Jim og Keith bor på månen, uten annet å spise enn bananer. En dag krasjlander en astronaut på månen, og de sultne ulvene hører nøye etter mens astronauten forteller om bestemors hus, der man kan spise så mye man orker. Bestemor blir gladere jo mer man spiser! Sammen bestemmer de seg for å reise ut i verdensrommet for å samle delene til astronautens ødelagte romskip, for så å kunne returnere til jorda og bestemors hus. Trioen legger ut på en helsprø ferd fra planet til planet, og møter på både Kong Dorull på Toalettplaneten, snøballkastende alver på Juleplaneten og en guffen Subspider på Grøsserplaneten. Da de omsider har samlet hele astronautens romskip, setter de kursen mot jorda og bestemors hus. Men hvor er egentlig bestemor? Lever hun i det hele tatt, etter alle disse årene? Og hva skjer når astronauten oppdager at ulvene planlegger å spise bestemoren hans? Subwoolfer: Oppdrag bestemor er en morsom, spinnvill og lettlest tegneserie som passer perfekt for lesere som liker Hundemannen og Kaptein Supertruse.

Oppdrag bestemor

Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones. 
 
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill. 
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.

Døde øyne ser ikke

roman

Jeg vil male deg. 
 
Slik begynner forholdet mellom maleren Arnold Krag og hans unge modell på Isle of Wight høsten 1974. Et portrett blir unnfanget i løpet av tre måneder med stjålne møter og forbudt kjærlighet. Så må han reise tilbake til Norge, men de ser begge frem til å treffes igjen til våren. Nesten femti år senere sitter Arnold på et sykehjem i Oslo når han mottar et brev som spør:  
 
Hvorfor kom du ikke tilbake? 
 
Portrett i flammer er en roman om kunstens kamp mot menneskets forgjengelighet, og om de endelige valgene vi tar.

Portrett i flammer

Tolv bøker, Jørn H. Sværens tredje samling på Kolon forlag, er en bok som ikke ligner noe annet i norsk samtidslitteratur. Den er uhyre enkel i språk og form, med linjer som kan minne om dikt, fragmenter, steds- og bildebeskrivelser, huskeregler eller formler for kontemplasjon. Tidløs og kompromissløs, lukket og fullstendig åpen - Tolv bøker er en ytterligere tydeliggjøring av et særegent forfatterskap. 
 
Boka utgis samtidig i Danmark og Norge.

Tolv bøker

og andre dikt

Den vesle leppeboka - og andre dikt er ei utforsking av eitt av dei mest kjenslevare organa me har, leppene. Samstundes ei undersøking av korleis kvinner ser på seg sjølv og kvarandre, og mannens blikk på kvinna, korleis dei snakkar om og til kvarandre om kropp og utsjånad. Kva gjer alt dette med oss, og kva rolle spelar venleiksbransjen?

Den vesle leppeboka

Bind 2 i den spennende serien om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt.

I en kirke i en liten bygd på Færøyene blir fire prester funnet døde i en pøl av blod. De er ikledd embetsdrakt og har hver sin kniv mellom hendene.

Kriminaltekniker Sidsel Jensen og Lucas Stage, spesialagent i Task Force 14, blir sendt opp for å bistå det lokale politiet.

Umiddelbart ser det ut som man står overfor et rituelt kollektivt selvmord. Men det er ting som tyder på at en femte person også har vært til stede.

Både Lucas og Sidsel oppfattes – på godt og vondt – som fremmedelementer i det lille lokalsamfunnet. Mens tiden arbeider mot de to danske etterforskerne, vikles de langsomt inn i et mørkt, brutalt og blodstenket nett av fortielser og religiøs fanatisme.

Den nittende øya

Dit kompasset peker består av ti noveller. I fortellingene undersøker fribyforfatter Sanaa Aoun kjønnsroller og kunstnerroller mot en kosmopolitisk bakgrunn herjet av krig. Det er sterk kost, men ofte like mye på grunn av det som ikke blir sagt, som det som blir sagt. Aouns forfatterskap preges av sansen for det absurde og uventede, den stadige tøyingen av grensen mellom fantasi og virkelighet. 
 
I sentrum av historiene står forskjellige kvinner, men også livløse gjenstander som fyller så mye plass at de utvikler seg til levende, fullformede karakterer. Syria har ikke alltid vært det landet vi forbinder det med nå, et land dypt merket av krig. Det er dermed heller ikke bare dette landet som skildres i Aouns noveller. Konsekvensene av krig runger riktignok som ekko gjennom hele boken. Det er de to mødrene, Rose eller Dalal, som har mistet barna sine. Det er den unge jenta som ikke lenger har en anledning til å kle seg i elegante klær, som ikke lenger kan finne helt vanlige ting i butikken, som en fotball, sykkel eller mobiltelefon. Det er personen som må gå gjennom hele telefonlista og kaste telefonen før hun flykter, som må vurdere hvilke numre som hun trenger å beholde i sitt nye forestilte liv. Men ofte befinner krigen seg helt i bakgrunnen for handlingen. Det er en ny hverdag, en ny normalitet som preger menneskene i boken. Dette eksperimenterer også Aoun med. Ved hjelp av metaforer, overraskende omveier og assosiasjoner, veksler hun lekent og uærbødig mellom fakta og hendelser med vidt forskjellige alvorlighetsgrad. Hun skaper også spesifikke situasjoner, som gjerne reflekterer aspekter ved den syriske tragedien, men bringer disse til ofte absurde, komiske ytterpunkter. På denne måten er virkelighet og fiksjon hele tiden i spill i novellene, hvor man som leser både må forholde seg til virkeligheten og behovet for å omgå den. 
 
«Dit kompasset peker» har blitt til gjennom oversetterprosjektet «Tekst i flukt», og som et samarbeidsprosjekt mellom forfatter San

Dit kompasset peker = Ḥaythu tushīr al-būṣlah

Forfatteren, som arbeider som landbrukssjef i Alta kommune, forteller om hva det vil si å ha to identiteter, den norske og den samiske. I en vakker roman følger vi unggutten Máhtte fra Finnmark til sitt nye hjem på Østlandet der han må tilpasse seg en hel ny kultur - for så å komme tilbake til sin kjære landsdel og det samiske.

Máhtte og nordlyset

Den vanskelege søskenkjærleiken. 
  
Tina er 16 år og går siste året på ungdomsskulen. Ho har ei veslesøster, Erika, som ikkje er som andre småsøsken. Ho kan plutseleg gå i vranglås og krev mykje av tida og kreftene til foreldra. Tina skulle ønske ho hadde ei søster som ikkje laga scenar for den minste ting. Men når nokon ein dag seier noko stygt om Erika, svartnar det for Tina. For om ikkje ho står opp for Erika, kven skal gjere det då? 
 
Dessutan har Tina eit anna problem. Medan alle rundt ho begynner å forelske seg, kjenner ikkje Tina noko, verken for gutar eller jenter. Når bestevenninna Anna plutseleg forelskar seg hovudstups i ein gut, blir Tina ståande heilt einsam att. 
 
Du veit ingenting er ein lauseleg oppfølgjar til den kritikarroste ungdomsboka Ser du dette? frå 2020 og er ei sår, humoristisk og original forteljing om å ikkje passe heilt inn, om vennskap, om mot og om søskenkjærleik.

Du veit ingenting

Den svenske bestselgeren Skilsmissen er en relasjonsroman som på gripende vis forteller historien om et opprivende samlivsbrudd fra begge parters perspektiv. Enhver leser som har opplevd et kjærlighetsbrudd vil kjenne seg igjen - og kjenne på forbauselsen når sympatien flytter seg fra den ene parten til den andre i en konflikt som først synes opplagt. 
 
Bea og Niklas lever et bekvemt liv på Östermalm i Stockholm. Men etter en bagatellartet krangel, forsvinner Niklas hjemmefra. Bea tror han skal komme tilbake hvert øyeblikk som helst, bare han får roet seg litt. Men timene går, og ingen Niklas kommer. I dagene som følger fortsetter han å holde seg borte. Og raseriet vokser hos Bea. Sånn oppfører man seg ikke etter et langt ekteskap, med to døtre. Hun tar barna med seg og reiser til familiens sommerhus på Gotland. Det skal jo ikke gå ut over deres ferie at faren har en livskrise. Når det kommer fram at Niklas har truffet en annen, spisser alt seg til. Han er ikke interessert i å forsøke å løse krisen - han vil rett og slett skilles. Hvordan kan han være så følelseskald og urimelig etter alle årene de har hatt sammen? 
 
Men kommer virkelig skilsmissen som lyn fra klar himmel? Er det alltid den som forlater, som er den onde? Hva dukker opp når man begynner å skrape i overflaten? 
 
Moa Herngren har gjort braksuksess i Sverige med sine gjenkjennelige relasjonsromaner. Hun er også en av skaperne bak den populære TV-serien Bonusfamilien.

Skilsmissen

et bestiarium, andre del

Kari Løvaas' Hjemsøkelser. Et bestiarium II er en frittstående oppfølger til essaysamlingen Skapelsens sukk og klage, som fikk svært positiv omtale da den utkom i 2022. I Hjemsøkelser fortsetter Løvaas sin undersøkelse av hvordan syndefallsfortellingen har satt spor i vår kulturelle bevissthet. Er fortellingen om utdrivelse og himmelsk hjemlengsel forbeholdt mennesker, spør hun, og i forlengelsen av det: Skapninger som ikke kan gjenkjennes som menneskelige, kan de krenkes i det uendelige? Kari Løvaas beveger seg uhindret mellom personlige betraktninger og lesninger av filosofiske og litterære klassikere og kuriosa. Via forfattere som Karin Boye, Rainer Maria Rilke, Kerstin Ekman, Torgny Lindgren, Aksel Sandemose, John M. Coetzee, Mary Shelley og Paul Celan lar Løvaas seg hjemsøke av dyr og syndebukker med og uten horn, og av golemer, mannslinger og monstre, som Kafkas apen Rødepetter og Thomas Hobbes' Leviatan.

Hjemsøkelser

«Uten så mye som å heve stemmen har du revet av skorpen familiens taushet hadde lagt over tragedien og skrevet et verk så sterkt og så rørende at det blir hos leseren lenge. Storslått!» 
Annie Ernaux, vinner av Nobelprisen i litteratur 2022 
 
Alt i «Sovende barn» er sant, men det er en roman - en familietragedie, en samfunnsbeskrivelse og en fortelling om vitenskap.  
 
Désiré vokste opp i en liten landsby ikke så langt fra Nice og ble smittet av HIV-viruset via en skitten sprøyte. Familien forsøkte å skjule sykdommen, og nevøen, Anthony Passeron, skriver med medfølelse og innsikt om den påførte skammen. 
«Sovende barn» beskriver hvordan AIDS-epidemien utviklet seg gjennom 80- og 90-tallet, og samtidig hvor forferdelig ødeleggende sykdommen ble for Passerons egen familie.  
 
Romanen skildrer også det intense forskningskappløpet mellom USA og Frankrike, der begge land kjempet om å finne en kur mot HIV.  
 
«Sovende barn» er en roman for pandemiens tidsalder.

Sovende barn

Så er det igjen tid for Andebys mest eventyrlystne innbyggere å pakke med seg det aller nødvendigste og legge ut på nye langturer for å boltre seg i eksotiske omgivelser. Denne gangen får vi blant annet være med Skrue, Donald og guttene på diamantjakt i subtropisk sumpmark, og vi får se hvordan det går når Skrue slår seg sammen med Raptus for å finne gullmynter som den legendariske kong Krøsus gjemte unna i sin tid. Så får Donald i oppdrag å reise inn i Sør-Amerikas jungel for å finne en forsvunnet korrespondent, og senere tar han en ny tur til samme kontinent for å rekruttere et lovende fotballtalent. Sørover bærer det også med Ole, Dole og Doffen, som får det for seg at de vil tjene seg rike på et naturlig hårvekstmiddel som bare finnes på en øy i Sydhavet. Og dette er bare noen av opplevelsene som venter deg mellom disse permene!

Kappløp mot Koko-diamanten

«Morsom, alvorlig, finurlig og svart poesi om selvmord, svangerskap, fødsel og psykisk helse. Og en passe dose fandenivoldsk!» 
- Unn Therese Omdal, forfatter og foredragsholder

«Svarte natta 
 
Kommer alltid 
 
På tida 
 
Frekk som faen! 
 
Bruker ikke 
 
Ringeklokke 
 
Men går rett inn» 
 
Tora Ytterland Silseth (f. 1981) er utdannet lektor med tilleggsutdanning og er ansatt som rådgiver og faglærer ved Dalane Utdanningssenter i Egersund. Tora har en bachelorgrad i historie og arkeologi, samt en mastergrad i kulturstudier. I tillegg har hun praktisk pedagogisk utdanning. Diktboka «Svarte natta!» er hennes debutbok og berører tematikk knyttet til psykisk helse og kvinnehelse.

«Sterkt, rått og autentisk!» 
- Kristina Stokken, psykolog

Svarte natta!

fortellinger

Femten helt nye historier fra en av verdens største forfattere. I «Ryper i solnedgang» gir Atwood oss en gruppe gamle akademikervenninner som drikker drinker på formiddagen og krangler om hvem som faktisk lå med hvem for seksti år siden, en historie om seksualitet og forplantning i forlengelsen av Gilead-universet, og en datter som lurer på om moren er en heks. Her er også elskede katter, en forvirret snegle, Martha Gellhorn, George Orwell, filosof-matematiker-astronom Hypatia av Alexandria og et romvesen som har fått jobben med å gjenfortelle menneskenes eventyr. I hjertet av samlingen, fortellingen om et ektepar som reiser langt og bredt sammen, om øyeblikkene, de små og store, som til sammen utgjør et langt liv i kjærlighet - og om det som kommer etterpå. «For nokre ryper! Tilbakeblikk og dystopiar i vilter leik: Margaret Atwood turnerer nostalgi og science fiction med herleg snert.» Marta Norheim, NRK «I disse fortellingene er det mange solen er i ferd med å gå ned for. Likevel er det først og fremst livets fylde Atwood - på dempet, men krystallklart vis - skriver frem (...) Inger Gjelsvik har gjort en strålende jobb med oversettelsen, og hun grublet sikkert litt på hva den norske tittelen skulle bli. «Ryper i solnedgang». Det dreier seg ikke om fugler, nei, i tilfelle noen skulle lure - men om «old babes», som det heter i originalen. Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen «Ryper i solnedgang er en forholdsvis forsonende samling historier. (...) på sitt beste kjennes Ryper i solnedgang som å komme hjem til en klok, eldre dame som kan fortelle at verden er ille, ja, men den er da også virkelig vakker.» Ida Vågsether, Morgenbladet

Ryper i solnedgang

Bruno Schulz (1892-1942) blir rekna som ein av dei fremste polske forfattarane i det tjuande hundreåret. Forutan nokre enkeltståande noveller, brev og kritikkar, gav han berre ut to verk medan han levde. Den særeigne stilen og forteljemåten til Schulz har blitt samanlikna med Franz Kafka og Marcel Proust og har påverka polske forfattarar heilt fram til i dag. «Kanelbutikkane og andre forteljingar» skildrar det jødiske miljøet i den no ukrainske byen Drohobytsj, sett frå barndommen til forfattaren og med faren Jakub som midtpunkt. Utvalet i boka består av 15 noveller frå den originale samlinga «Kanelbutikkane» (1934) i tillegg til «Undula», ei tidleg novelle gitt ut under pseudonym. Denne teksten blei først oppdaga i 2019. Schulz skreiv i eit landskap mellom røynd og draum og frå eit område som har høyrt heime både i aust og vest, ein kulturell smeltedigel, ein plass for store politiske omveltingar og stadig skiftande grenser. Han stod med eitt bein i den vestlege modernismen og det andre i den jødiske kulturarven. Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Kanelbutikkane og andre forteljingar

Bli med Noor på fotballbanen, i garderoben og på bussen til bortekamper - der det blir kreative triks, surrealistiske kampplaner, straffbare taklinger og litt for intime fanbrev. 
I denne tegneserieboka gir serieskaper og Inter Milan-proff Noor Eckhoff et humoristisk innblikk i livet som kvinnelig fotballspiller. Her får du også tips og historier fra noen av Norges fremste kvinnefotballprofiler som forteller om sine største opplevelser på fotballbanen og hvordan de har takla motgang og skader. Heriblant Barcelona-proff og landslagsspiller Caroline Graham Hansen, fotballpresident Lise Klaveness og Norges første kvinnelige fotballproff Sif Kalvø. 
En bok for deg som spiller fotball og deg som har en fotballspiller i familien.

Noor blør for drakta

En eventyrlig, apokalyptisk actionhistorie om isolasjon, vågemot og kjemperotter fra en av Norges beste og mest særegne bildebokskapere. I en by på en øy bor Mulegutten. Han får et varsel om en katastrofe, og stenger seg inne. Rottene har tatt over byen. Skal han stikke, eller bør han bli? Han våger seg ut i de tomme gatene, og treffer noen som gjør motstand.

Dronefangeren

Vakker billedbok om en av Norges viktigste kunstnere.  
 
Én natt har Ada en fantastisk drøm. Brått er hun omgitt av  
vidunderlig musikk og de flotteste farger. Hun får nye venner,  
møter en fugl som kan telle, og får til og med en gave med seg hjem!  
Ada er havnet i Harriets vidunderlige verden. 
 
Harriet Backer (1845-1932) inspirerte en ny generasjon kvinner og menn i norsk kunstliv. Sammen med eventyrlystne Ada får vi et lite innblikk i hennes liv og mest kjente verk. 
 
Passer som høytlesing og hyggelig samvær med barn fra 5 år.

Harriets verden

Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. 
 
Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes - men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. 
 
Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. 
 
De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.

Både vinter og vår

Albert Einstein opnar eit brev frå austfronten. Brevet inneheld løysinga på likningane til relativitetsteorien hans, men også eit varsel om teoriens apokalyptiske konsekvensar. Fritz Haber finn opp sennepsgassen og drep ein heil generasjon i skyttargravene under første verdskrigen. Eit halvt år seinare får han Nobelprisen for sine nitrogenfunn, som har kapasitet til å gjere slutt på hungersnauda i verda. Matematikaren Grothendieck blir så sjokkert over eigne oppfinningar at han kuttar alle band til omverda.   
  
Van Goghs genialitet, Hermann Görings siste timar, silkesommarfuglen, giftgassen Zyklon B som tok livet av millionar av jødar under andre verdskrigen. Labatut viser korleis oppdagingane deira gir verda revolusjonerande nyvinningar og leiar til grufull pinsle. Linjene mellom dei to er aldri heilt tydelege. 
  
Då Det blinde lyset kom ut i 2020, vart Labatut raskt eit namn over heile verda. Boka vart kortlista til den internasjonale Booker-prisen, kåra til ei av dei ti beste bøkene i New York Times Book Review 2021 og på leselista til Barack Obama same året.

Det blinde lyset

Velstanden vår har gjennom årenes løp steget til nye høyder samtidig som omsorgen for hverandre har fått mindre plass. I takt med denne utviklingen har vi fått et sykere samfunn.  
 
Det har gitt rom til ettertanke og refleksjon. 
 
 
 
«En samling dikt som setter ord på det hverdagslige og som åpner opp for refleksjon rundt det som er verdifullt for oss mennesker. Hvordan ser vi hverandre? Hvordan opplever vi omgivelsene våre og tiden som går? May Hilde rammer dette inn i nydelige dikt.» 
Vidar Løfshus, tidligere landslagstrener, langrenn

Ser deg

Kvinnen som samlet verden er en roman om den danske zoologen Marie Hammer (1907-2002) - en av historiens underfortalte kvinneskjebner. I løpet av 1930-1950-tallet reiste hun til de fjerneste verdenshjørner og samlet tusenvis av jordmidd som hun undersøkte og kategoriserte, for å bevise at verdens kontinenter en gang hang sammen som ett. Hun var en av de mest bereiste naturforskere og puliserte over 40 avhandlinger.  
 
Marie Hammer oppnådde internasjonal anerkjennelse og respekt for sitt arbeid, men hun betalte en høy pris på hjemmebane. I lange perioder forlot hun både mann og barn til fordel for lidenskapen, noe som ble møtt med misforståelse og misnøye både fra familien og omverdenen.  
 
Kvinnen som samlet verden er et portrett av en kompromissløs forsker, av en mor som skrev sin doktordisputas ved kjøkkenbordet med fire barn rundt seg, og av en enestående vitenskapskvinne som reiste ut og satt sine spor i verdenshistorien, men som kom hjem igjen til en familie det hadde slått sprekker i.  
 
Dette er en bok om lengsel og avkall, om menneskelige ambisjoner og familie, og om kjærlighet og forsoning. Det er også en fortelling om én av mange betydningsfulle kvinner, som falt ut av historiebøkene. 
 
OVERSATT AV HILDE LYNG 
 
 
Eva Tind (f. 1974) ble født i Pusan i Korea, og adoptert til Danmark da hun var ett år gammel. Hun er utdannet arkitekt, forfatter, billedkunstner og filmskaper. Tind debuterte i 2009 med diktsamlingen Do, som hun mottok Det Danske Akademis Klaus Rifbjergs debutantpris for lyrikk for. Tind har utgitt tre diktsamlinger, et psykologisk portrett og tre romaner. Av disse er Opphav oversatt til norsk (Solum Bokvennen, 2020).

Kvinnen som samlet verden

dikt

Ny, etterlengta diktsamling frå kritikarroste Ocean Vuong. 
 
I si andre diktsamling leiter Ocean Vuong etter trøyst i det som er att etter mora døydde. Ein omsorgsperson han hadde ein kjærleg, men komplisert relasjon til.  
 
Nedtyngd i ein sorgprosess utforskar Vuong det som har vore sentrale motiv sidan debuten hans: Det ein familie har å seie, og kostnaden av å vekse opp i Amerika som eit resultat av ein imperialistisk amerikansk krig. Men denne gongen går han òg enda tettare på det engelske språket, det han aldri fekk velje sjølv. Også denne relasjonen er komplisert og har sin pris.  
 
Dikta til Vuong krinsar kompromisslaust, nakent og overgivande kring fragment av liv for å finne støtte, men òg ei meining i eige tilvære. 
 
«Tida er ei mor» er eit ømheits-testament i ei valdeleg tid.  
 
Boka er gjendikta av Mathias R. Samuelsen.

Tida er ei mor

Bok 1

Bli med den unge heksa Pepar og katten hennar Gulrot ut på eventyr! Gjennom korte forteljingar følgjer vi Pepar og Gulrot sine liv i ei magisk verd der dei må handtere eliksirkonkurransar, snobbete rivalar, mislykka bursdagsfestar, og ein kvardag omringa av magiske vesen. 
 
Serieskapar David Revoy har skapt eit lunt og varmt univers i studio Ghibli si ånd. Serien er opphavleg ein webcomic, og prosjektet er finansiert av lesarar frå heile verda. No kjem den endeleg i fysisk utgåve på nynorsk!

Pepar og Gulrot

en kriminalroman

På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje.  
For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder.  
Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

Den siste olje

«Egentlig har jeg bommet på alt mulig. På guttene og på jentene, på det riktige svaret og enda viktigere: på det riktige spørsmålet.» Sofie bor i Amsterdam og strever med å være kvinne. Historien om hennes seksualitet begynner da hun mister jomfrudommen og slutter like før hun reiser til sykehuset hvor man kan bli mindre jente og mer gutt. I mellomtiden forteller hun om sitt kaotiske liv og seksuelle opplevelser. Hun forteller om menn og kvinner, om ensomhet og frykt. Om jentefotball og om kvinner som liker å penetrere kvinner - uten å måtte bruke så fryktelig mye penger på utstyr. Historien om min seksualitet er en bok om å finne seg selv, som med humor og språklig treffsikkerhet sirkler inn spørsmål av eksistensiell tyngde. «Tenk at en roman om seksuell forvirring kan være så fornøyelig! Braksuksessen fra Nederland har fått meg til å le og gråte - og lære noe viktig. (...) Jeg anbefaler den varmt.» Siss Vik, NRK «Lakmaker skriver utleverende, lakonisk og med mye humor om fomling på veien for å finne seg selv. (...) Tematikken kjønn, seksualitet og identitet er allmenn og høyaktuell, og Lakmakers ærlige, selvmotsigende og mangefasetterte historie bør leses av mange.» Anja Bakken Riise, Klassekampen

Historien om min seksualitet

en fortelling

Hva er vel et menneske uten sine røtter, sitt eget språk og tradisjoner? Og hvem knytter hver og en av oss som individer til verden, om ikke forfedrene våre? 
 
Det står ikke om arbeiderdistriktet Kurusukuppam i Puducherrys turistbrosjyrer. Her er innbyggerne en forunderlig blanding av kreolere, kolonialkrigsveteraner, stolte kommunister og franske borgere som aldri har forlatt India. Her lever hverdagstragedie, melodramatikk og et urokkelig, absurd fremtidshåp side om side. 
 
Men livet i Kurusukuppam blir snudd på hodet med ankomsten til Gilbert Thaata, en medtatt franskmann som tydelig har vært ute for et hardt liv. Gilbert Thaata slår seg ned på fortellerens veranda, hans thinnai, og begynner å tjene sin kost og losji ved å fortelle historien om familiens vekst og fall som vokterne av en mystisk diamant, Sita-steinen. Den forunderlige fortellingen strekker seg over århundrene og omfatter historien til Frankrikes koloniale arv i India. Så betatt er tilhørerne hans at de ikke kan la være å spørre - hvem er denne gamle mannen og hvordan havnet han i en slik ulykke? 
 
Thinnai er en usedvanlig vakker og fantasirik roman om Frankrikes ukjente koloniarv i India.

Thinnai

På en gravlund i Istanbul bor steinhuggeren Avdo. På verkstedet sitt lager han gravstøtter som vokter over de døde og forteller om livet de har levd. Når en ung, forfulgt kvinne en kveld søker tilflukt i den beskjedne hytta hans, kastes han bakover i sin egen historie - fra han somforeldreløs gutt i byen Mardin blir tatt hånd om av en assyrisk læremester, til han på en av sine mange reiser møter sitt livs kjærlighet, som han så mister gjennom en tragisk forbrytelse. Stein og skyggesmelter sammen elementer fra Tyrkias historie i det tjuende århundre med historier fra det Ottomanske riket, Midtøsten ogEuropa. Resultatet er et svimlende bilde av alt et menneskeliv og et land kan romme, selv når det balanserer på kanten av avgrunnen. «... interessant og flerdimensjonal roman. (...) Det er en kreativ og uvanlig fortellemåte Burhan Sönmez her gjør bruk av. Den likner en slags kollektiv bevissthetsstrøm fordi også hendelser opplevd av de andre karakterene i boka klippes inn i strømmen der de får betydning for den store fortellingen. (...) etter hvert vokser det hele sammen til en interessant og flerdimensjonal roman. Og til en roman der det å kunne bla fram og tilbake ikke bare er nødvendig, men også spennende og nyttig.» Janneken Øverland, Klassekampen «Det er nesten vanskelig å tenke seg en leser som ikke lar seg bevege av «Stein og skygge» - vakker, finstemt og full av menneskelig lærdom.» Leif Ekle, NRK

Stein og skygge

tendensroman

Ingen ber om unnskyldning i denne fortellingen. Tvert imot, 1800-tallsforfatterne som kommer til orde, norske Camilla Collett og tyske Rahel Levin Varnhagen og Bettina von Arnim, uttrykker seg skarpt og velartikulert når de skriver om besværlige livsvilkår og kvinneundertrykkelsen de forsøker å overkomme. I Uunngåelighetsunnskyldningen løftes de tre forfatterne frem, fiksjon og virkelighet blandes, utdrag fra brev og bøker veves sammen med fortellinger fra fiktive karakterer. Blant annet får Sofie Ramm, hovedpersonen i romanen Amtmandens Døttre fra 1854/55, eget liv og egen stemme. Hun vil vite hvordan disse forfatterne levde og tenkte, i en samtid som ikke ville vite av tenkende kvinner. «... ren leseglede over tekstens mange mulige fasetter og fortolkningsmuligheter. (...) Uunngåelighetsunnskyldningen blir slik et dokument i hunnskriftens ånd hvor Vange fremstiller kvinner som på forskjellig vis tør å gå utenfor tradisjonelle normer og konvensjoner i sin sannhetssøken. Gjennom komposisjonen av autentiske utdrag og fiksjonelle bidrag, bryter kvinnestemmene seg gjennom en intellektualisert, maskulin overflate og setter standarden for en ny etisk og estetisk målestokk.» Andrine Aasen Monsås, BLA (Bokvennen litterær Avis) «Arild Vange lykkes svært godt i å sy alle disse kvinnestemmene sammen til en helhetlig fortelling om kvinneliv som betingelsene tvang til ikke å leve sitt potensial fullt ut. På underfundig vis klinger hans eget moderne språk rent og samstemt med språket i grunntekstene. Slik løftes Camilla Colletts kvinnekamp inn i 2023, og gjøre den dagsaktuell.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 5) «Camilla Collett er navet i Arild Vanges finstemte konstruksjon. (...) når leste jeg sist en norsk roman som fikk meg til å tenke at hjernen sannelig er et undervurdert organ i litteraturen?» Geir Pollen, Klassekampen

Uunngåelighetsunnskyldningen

historier

Nær og poetisk barndomsskildring. 
 
«Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. 
Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» 
 
Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk  portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.

Litle meg

Sara er tretten år og bor hjemme hos foreldrene. Hun har en bestevenninne, som også er hennes største konkurrent. Det gjelder å være slank og vakker. Sara hengir seg til forelskelsen, men også til å kaste seg ulykkelig på sengen. Voksne menn er fascinert av kroppen hennes, men når hun er alene, gråter hun og lengter. Hvem er personen hun ser i speilet? Og hva ser speilbildet når det betrakter henne? Jentedyr er en poetisk roman om begjær og ønsket om å bli begjært. Det er en fortelling om kroppsfikseringen av den unge jenta, og om makten og maktesløsheten som ligger i nettopp det å være jente.

Jentedyr

Kjærasten til Alex har slått opp med ho utan forklaring. Alex blir mobba av dei andre jentene i klassen fordi ho er skeiv, og samstundes må ho førebu seg til den første konserten med bandet sitt.  
Når alt ser som mørkast ut, begynner det ein ny gut i bandet. Mika har tjukt, mørkt hår, holete jeans og speler bass som ein gud. I tillegg ser han ut til å vere interessert i Alex. Men kvifor blir Alex interessert i Mika, ho liker jo jenter? Kva er det eigentleg som gjer Mika så sjølvsikker? Tør Alex i det heile tatt ta sjansen på å forelske seg att?  
 
Sceneskifte er ein ungdomsroman som på ein truverdig og engasjerande måte tematiserer forelsking, seksualitet og kjønnsroller.

Sceneskifte

beretninger

En mann faller i en trapp og skader kneet, men han vil vri seg unna behandling, slik han vrir seg unna alt, kanskje også døden, om den skulle forekomme ham for pinlig. En annen mann blir gjenstand for uventet fortrolighet fra en kvinne som med varierende grad av artikulasjon røper hemmelighetene bak hennes fall i egen aktelse. To gutter dør i en epidemi, mens andre mennesker svever i bobler av innbilt usårbarhet. Dette er noen av personene i Fall, der spørsmål av ulik karakter blir stilt - og forsøksvis besvart. Hvilke kriterier ligger til grunn for medlemskap i menneskeklubben? Er det mulig å framstille bartevennlig øl, med skummet nederst? Kan man innlede enhver telefonsamtale med spørsmålet: «E din mor heme?»? Er eiendomsretten reell, og har den i så fall noen øvre og nedre grense, innover mot planetens sentrum, og utover i universet? «Fornøyelig (...) Novellene leker med stereotypier og fordommer, med en alvorlig undertone.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (Fem hjerter) «Strålande levert! (...) Eg er oppglødd, ja, overlag begeistra. For meg vert truleg dette ei av dei betre lesaropplevingane dette året. Fall er burlesk fabulerande, folkesett av aparte personlegdomar, ofte politisk ukorrekt og går rett i strupen på det vi ikkje snakkar om. Språket er friskt og feiande frekt. (...) Dette er humor som i skarpe glimt viser dårskapen hos menneska, og alvoret ligg og vaker rett under overflata.» Guri Sørnes, Dag og Tid «... utforskende og underholdende historier om menn som surrer. (...) gjennom Suréns språklige krumspring og stilistiske påfunn trer en genuint artig novellesamling frem. (...) Odd W. Suréns nye utgivelse er en godt komponert samling. Den er både morsom og alvorlig, den leker med perspektiver og menneskene som skildres. (...) en novellesamling som stiller ut menneskelig sårbarhet på mesterlig vis.» Ida Vågsether, Morgenbladet

Fall

prosa

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Det lille vi vet om Sib

En kvinne forsvinner fra hjemmet sitt. Sju år senere er det fremdeles ingen spor etter henne. Mannen hennes, Bjørn, føler seg mistenkt, både av politiet, folk i bygda og av og til også av datteren Silje. Silje har flyttet hjemmefra for å studere, men strever med å finne fotfeste. Hennes eneste holdepunkt er en bok moren etterlot, om maleren William Turner. I romanens siste del møter vi Kjersti i dagene før forsvinningen. En reise til Madrid fører til et møte med fortiden. I denne finstemte romanen utforsker Hafredal tomrommet som oppstår når et menneske forsvinner sporløst. Det er en fortelling om uforløst sorg og lengselen etter svar, om minnearbeid og om kunsten å fange lyset.

De som venter

roman fra antropocens slutt

Sommeren 2031 dekker den garvede NRK-krigskorrespondenten Marion Hvitsten den andre amerikanske borgerkrigen. Krigen utkjempes mellom den evangelikale opprøreren Umpire Galasses og den sittende president, demokraten Samuel Cartland- Wright. Sammen med sjåføren og crewet sitt havner hun midt oppi dramatiske begivenheter. Krigen og en uventet kjærlighetshistorie gjør dette til en fengslende roman fra det polariserte USA. En kontrafaktisk roman fra den andre amerikanske borgerkrig der krig og kjærlighet skaper en eksplosiv handling.

Hjertet har flere enn fire kamre

Saknet etter ein far. 
 
Rakel er ei sprudlande jente som elskar å utfalde seg i klasserommet. 
Men kva skal dei gjere i dag? 
Vi skal lage farsdagskort, seier vikarlæraren. 
Da rømmer Rakel under pulten. 
 
Men sit det ikkje ein til under pulten sin? 
Er det Mikal, den nye guten? 
Vil ikkje han skrive farsdagskort heller? 
Og kva er det med vikarlæraren, som plutseleg verkar så redd? 
 
«Er det sant at» handlar om å bere på historier. Det er ei forteljing om fedrar, sakn og kjærleik. Kan nye vennskap vekse fram om ein deler løyndommar med kvarandre?

Er det sant at

Ragna Svae får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv. Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei anonym trusselmelding dukkar opp - er ho trygg på kontoret, er ho trygg i sin eigen heim? Om fiendane er utspekulerte, er ikkje Ragna heilt framand for dristige arbeidsmetodar sjølv heller. Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt. Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning. "Høgfjellsmeldinga" er ein poetisk pageturner om kontorliv, naturrestaurering og radikale meiningar, om forelsking, hemn og usynlege drivkrefter.

Høgfjellsmeldinga

Igjen prøver skammen å ta livet hennes, skammen, som ikke er hennes. 
 
Gjennom gripende tekster rettes søkelyset mot en urettferdig verden hvor overgripere og voldsutøvere går fri, mens ofrene dømmes til livstid - fengslet i dødens korridor. 
 
Vi møter et barn i hennes dypeste fortvilelse og slår følge med henne inn i voksenlivet, hvor vi får se konsekvensene av kronisk traumatisering. I likhet med mange overlevere har hun båret andre menneskers skam i komplett taushet - inntil nå. 
 
Taushet er ikke gull. Taushet tar liv.

Å bære din skam

Hva skjedde med barna som ble sviktet av alle?                                   Hvilken pris måtte de betale? 
Vi møter Bente, som ble bortadoptert, Ove, som vokste opp på et beryktet barnehjem og Åshild, som venter på livstegn fra datteren hun måtte gi fra seg. Vil de, og kan de, finne tilbake til røttene sine?  
Og selvsagt får vi et gjensyn med venninnegjengen fra «Skammens mødre», de fem sammensveisede alenemødrene og barna deres.  
«Tatt av sviket» tar deg tilbake til de begivenhetsrike 70-årene da kvinnene for alvor gjorde sitt inntog i alle deler av samfunnet. Vi følger de unge gjennom studier og reiser ut i verden i sin løsrivelse og jakt på alt hva livet har å by på.  
Romanen byr også på et rystende innblikk i et kvinnefiendtlig rettssystem, og de konsekvenser det får for kvinner i sårbare situasjoner. Likeså møter vi en presse som uten skrupler tråkker enkeltmennesker ned i sølen.    
«Skammens mødre» ble en stor suksess, og takket være ønsket fra ivrige lesere kommer nå den spennende og frittstående fortsettelsen.   «Tatt av sviket» er nok en viktig og gripende roman fra Bergen, alt basert på virkelige hendelser.

Tatt av sviket

roman i fire kapitler

Asta Nørregaard er bare 28 år gammel da hun i 1882 får prestisje-oppdraget med å male altertavlen til nye Gjøvik kirke. Det er første gang en slik bestilling blir gitt til en kvinne. Hun er ikke forberedt på mottagelsen arbeidet hennes skal få. 
 
Senere skal Asta Nørregaard vie seg til portretter og kalles nedsettende for «motemalerinne». Hun bor i en ateliererleilighet i Kristiania, vegg i vegg med malerkollega Harriet Backer. De to har fulgt hverandre siden de begynte å male. Mens Harriet Backer opparbeider seg solid anseelse og hylles i sin samtid, blir Asta Nørregaard stående utenfor. Først 72 år gammel har hun sin første store utstilling. Naturstudiets nødvendighet handler om kunstens pris, om ensomhet, sårbarhet og utestegning, men også om kraft og ukuelig vilje. 
 
Elin Tinholt (f. 62) er dramatiker og manusforfatter. Hun debuterte som romanforfatter med Søstrene på Stenberg.  
 
Naturstudiets nødvendighet er hennes andre roman.

Naturstudiets nødvendighet

Agnar Heimlund har fått ein demenssjukdom. Ein dag høyrer han The Dubliners framføre ein song på radioen, og legg ut på ei mangfaldig reise. Undervegs kjem han med ein viktig bodskap: Ingen skal få kome og hevde at eg ikkje lenger kan tenkje kloke tankar. 
 
Eg kom ikkje heim før det vart natt er ein sår og surrealistisk roman som skildrar korleis livet ser ut når verda utanfor forsvinn meir og meir.

Eg kom ikkje heim før det vart natt

I Tor Edvin Dahls roman Veien ut fortelles historien om Johannes Mørk som vokser opp i en religiøs idyll. Men seks år gammel bryter en uforklarlig virkelighet inn i den pinsevennverdenen han tilhører. Et forferdelig dødsfall ryster alle – foreldrene hans og Nasaret, som er navnet på menigheten han tilhører. Romanen følger Johannes opp gjennom barndom og ungdom, i en stadig kamp for å forstå og finne seg til rette i to verdener. På den ene siden: Troens naive lykke, representert ved foreldrene og Nasaret, hans åndelige hjem. På den andre siden: Tilværelsen utenfor, representert ved bøkene han blir oppslukt av og mennesker som lever helt uten Gud og en tro. Også som voksen er Johannes Mørk splittet. Han er ute av stand til å befri seg fra den enkle troens verden, enda den blir mer og mer uvirkelig. Men han er like ute av stand til å finne seg til rette i den sekulære verdenen han blir en del av som kulturjournalist i NRK. Finnes det i det hele tatt noen vei ut av den forvirringens labyrint han går rundt i? Vi følger Johannes Mørk helt til han som pensjonist møter sitt eget liv og sin egen fortid på en måte han ikke var forberedt på. Magny, den fem år eldre jenta han en gang var så oppslukt av, og den eneste som forsto og delte hans forvirring, dukker igjen opp i livet hans. Og han oppdager at så mye har vært annerledes enn han har trodd.

Veien ut

og to andre bruddstykker fra Maardam og omegn

«Den svenske forfatteren fra Kumla bedriver en helt annen skrivekunst enn det som er vanlig i krimlitteraturen», skrev anmelder Per-Magne Midjo fra Trønder-Avisa i sin siste anmeldelse av en Nesser-bok. Nesser demonstrerer dette til fulle med disse tre fortettede krimfortellingene. Her er ingen overflødige ord, men Nesser klarer likevel å gå i dybden på menneskers psyke. Det skjer både drap og forbrytelser, men hva er det som driver mennesket? Hva er årsakene bak våre handlinger? I disse tre krimfortellingen viser Håkan Nesser hvorfor han fortjener den uformelle tittelen «Sveriges krimkonge».

En fremmed banker på din dør

Om En kamp mot demoner (2023): 
 
Kjell-Vidar Åhman Teig har skrevet en bok som treffer deg som en knyttneve i mellomgulvet. På en god måte. Det er en historie om oppvekst, tap, sorg og angst. Sett fra overflaten er det en reinspikka grøsser, og en sabla god en i så måte. Men, i dypet av historien finnes et enda mer fascinerende familiedrama - en bygdetragedie - som tar leseren med på en skremmende reise med selvbiografiske undertoner. Boka er full av velutviklede karakterer som man blir godt kjent med og nostalgifaktoren er stor for oss som vokste opp på 80- og 90-tallet. Den anbefales på det varmeste. 
- Per Ivar Hjeldsbakken Engevold, redaktør 
 
____ 
Robert  
Morsan eller Farsan hadde vel gitt oss en tier, og vi tok stien gjennom skogen bort til kiosken. Vi sang Bad Medicine og fortalte røverhistorier. Styggen var neppe i nærheten, for vi hørte ikke doningen hans. Og Mørkvedkjerrniga? Hun prata vi i hvert fall ikke om.  
  
Seinere, i utkanten av 90-tallet sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for forbannelsen, men den vil også hindre meg i stoppe faenskapet.  
  
Øyerstad  
Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad - Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter kanskje til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Alle tror de kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som  pågår til enhver tid. Det gjør de ikke.   
  
Sirkuset  
En skikkelse står utenfor teltet og gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popkorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. Noe lusker rundt der ute hvor faklene gir tapt for mørket. En mørkere skygge inne i skyggene som vil rive i stykker alt og alle som står i dens vei.

En kamp mot demoner

En roman om pornokultur, samtykke, en persons nihilisme og en annens optimisme. 
Julia innleder et forhold til den ti år eldre Kristoffer. Han er ikke som henne. Hun finner glede i å drømme om fremtiden, han vil helst se verden brenne. 
 
I hennes søken etter svar, lærer hun mer om hvem han var og hva han har gjort mot andre før henne. 
 
Kristine Begot (f. 1987) kommer fra Stavanger, og bor nå i Viken etter å ha vært bosatt over 7 år i Frankrike. Hun debuterte i 2022 med samtidsromanen Gi meg en sjanse på Sirkel Forlag.

Bortkastet skjønnhet

BLIR JEG MER NORSK AV Å DRIKKE?  
BLIR JEG MINDRE MANN AV Å STRIKKE?  
BLIR JEG MER PAKKIS AV Å BLIKKE?  
BLIR JEG MINDRE MUSLIM AV Å KIKKE?  
 
Med ærlige dikt, som gir gjenklang av rå slampoesi, tar Usman M. Chaudhry leseren med på en indre livsreise fra unggutt til familiemann i det flerkulturelle Norge. 
 
«Veldig fine og rørende dikt! Det er viktig at menn åpner seg. Dette er Usman god på.» WASIM ZAHID, LEGE, FORFATTER OG INFLUENCER  
 
«En ærlighet som treffer! Blant de sterkeste, vakreste og vondeste ordene jeg har lest, om å være mann i en kultur hvor du har så mye ansvar og frihet, men likevel så lite rom til å være menneskelig og sårbar. Usman gir denne smerten, usikkerheten og trangheten et sårt tiltrengt språk.»  
SHAZIA MAJID, JOURNALIST OG FORFATTER 
 
«Nakent, sårt og personlig. Usman blottlegger tanker og følelser mange vil gjenkjenne. Kall meg pakkis er en sterk debut!»  
MAHMONA KHAN, FORFATTER OG SERIESKAPER 
 
«Gjennom leken lyrikk og humor beskriver Usman opplevelsen av å bli dratt mellom krav og forventninger fra to kulturer. Han lykkes godt i å skildre alvorlige temaer som utenforskap, hverdagsrasisme, hva det vil si å være norsk og psykisk helse i et flerkulturelt perspektiv.»  
VIDAR KRISTIANSEN, PSYKOLOGSPESIALIST

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier