyset mot sykepleieres vilkår for å gi god omsorg – og dermed på hvordan vi tar vare på de eldre i Norge i dag. I tillegg til å være en hyllest til pleierne som daglig gjør sitt beste for å gi god pleie og skape hverdagsmagi rundt omkring på landets sykehjem, kan boken også leses som hennes aller siste avviksmelding.

Jeg skal hjelpe deg

lov og rett i krenkingens tid

Vet du når en ytring blir straffbar? Hvordan håndterer politiet hatprat? Sjikane og hets knyttet til religion, etnisitet, seksualitet og kropp er et så tydelig tegn i tiden at Høyesterett har ropt varsko: Vi må alle bli fortrolige med grensene i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Men hva er det loven faktisk sier? Hatefulle ytringer – lov og rett i krenkingens tid er en bok om en bekymret far, et alvorlig samfunnsproblem og en somalisknorsk kvinne som er blitt selve symbolet på hva § 185 skal verne. Les også Østrems kronikk i VG: Den viktige, men kompliserte rasismeparagrafen – VG

Hatefulle ytringer

fra arbeiderpopulister til verdensborgere

For hundre år siden var Arbeiderpartiet et parti av og for arbeidere. Det var partiet for arbeiderklassen, i betydningen arbeidsfolk på felles marsj mot samfunnsmakten, under røde flagg og sosialismens banner. Det har vært en lang vei å gå til dagens diffuse sosialdemokrati som strever med å forholde seg til sine røtter og sin tradisjonelle identitet.  
  
Hvordan er det blitt slik? For å forstå dagens politiske virkelighet, der Arbeiderpartiet fremdeles vil spille en nøkkelrolle, er det nødvendig å kjenne historien til det partiet som den gang ga en stemme til arbeidsfolk og gjennom hundre år har satt premisser for samfunnsutviklingen i Norge. Denne boka skal bidra til det, som en oppdatert historiefaglig oversikt og historisk fundert tolkning av partiets historie.  
  
Finn Olstad forteller her hvordan partiet med stor P i norsk historie har reagert på sine omgivelser og hvordan det i sine lykkelige øyeblikk har maktet å påvirke og styre samfunnet. Noe av det sentrale vil være hvilke sosiale sammenhenger partiet har inngått i og hvilke oppfatninger og holdninger som til enhver tid har vært styrende - fra «arbeiderpopulistenes» tid til dagens Arbeiderparti under ledelse av Jonas Gahr Støre.

En historie om Arbeiderpartiet

historien om dama som ville bli hel ved

Selv for livets glade jenter går solen av og til ned. Redd deg selv først er en bok om å falle og reise seg igjen – men ikke på den vanlige måten. På veien tilbake til livet og seg selv, som Julsen beskriver med et skarpt blikk og en befriende, sjelden humor, tar hun oss med på kostelige mindfulnesskurs, gå-meditasjoner og til sykehuskorridoren – og hjem til leiligheten på Lambertseter, der hun irriterer seg over at mannen behandler henne annerledes enn før smellen, alt fortalt med den samme selvutleverende og humoristiske pennen som vi kjenner fra suksessdebuten Naturmannen og jeg. I boka finnes dyptpløyende beskrivelser av menneskesinnet, rødmende, gjenkjennende tankemønstre og interessante faglige partier om det vi kan kalle menneskenaturen. Her har Lene Julsen sendt en ekspedisjon inn i seg selv, med ett hovedmål: å finne ut hvorfor hun gikk på tidenes smell, og ikke minst hvordan hun skal reise seg og unngå at det skjer igjen. For å lykkes med dette må hun finne ut mer av hvem hun er – hun må rett og slett bli mer hel ved. Som leser blir man sittende igjen og tenke over sitt eget liv. Og det er da man skjønner at dette ikke «bare» er en bok om henne, men om oss alle.

Redd deg selv først

en kort historie om løgn, idioti og fake news

Vi lever i post-sannhetens tid, får vi ofte høre.
 
Mange trodde internettet skulle gi en ny opplysningstid, der løgn og konspirasjonsteorier hadde dårlige kår. I stedet har nettet blitt en slagmark av feilinformasjon. Folk stoler ikke på eksperter lenger. Og Donald Trump er et kapittel for seg. 
 
Men har det noen gang vært en virkelig gullalder for sanne historier? Nei, ikke egentlig, svarer Tom Phillips. Som redaktør for faktasjekkorganisasjonen Full Fact, håndterer han til daglig enorme mengder tullpreik. Nå forteller han den elleville historien om hvordan vi mennesker alltid har løyet for hverandre - og oss selv - og stiller et viktig spørsmål: Hvordan kan menneskeheten nærme seg en sannere framtid? 
 
Dette er en bok om sannhet - og alle de spektakulære måtene vi opp gjennom historien har klart å unngå den.

Sannhet

verdens første kvinnelige skipsredere

Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954) startet i 1909 verdens første kvinnelige rederi . Skipsfarten var Norges viktigste næring og sterkt mannsdominert, men i løpet av få år klarte Brummenæs og Torgersen å bli respekterte og suksessrike skipsredere. De to kvinnelige kompanjongene mistet hele flåten i løpet av 1. verdenskrig, men etter kort tid bygget de opp rederiet sitt igjen, og sto oppreist gjennom den økonomiske krisen som inntraff i mellomkrigsårene. Så inntraff en ny verdenskrig. Historien om Brummenæs og Torgersen strekker seg over en sentral periode i norsk historie, og utspilles i en by som på få år vokste fra å være et ubetydelig strandsted til å bli en av landets viktigste sjøfartsbyer. Parallelt kjempet norske kvinner seg fram på stadig nye arenaer, og det var ikke bare som skipsredere Brummenæs og Torgersen viste vei i kvinnekampen. Den eldste av dem, Hanna, spilte en aktiv rolle i det offentlige liv, men ingen var i tvil om at den mildere Bertha var hennes likestilte partner. I nesten seksti år hadde de to frøknene et spesielt kompaniskap, både jobbmessig og privat. I dag ligger de gravlagt sammen på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund.

Brummenæs & Torgersen

antisemittisme på Agder inntil 1945

I "Denne seige rase" - Antisemittisme på Agder inntil 1945 ser Roger Tronstad på omfanget og arten av antijødiske holdninger på Agder frem til og med andre verdenskrig. Forfatteren tar opp ulike former for skepsis, hat, diskriminering og overgrep rettet mot jøder, fra 1600-tallet og frem til 1945. 
 
Tronstad undersøker først og fremst antijødiske holdninger belyst ved ord, og skriver innledningsvis at det finnes en rekke bevarte antisemittiske ytringer med tilknytning til Agder i det aktuelle tidsrommet. De blir flere jo lenger frem man går i tid. 
 
Dette er første gang antisemittisme på Agder i historisk perspektiv blir forsket på og gitt fremstilling av som eget tema.

Denne seige rase

NOMINERT TIL BRAGEPRISEN 2021 Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krisehåndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen? Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg. «Oppklarende om hvordan Ap håndterte 22. juli på bakrommet. ... gir et interessant innblikk i kulissene etter 22. juli.» Gro Jørstad Nielsen, Bergens Tidende «Arbeiderpartiet og 22. juli» er et fremragende stykke historieskriving. Notaker har en språklig følsomhet som gjør ham i stand til å mane fram mange av de nattsvarte følelsene fra dagene etter terrorangrepet. Skildringen av Aps kriseapparat, og ikke minst listene partiets folk førte for å kartlegge hvem som var i live og hvem som aldri ville være det igjen, er hjerteskjærende.» Mímir Kristjánsson, Klassekampen «Notakers nøkterne og nøyaktige fremstilling vil bli stående som en viktig dokumentasjon av det valget Arbeiderpartiet foretok da de ble et offer for høyreekstrem terror, og av hva det kostet å suspendere oppgjøret med landskapet bak ekstremisten til fordel for det nasjonale samholdet.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

Arbeiderpartiet og 22. juli

om tvangsflyttingen av samene

I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.   
  
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.   
  
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.

Herrene sendte oss hit

historier fra Barcelona

«I begynnelsen likte jeg ikke tanken på å leie ut. Hvem er det som vil dele hjemmet sitt med fremmede? Som kan ta tingene dine og skitne til badet ditt? Det er bare desperate mennesker som gjør sånt» - «Martí», ulovlig utleier på Airbnb 
 
«Ingen andre kommer til å innrømme det her, men jeg har personlig vært med på å forfalske regnskap» - Jaime, tidligere funksjonær i Bankia 
 
«Det er en fantastisk følelse å jage lommetyver, det er verdens beste hobby, men det kan ta overhånd» - Eliana, lommetyvjeger 
 
Boligboble, finanskrise, korrupsjon, gentrifisering og prekaritet. Slik forklares gjerne utfordringene i Barcelona og andre europeiske storbyer det siste tiåret. For mange mennesker forble likevel disse begrepene vage, nesten abstrakte. Det var noe som rammet andre. 
 
Gjennom uventede og medrivende vitnesbyrd, viser «Håpet er i gatene» hvordan fenomenene kan spille seg ut i levde liv, på gateplan, i hverdagen - og hvordan byen kan bli et sted hvor mennesker finner sammen og yter motstand. «Håpet er i gatene» åpner øynene for hvordan en krise er alt annet enn naturlov, men skapt av mennesker, håndtert av mennesker og gjennom politiske prosesser som mennesker - vanlige mennesker - kan påvirke.

Håpet er i gatene

En sjokkerende og inspirerende bok om ambisjoner, synd, skam og ekstase. Fortalt med glimt i øyet og ispedd utdrag fra tekstene til forrige århundrets største jazzhits. Blanding av fiksjon og fakta gjør dette til en forrykende historie om kvinnefrigjøring, musikk og showbiz. 
 
Bokken Lasson booket sin egen soloturné fra Trondheim til Oslo i 1895 og gikk i dundrende underskudd, men endte som headliner på de største Vaudeville-scenene i Tyskland og Frankrike. Bessie Smith slo ned store mannfolk på fest, holdt seg med både elskere og elskerinner og solgte en million plater i 1923. Mae West ble satt i fengsel for å ha «fordervet ungdommens moral» med Broadwayforestillingen «Sex» på 1920-tallet. Josephine Baker dro fra jobben som klovn i USA for å bli megastjerne i Paris og spion for den franske regjeringen under 2. verdenskrig. Tyske Marlene Dietrich, var biseksuell, levde i et åpent ekteskap og spilte på sag for amerikanske tropper i Nord-Afrika. Edith Piaf skrev selv tekstene til sine aller største hits, ble mor som 16-åring og var manager for flere av sine elskere. Billie Holiday sjefet over bandet til Count Basie, gikk rundt med boxer i bånd og skapte bevisst imaget som ensom, såret kvinne. Marilyn Monroe var den første kvinnen som startet sitt eget produksjonsselskap og ble verdens best betalte filmskuespiller som 29-åring.  
 
Forestillingen Stardust spilles 1.-3. og 15.-17. juli på Chat Noir Teater, og billetter kan nå bestilles på:  
https://chatnoir.no/forestillinger

Stardust

kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion

Kristne har lenge hatt mye på hjertet om sex og kjønn. Men har man ikke begynt feil sted når man har gått ut fra at seksualiteten er et etisk problem som trenger en løsning? I denne boka tar teologiprofessor Jan-Olav Henriksen sitt utgangspunkt et annet sted, nemlig i begjær og sårbarhet som menneskelige vilkår. Han skriver fram en menneskelig seksualitet uten skam, kroppsfiendtlighet eller oppkonstruerte idealer.

Begjær, sårbarhet og tro

tekster omkring Nils Henrik Asheims musikalske praksis

Nils Henrik Asheim lager musikk for alt fra båtmotorer og symfoniorkestre til forfattere og støymusikere. I denne boken skriver han om sitt eget arbeid som komponist, organist, improvisator og kurator. Vi får være med inn i musikalske prøver, plateinnspillinger, skriveprosesser og planlegging av konserter. I tillegg skriver et knippe kunstnere og teoretikere om temaer som knytter seg til Asheims mangfoldige virke. En turné med orgeldikt og Asheims orgelmusikk får forfatter Øyvind Rimbereid til å tenke rundt metaforer. Komponist og forfatter Eivind Buene skriver om å synge Schubert-lieder og kompe seg selv på en Fender Rhodes: Var Franz Schubert egentlig singer-songwriter?
Som landets eneste konserthusorganist kobler Nils Henrik Asheim orgelet til alle tenkelige musikalske sjangre og kunstformer. Boken forteller om de uventede opplevelsene Asheims musikk kan skape, om hvordan musikk blir til og om hvordan musikken selv utgjør en offentlighet.

Lydkilder

Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen, og vi vet at liberalismen er i krise, og at middelklassen har delt seg i kosmopolitter og heimfødinger. Vi vet også at økonomien ikke trenger mer enn halvparten av dagens arbeidsstokk, at moderniteten splintrer samfunnet og frarøver individet livets mening. Industrisamfunnet og høyre-venstre- aksen ligger bak oss, det samme gjør storsamfunnet og nasjonen.
 
Vi er på vei inn i noe nytt. I stedet for å bejuble eller beklage de voldsomme endringene som Europa for tiden gjennomgår, viser denne boken at vi ser omrisset av en ny tid. Midt blant ruinene av den gamle. Bokens tittel Gullbrikkespillet er hentet fra «Voluspå». Når de overlevende vender hjem etter ragnarok, finner de gullbrikkene fra spillet de spilte før katastrofen. Så begynner de spillet på ny.

Gullbrikkespillet

den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas

I 1825 brakte Cleng Peerson den første gruppen norske innvandrere til Rochester i staten New York. Det ble starten på en migrasjonskjede via Fox River i Illinois til den norske kolonien i Bosque County i Texas – på grensen til Comanche-indianernes land.

Gunnar Nerheim har som ingen andre historikere dykket ned i norske og amerikanske kilder. Han forklarer hvordan og hvorfor så mange utvandrere fra Rogaland, Agder og Hedmark endte opp som nybyggere i Texas. Dette er fortellingen om uår, malaria og indianere, om nordmenns holdninger til slaveri, om deres rolle i sørstatshæren under borgerkrigen og hvordan de rekrutterte billig arbeidskraft hjemmefra.

«This is a very substantial contribution to knowledge»

Professor T. Lindsay Baker, Tarleton State University, Texas.

Gunnar Nerheim er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere vært direktør ved Norsk Teknisk Museum. Gjennom årene har han deltatt i en lang rekke nasjonale og lokalhistoriske prosjekter. De siste seks årene har han hovedsakelig arbeidet med norsk immigrasjonshistorie i Texas og USA.

I hjertet av Texas

en biografi

Kjell Aukrust var en av Norges mest elskede kunstnere gjennom alle tider. Som tegner, forfatter, filmskaper og humorist har han satt sitt preg på tre generasjoner nordmenn. Alle føler seg litt i slekt med Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Men hvor godt kjenner vi mannen som skapte dem? Sigmund Løvåsen gir oss historien om et eventyrlig kunstnerliv, fra barndommens guttestreker i Alvdal til en feiret og folkekjær forfatter. En fortelling som også innholder prisen det koster å få alle andre til å smile. I den første utfyllende biografien om Kjell Aukrust, bygget på et unikt kildemateriale og utallige møter med de som sto ham nær, kommer vi multikunstneren og mennesket nærmere enn noen gang tidligere. Beretningen om Kjell Aukrusts liv er fortalt like sprudlende morsomt, vart poetisk og dypt alvorlig som mesterens egne skildringer.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier