Granene er felt for lenge siden, og skogbunnen er jevnet ut av dynamitt og bulldosere. Det er villaer og rekkehus og et lite kjøpesenter, og en friluftsbarnehage der slengtauet hang. Et eller annet sted nedi bakken ligger skrinet, eller det som er igjen av det. Filip liker å forestille seg at det er like helt. Fra midten av 1970-tallet er Filip del av en sammensveiset guttegjeng sør i Oslo. Rammet inn av en streng æreskodeks, der en gutt er en gutt og et ord er et ord, har de sin storhetstid, i overgangen mellom barndom og ungdom. Ordløse, men ubrytelige avtaler inngås etter prinsipper om rettferdighet og lojalitet, og hva som hender på skoleveien og ute i marka, har ingen andre noe med. Senere i livet skal de miste kontakten, de fem, og kanskje skal også prinsippene falle. Men hvor skrinet med de livsviktige småtingene ligger begravd - det kommer de vel aldri til å glemme. Nei, dette husker vi er en roman preget av sprudlende fortellerglede og et billedsterkt språk, fra forfatteren av Fyrstene av Finntjern.

Nei, dette husker vi

roman

Det var noe annet også, et minne, kanskje bare noe så ubetydelig som den hastige skyggen over farens ansikt den høstdagen da hun for første gang skulle være med for å fiske kreps i sjøen. Men hvordan skulle hun som barn finne ord som forklarte det uforklarlige? En flyktig skygge, fortrolig, men like fullt sørgmodig mens han tente en sigarett. For er ikke skyggen det mest paradoksale av alle vesener? Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir Kerstin trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på det ødslige stedet. Tragedie under drivende skyer er en både oppløftende og sørgmodig mysterieroman, skrevet frem i et rikt og fortettet språk.

Tragedie under drivende skyer

Anitra er historien om Edvard Griegs fiktive barnebarn som vokser opp til å bli Mussolinis foretrukne komponist, og som drømmer om å skrive storverket Tevere, en opera om romerske elvegudinner, kriger og helter. Anitras store kjærlighet, den jødiske bratsjisten Lotte, er hennes inspirasjon og muse, helt til Anitra må ta det umulige valget mellom sin elskede eller å beholde fascistenes gunst. Det er en roman om kunst og kjærlighet, krig og helligdommer som favner romertiden og to verdenskriger, langs en akse fra Troldhaugen til Roma, med avstikkere til Jyllandsslaget, premieren på Vårofferet i Paris og en rekke andre fascinerende scener, tablåer og historiske skikkelser. Du har garantert aldri lest maken!

Anitra

Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

Skriket

I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.  
  
  
Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.  
  
  
«En roman som skinner av integritet og humor»  
  
Alice Munro

Amy og Isabelle

En åtte år gammel gutt forsvinner sporløst fra øya Hitra utenfor trøndelagskysten. Tre år senere er drapetterforsker Mia Krüger tilbake på øya, hvor hun tidligere forsøkte å ta sitt eget liv. En lokal jente ber henne innstendig om hjelp til å finne den forsvunne gutten, og Mia, som egentlig er ferdig som politi, klarer ikke annet enn å begynne jakten. Holger Munchs gamle enhet i Oslo er nedlagt, og da en seksten år gammel jente blir funnet brutalt drept på øya, med guttens navn skrevet i blodet, blir han tilkalt for å le-de etterforskningen.  
 
Sammen går Mia og Munch løs på en sak som å viser seg å være mer intrikat enn noen kunne forestille seg. 
 
 
 
Samuel Bjørks thrillere utgis av forlag over hele verden, og er en internasjonal suksess uten sidestykke. 
 
SAMUEL BJØRK er pseudonymet Frode Sander Øien bruker som krimforfatter. Hans krimdebut, Det henger en engel alene i skogen (2013), vakte stor oppsikt internasjonalt, og er solgt til 35 land. Boken var nummer én i Tyskland, vant prisen for beste nykommer i Frankrike, og ble kåret til årets krimbok i Nederland. Også oppfølgerne Uglen, Gutten som elsket rådyr og Ulven ble bestselgere i flere land. De tre første bøkene i serien om Mia Krüger og Holger Munch er alle nominert til Bokhandlerprisen.

Hitra

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.

De uverdige

I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder. 
 
Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring. 
 
"Fyrstene av Finntjern" er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.

Fyrstene av Finntjern

NOMINERT TIL RIVERTONPRISEN 2023!
Norges statsminister blir kidnappet. Terroristen stiller bare ett krav. At politikerne som sitter ved makten, spiller et sjakkparti om statsministerens liv. Brikkene representerer personer i statens tjeneste eller samfunnstopper. Hver gang terroristen tar en brikke, må et menneske bøte med livet.

Før det første trekket tas, stopper en trailer ved Stortinget, og hengerens vegger blåses av. På planet sitter statsministeren i et glassbur. Spillet er i gang. Det er også uret på bombedisplayet som henger rundt statsministerens hals.

Beredskapstroppens Anton Block må kjempe en desperat kamp mot klokken for å stoppe drapene og redde det norske demokratiet.

«For et sjokk av en sjakkbok! Johan Høst debuterer med en heidundrende vellykket krim der alle brikkene på brettet flyttes rundt med mesterhånd.»

[Terningkast 6] Sindre Hovdenakk, VG

«Det kan fort bli en gyllen bokvår for Høst.»

[Terningkast 5] Vebjørn Rogne, Bok365

«Tempoet er høyt, kapitlene korte, og plottet vrir og vender på seg som en sulten kvelerslange.»

Leif Bull, Dagens Næringsliv

«Johan Høst legger lista himmelhøyt, og går over med god margin.»

Ola Hegdal, NRK

«Kløkt og spenning i nervepirrende høye doser, med enkelte særlige høydepunkt …»

Live Sætre, Gudbrandsdølen Dagningen

En nasjon i sjakk

Uelsket av Iram Haq er drevet av intensitet og komikk, karakterer med overlevelsesinstinkt og relasjoner der styrkeforholdet veksler. Sofia er 39 år gammel, bor i Oslo, er ofte blakk og tilbringer mye tid på Tinder. Da Sofia får et stipend til å lage fotokunst, mistenker hun at juryen gir henne pengene fordi hun er brun og vil at hun skal ta bilder av brune mennesker. Det er mange år siden Sofia har hatt kontakt med familien, men en dag ringer moren for å fortelle at faren er alvorlig syk. Kort etter kommer en gammel flamme på besøk til byen, og fyrer opp Sofias evige lengsel etter kjærlighet.

Uelsket

Privatlivets fred av Selma Lønning Aarø er en bok om å være forfatter – og å bli utsatt for en forfatter. Hvem eier egentlig en historie? Hva har vi lov til å skrive? Og hva skjer med forfatterens familie og venner når historien begynner å leve sitt eget liv? En forfatter våkner på sykehuset. Hva som har skjedd er uklart, men det har noe å gjøre med en roman fra virkeligheten. Ved hennes side sitter ektemannen, så moren, og etter hvert som timene går kommer minnene gradvis tilbake. Selma Lønning Aarøs nye roman er morsom, tidvis skremmende og usedvanlig aktuell. Skrevet i forlengelse av en sterk feministisk tradisjon, kommenterer den også debatten om liv og litteratur. Samtidig er dette en historie om familieliv og vennskap, og om det man må gjøre i en presset situasjon for å skape seg et eget rom.

Privatlivets fred

Det er 2013 og på bunnen av samfunnspyramiden våkner Hillevågsgjengen med tørre lepper, paranoia og svineinfluensa. 
   
Kjeltringene fra verdens rikeste by trodde de hadde lagt det verste bak seg, men nå slår de øynene opp bare for å se at de har den bratteste bakken foran seg: Jan Inge, Cecilie og Rudi står til hårfestet i stress og til brystet i blod.  
 
Men verst av alt, det har begynt å krakelere på innsiden av Jan Inge.  
 
Hva er det som knitrer i hodet til Videogutten? Hva er det med disse stemmene han har begynt å høre? Hva er det som har begynt å stige opp fra den misfargede fortiden? Og hvorfor hører han et fremmed navn bli hvisket i mørket?
 
Fred være med deg, kjære leser, for dette lukter multiple diagnoser.   
  
Det ruller mot undergang og fryktelig befrielse når Tore Renberg løsner håndbrekket for det fjerde bindet i Teksas-serien.

Assalamu alaikum

Tolv mennesker er på vei mot Nationaltheatret fra hver sin kant av byen. Alle har billett til premieren på Hedda Gabler. En tid for å leve er en roman om den umistelige verdien av å møtes, sitte tett sammen i en sal; om hvordan mennesker påvirker hverandres liv uten at de er klar over det. En lærer har gått for nær en elev og frykter at han vil bli viklet inn i en metoo-skandale. En far som har mistet datteren i selvmord, vet ikke om han orker å se et teaterstykke hvor en person skyter seg selv i siste akt. En samfunnsengasjert jente har planlagt å reise seg midt under forestillingen og rope ut en protest. En tid for å leve, lagt til mars 2019, handler om alt vi ikke vet om hva som vil skje til neste år. Og om vår tids jag etter oppmerksomhet. Hedda Christine Foss spiller hovedrollen i Ibsens stykke, og nå står hun på scenen med en pistol - ladd med skarpe skudd. På tredje rad sitter en forhenværende kjæreste. På fjerde rad sitter en forhatt kritiker. På første rad sitter landets statsminister. «Det som skjer i og med 'En tid for å leve' er intet mindre enn stor romankunst. Jan Kjærstad trenger ikke å bekrefte noe som helst lenger, men du verden som han gjør det likevel.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6) «Romanen har karakter av en thriller, med mye attåt. Det er litterært snop til glede for lesenerder. Alt innenfor en stram og stilsikker komposisjon.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Målbevisst, mangesidig og thrilleraktig om liv og død. Det hele er dyktig og medrykkende gjort.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Jan Kjærstad har skrive ein glimrande kjærstadsk roman, rik på detaljar, spenning og saker til ettertanke.» Marta Norheim, NRK «Lekent om livet. Jan Kjærstads nyeste er et godt valg for godstolen utover høsten.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Leken, kritisk og nyansert. (...) Jan Kjærstad mestrer sin valgte form. De mange synsvinklene tilfører en tredimensjonal nyanserikdom og lekenhet, uten å fjerne romanens kritiske brodd.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... en fascinerende roman som kombinerer mer eller mindre raffinert nasjonal selvpisking og selvhevdelse med hyllest til gode ting.» Terje Eidsvåg, Adresseavisen «Kjærstads mesterlige evne til å komponere fortellinger, legge ut ledetråder, belyse mennesker fra ulike vinkler - noe som også var fremtredende i trilogien om Jonas Wergeland - kommer også fram i denne romanen. Her er dessuten samtidskritikk av kjendisliv, sosiale medier og hysteriet rundt avisenes anmeldelser i et herlig satirisk og lekent språk. (...) Lesningen av denne boken blir uunngåelig en kommentar til tiden vi nettopp har vært gjennom.» Valborg Orset Stene, Vårt Land «Òg i årets roman er Kjærstad ute etter å kartlegge kva som særmerkjer vår tid. Handlinga er lagt til mars 2019. I forfattarens fiksjon eksisterer korona framleis berre som potensiell trugsel. Det som derimot finst er metoo, sosiale medium, influensarar og jag etter merksemd. Ikkje minst finst keisemd. Kjærstads forteljing er på si side ikkje keisam. Den er på alle måtar dramatisk med eit episenter lagt til hovudscenen på Nationaltheatret. ... Kjærstad leiker seg med dramatikk, sjanger, verkelegheitseffektar, litterære referansar, krysspunkt og puslespelbrikker som knyter menneska i teatersalen saman.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «... en kløktig studie av det største spørsmålet i hans [Jan Kjærstads] eget felt: Hvilke krefter befinner seg i litteraturen? Kan også litteratur skape liv? (...) I Kjærstads laboratorium finner vi både tunge og lette svar om litteraturens mulighet til inngripen i verden ... » Elin Kittelsen, Klassekampen Bokmagasinet

En tid for å leve

«Jøss, så god han er ... en uhyggelig god roman, som ingen andre enn Nesbø kunne skrevet.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 6) I en liten norsk bygd lever bilmekanikeren Roy et relativt fredelig og enkelt liv da lillebroren Carl vender hjem etter mange år i utlandet. Med Carl, hans nye kone Shannon og planene om et høyfjellshotell som kan skape nytt liv i den lille bygda, begynner mørke hemmeligheter fra guttenes barndom igjen å piple fram. Da de var små, forsvarte Roy broren mot mobbere og mørke rykter, men lojaliteten mellom brødrene settes på prøve når grådighet og svik kommer i veien for Carls planer. Når bygdas lensmann på nytt begynner å stille spørsmål ved det tragiske dødsfallet til guttenes foreldre, må Roy ta stilling til hvor langt han er villig til å gå for å beskytte broren. Og hvordan skal egentlig Roy forholde seg til at Shannon fanger hans oppmerksomhet? Kongeriket er en mørk og mektig spenningsroman fra bygde-Norge - om ambisjoner, lojalitet og kjærlighet. Ikke minst er det en roman om hemmeligheter som truer med å kutte båndene mellom to brødre. «Kongeriket er noe av det aller beste Jo Nesbø har gjort - det sier ikke reint lite.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6) «Her er kjærlighet og svik, mørke hemmeligheter og dyp skam, grådighet og begjær ...» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «En mørk, sterk bygdekrim om familiehemmeligheter, dødelig kjærlighet, sterkt samhold og brå død.» Atle Nielsen, Bok365 (Terningkast 5) «... en fortelling som minner om hvorfor Jo Nesbø er i en klasse for seg i norsk spenningslitteratur. Nesbø tillater seg som vanlig å skrive lenger enn alle sine norske konkurrenter, og likevel er det nesten synd når «Kongeriket» tar slutt.» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Her spruter blodet i rikelige doser, kvinnene er fatale og uimotståelige og hevnen er søt.» Sindre Hovdenakk, VG «Jo Nesbø har skrevet en ulidelig spennende roman.» Lars Ole Sauerberg, Jyllands-Posten (6 stjerner) «Henrik Ibsen i cowboystøvler og Cadillac. Sørg for at du sitter godt, når du går i gang med Jo Nesbøs bokstavelig talt enestående krim. I Kongeriket viser Nesbø igjen at han er en av krimsjangerens beste.» Bo Tao Michaëlis, Politiken (Fem av seks hjerter) «... aldeles fremragende thriller.» Merete Reinholdt, Berlingske (Fem stjerner) «I read THE KINGDOM and couldn't put it down ... suspenseful ... original ... this one is special in every way.» Stephen King

Kongeriket

historier om kvinner og menn

En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann. Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket. «Keegan briljerer. (...) Med et utrolig grep om språklige nyanser blir hver setning et tveegget sverd, tung av mening. Hennes evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes. De elegant integrerte antydningene det økonomiske språket beriker historiene, inviterer til å lese dem igjen og oppdage noe nytt.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 6) «Fillern, så fint. Litterært håndverk fra øverste hylle. (...) Det er en intens tilstedeværelse i tekstene. (...) Den knappe stilen avslører en altgjennomstrømmende musikalitet. Dette er tekster som kan leses høyt, de ligger godt i munnen, de er rytmiske og ordene hun bruker er latterlig dagligdagse. (...) Mine assosiasjoner går dessuten til andre forfattere jeg setter høyt, som Marguerite Duras eller Ali Smith, Per Petterson eller Rune Christiansen. De har alle den samme ærbødigheten og presisjonen i sin omgang med språket. For øvrig kunne ikke Claire Keegan hatt en bedre medspiller enn oversetteren Merete Alfsen.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Fortettet, humoristisk, underfundig - og alvorlig.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Storartet skrivekunst. (...) prisbelønte og universelt kritikerroste Claire Keegan (f. 1968) fra Irland skriver bedre enn de fleste, og leverer helstøpt, subtil, sammensatt og storartet skrivekunst, upåklagelig oversatt av Merethe Alfsen. (...) Keegan formidler rikelig med sanseinntrykk, men bruker få metaforer. Språket er økonomisk, men ikke knapt. De nøye utmeislede dialogene er så å si uten unntak personbeskrivende. Alle enkeltdelene betyr noe, og Keegan føyer dem sammen til en meningsfull og perspektivrik helhet. Det er elegant gjort.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Med en dirrende nerve dras vi inn i noen av de forviklingene som møtet mellom kvinne og mann skaper. (...) uten at store ord brukes. Ikke noe melodrama. Bare ren skrivekunst.» Andrew P. Kroglund, Vårt Land «Fabelaktig og forsiktig. (...) Formmessig er den bygget opp med subtil perfeksjon. Sanselig sett er alt så levende og glassklart skildret at det litterære nytelsessenteret i hjernen blinker med en sjelden stråleglans. (...) Claire Keegan har en sjelden teft og følsomhet, både for omgivelser, sanselige inntrykk og menneskers kompleksitet. (...) Hun lar oss kjenne på det ladede, innviklede tomrommet som står igjen når en side må vike.» Live Lundh, Morgenbladet «Det er berre å gi seg over. Dette er meisternoveller.» Hilde Vesaaas, Dag og Tid

I seneste laget

"Han roper så høyt at han ikke hadde behøvd telefon i det hele tatt, pleide vi å si. - Han kan bare rulle et ukeblad til en ropert, så hører de ham helt til Zlatibor, så høyt roper han ... Så var det ingen som lo av det med roperten lenger, for vi satt med øra på stilk og holdt pusten og lata ikke engang som om vi ikke lytta, og vi hørte at pausene mellom hver gang han sa noe ble så lange at det umulig kunne være at han bare lytta til hva som ble sagt i den andre enden. De satt stille sammen, pappa og tantene, i hver sin ende av en sprakende telefonlinje gjennom Europa. Søster og jeg skjønte ikke alle orda, og kunne ikke forestille oss, men vi kunne ikke unngå å skjønne allikevel - stemmen, stillheten, og knekken i ledninga der den kopperfarga metalltråden etter hvert stakk ut." Groruddalen på slutten av åttitallet. Divna vokser opp med nordnorsk mor og jugoslavisk far, og i hennes verden er det tydelige skiller: mellom Veitvet på den ene siden og miljøet rundt den jugoslaviske klubben på Bjølsen på den andre. Hver sommer kjører familien gjennom Europa til de zlatiborske fjellene, der faren vokste opp. I Zlatibor går tiden langsomt, og onklenes uniformer får henge i fred bakerst i klesskapet, den siste vanlige sommeren i Jugoslavia. Men snart skal krigen bryte ut, og for Divna blir ingenting som før - verken i Zlatibor eller i Oslo. Hva skjer med et sammensveiset minoritetsmiljø når familiene plutselig skilles av en avgrunn av konflikt? Hvordan er det for et barn å tilhøre en part i en krig? Divnas bok er en viktig, varm og egenartet roman om en ung jente som bærer på en tradisjonstung kultur fra et land i oppløsning.

Divnas bok

Tre voksne søsken møtes igjen i morfarens begravelse. Rhea, som bor i et øko-kollektiv på øya Møn, er full av uforløste ideer. Lærervikaren Joel går på dater, men drømmer om å dra på fisketur med sønnen, som han kun ser annenhver helg. Og atferdspsykologen Miriam har Zoom-møter med menn som er avhengige av internett. Søsknene strever hver for seg med å finne retning i livet, i et privilegert samfunn preget av undergangsfølelse. Begravelsen blir startskuddet for en mangfoldig fortelling om kjærlighet og arbeidsliv, natur og kapitalisme, om gull, sølv, olje, marmor og Vestens langsomme undergang. Men fremfor alt er det en historie om en familie i tre generasjoner, forbundet med hverandre på tvers av tid og rom på måter de ikke selv er klar over.

Jordisk

Det nye hjertet er en ærlig beretning om å være noens medmenneske – om fremmedhet og frihetslengsel. Helt siden hun var barn har hun forberedt seg på at farens svake hjerte skal stanse. Hun vil ikke være der når det skjer, men er samtidig redd hver gang han forlater huset, eller landet. Helt siden hun var barn har hun tenkt Ikke gå ikke gå ikke gå. Hennes egyptiske far dør nesten, gang på gang. Og når hun er blitt voksen, trenger han henne på nye måter. Hvilket ansvar har man som barn, som avkom? Far og datter reiser mellom ulike land, og pendler mellom nærhet og avstand. Har det med egyptisk og norsk kultur å gjøre, eller ligger beveggrunnene i hvem de to er?

Det nye hjertet

Foreldra døyr, og tvillingane Våle og Rind må flytte til besteforeldra. Besten er grufull, besta kraftlaus. I ura over garden deira bur ein svanger jerv. Ho kjenner raseriet vekse. Alt et er ein mørk og grensesprengjande roman om destruktive krefter, trolldom, hamskifte og hemn.

Alt et

Historisk roman om skam, urett og overtru Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven. Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet. Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Før det blir morgon

rim for barn og voksne

Hvem kysser en mann uten munn?/Hvem lufter et bånd uten hund?/Hva skjer når man strikker et hus?/Og hva gjør du hvis lusa får lus? Dette og mye mer får du svar på i Borti natta, som er stappfull av ville, rørende og snodige dikt for barn og voksne. Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn har tidligere laget boka Pling i bollen – fine og ufine barnerim. Den regnes som en moderne klassiker og ble kåret til en av de fem beste norske barnebøkene fra 2000-tallet. Vinner av Kulturdepartementets bildebokpris Nominert til Kritikerprisen Nominert til Visuelt-prisen Nominert til Årets vakreste illustrerte bøker

Borti natta

At Sam og Sadie er hverandres person i livet, skjønner både de og de fleste andre allerede da de møtes som 11-åringer på et barnesykehus. Den store kjærligheten? Kanskje, men de to blir aldri kjærester. I stedet skal de finne og miste hverandre igjen og igjen, som programmeringsstudenter på Harvard og MIT, som kreative partnere med enorm suksess og knusende nederlag, og som figurer i et dataspill når den ene ikke vil snakke med den andre i den virkelige verden. Det handler om identitet, teknologi og dataspill som kunstform. Om nye sjanser og nye begynnelser, og alle måter finne kjærlighet. For I morgen og i morgen og i morgen er en kjærlighetshistorie, som ikke ligner noen du tidligere har lest. «Amerikanske Gabrielle Zevin har skrive ei vedunderleg fengslande sjarmbombe av ein roman (...) Endeleg fekk TikTok rett i noko! Denne boka lever nemleg opp til alt skrytet i sosiale medium. Det er ein roman som vil glede mange: Tenåringar som pleier å like skjerm betre enn bok. Eldre, meir erfarne lesarar. Folk som elskar dataspel. Folk som knapt har vore borti ein skjerm. (...) Ikkje vent til i morgon, i morgon, i morgon med å lese. Dette er ein roman verdt å unne seg i dag!» Gerd Elin Stava Sandve, NRK (Terningkast 6) «Kultpotensial! Dette er den ultimate hipsterromanen om gaming, spillutvikling og high tech-miljøet på vestkysten av USA på 2000-tallet. (...) Romanen rommer en hel kultur, og leverer på hypen. Den er så altoppslukende i personene og måten de lever livene sine på, at det føles som om leseren var hipster i LA da intellektuelle spill begynte å ta av.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 5) «Dette er en type underholdningslitteratur der leserne kan leve seg inn i de nærmest skjematiske skikkelsene og fylle inn det som mangler med sine egne liv og historier. (...) Alle som føler seg utenfor kan føle seg hjemme her, i et slags nerdenes hemmelige fellesskap.» Andreas Wiese, Dagbladet «Fantastisk og fantastisk og fantastisk. Dette er ei bok eg skulle ønske eg kunne lese om igjen for første gong. (...) dette er ein sånn roman du er lei deg for at du er ferdig med å lese. (...) fantastisk og god og leseverdig og fengande. (...) Zevin klarer å tilføre så mange lag til venskapen og handlinga at lesaren føler seg investert og inkludert i alt dei gjer. Zevin balanserer konstant mellom det lette og humørfylte og det tunge og alvorlege. (...) av og til er ein roman berre så god at det positive meir enn overskygger dei få negative tinga.» Mai Lene Fløysvik Hæåk, Stavanger Aftenblad (Terningkast 6) «Smart og lekent om vennskap og dataspill. (...) Hun har et forlokkende klart språk og evnen til å male opp mennesker og situasjoner presist og komplekst. (...) Sjelden har jeg lest en bedre beskrivelse av et kreativt partnerskaps opp- og nedturer. Sadie trenger Sam for å skape. Han trenger henne for å leve. Når Sadie gjennomgår en dyp depresjon etter et tap og ikke vil ha noe med Sam å gjøre, bruker Zevin dataspillets muligheter på en briljant måte for å skape kontakt igjen.» Erlend Loe, Aftenposten

I morgen og i morgen og i morgen

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» 
Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.
Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem. 

I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der i 32 sammenhengende uker.

Thomas Korsgaard (f. 1995) debuterte i 2017 med «Hvis det skulle komme et menneske», som er første bind i trilogien om Tue, en gutt som vokser opp i en sørgelig dysfunksjonell familie, men mot alle odds klarer seg bra i livet. «En dag vil vi le av det er andre bind», og med «En måtte nok ha vært der» avslutter Thomas Korsgaard trilogien. For denne boken mottok han i 2022 De gyldne laurbær, den danske bokhandlerprisen. Bøkene har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark.

En måtte nok ha vært der

Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Gravejournalist Jonathan Svanes yngste sønn døde i en påsatt brann, gjerningsmennene er som sunket i jorden. Jonathan er nummen av savn og skyldfølelse, men sier ja til en reportasjereise til Marbella for å finne ut hva som skjedde med den norske investoren Ove Lekmann. Han forsvant sporløst fra Solkysten, for så å dukke opp igjen et halvt år senere, nedbrutt og med et påstått hukommelsestap. Det er mye underlig ved Lekmanns historie, og ganske snart viser det seg at forsvinningen muligens henger sammen med den lange rekken av hendelser som endte i flammene som slukte Jonathans sønn. Nikolaj Frobenius har gjennom sitt forfatterskap vist en særegen interesse for det som skjuler seg bak den vellykkede fasaden, og i Utryddelsen fortsetter han å bore dypere, i det som er blitt en medrivende og følsom psykologisk thriller.

Utryddelsen

Mississippi, 1980: Klokken tre om natten ikler Bobby Western seg våtdrakt og dykker ned i et mørkt hav. I et styrtet fly på havbunnen ser han ni døde passasjerer fastspent i setene, med flytende hår og tomme blikk. Den tiende passasjeren og flyets svarte boks er borte. Etter dette hjemsøkes Bobby Western av politimenn og myndigheter, av spøkelset etter faren som var med på oppfinnelsen av atombomben, og ikke minst av kjærligheten til søsteren som mistet forstanden. En av de største amerikanske forfatterne i vår tid, Cormac McCarthy, er endelig tilbake med en kompleks, dyp og elegant roman. Med Passasjeren leverer han nok et slagferdig epos om maskulinitet, krig, død, tap og skjønnhet. Boken utgis samtidig i Norge som i USA og England.

Passasjeren

Jonathan Franzen er kalt «et litterært geni for vår tid» (The Guardian). Hans evne til å kombinere levende karakterbeskrivelser med sosial dybde og innsikt har aldri vært tydeligere. Korsveien er nok et mesterverk fra forfatteren av Korrigeringer, Frihet og Renhet. Hver av familiemedlemmene vi møter i romanen søker en frihet som hver av de andre truer med å begrense. Det er 23.desember 1971 og det er meldt dårlig vær i Chicago. Pastor Russ Hildebrandt er i ferd med å bryte ut av et gledesløst ekteskap. Om ikke hans kone, Marion gjør det slutt først. Deres eldste sønn, Clem, kommer hjem fra universitetet full av moralsk opphøydhet, klar for å ta en beslutning som vil sjokkere foreldrene. Søsteren Becky, den sosiale dronningen på videregående skole, involveres stadig mer i tidens motkultur, mens lillebror Perry er gått lei av å selge pot på skolen og har bestemt seg for å bli et bedre menneske. I et intervju i Aftenposten forteller Jonathan Franzen: – Jeg er interessert i det irrasjonelle fundamentet for oppfatningene vi lever livene våre etter. Det føyer seg inn i et større prosjekt bestående av denne boken og bøkene som kan følge. – Jeg har alltid vært interessert i rett og galt. Og det større spørsmålet om hvorvidt noen kan kalles «god» eller «ond», fortsetter han. – Dette har vært et hovedanliggende i religion, og i jødisk-kristen religion især: hva rettferd faktisk innebærer, hvilke bud som er vesentlige. Jeg føler meg hjemme i den verdenen. Jeg kan relatere til fortellingene i Bibelen fordi spørsmålet står så sentralt.

Korsveien

den hele og fulle sannheten om Gordon Mo

En tilfeldig nordmann er en satire og en overskuddsroman, men slettes ikke uten brodd eller varme. «For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmest rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng; så langt gikk det at to uniformerte vakter måtte tilkalles for å dempe gemyttene. Man hadde sjelden eller aldri opplevd lignende tilstander i disse ærverdige lokalene, det måtte i så fall ha vært da Oslo lærerskole holdt til her, og det begynte å bli noen år siden.» Gordon Mo jobber i Landbruksdepartementet og er en grå byråkrat. En dag han blir beæret med kake på jobben, er trykket imidlertid for stort i Gordon Mo. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i departementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over. Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg som skal vise seg å spille en avgjørende rolle. I bakgrunnen finnes dessuten Frans Meek … Utdrag fra intervju med Lars Saabye Christensen i VG i februar 2021: I romanen «En tilfeldig nordmann» møter vi den tilfeldige nordmannen Gordon Mo, en trofast byråkrat ansatt i Landbruksdepartementet som ikke gjør noe ut av seg. Tilsynelatende. For han gjør det Lars Saabye Christensen selv kjenner for å gjøre, det hele Norge kanskje kjenner et behov for å gjøre, kanskje særlig akkurat nå: Han koker over. – Gordon Mo dukket opp som en indre stemme og et ytre syn. For vi brenner inne med så mye, og det er ikke sunt i lengden. Gordon Mo blir et slags redskap for å få tingene ut, eller et rop om hjelp. Alle har behov for å koke over innimellom. – Og nå har jeg en fornemmelse av en stemning som er på bristepunktet. Vi lever under et stort press, og pandemien forsterker selvfølgelig dette. Den gjør samfunnet tydeligere, vi ser både samhold og motsetninger klarere, sier Saabye Christensen. Romanen ble smittet av corona. For som et eksperiment lot Saabye Christensen den stå helt åpen for sin samtid og det som skjedde fra dag til dag. – Men at det skulle ta sånn av i denne samtiden vår, det hadde jeg jo ikke trodd. Samtiden bare rant inn i boken, og coronaen rant inn med full styrke mot slutten. Jeg kan nok kontrollere en roman, men virkeligheten er det verre med. – Det gjorde meg i alle fall årvåken for min egen tid, og det er ikke lite, bare det, sier Saabye Christensen som med Gordon Mo også tar et slags oppgjør med krenkedebatten som har tatt av her hjemme.

En tilfeldig nordmann

I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år. 

Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar. 
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.  
 
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.  
 
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.

Felemakaren

Lisa Aisatos samlede verker.

Ingen illustrerer menneskenes frykt, håp og drømmer som Lisa Aisato. Her har hun samlet alle sine beste bilder, både klassikere og helt nye tegninger, og skrevet en livsbejaende tekst om dette livet vi alle må mestre. Alle livets faser, kjærlighet, sorg, tvil og stor glede blir skildret og illustrert i Aisatos særegne stil som rører oss i vårt innerste.

TERNINGKAST 5: «Den passer til alle aldre, slik bokens røde tråd favner livet fra barndom til alderdom (...)«Viser frem bredden i et kunstnerskap som i ordets beste forstand må kunne kalles folkelig.» VG

Livet - illustrert

Bok 1 : roman

"I løpet av nokre få tiår har Norge, landet der eg har budd heile livet, vorte fullstendig forandra, og med dét vi som bur her, eg også, ja ikkje minst eg, eg kjenner knapt igjen meg sjølv." Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine. Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing. «Gnistrende miks av misnøye og morskap. (...) Konflikter og utenforskap graves fram, det er både destruktivt og konstruktivt, og det er her i disse gnisningene Tiller skaper sin romankunst. (...) Tiller har skrevet en rå og underholdende roman som inneholder dyp innsikt om tap av mening i livet, og med en lengsel etter samhold, som er blitt borte. Oppløftende likevel, fordi den er krydret med en finmalt porsjon humor.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Tiller i toppform. Den som ikkje lar seg røre av personane i Carl Frode Tillers nye roman, har også eit hjarte. Av stein. (...) Carl Frode Tiller har lenge vore noregsmeister i skam. Men han kjem jammen på pallen også i kunsten å skildre dagens og gårsdagens Noreg.» Knut Hoem, NRK (terningkast 5) «Sylskarpt fra Carl Frode Tiller. (...) Selvhevdelse, forlegenhet og lengsel etter anerkjennelse: Knapt noen skildrer det kompliserte familielivet bedre enn ham.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Carl Frode Tiller skriver skarpt og morsomt i sin nye roman om velferds-Norges utvikling og alt som er gått tapt på veien. (...) Sarkasmene - enten de er uttalt eller bare tenkt - renner over i treffsikkert vidd. Leit for dem det går utover, åpenbart frigjørende for Trond og ikke minst: ren nytelse for leseren! (...) Carl Frode Tiller trenger neppe å bekymre seg for Arbeidarhjerte 1. Den borer så dypt på en så underholdende måte at den nok vil bli svært synlig i bokhandler utover høsten.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Her er storartede miljøskildringer og nennsom plassering av tidsriktige kulturmarkører, som vil være gjenkjennelige for alle som er på Tronds og Tillers alder eller eldre. Det er også en fortelling om historie og tradisjoner, som historikeren Tiller har et mer enn alminnelig godt grep om (...) i sum er dette et imponerende stykke litteratur om vår samtid og nære historie, en velskrevet og perspektivrik roman, full av innsikt, skarpe iakttakelser og klare refleksjoner.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Carl Frode Tillers «Arbeidarhjerte» viser hvordan det er mulig å skrive om klassereise på en kompleks og god måte. Carl Frode Tillers nye bok viser både kontinuitet og vilje til å bryte nytt land, så å si fra innsiden av forfatterskapet. (...) Få forfattere er like gode som Tiller til å beskrive selve det sosiale rommet mellom mennesker, stedet hvor både destruktivitet, omsorg og kreativitet utfolder seg.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «... Carl Frode Tiller har til gode å skrive en dårlig roman. Og hvem vet hva han kan finne på i den varslede oppfølgeren.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Presist og personlig. Arbeidarhjerte 1 er ei storslått skildring av dei siste femti åra. Tidsmarkørane er presise og treffande. (...) Carl Frode Tiller har eit røntgenblikk som gjennomlyser og viser fram det ein helst vil skjule. (...) Tiller er ein meister i syrlege kommentarar, treffande og med underliggjande fornærmingar.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Romanen er flott, håndverksmessig og dyktig komponert. Den kronologiske fortellerlinja kastes over bord, vi hopper rundt i tid og rom og presenteres underveis for mange scener og assosiasjoner. Likevel bevares både tråden i fortellinga og lysten til å lese videre. (...) Dette er et flott og moderne stykke norsk arbeiderlitteratur. Og det fineste av alt: Det er bare begynnelsen. Ryktet vil ha det til at Tiller sitter og skriver på ei bok nummer 2 om Trond, slekta og vennene hans. På bakgrunn av bok 1, er det god grunn til å glede seg til oppfølgeren.» Jan Erik Østlie, Frifagbevegelse

Arbeidarhjerte

Nominert til Kritikarprisen 2024!Nominert til Ungdommens kritikarpris 2024! Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkjelenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går.Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Dette er en bok som gir stemme til sykdommen. Ikke én sykdom, men sykdom som sådan. Gjennom et kor av stemmer fra en fiktiv plass i Trøndelag kommer forskjellige diagnoser og sykdomshistorier til uttrykk. Personene som forteller, har ulik alder, kjønn og stilling - men alle har det til felles at de direkte eller indirekte rammes og endres av sykdom. Over en 40-årsperiode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. Boka beskriver sykdom innenfra - og døden, før døden. Sykdom er ikke bare en kamp som må vinnes, men liv som skal leves. «Storslått om våre små liv. Jeg kjenner ingen forfatter som er så original som Ingrid. (...) Fabelaktig blanding av levde liv, poesi, statistikk og brutale fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Mennesker bak tørre tall blir gitt liv. Gripende og originalt om liv, sykdom og død - basert på fakta.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Med formmessig kreativitet og empatisk innsikt løfter Ingrid Storholmen fram livene i helseforskningen. Det viser hvordan statistiske oppramsinger faktisk handler om levde liv, og fungerer som en kontrast til vitenskapens konstaterende språk. Med små detaljer får vi oppleve menneskeligheten oppi det hele (...) Fortsetter Storholmen langs dette sporet, har vi mange flere sterke historier i vente.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «Det er blitt en tidvis underholdende, noen ganger hjerteskjærende betraktning ved dødens terskel. Ingrid Storholmen har sans for hverdagssituasjonenes dramatikk. (...) Ingrid Storholmen byr på mye mørke, men også litt lys, fine refleksjoner og mange sterke, kraftfulle og hjelpeløse stemmer.» Turid Larsen, Dagsavisen «Enkeltsetninger gjør lesingen til en skjellsettende opplevelse. (...) På sitt beste viser «Bloddråpetall» nettopp hvordan litteratur kan belyse grensene for det menneskelige - i en bevegelse mellom stemme og skrift.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Briljant feltrapport fra de sykes rike. Ingrid Storholmens roman skaper store rom til å tenke over både de politiske og eksistensielle konsekvensene av hva det vil si å være syk. (...) Man får lyst til å hente ut meningsladede utsagn på hver eneste side for å demonstrere hvilke store rom boken skaper - rom til å både tenke og føle i. (...) Med litterær briljans viser Storholmen den menneskelige fylden i Hunts prosjekt: å hjelpe oss bygge samfunn hvor vi lever best mulig. Om du ikke får styrket troen på skjønnlitteraturen av dette, kan jeg ikke hjelpe deg.» Arne Borge, Morgenbladet «Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv. (...) ei bok som både er gripande og informativ, poetisk og realistisk.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Ingrid Storholmen skaper levende liv av tørr statistikk. (...) Ingrid Storholmen utfordrer forestillingene om hva en roman kan være. Hun sidestiller fiksjon og fakta i en fruktbar kombinasjon der hver sjanger blir sterkere i kraft av den andre. (...) Vi teller, alle sammen. Og vi blir sett. Dét er en gripende gave fra en forfatter som gjennom hele forfatterskapet har gått sine egne veier. Som Kristofer Uppdals brusende «Bloddrope-trall» har Ingrid Storholmens rause roman klassikerpotensial.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 6)

Bloddråpetall

En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette. Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen. Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi. «Gripende! Pia Edvardsens nye roman «En velskapt pike» er en særdeles velskapt bok om å ikke ville være seg selv. (...) På svært menneskelig vis evner «En velskapt pike» å vise leseren de vanskelige og triste følelsene som kommer ved å erkjenne at man ikke er som man ønsker, samtidig som den belyser hvor nedbrytende det er å møte noe naturlig med skam og korreks. Å klare begge deler i samme vending er et lite kunststykke.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «... tvers igjennom ekte. Edvardsens skildring av angst og forvirring virker svært troverdig.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «En velskapt pike er ein tilnærma perfekt komponert roman. (...) Det er lenge sidan eg har lese ei så stilsikker bok på norsk. I kjappe vendingar blir ei eksistensielle krise fletta saman med ei dramatisk ytre handling. Språket flyt bra, og det er rett og slett vanskeleg å leggja boka frå seg. Frå start til slutt er boka alltid interessant. (...) Denne romanen har styrkja evna mi til å tenkja kritisk og fordomsfritt. Som roman er En velskapt pike tilnærma perfekt. Estetisk sett er boka ypparleg. Dessutan er tematikken særs interessant, og forteljinga går aldri på tomgang. Forfattaren sin trong til å skriva skin frå boksidene. Dette er så bra at ein godt kan lesa heile boka i eit jafs.» Magnus Rotevatn, Framtida (Terningkast 6) «Pia Edvardsens andre roman er en konfronterende skildring av ei kvinne som kollapser i forsøket på å benekte sin homofile legning. (...) Romanen er på sitt beste i forfatterens kroppslige beskrivelser av angst, ensomhet og sjølforakt. (...) Beskrivelsene av rådyrene utafor vinduet har også en virkning utover å være vakre; jeg kommer tett på hennes blikk, ensomheta der hun sitter aleine, og samtidig kan ane et glimt av håp i forbindelsen hun har til dyrene som kommer tilbake.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «En velskapt pike er et uhyre følsomt, men kraftfullt nødskrik fra isolasjonens rike, det riket man ender opp i dersom man føler seg tvunget til å stenge av det aller største livet har å by på. Det er godt mulig at Pia Edvardsen har skrevet en av årets sterkeste bøker.» Hanne-Kristin Wolden, Klassekampen «Pia Edvardsen skriv lågmælt, men akutt om forbodne kjensler. (...) boka er spennande og svært godt smidd saman både språkleg og kompositorisk. Ordvalet er kresent, stillfarande, men effektivt. (...) En velskapt pike er ikkje ei bok som ropar høgt. Denne boka kjem utan regnbogeflagg eller oppsiktsvekkande kostyme. Men ho verkar sterkt på og i den som les henne. Ei viktig bok, ei vesentleg påminning.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Rått og uventet om å fornekte sine lyster. (...) At boken står så åpen, uten konklusjoner eller eksplisitt håp, gjør den både troverdig og virkningsfull. (...) Med solide fortellerevner tar Pia Edvardsen oss med inn i et plaget sinn og de fysiske manifestasjonene av selvfornektelse. At aksept ikke kun er et lettvint klisjéord, men selve kroppens evne til å falle til ro og fungere som den skal - en livsnødvendighet - levner det ingen tvil om etter å ha lest «En velskapt pike». Det som kan tenkes som et håp, er den kjensgjerning at denne boken er skrevet og utgitt.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 5)

En velskapt pike

«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og større, tydeligere og tydeligere mens han nærmer seg.» Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns for.søk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv. VINNER AV NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2024.

Fars rygg

en konspirasjonsroman

En februarkveld blir landets statsminister skutt og drept på åpen gate. Politisjef Rolf Utterström tar kommandoen over etterforskningen, men ingen arresteres for ugjerningen. Drapet forblir et åpent sår i samfunnet. Tretti år senere får journalist Roger Lilja i oppdrag å skrive en artikkel om drapet. Han kommer i kontakt med en jurist og etterretningsoffiser som påstår at han sitter på informasjon om det som faktisk skjedde. Det ser ut som alt startet en helg i Frankrike noen få måneder før henrettelsen, der en indre krets fra den politiske makteliten møttes. Lena Andersson er en av Sveriges ledende romanforfattere og samfunnsdebattanter. I Koryfeene–en konspirasjonsroman utforsker hun temaer som løgn og sannhet, og skriver med intelligent humor og fornøyelig ironi.

Koryfeene

Alle tinga vi har : roman

Terningkast 5!Det er mykje som kan bli øydelagt i ein vanleg familie. Jammen bra at førsteklassingen Oskar har limpistol så han kan lime ting saman igjen. Særleg storesøster Ida sine ting. Men kva med alt det som ikkje kan limast? Fiskestenger på havets botn, uventa vikarar og bortkomne dinosaurar? Og dei dagane då alt blir feil, går det an å reparere dei? Ein må i alle fall prøve! Farmor tek bomba i redningsaksjon til sjøs, Oskar trøystar eit knust hjarte med måling og stein, og Ida finn ut at ho er modigare enn ho trur. Kanskje er det av og til best å gjere som Oskar? Berre gi drallen og mose på?Oskar og eg. Alle tinga vi har er ein knallsterk oppfølgjar til sals- og kritikarsuksessen Oskar og eg. Alle plassane vi er og passar perfekt som høgtlesingsbok for heile familien.

Oskar og eg

Noen sier at Van Laar-familien ble rammet av en tragedie. Andre sier at de fortjente det. At de ikke engang takket letemannskapet som i fem iskalde netter gjennomsøkte skogen, på leting etter familiens forsvunne sønn. Noen sier det var en grunn til at familien brukte så lang tid på å ringe etter hjelp. At de vet hva som skjedde med gutten. En tidlig augustmorgen femten år senere, forsvinner Barbara Van Laar fra sommerleiren familien hennes eier. Noen sier det ikke er noen sammenheng mellom de to forsvinningene. Andre sier at det er det. Guden over skogene er en tettpakket, intens thriller om de dype hemmelighetene som skjuler seg i skyggen av rikdom og privilegier - fra en av USAs mest populære krimforfattere. «For en forfatter! Hjerteskjærende godt fra et Amerika på randen. Det er ikke ofte jeg skulle ønske at en fem hundre siders bok var dobbelt så lang. Men det er tilfelle med irsk-amerikanske Liz Moores vidunderlig velskrevne «Guden over skogene». Den inneholder alt hva hjertet - og hodet - begjærer av spenning, lidenskap, menneskeskjebner, samfunnskritikk og vill og vakker natur. (...) Jeg kan ikke annet enn å komme med den forslitte frasen «løp og kjøp» - samt å berømme oversetteren Eli-Ann Tandberg for en fabelaktig oversettelse av en bokstavelig talt fabelaktig roman.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 6) «Stort krimtalent! Med andreboken viser Liz Moore hvorfor hun er en av de beste og mest interessante krimforfatterne for øyeblikket. (...) Hun skildrer sexisme, maktovergrep, undertrykking, fysisk og psykisk vold og håpløshet troverdig og gripende. (...) ... det skal godt gjøres å skrive en så interessant og mangfoldig thriller, hvor tematikken er hjemsøkende og karakterene så gode at de blir værende hos leseren etter at boken er ferdiglest. Det hele flyter svært godt i norsk språkdrakt takket være Eli-Ann Tandbergs gode oversettelse som får frem kvaliteten i Moores tekst.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 5) «Guden over skogene er romanen du bør dykke ned i når høsten tar tak. ... en slowburn-opplevelse, en fortelling som sakte, men sikkert setter seg i kroppen ved å uanstrengt navigere i flere tiår og et stort persongalleri. (...) Guden over skogene klarer kunststykket å være en thriller for deg som ikke liker thrillere, samtidig som det også er en pageturner som passer for de fleste som elsker å sluke thrillere - i form av en bredt anlagt kollektivroman med sosial samvittighet.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv

Guden over skogene

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Et jentebarn

Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet. Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend. Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne. Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg. «Strålende underholdning! «Krakk» er en skikkelig kraftpakke av underholdende og spennende ingredienser. (...) Det er snakk om ekte underholdning. Uten mothaker, men med masse energi og smarte overganger. Selv om vi vet hvordan det ender med Arendal og Herlofson selv (...) - så blir vi fanget av den litterære dynamikken Viken klarer å skape. (...) Guri Idsø Viken viser seg uansett som en fremragende forfatter. Og hun skaper troverdige miljøer og tidsbilder ved hjelp av presise interiører og omgangsformer. Til og med erotikken får hun til! (...) Det er kort sagt fremragende gjort!» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6) «Et mesterstykke av en fortelling. (...) handlingsmettet og svært spennende. (...) Mesterlig og troverdig. «Krakk» kan leses som en thriller - selv om den ikke er det. Boka er vanskelig å legge fra seg, og man lever seg inn i hvordan livet var i det som var Norges rikeste by - før krakket fikk byen til å gå over ende med konkurser, massearbeidsløshet, nød og utvandring. Idsø Viken har gjort grundig research på hvordan Arendal sentrum var på 1880-tallet. (...) Selv om bokåret så vidt har startet - så må «Krakk» være en 2025s beste norske romaner.» Svein Gjeruldsen, Tvedestrandsposten (Terningkast 6) «Fascinerende om norgeshistoriens største konkurs.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 5) «Frimodig roman om Arendalskrakket. (...) «Krakk» er en dramatisk og handlingsmettet roman om Axel Herlofson og omegn fra 1880 og frem til hans spektakulære fall. Guri Idsø Viken (46) har gjort et grundig kildearbeid omkring Herlofson-familien, de sosioøkonomiske forholdene i Arendal i 1880-årene, samt selvsagt Axel Herlofsons økonomiske ugjerninger. Samtidig vet hun å benytte seg av romanforfatterens privilegium, nemlig fri og frimodig diktning.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... en sanselig og kroppsnær fortelling. (...) Guri Idsø Viken har skrevet en bok med driv som forteller levende om landsdelens (Sørlandets) fortiede, viktige historie.» Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Super svindelhistorie. (...) Det er ein særs vellukka roman, frå start til slutt. Her er nydelege skildringar av overklassen sitt overdådige liv, ispeidd passande dosar sex, dop og spelegalskap. (...) Draget i denne gode historiske romanen kjem av fine karakterskildringar, spanande intrigar, og ei ulmande kjensle av at noko urovekkande kjem til å skje. Eg håpar Guri Idsø Viken skriv fleire historiske romanar. Få gjer det like godt som dette.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Strålende om hvordan én hvitsnippforbryter ruinerte en hel by. (...) Boka er heldigvis mest inspirert av den sanne hendelsen, og er raus med krydderløgnene, for ellers kunne den fort blitt kjedelig. Det er den aldri.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Krakk er en artig og fartsfylt underholdningsroman med erotisk effektmakeri. (...) Med sikker hånd etablerer forfatteren en dekadent atmosfære. Like uanstrengt beveger hun seg videre til romanens geografiske motsats, nemlig Paris. (...) Grepet gjør godt for både komposisjon og persongalleri. Viken skaffer seg mange nok ledetråder til å lage et stort og sprakende plot.» Ingunn Økland, Aftenposten «Dette er en underholdningsroman som tillater seg større friheter med sannheten enn Paris' bordeller gjør med moralen.» Andreas Wiese, Dagbladet «Guri Idsø Vikens nye roman har alle ingrediensene til et godt kostymedrama ... (...) Viken mestrer den historiske romanens form godt, og blander uanstrengt historiske figurer som Kitty Kielland med sine egne påfunn. Det er en spennende epoke hun har valgt å ta for seg, som nok er ukjent for svært mange. Når hun til alt overmål klarer å skru sammen en god intrige med sin effektive prosa, er det godt å være leser. (...) Hvis jeg skulle beskrevet «Krakk» med fem ord, ville det vært «mykpornografisk Downton Abbey fra Arendal.» Mímir Kristjánsson, Klassekamp...

Krakk

Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen. Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken. Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.

Sjelesorg

Vinner av den internasjonale Booker-prisen 2023  
  
«Det er slett ikke tilfeldig at folk uten hukommelse kommer strømmende hit i dag ... Her er de, for å si oss noe. Og tro meg, en dag, ganske snart, vil flertallet selv begynne å stige ned i fortiden, for å 'miste' hukommelsen av egen fri vilje. Det kommer en tid da stadig flere av dem skal ønske å gjemme seg i fortidens huler, å vende tilbake. Ikke av gode grunner, forresten. Vi må stå klare med fortidens bomberom. Kall dem, om du vil, 'tilfluktssteder i tiden'.» 
 
Den gåtefulle flanøren Gaustin åpner en «klinikk for fortiden», en klinikk som tilbyr en lovende form for behandling av pasienter med Alzheimer. Metoden går ut på å gjenskape fortidens omgivelser til minste detalj, der hvert rom og hver etasje er innredet i tråd med pasientenes barndomsår. Etter hvert som behandlingsformen slår an og antall klinikker øker, begynner også friske mennesker å strømme til disse «tilfluktsstedene i tiden» hvor de kan unnslippe nåtiden og gjenoppleve de beste årene av sine liv. Men det stopper ikke der, for snart skal hele nasjoner begynne å vende seg mot en mer ordnet og lykkeligere tid. 
 
"Et tilfluktssted i tiden" er en svært sammensatt roman med en rekke narrative tråder og filosofiske tankevekkere. Her veves nostalgi og satire sammen for å skape en på samme tid humoristisk og dystopisk iscenesettelse av hva som skjer når utsikten mot framtiden blekner og fortiden innhenter oss.

Et tilfluktssted i tiden

Oppfølgeren til kritikerroste «Hvis det skulle komme et menneske» er endelig her! 
 
Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene. 
 I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der.

En dag vil vi le av det

Velkommen til matriarkatets tidsalder!  
 
«Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» 
 
Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland.  
 
Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. 
 
Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. 
 
Romanen er omsett av Ingvild Holvik.

11 %

den revolusjonære våren : roman

Vigdis Hjorth skriver lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant. Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn. Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.

Femten år

en Hanne Wilhelmsen-roman

Det er sommer og sol i Skandinavia. Hanne Wilhelmsen befinner seg, mye mot sin vilje, på familiens nyinnkjøpte, staselige hytte ved Viksfjord i Vestfold. Badegjester kommer og går, og det ene høytrykket etter det andre siger inn over Sør-Norge. Alt er ren idyll. For alle unntatt Hanne. Det har gått to år uten at hun har deltatt i noen etterforskning, og politimesteren selv har nedlagt forbud mot å involvere henne i nye. Lediggangen går både henne og familien på nervene. Men så blir en eldre kvinne blir funnet død, naken i et badekar, innerst i Maridalen i Oslo. Avdøde viser seg å være en bekjent av familien Wilhelmsens hyttenabo, den folkesky krimforfatteren Kristine Hoff. For å slippe unna en hytte full av fester og gjester, søker Hanne raskt tilflukt i den svale, skyggefulle hagen til Kristine. Et merkelig vennskap oppstår, og Hanne Wilhelmsen skal enda en gang få vist at hun overgår de fleste når det gjelder å grave opp gamle hemmeligheter og løse nye forbrytelser. Diamanter og rust er en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg.

Diamanter og rust

Fire søsken med sine familier møtes for den årlige familieferien – tre lange, varme sommeruker i besteforeldrenes hus på landet. Det elskede, forfalne huset er fylt med minner, men dette kan være deres siste sommer der.Roland kommer med sin nye kone, som søstrene ikke liker. Alice har med seg ekskjærestens tjue år gamle sønn, som legger planer om å forføre Rolands seksten år gamle datter. Fran kommer med sine to barn, men uten deres far som heller prioriterer å turnere med bandet. Og den eldste søsteren Harriet kommer med et selvbilde som blir smadret når lidenskapen slår til.Søsken er en livsklok fortelling om en uforglemmelig søskenflokk og deres oppgjør med fortidens idealer. En medrivende roman om store følelser, gamle minner og en sommer hjemsøkt av oppbrudd og fortidens spøkelser – fra en av Storbritannias største nålevende forfattere.«‘Endelig!’, får jeg lyst til å rope ut, men det ville vært misvisende, for jeg har ikke gått og ventet på noe. Jeg ante ikke at jeg lengtet etter Tessa Hadley før jeg fikk Søsken i hendene.»Svenska Dagbladet«Demonstrerer Hadleys suverene overskudd som romanforfatter.»Politiken, Danmark«Hun har en psykologisk subtilitet som minner om Henry James, og en ironisk snert som er Jane Austen verdig.»The Guardian

Søsken

I grålysinga ein humlesurrande sommarmorgon pakkar Erla ferdig ein doggblaut fløytekvit Mercedes 1976-modell. Ho og dottera Julie på sju skal rekke Norröna-båten, som skal ta dei over Atlanterhavet, heilt til Færøyane. Der skal Julie få lære kulturen og språket til landet mora sjølv vaks opp i. For Erla blir det eit møte med alt som finst, og alt som kunne ha vore.  på, over, inni er ei bok inspirert av sommarnostalgi, med lag på lag med somrar, og alt som høyrer til. Og ut frå Færøyane spenner historia ut til nabolanda og blir ein refleksjon over forholda mellom nordiske land.Terningkast 5!"Sol, sex og skodde er sjølvsagde ingrediensar i denne upretensiøse, vesle boka frå Færøyane."Anne Cathrine Straume, NRK

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier