noveller

Stilhopperen Frithjof Bassen Prydz og rock ’n’ roll-villmannen Jerry Lee The Killer Lewis. Kan de ha noe til felles? Sjømannen Mikael Halvorsen har lagt igjen en kroppsdel i alle verdensdeler bortsett fra Oseania. Nå trenger han hjelp av sønnen for å gi bort hjertet sitt. Det første kommunisten Elias Kamphaug gjorde da de fikk trafikklys i Kongsvinger, var å kjøre på rødt. Det har han fortsatt med, og nå er hans eneste sønn voksen og sliter med å være like rettskaffen som faren. Magnus Kristiansen er sint på Gud og deltar i sitt første sykkelløp for å hedre minnet om sin datter. Men ønsker han i det hele tatt å komme i mål? I novellesamlingen Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor handler det om familie, og kanskje først og fremst om menn. Menn som skal bli fedre, menn som er fedre og menn som har vært fedre. Anmelderne mener: «Få kan som Levi Henriksen med enkle virkemidler sette stemningen, få oss til å heie på outsideren og kjenne takknemlighet over det hverdagslige. […] det som kanskje mest beveger leseren, er at tekstene fremstår så ærlige, ujålete og oppriktige.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Levi på hans mest typiske – og beste […] i toppsjiktet av norske novellister.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor er den sjuande novellesamlinga frå Levi Henriksen. Det blir neppe den siste, og det skal vi vere glade for.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Levi Henriksen er god på anslag, til å drive oss lesere inn i fortellingens innhegning, for så å snappe oss med lassoen. Fanget og overrasket (...) Det ble sprutgråt på denne leseren, og en kort kommentar i margen: "Din jævel, Levi". For de bokstavtro skal dette leses som takk.» Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen «… en mesterlig novellist […] Novellen "I min mors hus" er noe av det vakreste jeg noen gang har lest.» Bård Hauge, Dagen «Levi Henriksen forsvarer sin rolle som forfatternes julekonge.» Elin Kittelsen, Klassekampen «… han gjør det så enkelt og liketil, så dypt og ektefølt. Øyvind Risvik, VisitDrammen.no «… anbefalast på det varmaste.» bokbloggberit.blogspot.com

Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor

De to guttene i Kent passet aldri inn. Sytten år gamle, den verste alderen, ingen penger, ingenting annet å gjøre enn å røyke hasj. Men de har i alle fall hverandre. De stjeler en mobiltelefon fra en mann og stikker av på mopeden, klare til å feire gevinsten. Men det er ikke bare en mobil, og offeret er villig til å drepe for å få den tilbake.  
 
På den mer velstående siden av Kent, står førstebetjent Alexandra Cupidi overfor sin merkeligste mordetterforskning i karrieren. En avkuttet hånd, gjemt i en vase på et kunstmuseum. Ingen tar det alvorlig, ikke engang de som eier kunsten. De later som de står over loven.  
 
Cupidi sin sak blir alvorligere, og hun slites mellom politipolitikk og egne dilemmaer. Og hun blir bekymret for de to guttene som er på rømmen, og etterlater seg en sti av døde mennesker i ødelandet.

Dødeland

Nominert til Brageprisen 2019, Ungdommens kritikerpris og Subjekt-prisen! I de sju novellene i denne boka skildres møter mellom mennesker der alt settes på spill. En frisør får mobberen fra barneskolen i stolen framfor seg, en tannlege med hygienemani går til kamp mot bakteriene for å redde forholdet sitt, og en kvinne får uventet besøk noen timer etter at hun har begravet ektemannen sin. Hvor lenge varer vi handler om mennesker som har trukket seg tilbake, men som på samme tid forsøker å nå frem til en annen. Alle ønsker å gjøre godt – og rett –, men de vet ikke helt hvordan de skal få det til.

Hvor lenge varer vi

Over veien er en roman i tre deler. Bokens forteller og hovedperson, en ressurssterk ung mann fra Oslo vest, blir ved fortellingens start diagnostisert med en alvorlig genetisk sykdom, og prøver i møte med familie og venner nokså halvhjertet å rømme fra sin tilstand. Underveis blir han gjenfortalt farens historie – en mann han ikke kjente og som han har arvet sykdommen fra. Over veien er en angstpreget beretning om arv, sykdom og sosialt fall. Samtidig er det noe uutgrunnelig over teksten, et ønske om å sette ord på det språkløse, samt å finne svar på spørsmål som vanskelig lar seg besvare: Finnes det i enkelte tilfeller noe sånt som «skjebne»? Er det mulig å kommunisere det aller innerste? Kan man frigjøre seg fra sin arv for å bli en annen? Romanen er en dødsreise, en ventetid i skjærsilden, og fortellerens språk er nøkternt og industrielt – strippet for berikende adjektiver. Peter Handke er en tydelig innflytelse, men også William Faulkner, Franz Kafka, Stig Sæterbakken og Dante.

Over veien

Byen har skjult alle spor av krig og urett, hva står tilbake når man graver dem fram? Kan en by fortrenge fortiden, glemme sin historie? Alina vokser opp på 1980-tallet bak jernteppet i den polske byen Lódz. Allerede som barn innser hun at noe er feil med byens hukommelse, et stykke av fortiden er skjøvet bort og tiet ihjel. Spor etter det som skjedde under krigen finnes fremdeles i gatenettet, risset inn i asfalten, prentet inn i bygninger, i vegger og trappegelendre. For Alina blir fortiden noe man kan sanse og ta på. Hun fornemmer også nærværet til Brunon, den jødiske mannen som levde i byens ghetto for en mannsalder siden. Fragmenter av hans liv viser seg for henne, som om hun skulle ha opplevd dem selv. Kan man oppleve livet til en annen? Kan hun huske det byen har glemt, kan hun la være?

Huskeøvelser for viderekomne

Det kinesiske fenomenet som kombinerer hårreisende spenning med stor vitenskap og grensesprengende fantasi - og gir leseren følelsen av at jordas framtid faktisk står på spill.  
   
Wenjie Ye er vitne til at rødegardister slår faren hennes til døde under kulturrevolusjonen. Hendelsen skal komme til å forme, ikke bare resten av hennes eget liv, men også menneskehetens framtid. Fire tiår senere blir Wang Miao bedt av Beijing-politiet om å infiltrere et hemmelig forskernettverk etter en bølge av uforklarlige selvmord. Wangs etterforskning skal lede ham til et mystisk virtuelt univers, styrt av de uforutsigbare bevegelsene til dets tre soler.  
Dette er trelegemeproblemet, og det er nøkkelen til alt: Nøkkelen til forskernes dødsfall, nøkkelen til konspirasjonen som strekker seg over flere lysår - og nøkkelen til å hindre den totale utryddelse som nå truer menneskeheten.  
  
«Vilt fantasirik, virkelig interessant.» Barack Obama.  
  
«Et plott som vil ta pusten fra enhver leser.» Eirik Newth

Trelegemeproblemet

roman

Birgitte har blitt så gammel at alle vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor er hun fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Birgitte er en vittig og skarp karakter, som forsøker å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.

De siste kjærtegn

Hvor sjalu kan man bli? Hvor ofte kan man sjekke et annet menneskes Instagramkonto? Hvor vondt skal det gjøre å ha mensen? Er Norge paradisets midtpunkt? Johanna er svensk. Hun er sammen med Emil. Emil er dansk. Emil har en ekskjæreste, Nora, som er norsk. Nora er alt Johanna ikke er: vakker, norsk, offentlig elsket i sosiale medier. Når Johanna tilfeldigvis finner ut at Emil og Nora skal møtes igjen, innleder hun en intens undersøkelse av Nora på Instagram. Samtidig fortæres Johannas kropp innenifra - ikke bare av sjalusi, men av en gjennomtrengende, endeløs smerte i livmoren.

Nora eller Brenn Oslo brenn

Vi levde i går er en varm, smertelig og humoristisk roman.

«Du skal nok forberede deg på at faren din ikke blir så gammel. Mamma hadde sagt det til meg flere ganger.»

Hun er trainee i et reklamebyrå i København og deler en knøttliten leilighet med den jevnaldrende studenten Sara. En ettermiddag da hun er i butikken, ringer moren og forteller at faren er død, og hun er som datter nærmeste pårørende. Nå reiser hun til Skagen for å rydde etter ham, begrave ham og lete etter ting og tegn på hvem han var. Og hvem de var for hverandre.

Gjennom minner, gjenstander og fortellinger tegnes et portrett av en kjærlig far som ikke har klart å stille opp, en mann som ikke har klart å holde orden på tilværelsen, men som også har kunnet skaffe en sykkel eller gi bort de siste pengene sine hvis han mente datteren trengte dem.

Vi levde i går

Hva gjør vi når døden puster oss i nakken? Søker ut, søker ly, eller søker sammen?

Vi møter tre personer i denne romanen: Ally og foreldrene Viktor og Harriet. Ally er på vei hjem fra utenrikstjeneste i Afghanistan. Victor får en tung beskjed hos fastlegen. Harriet skal ut på reise. Livene deres er fremdeles preget av skilsmissen for mange år siden. De har hemmeligheter for hverandre, og klarer ikke å snakke med hverandre om det viktigste. Nå står de overfor hvert sitt livsvalg. Vil valgene de tar føre dem lenger fra hverandre eller nærmere?

Ritualer er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve, og kunsten å dø, fra en av våre mest interessante, nye forfattere.

«Ritualer er en inderlig bok, en oppriktig bok, men også svært poetisk og litterært sterk.»

Kjetil Røed, Vårt Land

«På sitt beste meiner eg boka er prisverdig, eg tenker særleg på Bokhandlerprisen som typisk går til velskapte romanar.»

Katrine Judit Urke, Dag og tid

«Her er både mellommenneskelig hverdagsgrums og stor dramatikk skildret med innsikt og innlevelse (…) inntil det hele topper seg i en praktfull lyrisk passasje mot slutten»

[terningkast 5] Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

Ritualer

Kan ein reparere ein knust familie?

«Eg ville fortelje mor si historie, vår historie. Men det blei for nært, for uforståeleg. Alt det svarte og kvite eg trudde eg skulle ta tak i, flaut meir og meir saman til utydelege gråtonar for kvar side eg las i bøkene. Kven var ho eigentleg?»

Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven. Vintertonar er ei historie om sanning, løgn og løyndommar og om stilla som høyrer heime imellom.

Vintertonar

Saknet etter far.  
 
Ti år gammal får Gabriella vite at far hennar ikkje er far hennar likevel. Det finst ein genetisk-biologisk far. Han bur ein busstur unna, og han er tyrkisk. Betyr det at ho ikkje er norsk? Først då mor hennar døyr, tek Gabriella kontakt. Ho er 15 år og treng ein far. Korleis skal ho elles bli heil att? Men faren har fire søner og treng inga dotter. Som vaksen bestemmer Gabriella seg for igjen å oppsøkje faren, som no har flytta attende til eit Tyrkia der tilhøyrsle ikkje er noko ein kan ta for gitt. Ho tek med seg dottera på fire år og reiser til den vesle landsbyen Tokaçl. heilt sør i landet, på grensa til Syria. 
 
«63 måtar å elske deg på» er ikkje ei bok om forsoning. Monica Bjermeland skriv innsiktsfullt og levande om mot, kulturforskjellar og om å stå opp for den ein er.

63 måtar å elske deg på

På den nigerianske landsbygda oppdager den unge hønsebonden Chinonso en dag en kvinne som prøver å kaste seg utfor en bro. Den forskrekkede mannen hiver to av sine fineste fugler ned i elven for å vise jenta hvor farlig et fall kan være. Det blir innledningen til et kjærlighetsforhold mellom Chinonso og Ndali. Men Ndali sliter med å se for seg en fremtid omgitt av høns, og hennes velstående familie motsetter seg forholdet fordi Chinonso mangler utdannelse. Den avvisningen inspirerer ham til å selge alt han eier for å dra fra Nigeria til en annen del av verden og lære – bare for å oppleve at han blir lurt, og at drømmen om en fremtid sammen med Ndali blir stadig mer uoppnåelig. Et kor av minoriteter er fortalt av Chinonsos chi. Det er i igbo-kulturen en voktende ånd som har levd å hundrevis av år. Romanens sammenveving av nigerianske igbo-tradisjoner og elementer av gresk drama, gjør at den kan leses som en moderne variant av Homers Odysseen. En hjerteskjærende beretning om skjebne – og om viljen til å utfordre skjebne.

Et kor av minoriteter

essays

Siden gjennombruddet med Korrigeringer i 2001, har Jonathan Franzen seilet opp som en av de viktigste, amerikanske forfatterne i sin generasjon. Han er også en skarp essayist. I Slutten på jordens ende, spenner han opp et bredt lerret. Selv om temaene er store og varierte, går klimaangsten som en tråd gjennom flere av essayene: Hvordan skal vi finne mening i en verden på kanten av økologisk krise, der sjansene for å snu blir stadig mindre? Essayene i denne samlingen er velskrevne, presise, undersøkende og ofte morsomt sørgmodige. Franzen skriver om gamle og brutte vennskap; om kapitalisme og teknologiskepsis; om fotografi og litteratur. Ved flere anledninger, skriver han også om sin fascinasjon for fugler, og mismotet over fremtiden som venter dem. Likevel er det aksept, ikke resignasjon, som er betegnende for disse essayene – enten det dreier seg om klima eller brutte vennskap. Som alltid benytter Franzen sin særegne evnen til å finne små detaljer fra hverdagen, utsette dem for sitt granskende blikk, og vise frem noe slående allment i det partikulære. Slutten på jordens ende rommer essay om det vi deler, tingene som forener oss, eller tingene som har potensial til å gjøre det.

Slutten på jordens ende

kriminalroman

Samme dag politiførstebetjent Odd Singsaker kommer tilbake fra pappaperm, gjør en arkeolog i Trondheim en uhyggelig oppdagelse i en grav fra 1200-tallet: Lårbeinet til skjelettet i graven er byttet ut med en knokkel av helt ny dato. Kort tid senere blir en restaurantanmelder funnet drept i den lukkede bakgården til et av byens bedre spisesteder. Kroppen mangler hele det ene beinet. Odd Singsaker står overfor en forbryter som skal komme til å utfordre og teste alle hans evner. En selvsikker morder som spiller et utspekulert spill, og som kommer Singsaker skremmende tett inn på livet: En dag oppdager han en blodflekk i sin egen datters barnevogn. Blodet stammer fra den drepte restaurantanmelderen. Menneskehunger er en krim om en grav fra middelalderen, om kokekunst, lengsel etter hevn og menneskets destruktive appetitt. Og om sårbarheten hos en aldrende småbarnsfar. «… en bladvender av ypperste merke – med et stort, sammensatt og skikkelig herlig persongalleri …» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det er som alltid fornøyelig å lese seg gjennom sentrale og mer perifere steder i trønderhovedstaden. Pennen beveger seg lett og ledig.» Per-Magne Midjo, Trønder-Avisa «… en velskrevet og tempofylt krim.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad «Brekke [er] en av de norske krimforfatterne som skriver best; han har tempo, temperatur og godt språk.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Selv om det er lange sekvenser med menneskeskapt uhygge – som neppe øker appetitten – står Jørgen Brekke fram som den eminente krimforfatteren som skaper pirrende øyeblikk – og er løsningsorientert som få andre i samme sjanger.» Jon Terje Grønli, Gjengangeren «Brekke har en sikker penn, og han legger ut snubletråder for leseren. Særlig avsløringen av den som står bak er svært overraskende …» Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

Menneskehunger

En mann sitter på en benk i den eldste delen av Paulstadt kirkegård. Her kan man høre de døde på jordet fortelle fra sine liv.

Dette er en roman om det som ikke kan gripes. En fortelling om 29 menneskeliv som sammen blir til en roman om en liten by og til et bilde på menneskelig sameksistens.

Jordet

Tormod ligg i graset og lever seg inn i mauren sitt liv, dei som held seg i skjul under steinar og røter. Han drøymer seg bort frå livet på marka, frå slåtten og suta for jord og dyr. Tormod er fødd til å ta over garden han veks opp på, men ein stad på vegen endrar livet retning. Han tek kunstutdanning, sel garden og vert forfattar. 
 
"Om søvn og mørke" går føre seg på ei øy i ytre Nordhordland og i Bergen frå 1960- til 1990-talet. Det er ein roman om eit barn som vil bli vaksen og ein mann som vil springe frå barndommen sin og stige ut av standen han har vakse inn i. Det handlar om draumar, ansvar og fridom, og om å bryte med tradisjonen for å bli kunstnar. Om søvn og mørke er ein roman som med stor kraft følgjer søvnen sine måtar å bevege seg på i tid og rom, på grensa mellom liv og død.

Om søvn og mørke

en roman

Colson Whitehead følger opp "Den underjordiske jernbanen" med nok en knallsterk roman basert på virkelige hendelser fra de mørkeste kapitlene i svart amerikansk historie. 
 
Elwood Curtis elsker Martin Luther King-LP-en han har fått til jul. Han tror sterkt på at han er like mye verdt som enhver hvit gutt, at han kan skape seg en bedre fremtid bare han arbeider hardt nok, og at hat må møtes med kjærlighet. Men for en svart ungdom i sørstatenes tidlige sekstitall, er en uskyldig feil nok til å ødelegge et liv. Elwood blir dømt til et opphold på forbedringsanstalten Nickel, hvor urettferdighet og sadisme er satt i system.  
 
På Nickel møter han den garvede Turner, som synes han er håpløst naiv, men som likevel blir en trygg venn. Sammen gjør de et forsøk på å oppnå rettferdighet og frihet - et valg som skal kaste skygger langt inn i fremtiden.  
 
Historien om Nickel er basert på den sanne historien om en forbedringsanstalt i Florida, der tusenvis av unge gutter fikk sine liv ødelagt. 
 
«En sterk og rystende roman... med et glitrende språk og en vittig tone puster Colson Whitehead liv i karakterene.»  
Aftenposten 
 
«En litterær prestasjon.» Chicago Tribune

Nickel-guttene

Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for å finne ro etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten. Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, også fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av. Den som elsker deg høyt er en uhyggelig psykologisk thriller fra et lite, avsondret samfunn der alle vet alt om alle. Og der alle har mørke hemmeligheter. Anmelderne mener: «Kristine S. Henningsens nyeste bok innbyr til slukelesning. […] Den som elsker deg høyt er en super sidevendende sommerkrim.» Elin Brend Bjørhei, VG «Nifst og underholdende. […] Et forfriskende og feminint tilskudd til norsk krim.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «… en av de beste psykologiske thrillerne jeg har lest på lenge. Kristine Storli Henningsen er et friskt pust inn i thriller-Norge.» Bygdebladet

Den som elsker deg høyt

- Eg ville bli glad om du kunne skrive noko for meg, seier ho, sidan du er forfattar, legg ho til. I radioen har ho følgd med omtalen av skriveria mine, har skjøna det slik at eg har gjort forfattarskapet til leveveg. Sonen las ved eitt høve nokre av dikta mine for henne, nymotens greier, ho likte dei likevel. Så kan eg skrive noko om henne? - Det kan eg kanskje. Du har levd eit langt liv, har sikkert opplevd mykje interessant. Ho svarar utan å tenkje seg om. Orda kjem faste og tydlege i det mjuke talglyset, i den vedunderlege angen av tørka frukter odla fram i endelaus sol. - Nei, det er nettopp det som er saka. Eg har ikkje opplevd noko spanande, har aldri opplevd noko som helst.
 
Etter at ekteskapet havarerer, prøver ein forfattar å få avstand til nederlaget ved å isolere seg på ei hytte i barndomstraktene for å skrive noveller. Under arbeidet med dette, blandar fortida hans seg med notida og kastar skuggar over tekstane.

Nattferje frå Åfarnes

Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en jobb hun aldri har drømt om, en datter hun sjelden kontakter og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men da datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne. Nada er en roman om introspeksjon og selvbedrag, meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om å lengte etter renhet i en kaotisk verden – og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv, kan virke for andre. Vinner av Osloprisen 2019 for «Årets beste litteratur». Anmelderne mener: «Det er samtidsnære emner debutanten stikker nåler i, ikke så helt ulike de Trude Marsteins seneste roman, Så mye hadde jeg, berører. Stoltenberg har en litt mer elegant, eller 'mock'-elegant stil. Og hun kommer godt fra det. […] Hanna Stoltenberg har stilistisk og tematisk, innenfor en familiær, men oppstykket ramme, funnet frem til både de vonde og de kilne punktene.» Janneken Øverland, Morgenbladet «I en forholdsvis kort roman, som på nåtidsplanet utspiller seg i løpet av en uke, avslører debutanten seg som en sikker stilist. Den lettflytende prosaen er full av bilder som virkelig sitter. [...] Gjennom en velkomponert tekst, der ulike nivåer av tid uanstrengt spilles ut mot hverandre, og et våkent øye for det som rører seg i samtiden, fremstår Hanna Stoltenberg som en mer enn alminnelig interessant debutant.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Nada er ein knallsterk debut […] eg kjenner på meg at vi no ser starten på ein stor forfattarskap.» Katrine Judit Urke, Dag og Tid «Hanna Stoltenberg er debutant, men hun skriver med en mesters klo.» Jan Kjærstad, VG (Ukens boktips) «Lovende debut […] et særpreg i observasjonsevnen.» Elin Kittelsen, Klassekampen (Ukas bok) «… fremragende skildret.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Stoltenberg skriver klart og presist, med et fininnstilt, til tider syrlig blikk for den norske middelklassens manerer, verdier og forbruk.» Leif Bull, littkritikk.no «Liker du Trude Marsteins bøker, er dette rett bok for deg.» Siss Vik, NRK

Nada

«Jeg er en frelser, en de har ventet på, og en de håpet skulle vise seg på en eller annen måte. Nå slås de skjulte bryterne på. De er rustne, for de blir så sjelden brukt. Bryterne styrer en lov som ikke alltid gjelder. Ofrene og de pårørende har sagt frem sine bønner, og det har lagt press på bryterne. Jeg er svaret på deres rop om at urettferdigheten må ta slutt, og at de skyldige må få sin straff.» 
Virkeligheten kan være både merkeligere og grusommere enn det oppdiktede. Bakteppet for denne mørke satiriske romanen er et amerikansk-okkupert Bagdad på randen av borgerkrig. Traumatisert av de stadige selvmordsangrepene og bombingene, begynner skraphandleren Hadi å ta med seg kroppsdeler han kommer over hjem. Der lapper han delene sammen til en hel kropp, slik at han kan begrave liket og således gi det fred. Historien tar en fantastisk vending når en ung sikkerhetsvakt blir sprengt i fillebiter og sjelen hans tar bolig i Hadis «Frankenstein». I likhet med Mary Shelleys 200 år gamle ikoniske romanfigur, leter «Hvahetern» etter mening med sin eksistens og søker hevn mot sin skaper - og morderne til alle menneskene hvis kroppsdeler han består av.

Frankenstein i Bagdad

Endelig er Johannes Jensen tilbake, etter en pause på 10 år. Denne gang skal alle barns favoritt-ligningsfunksjonær på konferanse i Bergen. En by full av bergensere. Og for å komme dit må han ta natt-toget. Han må sove sammen med helt ukjente mennesker, gjennom Drammen og mørke tuneller. Utfordringene hoper seg opp for vår engstelige krokodillevenn. De tre første bøkene om Johannes Jensen er alle blitt moderne klassikere. Det er med stor glede og stolthet vi ønsker ham velkommen tilbake.

Henrik Hovland (f. 1965) har foruten bøkene om Johannes Jensen og bildeboken "Glefs" (ill. av Tone Lileng), skrevet to bøker for voksne. Han har også jobbet som reporter i Irak, på Balkan og i Mellom-Amerika, under krigene der.

Torill Kove (f. 1958) er animasjonsfilmskaper, barnebokforfatter/illustratør. Hun har vært oscarnominert hele tre ganger, og vant Oscar for beste animerte kortfilm for Den danske dikteren i 2007.

Johannes Jensen tar nattoget

thriller

I den russiske industribyen Nikel skjer det en alvorlig ulykke. Flere eksplosjoner i fabrikkanlegget tvinger befolkningen på flukt. Nærmeste trygge havn er Kirkenes, og snart oversvømmes grensen av redde, slitne og forfrosne russere. Major Frank Halvorsen ved Forsvarets Spesialkommando mistenker at ikke alt ved hendelsen er som det skal. I all hemmelighet sender han et team av sine bestet operatører, ledet av løytnant Ida Vinterdal, for å få et bedre bilde av situasjonen. I løpet av noen få, hektiske dager går forholdet mellom Norge og Russland fra forretningsmessig til fiendtlig. For første gang siden den kalde krigen er en væpnet konflikt mellom de to nabolandene ikke bare mulig, men sannsynlig. I et siste, desperat forsøk på å unngå en konflikt tar Ida Vinterdal og Frank Halvorsen på seg et oppdrag de sannsynligvis ikke vil slippe levende fra. Et oppdrag som direkte angår Russlands president Vladimir Putin. "Uhyrlig spennende og ubehagelig realistisk. Denne boken var umulig å legge fra seg!" ROBERT MOOD, tidl. generalløytnant «... moderne og aktuell thriller av beste merke.» Sindre Hovdenakk, VG Les hele anmeldelsen her. «... fyller kravet til klassisk spenningslitteratur: dramatisk, på bristepunktet for troverdighet, men likevel medrivende og med en ganske tankevekkende undertekst.» Finn Stenstad, Tønsberg Blad UBEHAGELIG SKUMMELT Solgunn Solli, Altaposten

Hvit armada

proveniens tredje bok : roman

Med et blikk på verden som ennå ny og uoppdaget skildrer forfatteren Lukas Hørslev sine første reiser til Paris. Der etablerer han det han kaller «sine Paris-kontorer», en praksis hvor han skriver i det offentlige rom, på kafeer, restauranter, nattklubber, i enkelte parker, på kasinoer og metrostasjoner.

Romanen vever sammen Lukas Hørslevs Paris-reiser gjennom flere tiår og danner et litterært bilde av byen, dens steder og mennesker. Det handler om Paris slik byen former ham, men også om det turbulente forholdet til barndomsvennen og skuespilleren Sindre Eggen, om spenningen mellom forfatteren som skaper og skuespilleren som fortolker av virkeligheten.

«Paris-kontorene» er en studie av det franske og parisiske, en forfatterens guide til Paris og et forsøk på å forstå sin egen plass i historien med de frankofile som optikk.

Paris-kontorene

I Herfra til Hiroshima følger vi hjemmehjelpen Ingrid som jobber i en liten drittkommune. Hun har brukt livet på å nedbetale foreldrenes gjeld etter at de kjørte seg i hjel, og vil bare være i fred. Helt til den dagen Thomas dukker opp hjemme hos en av pasientene hennes. For første gang vil noen være sammen med Ingrid, men når hun får noe å miste, blir livet vanskelig å håndtere. Ingrid blir mer og mer sjalu, og da Thomas etter hvert gjør det slutt, rett før de skal på jorden-rundt-reisen de har planlagt i et år, bestemmer Ingrid seg for å følge etter ham. Ingen skriver som Sunniva Lye Axelsen. De kvinnelige hovedpersonene hennes er desperate, fintfølende og urokkelige. Nattsvart humor, drivende spenning og vakkert språk gjør Herfra til Hiroshima til en høylitterær stalker-roman.

Herfra til Hiroshima

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra. «Su, du må våkne. Jeg skal fortelle deg en historie. Om noen som fant en fremmed planet. Hører du, Su, mammas lille jente? Det var noen mennesker som dro ut i et skip oppkalt etter en fugl, de reiste langt og de reiste lenge til de til slutt kom fram til en storm. De reiste inn i stormen, selv om de visste at de aldri kunne vende tilbake, bort fra alt som var kjent. Våkne Su, du må høre. Du må høre hva mamma forteller. På den andre siden fant de en planet, de kalte den Sedes fordi den skulle bli deres nye heim. Etter ei tid ble et jentebarn født på denne planeten. Og det var du, Su. Det var du.»

Fugl

Morgenen forløper som vanlig i et av Londons finere strøk, selv om nok en høststorm er på vei inn over byen. Vibeke og Torbjørn gjør seg klare til å dra på jobb, og Ella og Leo skal på skolen. Familien har nylig flyttet til London. Tanken var å få en ny start, særlig for datteren Ella, som har vært utsatt for mobbing hjemme i Norge. Torbjørn arbeider på ambassaden der en kontroversiell kunstner skal delta på en middag samme kveld. Vibeke er psykolog og forsker på personlighetsforstyrrelser, og i lunsjen går hun på utstillingen for å se hva kontroversen dreier seg om. Så ringer de fra skolen. Ella møtte ikke opp til riktig time. Ingen vet hvor hun har blitt av. Vi følger Vibekes desperate leting etter datteren, gjennom en storby preget av Brexit, terrorfrykt og ekstremvær. Underveis begynner spørsmålene å melde seg: Hvor var det det gikk galt? Hvordan kan man slippe opp uten å slippe tak? I Benedicte Meyer Kronebergs nye roman beveger karakterene seg i skyggen av storpolitikken for å finne tilbake til hverandre. Ikke bli borte er en roman om kjærlighet og utenforskap, maktesløshet og personlig ansvar. “Mens regnet høljer, vinden raser, tog stanser og kulden griper om seg, i løpet av et snaut døgn, i klimakrisens, båtflyktningenes, fremmedfryktens, fordommenes og terrorens tegn, veksler denne flettverksteksten uanstrengt mellom det som skjer på nåtidsplanet, og tilbakeblikk på familiens konfliktfylte liv i fortida. … Denne jakten på en uhyre ulykkelig, sårbar ungjente fortoner seg ikke bare hektisk, dramatisk, panisk pulserende. Den er perspektivrik og rørende. (Terningkast fem)”— Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad“Kronebergs bok har en jevn og trygg driv. Historia er troverdig og Vibekes vedvarende grubling over hva som er til Ellas beste, er skrevet med et godt blikk på den ansvarsbyrden alle foreldre bærer.” — Ulla Svalheim, Vårt land

Ikke bli borte

Thale og Magnus har vært sammen i mer enn ti år, og forholdet er etter hvert litt slitt i kantene. Han lengter etter et felles barn, men lengselen deles ikke fullt ut av henne, som har en 16 år gammel sønn fra før av. En helg på hytta på fjellet avbrytes brått da de får telefon om at Thales sønn har falt om på trening og er sendt til Ullevål sykehus med ambulanse. Sønnens tilstand blir stadig mer kritisk, og turen hjem blir et kappløp med tiden. Samtidig som panikken stiger inne i bilen, viser det seg at Thale og Magnus har mye mer å snakke om enn noen av dem har vært klar over. Parallelt med bilturen på vei mot sykehuset følger vi deres historie bakover i tid til da de møttes første gang. På vei hjem er en roman som stiller spørsmål om hvor godt vi egentlig kjenner hverandre, om det er en menneskerett å få barn, hva det vil si å være far, og hva som kan skje hvis prisen for å elske noen begynner å føles for høy? Anmelderne mener: «... en elegant, en fartsfullt akselererende, historie om et liv i revers. Fortvilelsen og rådvillheten snakker gjennom jeg-fortelleren, som setter siste punktum ved en effektfullt åpen slutt.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «På nærmest ibsensk vis forstår vi da langt mer av måten de oppfører seg på, og de mange vanskelige aspektene både ved deres forhold til hverandre og ved hans forhold til gutten han i alle praktiske henseender har vært far til i over et tiår, men som aldri har kalt ham 'pappa'. Kontrasten mellom de etter hvert hatefulle replikkutvekslingene i bilen, og ømheten i de tidligere fasene av forholdet som gjenfortelles parallelt, blir skjærende og sår.» Ola Innset, Klassekampen

På vei hjem

Sju historier om sorg og kjærleik i uventa og underfundige møte med nye menneske. 
Ein langtransportsjåfør ringer og ber om fri frå jobb. Han skal få hunden sin avliva - den trufaste følgjesveinen hans gjennom mange år. Ei sørgjande og alkoholisert enke og tobarnsmor blir trollbunden av ei kvinne på bar som sjølv er fanga i kjærleiken til ein mann som aldri vil gå frå kona si. Ein storbedriftsleiar skriv brev til den døde naboen sin frå eit hotellrom i Seoul, og ei ungjente frå Paris aust møter ein rikmannsgut som drøymer om å bli poet. Ho veit ho alltid vil ha kjærleiken frå dyra ho arbeider med - men kan ho stole på kjærleiken frå eit anna menneske?   
Vi møter menneske i ulike samfunnslag og livssituasjonar, to kvinner og fem menn - som alle ber med seg ei eller anna form for sorg eller einsemd, og som no gjer eit forsøk på å opne seg for andre. Gavalda viser nok ein gong at ho har eit eige tak på å skildre menn. Ei gripande, humoristisk og særeigen bok, i eit finurleg og usentimentalt språk frå forfattaren av Saman er ein mindre aleine. Boka var kortlista til The Grand Prix of Literary Associations i 2017.

For ope hjarte

el camino de los muertos : roman

Mellom det gode og det vonde. 
Ein mann har mista kona si og prøver å sleppe unna sorga med å vandre langs havet til Santiago de Compostela. Han går, set den eine foten framfor den andre og blir undrande fanga av vegen, av skogen han går gjennom, og av menneska han møter.  
To år seinare sit han i fengsel på Jæren. Tankane hans kretsar rundt det gode og det vonde, det vakre og det stygge, men mest av alt tenker han på Spania, på hendingane der, på menneska, hundane, byane, fønvinden og den tusen år gamle tradisjonen der millionar av menneske har vandra til byen i vest for å finne fram til noko anna og kanskje betre. 
 
«Det var eit eineståande liv. Ein brukte dagen til å flytta seg frå ein stad til ein annan. Berre det. Ingenting anna. Det var det enkle livet. Det var det livet som alle kunne meistra. Ein gjekk, og det var alt. Og på vegen strøymde augeblinkane mot ein.»

Dødevegen

Det er sommeren 1958. Den 17 år gamle Annie D reiser fra sin katolske kostskole til feriekolonien S i Normandie. Her møter hun H - også han er lærer på feriekolonien denne sommeren. Det er første gang hun tilbringer en natt med en mann, og denne opplevelsen sender sjokkbølger gjennom kroppen og livet hennes, og fører til ulykkelig forelskelse, bulimi, og ikke minst skam.  
 
Først nesten 60 år senere, i Sommeren 58, prøver Annie .Ernaux å gjenskape den unge jenta, ved å utforske fotografier, brev og minner. Hun er nå en berømt forfatter, en foregangskvinne innen selvfiksjonssjangeren, med over 20 bøker bak seg hvor hun har skrevet om seg selv og sitt eget liv. Dette er «teksten som alltid har manglet,» erkjenner hun, «alltid vært utsatt. Det unevnelige hullet». 
 
Annie Ernaux (f. 1940) regnes som en av de viktigste litterære stemmer i Frankrike, på høyde med Simone de Beauvoir og Marguerite Duras og en stor inspirasjonskilde for mange unge forfattere. Hennes romaner er hyllet av både lesere og kritikere. Sommeren 58 toppet bestselgerlistene da den kom ut i Frankrike i 2016, og boken er utgitt i en rekke land.

Sommeren 58

Henry Dunbar, den en gang så mektige lederen for et globalt mediekonsern, holdes fanget på et finere sanatorium på den engelske landsbygda. Han har overlatt ansvaret for konsernet til sine to eldste døtre, Abbey og Megan. De har, sammen med sin felles elsker Dr. Bob, lurt sin far til å innta et medikament som gir ham vrangforestillinger. Dunbar begynner med tiden å innse at han angrer, han vil ha imperiet sitt tilbake. Med en dement og alkoholisert komiker som selskap, begynner Dunbar å planlegge flukten. Han rømmer fra sanatoriet, med familien hakk i hæl. Men hvem finner ham først: hans elskede yngstedatter Florence, eller rovdyrene Megan og Abby, som begge er ivrige etter å slå kloa i rikdommen hans? Dunbar er en mørk og humoristisk familietragedie og en gjenfortelling av en av Shakespeares mest leste dramaer, Kong Lear. Edward St. Aubyn, en av Englands fremste stilister, er berømt for de fem bøkene om Patrick Melrose. I sin nye bok utforsker St. Aubyn begrepene grådighet, makt og tilgivelse, gjennom det som har blitt en roman for og av vår tid. «Patrick Melrose-forfatter Edward St. Aubyn har skrevet en sprelsk, underholdende og sarkastisk gjenfortelling av William Shakespeares klassiker 'Kong Lear'. ... Resultatet er en blanding av tragedie og farse, intenst velskrevet og engasjerende.» Sindre Hovdenakk, VG «Edward St. Aubyn har gjort en fornøyelig, underholdende og vittig vri på Shakespeare for vår tid» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Han beskriver de frykteligste ting, fysisk og åndelig vold, menneskeforakt, maktsyke og maktmisbruk – men med sterke innslag av mørk og absurd humor – gjenkjennelig St. Aubynsk og dessuten svært britisk. Det siste skyldes ikke minst St. Aubyns briljante formuleringsevne, hans blikk for det vesentlige i menneskelig atferd på det verste.» Leif Ekle, NRK «Koblingen mellom St. Aubyn og Lear kan synes nesten forutbestemt – for hvem har bedre forutsetninger for å ta for seg et skuespill om maktkamp og familiestrid enn forfatteren av de fem Patrick Melrose-romanene, som alle handler om utdrivelsen av forfedrenes demoner? St. Aubyns utsøkte, sylskarpe språk kan konkurrere med Shakespeare … Ingen andre nålevende forfattere har den samme evnen til å kombinere gudbenådet ironi og Wodehouse-aktig overklassesatire med en dyptpløyende forståelse av eksistensielt mørke.» The Atlantic «St. Aubyns overdådige språk er samtidig også meget presist – han tåkelegger aldri metaforer … St. Aubyn har bygget sin forfatterkarriere på det smertefulle livet i familier, og språket hans er mangetydig og poetisk, tørt, ordrikt, selvbevisst og rått.» NPR.org «St. Aubyn glitrer når han avkler de rike og lastefulle.» The Los Angeles Times «[Dunbar] tar leseren med på en underholdende, halsbrekkende reise gjennom ugjerningene til den største ansamlingen av narrer man noensinne vil møte.» Pittsburgh Post-Gazette «Henry Dunbar – tenk Rupert Murdoch eller Sumner Redstone – rømmer fra et sanatorium i England med én ting for øyet: hevn.» Esquire «En briljant bearbeidelse av William Shakespeares Kong Lear for vår tid.» Kirkus «St. Aubyns strålende beskrivelser av naturens store drama og Dunbars nedbrutte psyke, Florences kjærlighet og søstrenes ondskap, utgjør til sammen en stilfull, kompleks og bitende tragedie.» Booklist «Romanen er det perfekte redskap for det denne forfatteren gjør aller best: å bruke sitt glitrende språk til å blottlegge privilegerte mennesker og de hule dynastiene deres.» Publishers Weekly

Dunbar

Året er 1935. Den tidligere bokseren Harry Kvist har knapt rukket å komme seg ut fra fengselet på Långholmen, før et gammelt løfte tvinger ham tilbake til samfunnets skyggeside. Ble hans gode venn Beda virkelig myrdet av sin egen sønn? 
Gjennom et novembertungt Stockholm jager Kvisten og Bedas hittil ukjente datter Elin etter sannheten. Sporene tar dem så høyt opp på samfunnsstigen at de nærmest svimler, og det finnes ingen vei tilbake. Nå handler det om å drepe eller å bli drept.  
 
Nede for telling er en beinhard, moderne noir, forfattet i en drivende prosa og med et imponerende grep om de historiske miljøene, og den andre frittstående boka om bokseren Harry Kvist.

Nede for telling

Nahid treffer Masood den kvelden hun feirer at hun har kommet inn på universitetet. Frihetskampen treffer dem som et stjerneregn. De er udødelige. Men revolusjonen viser seg å ha en mye høyere pris enn de har kunnet forestille seg, og snart må de flykte fra Iran for ikke å miste alt. Tretti år senere får Nahid beskjed om at hun har kreft, sannsynligvis har hun bare seks måneder igjen å leve. Hun er utslitt av å kjempe og samtidig rasende på sykdommen, på sykehuspersonalet, på livet. Og ikke minst på sin egen datter, som ikke er i stand til å bære sin mors smerte sammen med henne. Men samtidig som Nahids eget liv ebber ut, spirer et nytt. Nahid skal bli bestemor, om hun bare holder seg i live lenge nok. Kanskje var ikke alt forgjeves likevel? Det var vi er en roman som undersøker hva vi skylder våre nærmeste og hva tap gjør med oss, fortalt på en måte som vibrerer av sinne og sorg, men også livsglede. «Det var vi er som en dødens dagbok. Som notater i avstanden mellom best før-dato og forråtnelsen … Det var vi er noe så uvanlig som både følelsesladd og eksakt, og Nahids smertefulle ærlighet, sorg, glede, kjærlighet og sinne, så representativ. Den type roman som blir en lærebok for livet, viktig å ha lest før det er for sent.» Dagens Nyheter «Sjelden skildring av en kvinnes hatske smerte. Sinne, sorg og skyld … Golnaz Hashemzadeh Bonde holder leseren i et fast grep fra første side …» Svenska Dagbladet «Teksten freser av livshunger og kraft, raseri og bitterhet.» Sveriges Radio «Å, så vakkert – og ærlig.» Jens Lapidus «Årets beste svenske bok.» Malin Persson Giolito «Jeg leser Det var vi samtidig som jeg omsider ser HBO-serien Olive Kitteridge, om et menneske som er like vanskelig å elske som Nahid. De er begge mennesker som unnlater å sette opp en glatt fasade og som utad våger å erkjenne at livet er hardt. For romanforfatterne er disse skarpe skikkelsene en kraftanstrengelse å skrive frem, men belønningen blir desto større når man som leser trenger gjennom murene deres … I Nahid viser Golnaz Hashemzadeh Bonde imidlertid at hun har stort talent for å skape levende romanfigurer.» Ljuset «Virkelige liv er vanskelige å få grep om. Andre menneskers liv blir ofte beskrevet som en kjede av ytre hendelser, selvet som en rekke indre forestillinger om hvem man er, hva man er verdt, hvem man vil være … Litteraturen forenkler ofte liv til ‘historier’. I mange slike jeg har lest er døende mennesker full av takknemlighet for de årene og erfaringene de tross alt har fått her på jorden. Nahid er ikke takknemlig. Hun er full av bitterhet og sinne. Rettmessig sinne, synes jeg, mot Khomeini og det islamistiske diktaturet i Iran, mot farens sykdom og hennes eget, mot mannen som hun elsker, men som slo og sparket henne når hun ikke var underdanig nok. Sinne og bitterhet anses som noe som skader og fortærer, særlig kvinner. Nahid får styrken sin gjennom sinnet sitt. Hun gløder. Til siste åndedrag.» Aftonbladet

Det var vi

Noen arbeider om dagen, andre om natta. Moren til Max er nattarbeider. Om nettene sitter hun på kontoret sitt i kjelleren, om dagen sover hun. Max er alene. Han går på skolen og på trening, og noen ganger reiser han til faren sin i helgene. Men hjemme er han alene. Ute i garasjen står bestefarens gamle sportsbil. En MG. Det er sjelden noen kjører med den, men Max og bestefar finner tomme vinflasker i bilen. Det er ikke bare jobbing moren til Max gjør om natten. Hun drømmer også. Om å reise, om å treffe noen og å bli anerkjent for arbeidet sitt. Moren til Max forsker på døden. På stedene de døde er. Kirkegårder, gravfelt og nekropoliser. På alt det mørke. Det er derfor hun arbeider nattskift. "Bjørn Ingvaldsen på sitt aller beste med ny barne- og ungdomsbok for alle aldre." Stavanger Aftenblad "Nattskift i Nekropolis er ei lågmælt og gripande historie der mange små svik endar i ein stor katastrofe." DAG OG TID «Ingvaldsen gir oss en fortelling med flere lag, og setter lys på aktuelle problemstillinger. Max berører hjerterøttene våre. Politikere, foreldre, ansatte i skole og barnevern, medmennesker: Historien angår oss alle!» Hardanger Folkeblad

Nattskift i Nekropolis

Gammelgresset er fortellingen om Edvin, en 62 år gammel einstøing og en slags siste nordlending. Det har skjedd store omveltninger fra den gang han vokste opp og bodde i et lite, levende øysamfunn. Edvin var lenge blant de siste øyboerne, men nå har kommunen betalt ham for å flytte inn til fastlandet. Han har en følelse av at noe holder på å glippe, og en gryende erkjennelse av at en endring snart må skje. Denne debutromanen er en underfundig historie om resignasjon og opprør, og den dypt eksistensielle lengselen etter helhet, sammenheng og tilhørighet til folk og natur. Det handler om omveltninger og forsøk på gjenopprettelse – og om å være en konkret kropp i en konkret verden. Anmelderne mener: «Storartet debutroman. […] Den mangel på fremdrift som blir Edvins fysiske, så vel som mentale, uttrykk, gjennomsyrer fortellingen. Slik blir Gammelgresset et treffende portrett av resignasjon. Samtidig er dette overmodne debutarbeidet gjennomsyret av skarpe observasjoner og pussige, men treffende bilder. Som når Edvin en dag beveger seg ute blant folk […] og tenker at "ingen av dem ville legge merke til ham med mindre de hadde en sårbar dag". Edvin, på sin side, legger godt merke til en ung kvinne. Bare "å se henne var som å få servert varm suppe". Du snakker! Her har vi en debutant som kan kunsten å forankre metaforene i sitt rette miljø!» Fartein Holgar, Adresseavisen «Historia om Edvin er finstilt fortalt, setningane stødig slipte til, og det litt uvanlege romanprosjektet er gjennomført med sjølvtillit.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Dvelende og velformulert om en 62-årig einstøing i livskrise. […] Det hele er målbevisst og stilsikkert utført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Styrken ligg i skildringa av eit vart og sårbart menneske som har mista fotfestet og meininga med tilværet og ser forsvinning som eit alternativ. […] Språket er prega av både Edvins sjenanse og evna han har til originale observasjonar i uttrykk som for eksempel: "Det han satte pris på hos Jakob, var evnen til å sitte ved et bord." Eller "Yttergangen var ikke innredet for lange samtaler." Slike presise, mangetydige, aforismeaktige og ganske så originale uttrykk finst det mangfaldige eksempel på. Det viser ein språkbevisst forfattar som ein gjerne kan stille forventningar til.» Oddmund Hagen, Dag og Tid

Gammelgresset

Kan det vere livsfarleg å bli forelska?
Carlo trekkjer pusten og fyller lungene med frisk sjøluft. Strekkjer ut armane og smiler mot alt og alle. Skjøner ikkje kva som ventar han. Veit ikkje betre. Aner ikkje at denne vesle øya langt ute i Atlanterhavet vil forandra livet hans for alltid. Om fem dagar vil alt vera annleis. Seksten år gamle Carlo reiser til Syden med den rare kunstnarmora si. Han ser fram til ei roleg ferieveke i varmen, men slik blir det ikkje. Isla Bonita viser seg å vere ei øy full av skumle typar og store mysterium. Og så møter han Julieta, den dansande jenta på kaien. Av og til kan det vere livsfarleg å bli forelska.

Isla Bonita

I Krigshesten bringes de mange entusiastiske norske Paasilinna-tilhengerne til krigsvinteren 1942 i Finland. To sovjetiske partisaner er sluppet ned over de finske skogene for å drive etterretningsarbeid. Leningrad er omringet og tyske og finske tropper har nådd fram til elven Svir. Savolenko og Kunitsjin er gode sovjetiske borgere, men ikke så mye at de følger ordrene blindt. Når de ved en utrolig glipp havner midt i fiendeland, kommer de i nærkontakt med finske soldater, og opplever dramatiske møter med den finske sivilbefolkningen, blant annet en viss apoteker i skjørt. Det er et ganske kritisk bilde Paasilinna gir av den ofte selvforherligende finske hæren, sett gjennom våre to sovjetiske soldaters absurde opplevelser.

Krigshesten

essay

Fortellingen begynner med et kor av bergenske barn som lengter etter overskridende erfaringer, havdyp og hvaler. Derfra beveger vi oss utover i en verden som til tider føles kald og desillusjonert, til tider mild og munter. Essayet reiser mellom Bergen, USA og Hovdebygda, ledsaget av samtidsforfattere som Anne Carson, Maggie Nelson, Claire-Louise Bennett, og Lars Amund Vaage, mens Dolly Parton og Louis C.K. granskes med samme alvor og iver som Friedrich Nietzsche og Simone Weil. Kapitlene veksler mellom ulike essayistiske former, fra portretter og intervjuer til gatevandringer og monologer. Anmelderne mener: «Det er et svev i Ida Lødemel Tvedts debutbok, og en tøyelig oppfatning av hva det vil si å være hjemme. […] Kombinasjonen av viten, selvstendig refleksjon, livserfaring, følsomhet og forestillingsevne gjør henne i stand til 'å snakke forbi det maskuline, engstelige babbelet om sannheten og dens tilkortkomminger', mot en større forståelse av sannheten som glimter til i det små, mellom alle våre livsløgner og kritiske positurer.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Det skrives ikke nok bøker som Ida Lødemel Tvedts debut Marianegropen her til lands. [...] Kulturkritisk og personlig, klassisk og popkulturelt orientert, overfladisk fra dypet, sikker i sin tvilende sak, trygg i sin formløse form.» Kenneth Moe, Aftenposten «... en samling med intens, sulten essayistikk.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Det er nemlig ikke til å komme utenom at et så kompromissløst tankearbeid som Tvedt her bedriver fremstår som imponerende, og tidvis nærmest forbilledlig, ikke minst fordi hun, i den grad hun selv er dogmatisk, stort sett er raskt ute med å erkjenne egen dogmatisme.» Thea Sundstedt Baugstø, BLA «I løpet av essayet sirkler hun også inn — ikke en anti-moral, men muligheten for en alternativ moral, en som ikke reproduserer de samme mekanismene for svart-hvitt-tenkning, dominans og utstøting av avvikere som systemene den søker å avvikle, men som dyrker 'omsorg for det sårbare, det skeive og det avvikende'.» Hedda Lingaas Fossum, Fett «En slik forfattersensibilitet er som skapt for essaysjangeren, som ifølge teorien skal være prosessuell, slentrende, dialogisk, åpen – karakteristikker som passer godt til Tvedts bevegelige prosa.» Frode Helmich Pedersen, Klassekampen «... du vil garantert ikke kjede deg.» Erlend Liisberg, Bergens Tidende «Det mest imponerende er at hun skriver best om de vanskeligste tingene […]. Et kapittel handler om 22. juli, og det er enestående.» Torgeir Holljen Thon, Natt & Dag «I et essay om kvinneidealer og skjønnhet, hvori opptatt sminkekunsten, omtales Dolly Parton som et 'filosofisk forbilde'. 'Dolly Parton er bimbometafysikkens yppersteprestinne,' skriver Lødemæl Tvedt og siterer noen vers fra en av countrydronningens fortreffelige sanger, 'Backwoods Barbie'. Dette må bare leses.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «Det er også Marianegropen som blir stående som årets beste bok for min del» Ulla Svalheim, BLA «Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt har en selvsagt plassering blant årets beste bøker» Even Teistung, BLA «Jeg vet derimot godt hvilket essay jeg likte best, som fikk det til å knake i sammenføyningene, og det var Ida Lødemel Tvedts Marianegropen, jeg digger måten hun tråler på.» Thomas J.R. Marthinsen, BLA «Hun overgår alle mannlige essayister som forsøker å snevre inn sakprosafeltet med entusiasme, overskudd, intellekt og (store porsjoner) humor.» Kjetil Røed, Vårt Land «… dette er noko av det aller skarpaste som er gitt ut på norsk i år.» Lars Petter Sveen, Vårt Land «Tvedt skriv rørleg og fritt om litteratur og tankar i tida - og aller best om røtene, mytane og morsmålet i gamle grendi.» Eivind Myklebust, Klassekampen

Marianegropen

Sophie Whitehouse har et flott hus, to nydelige barn og en kjekk suksessfull ektemann. Men andre ord; det perfekte livet. Men alt endrer seg den natten James kommer hjem og innrømmer et sidesprang. På et blunk blir Sophies verden snudd opp ned. James’ innrømmelse viser seg å kun være toppen av isfjellet. En stor skandale er på trappene. Ektemannen blir anklaget for en fryktelig hendelse og hele familien kommer i medias søkelys når saken kommer for retten. Kate er aktor som fører saken i retten, hun er overbevist om at James er skyldig og vil gjøre alt for å bevise det. Sophie er overbevist om ektemannens uskyld og kjemper desperat for å beskytte familien og holde dem sammen. Hun har holdt på hemmelighetene hans helt siden de møttes på universitetet. Hun sto ved hans side da og hun har tenkt å gjøre det nå. Sannheten viser seg å være mer sjokkerende enn noen kunne ha trodd. Er James skyldig i anklagene eller er han offer for et komplott? «Dette er eit rettssalsdrama, og eit uvanleg godt eit. Så om det ikkje naudsynt er krim du er ute etter … men ei intelligent og medrivande bok, er dette eit strålande alternativ.» Elise Cathrin, blogger «… betimelig lesning i kjølvannet av #MeToo bevegelsen.» The Guardian «… velskrevet med tempo og mange vendinger.» The Independent «Imponerende … Et plott som bringer opp mange aktuelle temaer.» The Times

Skandalen

Hvit er en bevegende kortroman om hengivenhet. Før den navnløse fortelleren selv ble født, fikk moren en jentebaby som bare levde i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til en hun ikke møtte, men som alltid vil være en del av familiens liv. For blir vi noensinne forlatt av de døde? I stedet for å dvele ved spedbarnets død, gir søsteren innhold og verdi til det korte livet det hadde. En liste med hvite ting kan direkte eller indirekte knyttes til henne: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid.

Hvit

I Hvis vi lever neste år presenterer Odd W. Surén tekster som veksler mellom burlesk komikk, karikaturer av kapitalismen og konkurransesamfunnet, personlig erkjennelse og filosofiske resonnementer. Tekstene kan leses enkeltvis, men bindes også sammen av personer og handlinger både innenfor det rasjonelle, og langt utenfor, og de gir muligens endelige svar på stridsspørsmål som: Hva er egentlig selvinnsikt, og er det noe å trakte etter? Finnes det en samfunnsklasse der alle kvinner heter Anita? Hvor langt er noen villige til å gå for å få et stykke Kvæfjordkake? Vil misjonsbefalingen bli fullbyrdet av en pornofiksert mann ved navn Hellemann Bolle? Er det mulig å finne et mønster i resultatene fra Rikstoto? Hvis vi lever neste år er både et overflødighetshorn av språklig oppfinnsomhet og sprudlende vidd, og et portrett av det sårbare og ensomme dyret vi kaller mennesket.

Hvis vi lever neste år

Fem kvinner legger motvillig ut på en teambuildingstur i den australske villmarken. Bare fire av dem kommer tilbake. Kvinnen som mangler er Alice, den manipulerende og mislikte kollegaen med store ambisjoner. Politiets etterforsker Aaron Falk blir kalt inn da han allerede er i gang med etterforskning av bedriften kvinnene jobber i. - Alice er hans kontakt fra innsiden.
Under avhørene av de fire gjenværende kvinnene vokser det fram et lite flatterende bilde av maktmisbruk, mistillit og svik. Det er har vært et sterk vennskap mellom kvinnene, men også et nett av løgner misunnelse og gamle historier. Samtidig renner tiden ut for å finne Alice i live - Alice med alle hemmelighetene. « […] En forbløffende bok fra en forbløffende forfatter.» A.J. Finn, forfatter av Kvinnen i vinduet
«En fengslende bok som tar pusten fra deg.» New York Times

Falsk natur

Camilla og farfar vandrer gjennom Kristiansands gater, gjennom barndommen til farfar, mimrer i gatene han gikk som barn. Han er på slutten av livet, hun snart midt i. Farfar forteller om en oppvekst forskjellig fra hennes egen, og gjennom deres tid sammen, gjennom hans minner og fortellinger, vokser et uventet vennskap frem.  
  
«Det er vakrest når det skumrer» er en roman om familie og om å bli kjent med hverandre før det er for sent, en erindringsroman om de store linjene i livet - døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne.

Det er vakrest når det skumrer

I 'Den gode vennen' følger vi en elleve år gammel gutt gjennom noen høstmåneder i 1987. Den andre delen av historien foregår i 2013. Da har hovedpersonen giftet seg og selv blitt far til to sønner.

Fra august til november 1987 er det noe som skjer med gutten. Han vil ikke lenger gå i speideren eller på skolen og spiller ofte syk. Da han 25 år etter støter på Mutt, som han knapt husker fra oppveksten, begynner hverdagen å
rakne og fortidas gåter å folde seg ut. Hva var det egentlig som skjedde den høsten?

'Den gode vennen' er en roman om utestengning, ansvarsfølelse og overgrep.

Den gode vennen

dikt

Todelt diktbok om et par som er blitt delt og atskilt av døden, men døden atskiller dem likevel ikke slik livet gjorde. I Del I snakker den levende, til den døde. Språket er enkelt, klart, lett å forstå. Men likevel: hva slags sorg, hva slags følelser er dette? Hva er det den levende vil at den døde skal se, og hvorfor? Er det skyld, er det hevn, er det angst? Hvilken makt tar den levende seg over den døde ved å «skrive henne», tegne et portrett, og hva sier det om han? I Del II lar han «henne» komme til orde. Gjennom «henne» tegnes et stakkarslig portrett av den døde. Hvor ble hun og livet hennes av, de to har forsvunnet fra hverandre, døden hennes er både tilfeldig og nødvendig. Han har kvittet seg med henne, men hun hjemsøker ham etter sin død. Samlivet som en gang ble avbrutt, fortsetter på et annet plan.

Eurydike snur

"Vi hadde kjøpt leiligheten usett, men avgjørelsen var grundig gjennomtenkt. Jeg sier vi, men det er bare jeg som vurderer konsekvensene, som tar de endelige beslutningene og kaller dem for våre. 
- Vi skal flytte, sa jeg en kveld, - vi skal begynne på nytt, få oss et nytt liv, det går an". 
 
Eids ekteskap er over. Sammen med tenåringsdatteren Alida bosetter hun seg på et lite tettsted på en øy, hvor alt skal bli annerledes. Med friskt mot gyver hun løs på den nye tilværelsen. 
 
Men Eid er en som brenner broer. Hun har lite kontakt med andre voksne; til gjengjeld har hun konstant oppsyn med Alida, og minst like grundig overvåker hun seg selv og samspillet de to imellom. Eid har lysende visjoner for framtida. Først og fremst trenger Alida hjelp til å finne en solid plattform, til å stå opp for seg selv og få et godt liv. Og en venn. 
 
For det gode liv innebærer vennskap. Eid har de beste hensikter da hun fotograferer nabojenta Emma under en danseoppvisning. Bildet forstørrer hun og forærer Emma, som kanskje for første gang kjenner seg virkelig sett. Og Eids hensikter er ikke mindre gode da hun ber også Emmas far inn til seg. En stund ser det faktisk ut til at varme vennskap skal vokse fram. Emmas mor kan betakke seg for det hele.  
 
"Eid" er en rammende roman om en kvinne som arbeider ufortrødent med å tette gapet mellom realiteter og idealer.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier