en idéhistorie : på tokt blant kolonister, lystseilere, sjømonstre og oljetankere

Et storslått og fascinerende praktverk om havets betydning gjennom århundrene. Havet har til alle tider hatt en helt egen tiltrekningskraft på oss. Det har vært forbundet med lunefulle krefter og store rikdommer, vært fri ferdselsvei og kilde til konflikt. I denne rikt illustrerte boka forteller de to idéhistorikerne Ellen Krefting og Gard Paulsen om hvordan menneskene gjennom århundrer har levd med havet, forstått det, lagt det under seg og regulert det. Vi møter flommer og bibelske sjømonstre, fortellinger om slaveskip og pirater i trekanthandelens epoke, vi kan lese om spektakulære forlis, hanseater, hvalfangere og sjømålere. Havet har vært en frihetsdrøm for eventyrere og et forskningsobjekt for vitenskapen. Historiene i boka spenner over flere hundre år og helt opp til i dag, når havet har fått ny aktualitet gjennom storslåtte planer for både utnyttelse og vern. Har vi full kontroll på havet i dag, eller vil havet alltid unndra seg menneskenes forsøk på å beherske det?

Havet

Korleis såg verda ut for barn som levde for fleire tusen år sidan? Denne boka tar dei unge lesarane med gjennom verdshistoria – frå steinalderbarna som gjekk på jakt med kvasse spyd, til jenta som sanka korn langs Nilen, og guten som arbeidde lange dagar i ein farleg fabrikk. Gjennom levande forteljingar får vi sjå at historia vår ikkje berre handlar om kongar og store hendingar, men òg om kvardagslivet til barna som har levd midt i det heile. For historia handlar ikkje berre om vaksne, men også om barn og korleis dei har vore med på å forme verda vi lever i. Erna Osland har skrive ei ambisiøs og spennande forteljing om barn som har leika, lært og levd til alle tider. Saman med dei vakre og fargerike illustrasjonane til Victoria Sandøy er boka ei skattekiste for nyfikne barn i skulealder og gir eit engasjerande første møte med verdshistoria.

Barnas verdshistorie

om Pinochet i England og en nazist i Patagonia

I De forsvunne fra Londres nr. 38 forener Philippe Sands personlige memoarer, historisk detektivarbeid og et gripende rettssalsdrama for å undersøke en dobbel historie om massemord. En historie som på sjokkerende vis knytter 1940-tallets grusomheter sammen med vår egen tid.&nbsp; &nbsp; Om kvelden 16. oktober 1998 blir den chilenske diktatoren Augusto Pinochet arrestert på en legeklinikk i London og tiltalt for internasjonale forbrytelser. Tre tiår tidligere, den 3. desember 1962, blir SS-kommandør Walther Rauff arrestert i sitt hjem i Punta Arenas, på sørspissen av Chile. Som ansvarlig for utvikling og bruk av mobile gasskamre under andre verdenskrig var han tiltalt for massedrap på titusenvis av jøder.&nbsp;&nbsp; &nbsp; De forsvunne fra Londres nr. 38 tar for seg noen av de mest omdiskuterte spørsmålene i dag: Kontinuiteten mellom ny og gammel høyreekstremisme, overlevelsesmekanismene for den klassiske fascismen og den totalitære statens tilbakekomst. Men det er også en bok om det internasjonale rettssystemet som sådan – dets berettigelse, styrke og framtidsutsikter. Og framfor alt er det en uforglemmelig og viktig skildring av den systematiske og nådeløse grusomheten som tyrannier er i stand til å utøve.&nbsp;

De forsvunne fra Londres nr. 38

Knut Rød og ansvaret for holocaust i Norge

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Forbrytelse uten straff

varm is og kalde fakta - forskning på Svalbard

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til tusen? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Hæ, finnes det nordlys om dagen? Og hva er egentlig nordlys? &nbsp; I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene, som de voksne snakker masse om, sees og oppleves aller mest i nord. &nbsp; I denne boka får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet. &nbsp; I tillegg vil du garantert aldri mer kunne spise Snickers uten å tenke på isbreer!

Arktiske mysterier

de 48 lovene : en Joost Elffers-bok

Amoralsk, listig, hensynsløs og lærerik! Denne New York Times-bestselgeren som har solgt flere millioner eksemplarer, er essensliell lesning for alle som er interessert i å skaffe seg, observere eller forsvare seg mot makt. Boken har vunnet popularitet i så ulike kretser som musikkbransjen og næringslivet. De 48 lovene samler erfaringer fra menn og kvinner som har studert og mestret maktens spill. Fortellingene sprer seg over tre tusen år og kommer fra så ulike sivilisasjoner som antikkens Kina og renessansens Italia, mens den er breddfull av aktuelle temaer som gir innsikt i maktens vesen, som aldri før har blitt fullt ut beskrevet. Visse lover lærer oss hvor viktig det er å være forsiktig, andre peker på verdien av selvtillit, mens noen anbefaler total hensynsløshet når det kommer til å knuse sine fiender. Makt: de 48 lovene er boken for deg enten målet ditt er erobring, selvforsvar eller simpelthen å forstå spillets regler. Makt: de 48 lovene kan brukes på flere ulike måter. Ved å lese boken fra begynnelse til slutt, kan du tilegne deg en forståelse av maktens grunnprinsipper. Boken er også laget slik at du kan bla fritt i den og velge deg den loven som for øyeblikket virker mest aktuell for din situasjon. Innholdsfortegnelsen, som gir en kortfattet beskrivelse av lovene, gjør det enkelt å identifisere den relevante loven. ”Forførende og fascinerende” People Magazine Tilfredsstillende kompakt og litterær, med fantastiske eksempler på geniale maktspillere." Maria Fridstjerna – BTJ

Makt

Gunvor Galtung Haavik – en norsk spionhistorie fra virkeligheten

I brevet skriver Haavik varmt og ærlig om den russiske krigsfangen hun møtte i Norge under krigen, og hvordan hun ble presset inn i noe hun ikke kom seg ut av. De to innledet et forhold som i en eller annen form varte livet ut. I Kodenavn Greta følger vi hvordan Gunvor endte opp som Norges lengst opererende spion. Vi får et nytt bilde av hennes motivasjon og tanker, og presset hun ble utsatt for. Og vi får oppleve dramatikken, spenningen og maktspillet som utspilte seg under den kalde krigen. Hvem var «Greta»? Hvilken rolle spilte hun? Og hvem var de russiske informantene hun samarbeidet med i Norge?

Kodenavn Greta

Nordmenn har et nært forhold til polarområdene. Vi har deltatt i kappløp, vi har høstet store verdier, vi har plantet flagget og krevd landområder. Polarområdene fascinerer og skremmer.

på jakt etter en polarkultur

Historiker Harald Dag Jølle har fulgt polarhelters sledespor til Sørpolen, i Nordvestpassasjen og til nordspissen av Grønland. Han har reist på tokt med forskerne som fanger isbjørn, merker kval, overvåker fuglefjell og undersøker det djupe Polhavet. De ser alle en polarnatur i endring. I denne boka tar Jølle oss med ytterst i verden og forteller om det mektige landskapet, om hvilke spørsmål dagens forskere søker i isen, og hvordan synet på polarnaturen har endret seg. Han forteller om folk som har vært her før oss - og spør om vi fortsatt kan snakke om en norsk polarkultur. Her får du ny innsikt og spennende historier - fortalt fra felt - med perspektivene til en historiker som vet hva det er å fryse på fingrene.

Ytterst i verden

mot verden, mot livet

Hvem var Howard Philip Lovecraft? Eller mer presist: Hva var det særegne ved ham som førte til en rekke usedvanlige fortellinger i grenselandet mellom menneskers dagligliv og det utenomjordiske? Noe av svaret ligger i bokens tittel: «Mot verden –&nbsp;Mot livet». Det som kjennetegnet Lovecraft var en påtrengende ensomhet, en overbevisning om å ha mislyktes – livet og verden var ikke for ham – eller motsatt – at hans sjelelige disposisjoner langt overgikk eller knapt ga utslag på verdens livspuls. Hvorfor gikk han ikke under i drukkenskap og depresjon? Vel, han var en gentleman, oppdratt til ikke å gjøre vesen av «uvesentligheter»; legg til en uvanlig rik drømmeverden og evne til å skape sin egen virkelighet; den kom først til uttrykk i hagen han laget som barn. Han bygget kanaler, drenerte, anla solur, gangstier, og stelte med den inntil han sorgtung ga den videre til en yngre nabogutt fordi 17-åringer ikke leker med «liksomhager». Evnen til å skape «liksomverdener» beholdt han og videreutviklet til perfeksjon. Hans verk fornyet skrekklitteraturen; fortellingene har inspirert svartmetallmusikken, filmer, spill, og selvsagt vært en ledestjerne for andre forfattere i skrekk- og science fiction-sjangeren. Dette er den andre boken Michel Houellebecq har skrevet om en annen forfatter. Den norske utgaven baserer seg på en utgave fra 2004. I 2017 utga han en bok om den tyske filosofen Arthur Schopenhauer; den kom på norsk i 2020 hos Solum Bokvennen. Her tar han opp og kommenterer utvalgte passasjer, som han selv har oversatt, fra Schopenhauers hovedverk Verden som vilje og forestilling. Felles for bøkene er at vi introduseres for to interessante forfatterskap, og at vi blir kjent med Houllebecq som leser og litteraturformidler av klasse – i sin helt umiskjennelige stil – selvsagt.

H.P. Lovecraft

Hamsuns venninne som ble krigshelt

Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord. Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien. Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel. Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.

Anna i Markvatnet

israelske soldater forteller

Da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, svarte israelerne med en nådeløs gjengjeldelse. Krigen for å frigi gisler og hevne ofrene for terroren, har medført enorme lidelser i Gaza. Og til tross for den massive fordømmelsen av de militære aksjonene, fortsetter marerittet i ruinene.  
 
Midt i konflikten står soldatene i den israelske hæren, IDF. Menn, fedre, sønner og partnere, med vanlige jobber, men som også plikter å gå i krig. For 20 år siden ble Israel-ekspert Hanne Eggen Røislien kjent med en gruppe av disse soldatene gjennom sitt feltarbeid. Siden den gang har soldatene tjenestegjort i opptil syv kriger. Like etter 7. oktober gjenopptok hun kontakten med disse mennene. Hun ville forstå hvorfor de handler som de gjør, og hva katastrofen på Gaza gjør med dem, både personlig, politisk og som soldat. 
 
«Alt er tapt» er en sterk og personlig beretning om menn som ikke har valgt krigen selv, men som like fullt er en avgjørende brikke i den. Det er en bok som ikke har til hensikt å ta side, men som går inn i ubehaget og ved å la de involverte komme til orde, søker svar på hvordan katastrofen kunne skje.

Hanne Eggen Røislien er en norsk forsker, forfatter og spesialrådgiver i kultur i Forsvarsstaben. Hun er også tilknyttet Center for Strategic and International Studies i Washington D.C.

Alt er tapt

en sann historie om dop, vold og raske penger

Norges største mafianettverk ledes av den nå 30 år gamle Zakariya Rahali. Han rømte fra landet for over syv år siden og har etter det bygd opp et kriminelt imperium med forgreninger på tvers av tre kontinenter. I Bakmannen nøster de to krimjournalistene Harald Stolt-Nielsen og Magnus Lysberg opp Rahalis livshistorie fra oppveksten på Oslos østkant til han ble leder for et kriminelt nettverk med en enorm omsetning av hasj og kokain. Vi får et unikt innblikk i Norges kriminelle skyggeside, en verden dominert av vold og raske penger der norske forbrytere kjøper stoff direkte fra kartellene i Sør-Amerika. Her hjemme bestiller de kidnappinger og drap på rivaler. De står bak skyteepisoder, eksplosjoner, bedragerier og omfattende narkotikasmugling. Målet er profitt. Midlene er brutale, og makten basert på klanlojalitet og knallhard indre justis. Boken dokumenterer også politiets jakt på gjengene i Oslo, hvordan gjengledere slipper unna, mens løpeguttene blir tatt, de svenske gjengenes inntog i Norge, familienes rolle i den organiserte kriminaliteten og hvordan noen av de mektigste mafiagruppene i Europa får et stadig sterkere fotfeste her i landet. «Harald Stolt-Nielsen og Magnus Lysberg har skrive ei veldokumentert norsk-marokkansk mafiahistorie ... Forfattarane av Bakmannen har gjort eit framifrå arbeid ... Boka er vesentleg for å forstå kva slags utfordringar det norske samfunnet står overfor.» Einar Haakaas, Dag og Tid

Bakmannen

hvorfor krigen ikke slipper taket : en generasjonsfortelling

Kathrin Pabsts forfedre var bosatt i Pommern da Den røde armé i vintermånedene 1945 rykket frem og presset millioner av tyske sivilister ut av områdene som nå skulle tilfalle Polen. Gjennom et langt år på flukt førte oldeforeldrene dagbok; den skildrer kulde, sult og sykdom, tvangsarbeid og systematiske voldtekter. Men ingenting av dette ble noensinne snakket om i familien. Samtidig var sønnen deres, Kathrins bestefar, Wehrmacht-soldat i en av Hitlers elitetropper. Også han skrev dagbok, men den nevner ikke krigshandlinger han sannsynligvis deltok i, og han snakket aldri om dem. Senere i livet skulle han bygge et hus med en bunker i kjelleren. Hvorfor? Og hvordan kunne han som var så kjærlig, unnlate å ta avstand fra nazismen og forbrytelser hans eget regiment må ha begått? Kathrin Pabsts personlige fortelling viser hvordan traumatiske hendelser kan sette spor i flere generasjoner, og hvorfor det er så viktig å snakke om også de vonde minnene.

Bestefars bunker

beretninger om et land i krise

Lederen i fritidsklubben i ett av Sveriges 59 mest utsatte områder er glassklar i sin beskrivelse: "Hit kommer ingen!" Området Kronogården i Trollhättan ligger som en isolert enklave overlatt til seg selv. Bare saumfart av politiet og enkelte ildsjeler. I tre år har Ivar Hippe intervjuet folk som bor og virker i dette utsatte området, og de forteller om sine liv. Den bekymrede rektoren som busser bort sine elever til de rikere områdene, idealisten som hjelper alle innvandrere, somalieren som ikke vil la sine barn vokse opp der gjengene dominerer og sosialarbeideren som plages av økende uro og frykt. Og politisjefen som snakker om krig: "Bandene hevnet seg på politiet gjennom organiserte motangrep!" Denne boken tegner det komplekse bildet av et kriserammet , dypt segregert Sverige, gjennom personlige vitnesbyrd, forskning og historiene om de kriminelle gjengene og klanene - der politikerne nå er inne i en pinefull sjelegransking. De spør seg: Hva gikk feil?

Sverige 2024

om EU-landet Norge

For nøyaktig tre tiår siden opplevde Norge et av de heftigste politiske oppgjørene i moderne tid. Skulle Norge bli medlem av EU? For andre gang sa et flertall nei i en folkeavstemning. Som ung miljøaktivist var Kjetil B. Alstadheim selv på nei-siden. 30 år senere har han for lengst snudd og sier i dag ja til EU. Nå graver han i argumentene som ble brukt den gang, og i hvordan de står seg i ettertid. Hva sa nei-siden og ja-siden i den intense EU-debatten i 1994? Hvorfor sa de det? Og hvordan kunne både de - og han selv - ta så feil? Fra begge sider ble EU-avstemningen fremstilt som et skjebnevalg. I dag er debatten som raste, en påminnelse om at skråsikkerhet i politikken sjelden gir deg rett i det lange løp. Samtidig oppstår spørsmålet om hva det er med denne saken som pisker opp så sterke følelser - og om det fortsatt er slik i dag. Underveis søker Alstadheim svar på hvorfor han selv skiftet syn. Kjetil (56) møter Kjetil (26) for å finne ut hva som skjedde - og argumenterer for hvorfor Norge nå trenger en ny EU-debatt. «Kjetil B. Alstadheims bok Alle tok feil er en bok med innestemme, humor og oppskrift på sjokoladekake. Og et bevis på at det er mulig å mene noe sterkt uten å demonisere meningsmotstanderen. Det er et fornuftig sted å begynne for en eventuell ny EU debatt.» Jette F. Christensen, Løvebakken

Alle tok feil

sannheten om klærne dine

Historien om våre klær handler dessverre om slaveri, sprøytegiftbruk, titusener av årlige dødsfall, søppelfjell, helseskadelige tilsetningsstoffer og massiv spredning av mikroplast. Det lages, kjøpes og kastes altfor mange klær, av syntetiske fibre som skader naturen, andre livsformer og oss selv. Historien om våre klær handler samtidig om mange lyspunkter. Om organisasjoner, enkeltmennesker og unge personer som ønsker å gjøre en forskjell. Om nye og gamle fibre som gir håp om en langt mer bærekraftig og mindre skadelig klesindustri. En historie som du kan påvirke gjennom dine valg. Boken gir oss den informasjonen vi trenger for å ta gode valg. Drepende kledelig av den kritikerroste forfatteren Niels Christian Geelmuyden er foruroligende og oppløftende lesning. Boken gir deg spennende, verdifull og rikt kildebelagt kunnskap på et viktig livsområde. Boken er ikke bare oppsiktsvekkende. Den er først og fremst innsiktsvekkende. Drepende kledelig vil forandre ditt forhold til klær og moderne klesproduksjon.

Drepende kledelig

en reise i Edens hager

EPLETS HISTORIE: Hvor kommer eplet fra? Det er sentralt i myter, eventyr, religion, litteratur og kunst. Forfatteren reiser langt øst, sør og vest på sporet av kunnskapens frukt, fra utgangspunktet: hengekøya mellom to epletrær i egen hage her i nord. Det handler om hage, reise, litteratur, historie og kanskje også om håp for en bedre balanse mellom det ville og kultiverte; natur og menneske. «Om verden gikk under i morgen, ville jeg likevel plante et epletre i dag» er et sitat som ofte tillegges Martin Luther, og som passer godt til denne fortellingen. Historien om eplet er på veldig mange vis også historien om oss, ettersom eplet og mennesket er nært knyttet til hverandre. Det er over 7500 kjente eple-sorter i verden (400 i Norge). Men i den globale handelen er det bare rundt 15 sorter som dominerer. Strømlinjeformingen truer mangfoldet. Forskere søker nå tilbake til de opprinnelige ville eplene for å finne resistens mot sykdom og utarming. Kan det ville redde det kultiverte, og omvendt?

Eplet

kampen om Taiwan og demokratiets fremtid

Stormens øy er en aktuell og tankevekkende bok som tar for seg Taiwans komplekse situasjon i dagens geopolitiske klima. Rønneberg gir et dypdykk i øyas historie og personlige fortellinger fra Taiwans innbyggere, som kjemper for å opprettholde sin identitet og demokratiske verdier i møte med eksterne trusler og supermakters spill. Slik blir boka en refleksjon over demokratiets fremtid og Vestens rolle i å stå opp mot autoritære regimer – og sist men ikke minst: en påminnelse om demokratiets betydning og skjørhet i den globale maktbalansen.

Stormens øy

en fortelling om frihet

Hvordan er det å komme som flyktning til Norge? Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Jeg er Mariam forteller om afghanske Mariam Rasoulis vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet.&nbsp;  &nbsp; «Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.»  &nbsp; Jeg er Mariam gir stemme til en gruppe i samfunnet vårt som sjelden griper ordet – minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. Mariam Rasouli kom til Norge som flyktning for over tjue år siden. I møte med forfatter Guro Kulset Merakerås trosser hun negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø. Dette er en stemme vi alle bør lytte til.&nbsp; Jeg er Mariam handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim. En fortelling om tapte og skapte relasjoner, om hvem vi er og hva vi bærer på. Om å finne friheten og gjøre den til sin egen.&nbsp;

Jeg er Mariam

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Stadig fortsetter jeg å leve

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

på innsiden av vår tids  største folkevandring

Hver eneste dag blir flyktninger og andre migranter smuglet over noen av verdens farligste grenser. Hva er det som gjør at millioner av mennesker legger sitt eget og sine barns liv i hendene på menneskesmuglere for å la seg frakte over snødekte fjellkjeder, glohete ørkener og åpne hav? 

Hvem er bakmennene, og kvinnene, som muliggjør disse reisene, og hvor går grensen mellom menneskesmugling og menneskehandel? Stemmer egentlig det bildet politikere og media har skapt av smuglere som utelukkende onde og skruppelløse? 

I Makedonia kjører et 80 år gammelt ektepar syriske flyktninger over grensen, skjult under falske høyballer på lasteplanet sitt. Gjennom Sahara kjører akademikeren Abeo turister om dagen og flyktninger om natten. I Middelhavet loser en gammel fisker mennesker bort fra tvungen internering skjult i fiskebåten sin og i Libanon har etablerte reisebyråer endret kundegruppen sin. 

I Libya er slavemarkedene i full drift, torturen en del av hverdagen og menneskerettigheter brytes uten at noen reagerer. Hvordan ender norske skattepenger i hendene på libysk milits?

I over tjue år har Kristina Quintano fulgt menneskesmuglere i og rundt Middelhavet. Med denne boken trekker hun paralleller mellom vår tids menneskesmuglere og fortidens grenseloser. 

Smugler eller grenselos? På innsiden av vår tids største folkevandring tar oss med på innsiden, til dem som muliggjør vår tids største folkevandring. Dette er et unikt portrett av de smuglerne politikerne vil til livs.

Smugler eller grenselos?

Fra sitt utgangspunkt som en av landets fremste humanistiske forskere, har Tore Rem gitt viktige bidrag til utviklingen av norsk litterær sakprosa. Ikke minst har han blitt hyllet for å sette en ny standard for biografisjangeren. Foruten å virke som professor i engelskspråklig litteratur, har Rem vært kritiker, formidler, kommentator, forskningsleder og samfunnsdebattant. Som forsker har han satt spor både nasjonalt og internasjonalt, og han har vært ansvarlig for formidlingen av våre største klassikere på engelsk, gjennom Penguin Classics og Oxford World’s Classics. Tore Rem er hittil den eneste som har blitt tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne to ganger, og han har vunnet Thorleif Dahls pris for sitt samlede forfatterskap. Rem har valgt ut tekster fra om lag 30 års virke i skrift. De er samlet i bolkene «Bøkenes verden», «Litteratur og teater», «Anmelderi», «Historie på spill», «Kritikkens vesen», «Universitetsliv» og «Helse og uhelse». Tekstene handler om alt fra Shakespeare til sjekketriks, fra litterære bokbad til medisin på blåresept, fra kvalitetsreform til klimakrise og fra Dickens til demokratiet. Her er engasjement, lærdom, polemikk og ordkunst – tidvis med et hint av ironi.

Ironisk nok

en litteraturkritisk undersøkelse

I Alexander Kiellands romaner er Erik Bjerck Hagen på jakt etter Kiellands litterære kvaliteter i dag. Han finner disse kvalitetene i Kiellands stil så vel som i hans tendens, i humor så vel som i sentimentalitet, i kjente romaner som Garman &amp; Worse og Skipper Worse, så vel som i mer glemte titler som Sne, Sankt Hans Fest og Jacob. Boken representerer en gjennomført nylesning av forfatterskapet samtidig som den er en analyse av Kielland-mottagelsen fra de første anmeldelsene på 1880-tallet til de akademiske studiene fra etter årtusenskiftet. Slik er boken også et bidrag til den norske litteraturkritikkens historie og den norske litteraturforskningens historie. Ikke minst diskuteres de intime forbindelsene mellom litterær kvalitet, samfunnskritikk og ulike former for god sentimentalitet.

Alexander Kiellands romaner

smartest i klassen?

Kråka er en av de mest intelligente fuglene vi har. Den er like smart som en 8-åring!

Er du slem mot ei kråke, glemmer den det aldri. Men blir du venn med den, kan det hende den gir deg en gave.

Denne boka er full av rare, morsomme og spennende fakta om kråka og livet den lever. Her får du svar på alt du ikke visste du lurte på om kråka!

Kråka

I denne boka skriver biolog Anna Blix underholdende, hårreisende og kunnskapsrikt om den brutale barneoppfostringen som foregår i dyreriket. Det finnes dyr som har helt andre strategier for omsorg enn oss mennesker. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir, og lurer andre til å fostre opp ungene for seg. Brunsulen lar barna drepe hverandre uten å legge seg imellom, og gullhamsteren spiser rett og slett noen av sine egne unger hvis det blir for lite mat. Biolog Anna Blix gir oss i denne boken underholdende kunnskap om det brutale livet som foregår i dyreriket. Har du noen gang vært litt bekymra fordi ungene til vennene dine aldri spiser grønnsaker? Fordi nevøen din har fri skjermtid? Tenkt at foreldrene dine kunne gjort jobben med å være foreldre litt bedre? Har du dårlig samvittighet fordi du ikke orka å leke restaurant for tusende gang med fireåringen din en feriedag, eller fordi du har latt barne-tv ta over for høytlesning hver kveld, selv om alle sier at høytlesning er bedre for hjernen enn skjerm? Det finnes heldigvis (?) verre foreldre enn oss. Vi lurer ikke andre til å tro at ungene våre er deres, så vi slipper unna hele barneoppdragelsen. Vi lar ikke ungene våre vokse opp i levende lik. Barna våre spiser ikke bæsjen vår. Vi er ikke en art som dreper halvsøsknene eller søskenbarna til ungene våre, og vi gir stort sett ikke opp en hel ungeflokk bare fordi jobben blir litt slitsom. Det å la barna spise bare pasta mange dager på rad er tross alt ikke like ille som å spise sine egne unger.

Dyr som er verre foreldre enn deg

en sann historie fra andre verdenskrig

Spennende om en av Norges yngste grenseloser under krigen! Astrid var seks år da krigen brøt ut, og allerede som åtteåring hjalp hun til med å levere brev og pakker til motstandsbevegelsen. Senere loset hun også flyktninger over grensa til Sverige. Historien om Astrid er full av spennende hendelser, av frykt, mot og kløkt. Gjennom Astrid får vi et godt innblikk i hvordan livet artet seg for barn av motstandsmenneskene under krigen – og vi skjønner hvor mye mot og håp som skulle til for å gjøre den viktige jobben de gjorde. Lena Lindahl har skapt et unikt portrett av den unge, tøffe Astrid og hennes familie på Linerud.

Farlig oppdrag

om kvinner, sinne og solidaritet

Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?      

Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.

 

Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?


Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – men også med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.

Ro deg ned!

inspirasjon fra fortiden for å løse vår tids utfordringer

Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering. 

Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.

Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.

Oversatt av Rune Moen.

Historie for fremtiden

samtaler om planeten og alt som står på spill

Anders Dunker i samtale med Noam Chomsky, Judith Shapiro, Yifei Li, Dag O. Hessen, Michael E. Mann, Anne Sverdrup-Thygeson, Naomi Oreskes, Amitav Ghosh, George Monibot, Jeremy Rifkin, Bronwyn Lay, Stephen J. Pyne, Helen Scales, Adam Welz, Nicolai Schultz, Dorion Sagan og Yuk Hui.  Samtalene i denne boken byr på vitenskapelige forklaringer, personlige erfaringer fra havdyp, storbranner og flommer, samt miljøperspektiver fra ulike fagområder. Den rommer også ansatser til nye visjoner for sivilisasjonen og menneskenes fremtid. Samlet utgjør en rekognosering og en rapport fra striden mot artstapet og klimaendringen - og tanker om hvordan vi kan holde sammen, holde ut og holde håpet oppe i det vi går inn i en svimlende omveltningstid.

Ukjent territorium

- Dans for meg, lille ballerina, sier Mengele. I 1944 blir den 16 år gamle danseren Edith Eger deportert til Auschwitz. Etter å ha blitt skilt fra foreldrene ved ankomsten utsettes hun for de mest rystende opplevelser, herunder å bli tvunget til å danse for den beryktede nazilegen Josef Mengele. Da leiren omsider blir frigjort, blir hun halt ut av en likhaug, knapt i live. Redslene i utryddelsesleiren knekket ikke Edith. Tvert imot hjalp de henne til å lære å leve med ny livsappetitt og en bemerkelsesverdig evne til å tåle motgang. Her forteller hun sin historie, som leseren aldri vil glemme. Den viser at håpet kan spire selv i helvete. «Veien gjennom helvete - både i Auschwitz, og i dødsmarsjene etterpå - er en av de mest levende skildringene denne anmelderen har lest, og han har lest mye ... ei både viktig og velskrevet bok.» Morten Strand, Dagbladet (Terningkast 5)

Valget du har

en historie om rase fra hvitt herredømme til identitetspolitikk

«Jeg kan ikke huske første gang jeg ble 
banket opp på grunn av hudfargen min.» 
 
Slik begynner den britisk-indiske tenkeren og skribenten Kenan Malik sin bok Ikke helt svart-hvitt, som gir oss et nytt blikk på ideen om rase, og som tvinger oss til å revurdere 
dagens kulturkriger. 
 
Er hvite privilegier reelle?  
Hvor rasistisk er egentlig arbeiderklassen? Hvorfor har venstreorientert antisemittisme vokst? 
Hvem tjener mest på at antirasister snakker i rasetermer? 
Kulturkrigen har ført til voldsom strid, men lite klarhet. 
 
Denne boken legger an et langsiktig perspektiv, forklarer rasebegrepets opprinnelse i vestlig tenkning og følger det fra det oppsto i opplysningstiden og frem til vår egen skjøre 
samtid.  
På den måten snur Kenan Malik opp ned på mange av de forestillingene som ligger til grunn for dagens opphetede debatt om rase, kultur og hvite privilegier. 
 
Ikke helt svart-hvitt er både en tydelig omskriving av rasehistorien og et antirasistisk frontalangrep mot dagens identitetspolitikk.

Ikke helt svart-hvitt

hva skjer når insektene forsvinner?

Insektene har eksistert i 400 millioner år. De har overlevd den ene utryddelseskatastrofen etter den andre, til og med den som utryddet dinosaurene. Nå blir de færre, i en takt og et omfang vi ikke kjenner, men alt tyder på at det er alvorlig. Ikke bare for dem, men også for oss.

Hvorfor skjer det? Og hva kan vi gjøre med det?

Biologen Erik Tunstad har siden han som gutt ble forelsket i "verdens vakreste dyr", eikehjorten, studert insekter. Nå har han skrevet en forsiktig optimistisk kjærlighetshistorie om dem. Det er fremdeles mye vi kan gjøre for at også kommende generasjoner skal kunne glede seg over de mest fantastiske skapningene i jordas lange historie.

Å elske et insekt

Han har blitt kalt komikernes komiker og humorens Obelix: Den lille gutten som ramla oppi lattergryta og ble uovervinnelige på standupscenen. Eller gjorde han det? Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan ble lille Hans Morten fra Stavanger Norges morsomste mann, dobbel komipris-vinner og verdensrekordholder i standup?

I denne autoriserte selvbiografien kan du lese om hvordan gutten Hans Morten Hansen ble til mannen og myten. Hvor veien gikk fra de første spede forsøkene på standupscenen i forrige årtusen til soloturnér med smekkfulle hus over hele landet, fra lammende sceneskrekk på skoleteateret Munin til en suksessrik skuespillerkarriere og ørten sesonger som Gullestad i Side om side.

Boken inneholder nye vitser og gamle skrøner, i tillegg til mer enn hundre private bilder som aldri tidligere har vært publisert.

Mannen, myten, legenden

om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. 
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.

«Naturparadokset er en modig og viktig bok. Forfatteren er virkelig til stede i naturen hun skriver om, og gjør problemene desto mer konkrete. En grundig bok om natur på retrett.» Dag O. Hessen

Naturparadokset

en ganske enkel bok om en vanskelig filosof

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på - kanskje uten at du vet det selv. 
 
Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? Det er spørsmålet, når den unge filosofen Sigurd Hverven tar med Hegel på en rundreise i vår samtid. Boka viser at sentrale hegelianske ideer - om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet - fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår egen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser. 
 
Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig selv for lesere uten store filosofiske forkunnskaper. Med biografiske detaljer fra Hegels liv, kombinert med slående eksempler fra vår tid, gjør Hverven det abstrakte filosofiske stoffet levende. Boka er samtidig en tilgjengelig innføring i Hegels filosofi, og en vidtfavnende aktualisering av denne tyske mestertenkeren.

Hegel

løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn

Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag - til kroppen sa stopp. 40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd. Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger - og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres - slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?

Jobb mindre - lev mer

hvordan Romerriket ble styrt

Med sin sedvanlige muntre, men likevel akademiske stil, forteller historiker og forfatter Mary Beard den endelige historien om den romerske keiseren, og de fargerike personlighetene som har bekledd denne rollen gjennom århundrer. I sin internasjonale bestselger SPQR gjenga Beard den tusen år lange fortellingen om det antikke Romerriket. Nå retter hun søkelyset mot keiserne som styrte det, fra Julius Caesar (drept i et attentat 44 fvt.) til Alexander Severus (drept i et attentat 235 evt.). Keiseren av Roma er ingen tradisjonell kronologisk gjennom gang av romerske keisere, der den ene presenteres etter den andre – den gale Caligula, monsteret Nero, filosofen Aurelius. Snarere stiller Beard større spørsmål: Hvilken makt hadde de faktisk? Var det romerske keiserpalasset virkelig så blodstenkt? Hun sporer keiseren opp i sitt hjem, ved veddeløpsbanen, på reisene hans, til og med på hans siste reise. Hun introduserer oss for koner og elskerinner, rivaler og slaver, hoffnarrer og soldater – og mannen i gata som la tiggerbrev i hendene hans. Keiseren av Roma går rett til hjertet av hva romerne selv (og vi) legger i det å være romer, og gir oss en gjennomgang av romersk historie som ikke likner noe annet du har lest.

Keiseren av Roma

om maasaier, savannen og arven fra kolonitiden

Den store løvejakten er et mangefarget møte med maasaiene i Kenya, deres gamle fortellinger og deres nye virkelighet. Kvegnomadene har i generasjoner levd i harmoni med antilopene og rovdyrene. Løver og maasaier hører hjemme på savannen, men har de en framtid der? 		  
Maasaienes beretninger knytter forfatteren til løvenes urgamle historie, kolonitiden og frigjøringskrigen i Kenya, og også til turisme og nykolonialisme. Frøshaug har erfaring fra safarivirksomhet i Maasai Mara og kjenner dens muligheter og forbannelser. Utfordringen til å skrive denne boken fikk han fra en gammel maasaileder som hadde opplevd britenes invasjon, tapet av land til europeiske nybyggere og de senere årenes strøm av safariturister.	  
Boken kan leses som en eventyrlig, illustrert reiseskildring. Leseren tas med ut på savannen og inn i landskapet maasaiene behersker. Her trengs deres kunnskaper, om de siste store villdyrene på kloden skal reddes fra utryddelse.  

Ole Bernt Frøshaug   
har arbeidet på det afrikanske kontinentet som fotoreporter, dokumentarfilmskaper og bistandsarbeider siden 1983. Han har regissert og produsert filmer om kulturbrytninger, økologi og muntlig kulturarv. Filmene er vist på norske og internasjonale tv-kanaler og flere  er prisbelønnet.		  
Frøshaug bodde fire år i Kenya fra 1995. Sammen med maasaiene og gamle venner startet han en safaricamp i Maasai Mara. Siden har han engasjert seg i prosjekter knyttet til turisme, lokal utvikling og bærekraftig bruk av bambus for småbønder.

Sagt om "Den store løvejakten":

Erik Steineger: - En strålende bok, både lærerik, rystende, interessant og ikke minst velskrevet. En journalistisk form, der fakta og betraktninger kommer naturlig inn i teksten. Den poetiske stilen fungerer glimrende. Og det er vel ikke veldig mange andre (i hele verden) som kunne ha skrevet en slik bok. Tidsvitne, bred og lang erfaring, stilsikker og visuell.

Thomas Hylland Eriksen: - Jeg er ganske imponert. Boka tar opp en masse vesentlige spørsmål, samtidig som det er en personlig stemme og en mengde erfaringsnære, ofte poetiske skildringer. Forfatteren faller heller ikke i fella som heter romantisering av «de edle ville», men viser at de lever motsetningsfylte liv og har mange problemer; selv om de fleste er påført utenfra, har de også seg selv å takke for noen. Jeg lærte mye av å lese dette, og budskapet er viktig.

Lars Muhl: - Den store løvejakten er virkelig god lesning. Ordene fanger en inn. Dette er levende og engasjerende fortalt. En vakker bok.

Øyvind Pharo: - Den store løvejakten har potensial til å nå mange. Den setter økologi og safariturismen inn i sin rette globale, for ikke å si nykolonialistiske ramme. Fortellingens styrke er hvordan den beveger seg på flere plan. Boka handler om savannen og maasaienes urgamle historie lenge før britenes østafrikanske kolonistyre. Dernest om hvordan savannens artsmangfold skal kunne overleve og om nødvendigheten av å bevare kunnskapene som maasaiene har ervervet seg gjennom sitt levevis som kvegnomader. Dette er en mektig beretning bygget på de navngitte maasaienes historier og deres nesten symbiotiske forhold til løvene

Roger Pihl: - Spennende å lese. Boka gjør leseren nysgjerrig og lysten på å få vite mer. Forfatteren skriver godt og har en fortellerglede som smitter over på leseren.

Den store løvejakten

å fortelle siste kapittel

Med forord av Linn Ullmann. "Å skrive har vært min viktigste metode for å forsøke å forstå tap jeg har erfart." Høsten 2014 mistet Edwidge Danticat moren sin til kreft. «Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel» springer ut fra denne erfaringen: Gjennom lesninger av andre forfatteres tekster om døden - fra Toni Morrison og Joan Didion til Albert Camus og Haruki Murakami - forsøker Danticat å forstå eget liv og tap. Hun skriver innsiktsfullt og engasjerende om drap og selvmord, dødsstraff og naturkatastrofer, sykdom og alderdom - i livet og litteraturen. Og hun skriver personlig og presist om Haiti, rasespørsmål, migrasjon, mødre og døtre. «Dødens kunst» er en tankevekkende og skarpsindig bok, samtidig som den dypest sett er en rørende hyllest til en mor som ikke lenger er - slik datteren ser henne, minnes henne.

Dødens kunst

falle på plass

Store deler av mitt liv har dreiet seg om å se enten bakover eller fremover. Jeg synes det er vanskelig å leve i nuet. Mamma pleide å si: «Ser du for mye bakover, kommer du til å snuble.» 
Jeg er lei av å snuble nå. Men det har vært nødvendig for å lære å bli den mannen jeg alltid har ønsket å være. 
Arif er artisten som fortalte det norske folk om sin tøffe oppvekst på TV. Han har flyttet mange ganger, og har bodd i England, Nord-Norge, på Vestlandet og på både øst- og vestkanten i Oslo. Men foreldrene hans kommer fra Zanzibar. To mennesker som endte opp i Norge med sitt ene barn, Arif.
Dette er historien om en gutt som vokser opp på utsiden av det norske samfunnet. Det er en fortelling om en mor som stadig flytter rundt med sønnen sin, om en far som ikke er til stede, og om en artist som vokser frem og treffer en hel generasjon med musikken og tekstene sine.
«Arif - Falle på plass» gir innsyn i hva som kreves for å overleve rasisme og utenforskap, og en familiesituasjon preget av frykt og kjærlighet.

Arif

en historie om skandaler og kjærlighet

For ikke lenge siden var det nachspiel og skandale. Våren 2023 ble det cupgull og folk går av hengslene, igjen. Hvorfor vekker Brann så sterke følelser hos bergenserne? Joakim Randa Berthelsen tar oss med på innsiden av klubben og kulturen.
 
«Fra nachspiel, nedrykk og skandale - til et Norge i kne og cupfinale», sto det på et enormt banner på Ullevål stadion i mai 2023. Med cupgullet kunne bergenserne nok en gang glemme at klubben stort sett alltid mislykkes. Men tre seriegull på 115 år taler sitt klare språk. 
Bergensere er knyttet til Brann på en helt spesiell måte. Noen ganger uttrykt gjennom avsky, en sjelden gang i glede. 
Med sesongen 2023 som utgangspunkt, gjør Joakim Randa Berthelsen et dypdykk i den bergenske psyke og i fotballens lidenskap, slik den oppleves for klubbens spillere, ledere og supportere. Brann er en historie om skandaler og kjærlighet.

Brann

om å bli gammel

I trettitre essays undersøker Sven-Eric Liedman aldringen, som er like ubegripelig som den er subjektiv. Hva betyr det egentlig å være bestefar? Hvordan resonnerer en eldre mann rundt døden, sinnet eller lykken? Og hvordan kan språket, lesningen, dannelsen og kjærligheten forenes med det å bli gammel?

«Mange har skrevet om alderdommen, men få av dem er over åtti. Vanligvis er de omtrent seksti. Da skriver man ikke helt fra innsiden, men forestiller seg snarere hvordan det er å bli eldre. Er man åtti eller mer, er man rutinert pensjonist. Det betyr imidlertid ikke at man vet hvordan alle andre har det.

Det jeg kan gjøre, er å levere et personlig vitnesbyrd om hvordan det er å bli gammel. Formen jeg har valgt er essayet, med sin uregjerlige frihet, sine raske kast, øyeblikksbilder, korte resonnement, refleksjoner. Kanskje det finnes noe overskuelig i selve det uoverskuelige.»

I november

Marcus Vitruvius Pollio, vanligvis kalt Vitruv, var en romersk arkitekt og ingeniør som virket i det første århundret f.Kr. Han er særlig er kjent for sine ti bøker Om arkitektur, som her foreligger på norsk for første gang. Vitruv mente at en arkitekt måtte ha kjennskap til en rekke vitenskaper som var relevante for yrket. Han skriver også om så forskjellige ting som helningsgraden i akveduktene, hvordan skape god akustikk i et teater og å kontrollere effekten av kastevåpen, og beskriver en rekke oppfinnelser i antikkens verden. Han viser solas og stjernenes ferd rundt jorda, slik man så det den gangen. Vitruv krevde at alle hus skulle være vakre, sunne, varige og nyttige. De må lages etter naturens guddommelige proporsjoner, slik de er i menneskekroppen. Vitruvs verk ble viktig for renessansens kunstnere i Italia og inspirerte Leonardo da Vinci til å lage det kjente bildet av «Den vitruviske mannen». Om arkitektur er en grunnbok i arkitekturfaget og mye av stoffet er spesifikt faglig. Men verket er også krydret med anekdoter, og det kulturhistoriske innholdet bør fange den vanlige lesers oppmerksomhet.

Om arkitektur

hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone

Annie Thora levde med voldsomme smerter i mer enn 15 år. Smertene kunne vært unngått om noen hadde oppdaget at hun hadde endometriose, en vanlig kvinnesykdom.  
 
Cathrine fikk høre at hun innbilte seg de kroppslige plagene sine. Først etter flere år som kasteball i systemet, ble det oppdaget at hun hadde en alvorlig fysisk lidelse.  
 
Britta måtte bli 30 år før hun ble diagnostisert med adhd og fikk en behandling som hjalp henne. Symptomene passet ikke med diagnosekriteriene, som har blitt utviklet med menn som mal.  
 
I møte med flere kvinner tegner sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen opp et kritisk og innsiktsfullt bilde av kvinnehelsas status i norsk helsevesen.  
 
Hvorfor er det så mye ved kvinnekroppen vi ikke vet noe om? Hva er grunnen til at kunnskapshullene ikke blir tettet? Og hva kan gjøres for at kvinner som Annie Thora, Cathrine og Britta ikke skal havne i helsevesenets blindsone?  
 
Liv Bjørnhaug Johansen (f. 1979) er sykepleier og helsepolitisk rådgiver for Rødt på Stortinget. Hun har tidligere gitt ut boka Den lange vakta. En historie fra et helsevesen på bristepunktet (2021).

Diagnose: kvinne

fortellinger om abort

Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet - i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt.  
 
Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig - og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!   
 
Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper "Avbrutt - fortellinger om abort" større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema. 
 
 
 
«Abort-boka alle bør lese. En imponerende åpen bok om et tema som fortsatt er skambelagt. [...] June Holm og Vilde Bratland Hansen har skrevet en nyansert og innholdsrik bok, som samtidig er oppsiktsvekkende direkte. [...] Denne ryddige og velskrevne boka er ingen anti-abortbok, men dekker alle sider ved svangerskapsavbrudd.» - Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 5

Avbrutt

evolusjonens største gåte

Hva sier naturvitenskapen om kjønn?  
 
Hvor mange kjønn finnes det egentlig? Biologien levner ingen tvil. Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre tar oss med til tilbake til livets begynnelse, til det som er evolusjonshistoriens største gåte. 
 
I To kjønn kan vi lese om hvilke dramatiske konsekvenser evolusjonen av kjønnet formering fikk for livets utvikling, og hvordan dette fortsetter å prege alt levende - oss selv inkludert. Det er viktig at vi forstår hva kjønn egentlig er og hvilke konsekvenser det har når vi diskuterer kjønn og kjønnsidentitet.

To kjønn

en grenseløs reise i Midtøsten

Den lange uken er en fortelling om det moderne Midtøsten, sett nedenfra. Boka går tett på hverdagsliv i Israel, Palestina og Libanon, og tar leseren med på en fargerik, fengslende og perspektivrik ferd der historiske begivenheter og lange konfliktlinjer forklares gjennom førstehåndsvitner og andre delaktige fra alle sider av konflikten: flyktninger, opprørere, soldater, militærnektere, vindyrkere, surfere og flere helt vanlige mennesker som forsøker å leve mer eller mindre normale liv i en komplisert, stressende og noen ganger livsfarlig tilværelse. 
 
Fortellingen rammes inn av historiene til Abdallah al-Salhani som rømte til Libanon da jødiske styrker inntok Palestina i 1948, og jødiske Harry Hermann som flyktet fra nazistene til Stavanger, og senere ble pressefotograf i Israel. 
 
Som utenlandske pressefolk fra et lite land har journalist Arild I. Olsson og fotograf Jarle Aasland kunnet bevege seg temmelig fritt blant både moderate og mer ytterliggående elementer i området. Boka synliggjør dermed sammenhenger, motiver og årsaker som ikke alltid kommer fram i nyhetsbildet.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier