Sylvester Litlafosses erindringer om Sudrøyis undergang

Bergakrypten er en fantastisk fortelling i alle ordets betydninger, her forenes idéromanen og spenningsromanen, realismen og fantasien. I 2033, i en verden som er gått til grunne, skriver Sylvester Litlafosse sin krønike. Han befinner seg i et tynt befolket Strandebarm der de få overlevende holder liv i et slags samfunn. Gjennom skrivingen nøster han opp den dramatiske historien som har ført ham dit. En sentral skikkelse i fortellingen er Sylversters uortodokse læremester Åskell Suparman, en okkultist, sjarlatan og helgen som vil svi av hele Europa for å la en ny verden oppstå i ruinene. Under arbeidet med krøniken reiser Sylvester også ut fra Strandebarm for å se hvordan det står til i verden. Det blir reiser som ikke er uten fare. Snart oppsøkes også Strandebarm av folk med mindre edle motiver som setter i gang en kjede med hendelser som får store konsekvenser.

Bergakrypten

Blandine er ikke som de andre beboerne i boligblokken de kaller Kaninburet. Naboer som lever sine ulike liv kun adskilt av de tynne veggene i den slitne bygningen: En ung mor med en mørk hemmelighet, en kvinne som fører sitt eget korstog mot gnagere, en profesjonell nekrologforfatter. 
Den underlig vakre og uvanlig intelligente unge kvinnen Blandine deler leilighet med tre jevnaldrende gutter hun verken liker eller forstår, men som hun har det til felles med at de alle har vokst ut av barnevernsystemet som har sviktet dem hele livet. Og alle er de på søken etter mening. 
Romanens handling utspiller seg i løpet av én kvelende varm juli-uke, som kulminerer i en bisarr voldshandling som skal forandre alt.  
 
VGs anmelder Oda Faremo Lindholm kåret Kaninburet til en av de tre beste bøkene i 2022: «et komplekst, skarpt og ikke minst vittig bilde på USA i dag [...] en soleklar terningkast 6-roman!»

Kaninburet

Aidan er en stødig og tiltrekkende far og enkemann som bortfører og dreper kvinner. Bortsett fra Rachel, som han har holdt fanget i et skjul i hagen i fem år. Når huset må selges, vet Rachel at den eneste måten å redde livet er å overbevise Aidan om at han kan ta henne med seg videre til den nye boligen. Det gjør han, og presenterer henne for datteren Cecilia som en fåmælt, perifer bekjent som stort sett holder seg på rommet. Det siste stemmer, Rachel er stort sett lenket fast og vet at det minste provokasjon eller feilgrep kan koste henne alt. Hun vet også at hun kanskje er den eneste som kan stoppe Aidan fra å drepe igjen. Den stille leieboeren er en smart, uhyggelig og knallsterk psykologisk krim om en nesten lydløs, men dirrende intens kamp på liv og død. «Perfekt thriller! Den stille leieboeren av Clémence Michallon er en av de beste thrillerne jeg har lest på mange år! (...) En litterær og smart psykologisk thriller av en forfatter som kan bli et virkelig stort krimnavn. (...) Det hele er så godt sydd sammen og skildret at det er en nifs fryd å lese. (...) Her må jeg rett og slett ty til klisjeen: skal du lese en krimbok i sommer, så les denne!» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Nervepirrende og velkonstruert thriller med feministisk brodd. (...) en smart og godt over gjennomsnittet spennende thriller, av en forfatter med solid kontroll over sine virkemidler.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... fartsfylt thriller (...) realistisk, smart og spennende» Maren Simonsen, Bok 365 (Terningkast 5) «Den er skikkelig spennende, og er imponerende intelligent oppbygd. God og rystende sommerlesning.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «Franske Clémence Michallons debuthriller ble solgt til nærmere 30 land før utgivelse, og det er ikke uten grunn: Dette er årets beste thriller! Det handler om en seriemorder og hans kidnappede offer. Meget gode karakterer og et imponerende plot, sydd sammen i et litterært godt språk. En bok som er en nifs fryd å lese, virkelig spennende fra start til slutt.» Elin Brend Bjørhei, VG - Årets beste bøker 2023

Den stille leieboeren

Dette er EDELMOT! Edelmot er et spill. En virtuell fantasiverden hvor man lever akkurat som man vil. Man drar ut på eventyr, slåss mot monstre og lever ut alle sine drømmer. Er man sterk her, så er man populær i den virkelige verden.  
 
Det er IKKE Victor. På skolen blir han mobbet og er helt alene. Men i Edelmot har han to bestevenner, og sammen prøver de å bli Edelmots sterkeste spillere noen sinne! 
 
Victor Sotberg (f. 1991) kommer fra Steinkjer, men bor nå i Oslo. Han er en kjent profil, produsent av - og innholdsleverandør til Bleep på Tv2.  har vært med i «Alle mot 1», «Maskorama», «Skal vi danse» og «71 grader nord - Norges tøffeste kjendis», for å nevne noe. Han har også sunget BlimE!-låta, vunnet Dialektprisen og blitt valgt til Årets trønder. Victor skriver manuset til Edelmot. 
 
Serieskaper Odin Helgheim (f. 1996) bodde som liten et par år i USA, og fattet der en brennende interesse for tegneserier. Allerede debutboken hans, «Ragnarok - Fenrisulven», fikk ARKs barnebokpris i 2020. Siden har det kommet ut to bøker til i denne svært populære barnebokserien. Odin er opprinnelig fra Sandefjord, men holder nå til i Oslo og er serieskaper på heltid.

Edelmot

"Min Camille C." er en roman om den franske billedkunstneren og skulptøren Camille Claudel (1864-1943). Våren 1881, 16 år gammel, flytter Claudel med familien til Paris for å bli elev ved Académie Colarossi, en av svært få kunstinstitusjoner som tar imot kvinner. Året etter møter hun Auguste Rodin, som i en alder av 42 allerede er en anerkjent billedhugger. Hun blir hans elev og en av hans mest betrodde assistenter, et forhold som snart utvikler seg til noe mer og som kommer til å prege Claudels liv og kunst lenge etter at tiden deres som elskere er over. "Min Camille C." er skrevet som en direkte henvendelse fra en tilbaketrukket og etterstilt forteller, i et detaljrikt, manende og spørrende språk. V.S. Tideman har med "Min Camille C." skrevet en mørk og fascinerende fortelling om Camille Claudel, en roman om lidenskap og isolasjon, skapertrang og drift mot ødeleggelse.

Min Camille C.

Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet.  Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for.   
  
En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode.   
Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.

Elskede Emilie

En ganske alminnelig dag oppdager Noor noe helt ualminnelig i kjelleren. En miniversjon av seg selv! Hvorfor i alle dager har Noor fått en miniatyr? Men kanskje er det nettopp en miniatyr hun trenger? For i tillegg til plagsomme klassekamerater og enorme mengder lekser, har Noor prestert å melde seg på skolens juleshow – uten å ane hva hun skal framføre. Og da omstendighetene rundt juleshowet blir uventet farlige og mistenkelige, er det godt å ha en lur miniatyr på laget sitt.

Noor og miniatyren

roman

Even går siste året på videregående. Han satser på NM-kvalifisering i klatring, planlegger russetiden og skal snart på sesjon. Så møter han Iben, som er to år eldre, studerer filosofi, og er utenomjordisk vakker. Hun snur livet hans på hodet. Taran Bjørnstad skriver rått, ærlig og innsiktsfullt om å være ung og forelsket den ene dagen - for så å skulle være noens pappa den neste. «Uke 40 er en sterk og sympatisk roman der et slags «du klarer mer enn du tror» ligger i grunnvannet. Det er en fin beskjed å gi de unge.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Taran Bjørnstad skriver oppsiktsvekkende troverdig om attenåringen som plutselig skal bli pappa.» Anne Cathrine Straume, NRK «Uke 40 er en oppslukende ungdomsroman som tar livet på alvor uten å moralisere.» Karoline Henanger, Klassekampen

Uke 40

Ny roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes! "I dine sko" er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt - full av Jojo Moyes' humor, kløkt og varme. 
 
Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? 
 
Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. 
 
Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag - hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres - og at det er henne selv.

I dine sko

julen 2022

Etter over 85 år er Nr. 91 Stomperud fremdeles et av de mest populære juleheftene i Norge. Hvert år koser rundt tre hundre tusen lesere seg med de lune humorperlene Håkon Aasnes tryller ut av ermet. Og kommer Stomperud hjem til jul? Den som leser får se.

Nr. 91 Stomperud

24 fantastiske julehistorier for barn

24 nye juleforteljingar for barn.  
  
I denne praktboka finn du nye juleforteljingar skrivne og illustrerte av Noregs fremste forfattarar og illustratørar for barn og unge. Førjulstida er den store ventetida, der barn over heile landet tel ned dagane til julaftan. Med «Jula er her!» kan barnefamiliar fylle ventetida med framtidas juleklassikarar.  
 
«Jula er her!» inneheld 24 vakre, morosame, spanande, mystiske og undrande historier for barn.  
 
 
Med bidrag frå A. Audhild Solberg, Agnes Ravatn, Arne Svingen, Bjørn F. Rørvik, Bjørn Ousland, Bobbie Peers, Christian Wiik Gjerde, Eivind Gulliksen, Frode Grytten, Gulraiz Sharif, Harald Nortun, Helene Uri, Herborg Kråkevik, Hilde Hodnefjeld, Ida Eva Neverdahl, Inga H. Sætre, Ingunn Thon, Jenny Jordahl, Jens Kristensen, Kaia Dahle Nyhus, Kari Stai, Kristian Krohg-Sørensen, Maja Lunde, Maria Parr, Mari Kanstad Johnsen, Marianne Gretteberg Engedal, Nora Brech, Norå Dåsnes, Ruth Lillegraven, Simon Stranger, Sunniva Sunde Krogseth, Susanna Kajermo, Svein Nyhus, Tegnehanne, Tom Egeland, Veronica Salinas, Victoria Sandøy, Øystein Runde, Øyvind Torseter og Åshild Irgens.

Jula er her!

langdikt

Det framande landet er Carl Frode Tillers første diktsamling. Han kallar det eit langdikt om kreativitet, skaping og overleving. Diktet tar seg alle friheter, og beveger seg gjennom tider og hendingar nærmast som ein slange. Gjennom verdas tilverting, fram og tilbake i menneskets historie. Med Elvis og neandertalarar, utan kronologiske og logiske grenser. Du'ets utallige metamorfoser glir saman i ein kaskade av verdsdetaljar - historiske og notidige. Alt krasjar med alt. Dei tidligaste jegarane skyt piler i Louvres montre, og verda må stadig skapast på nytt. For det går eit spøkelse over verda - og gjennom Europa. «For en boblende, berusende dikt-debut! Carl Frode Tillers langdikt fyller meg med skrekkblandet jubel. (...) Det er forvirrende, det er tøft og det fungerer. (...) Voluspå har tålt tidens tann i tusen år. Hvor lenge Tillers ord blir stående, vet ingen. Jeg spår at det blir lenge.» Anne Cathrine Straume, NRK «Carl Frode Tillers første diktsamling albuer seg vei inn i leserens hverdag. Dette kaller jeg poesi! (...) I denne boka skriver Tiller både presist og gnistrende. Ikke noe sted tenker jeg at det er noe overflødig i denne teksten. (...) Han lar alle slags epoker gli over i hverandre og gi farge til hverandre, uten at det blir vagt eller virker pretensiøst. Han guider leseren til ulike punkter der fortid, nåtid og framtid møtes, og han gjør det på uhyre inspirerende måter.» Espen Grønlie, Dagbladet (Terningkast 6) «Nyskapande diktdebut frå Carl Frode Tiller. Carl Frode Tiller har med «Det framande landet» skrive ei klok og medrivande bok, faktisk også full av humor. Les den helst fleire gonger, gjerne høgt saman med fleire!» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land «Det er med vrede, sorg og håp Tiller beskriver en utvikling med massakrer, kriger og masseutryddelser av arter på jorden. (...) Det er en burlesk humor i denne håpløsheten som gløder i den poetiske strategien og som forhindrer at det smertefulle ikke bunner ut i patetisk klaging. (...) Tiller bøyer språket som det faller han inn; fantasiens språklige sinnsstemninger med absurde, paradoksale setninger og metaforer fyller leseren med stor undring og beundring. Han korresponderer godt med det farlige og dunkle, men det skinner også lys inn i tekstene.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Carl Frode Tillers diktdebut tek oss med på ei vill ferd i tid og rom. Tillers poetiske språk liknar på mange måtar den rasktflytande prosaen i romanane, men den biletskapande evna kjem endå tydlegare til sin rett. (...) Etter å ha lese Det framande landet kan eg berre slå fast at Tiller estetisk og intellektuelt verkeleg driv det kunstnarlege prosjektet sitt mot evigheita - og vidare.» Merete Røsvik, Klassekampen

Det framande landet

På slutten av 1990-tallet hadde Annie Ernaux et forhold til en tretti år yngre mann. I noen måneder levde hun som den lidenskapelige kvinnen hun var som ung. Slik ble forholdet en reise i tid og en erfaring som hjalp henne over et hinder i forfatterskapet. Den unge mannen er fortellingen om dette forholdet, og en nøkkel til å forstå Annie Ernaux’ verk, hennes forhold til tid, minner og skriving. Den unge mannen utkom i Frankrike i mai 2022 til strålende kritikker. «… klarer det kunststykket å fremheve det vesentlige ved en erfaring på en enkel, fortettet og krystallklar måte.» Le Nouvel Observateur «En vidunderlig utfordrende roman.» L’Express «I Den unge mannen gjenfinner vi Ernaux’ presise og skarpslipte prosa … Den er forbausende voldsom, forbløffende modig og intelligent.» Le Monde

Den unge mannen

Nominert til Subjektprisen 2022. En kvinne jobber på en psykiatrisk institusjon i et nedlagt kloster. En billedkunstner isolerer seg fra omverdenen og vil utelukkende male andres motiver. En kvinne reiser til Arkhangelsk, og finner restene av sin egen barndom i byen. En liten gutt gjemmer seg ute i skogen i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet. Ingen hellig er en novellesamling om ensomhet, om å ønske seg hjem, men ikke kjenne veien dit. «Noveller i særklasse. Roskva Koritzinsky kan på subtilt språklig vis avdekke og vise fram følelser og relasjoner. (...) Novellene til Koritzinsky vokser mens man leser. Og de stiller også noen sentrale spørsmål om kunst og etterligning.» Turid Larsen, Dagsavisen «Årets noveller fra Roskva Koritzinsky er utprøvende på en mer risikabel måte enn tidligere, de er mer opptatte av å skape rom for tanken. Med Ingen hellig trer Koritzinsky frem som en forfatter med en sterk vilje. Forfatterskapet hennes har hele veien gitt uttrykk for et alvor, men i årets utgivelse er det som om dette store og viktige får en klarere retning. (...) Også beskrivelsene i Ingen hellig er modigere og mer storslåtte enn tidligere ... .» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Syv forunderlige noveller om ensomhet, tap og savn - som ikke slipper taket. Forfatteren er god på å vise den vanskelige og uforutsigbare nærheten i møtet mellom mennesker, i elegante sprang mellom fortid og nåtid. I sin unge alder har hun tatt et aktverdig steg opp i den litterære eliten.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Ingen hellig er ei novellesamling som stiller krav til lesaren. (...) Men møter ein denne utfordringa til nærlesing, er gevinsten verd strevet, for her blir ein møtt av ein forfattar med sterk integritet, både språkleg og tematisk.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Roskva Koritzinsky er imponerande fininnstilt på mennesket sine fakter, manglar, sårheiter og (brennande, sløkkande) vilje. Personane i novellene hennar er snedige og skakkøyrde, ja, dei er rett og slett interessante. Koritzinsky skriv sanseleg, billedleg og substansielt. Ho har ei mørk og klar ro, og akkurat passe mystikk til at novellene festar seg.» Thula Kopreitan, NRK-kritikernes favorittbøker 2022 «Koritzinsky skriver drømmetekster, hendes litterære univers står åbent mod virkeligheder som vælter ind i hinanden: litteratur, film og kunst, myter, drømme og fortællinger. (...) dette er umiskendeligt Koritzinskys alvorlige, legende, billedskabende stemme (...) Kortizinskys prosa er distanceret, precis, men ikke kølig. (...) Det er som om en vind blæser igennem teksterne og trækker personer, kursiverede citater og billeder med sig videre.» Kristin Vego, Vagant

Ingen hellig

«Herr Franzén, jeg har nettopp lest en bok der De beskriver et perfekt drap. Og vet De hva, jeg fikk nesten en følelse av at De har utført det. Er det en riktig antagelse?» Slik begynner forfatter John Leander Franzéns verste mareritt. Han er invitert til bokkveld på et bibliotek på et lite sted i Midt-Sverige, da en kvinne reiser seg og stiller nettopp dette spørsmålet. Etter nok et bibliotekbesøk, i Kymlinge, forsvinner forfatteren sporløst. Et par dager i forveien har han sendt et uferdig manus til forleggeren sin i Stockholm, En litterats siste dager og død. Ettersom forsvinningen skjer i Kymlinge, er det Gunnar Barbarotti som får i oppdrag å samarbeide med Stockholmspolitiet om å oppklare saken. Sjakk under vulkanen er den syvende boken om politietterforsker Gunnar Barbarotti – en stemningsfull spenningsroman.

Sjakk under vulkanen

Lucinda Rileys (1966-2021) fascinerende kriminalroman Mordene på Fleat House åpner med det plutselige dødsfallet til en elev ved Fleat House på St. Stephen’s, en privat internatskole i det dypeste Norfolk, nordøst for London. Det er en sjokkerende hendelse som skolens rektor helst vil kalle «en tragisk ulykke». Det lokale politiet kan likevel ikke utelukke at noe mistenkelig har skjedd, og saken fører til at den anerkjente etterforskeren Jazmine 'Jazz' Hunter kommer tilbake til politiet. Noe motvillig går Jazz med på å lede etterforskningen som en tjeneste for sin gamle sjef. Et makabert funn på skolens område gjør saken til den vanskeligste drapsetterforskningen i hennes karriere. For Fleat House skjuler hemmeligheter som er mørkere enn Jazz og hennes team kunne ha forestilt seg. Lucinda Riley døde 11. juni 2021. Rett etter hennes bortgang fant sønnen flere manus, blant annet Mordene på Fleat House.

Mordene på Fleat House

Hugo Nørve bor i Slottet, en tolv-etasjers blokk, sammen med all slags rask; alkoholikere, narkomane, demente og selvskadere. Siden han åpenbart ble plassert der ved en feil, ser han det som sin oppgave å holde en viss orden. Da han får vite at det populære TV-programmet Innsjekk ønsker å vise resten av landet hvordan de har det, forstår han at dette er muligheten han har ventet på. Endelig skal folk få se hvilken urett han har lidd i alle år. Men akkurat det skal vise seg vanskeligere enn han kunne forestille seg. Som om det ikke var nok at sentrum av byen allerede ligger under vann. Invictus er en rasende, nådeløs og absurd roman om fundamentalt utenforskap. Den viser et samfunn i oppløsning, men også hvordan det plutselig, midt i katastrofen, kan oppstå noe særegent og vakkert.

Invictus

Tor og Liam skal kjøre fra Stavanger til Oslo i en gammel lånt varebil. De er ikke kjærester lenger, men nå skal Tor være støtte for Liam på et viktig møte han skal ha på Rikshospitalet. Liam er nemlig trans og har behov for bekreftende behandling. 
 
Møtet på Rikshospitalet går langt ifra som Liam håper på, og det får konsekvenser for både ham og Tor. 
 
"Feminin gange" er en fortelling om en trans-mann og en cis-mann og hvordan de begge forholder seg til kjønnsroller og hverandre, hvor tungt det kan være å være normbrytende.

Feminin gange

thriller

PST-etterforsker Ellen Marie Moi blir utsatt for et attentat i Syria der hun skulle møte en jihadist som hadde viktig informasjon om nordmenn i landet. Kollegaen Camilla Egernes blir bortført under attentatet. Tilbake i Oslo hyrer Ellen Marie tidligere etterretningsagent Alex Borge til å dra til Syria for å redde Camilla. Alex er halvt syrer, og går under kallenavnet Kameleonen for sin evne til å gli inn i ulike roller. Reisen inn i Syria blir også en søken etter sin egen far som han aldri har møtt. Alex innfiltrerer gruppen som har kidnappet Camilla. Han får økende respekt for gruppens karismatiske leder, og går med hele seg opp i rollen som jihadist. Samtidig er to syriske terrorister på vei til Oslo. Er det en sammenheng mellom kidnappingen av Camilla og terrortrusselen mot Norge? I Oslo må Ellen Marie innse at hun ikke lenger kan stole på Alex. Samtidig må hun finne ut av terrortrusselen før det er for sent. I Syria må Alex bestemme seg for hvilken side han vil være på. Pressen om Husk du skal dø: "Enda en thriller om terror i Oslo og gisler i Syria? Ja, og denne er god! […] løst på så smidig og ryddig vis, og med så stor respekt for folk og historie, at jeg gladelig anbefaler boken." Tarald Aano, Stavanger Aftenblad "Spenning med innsikt. En stødig og nervepirrende fortelling om et møte mellom kulturer som ikke går så bra for noen av partene.[…] Olav W. Rokseth lykkes på utmerket vis med å balansere innsikt og pur spenning. Det er godt gjort." Ola Hegdal, NRK «Husk du skal dø mangler ikke spenning, ytre dramatikk eller mennesker som står foran umenneskelige moralske dilemmaer.» Ole Jacob Hoel, Adressavisa

Husk du skal dø

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius' første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. «Varmt om livet som reindriftssame. ... Romanen bør leses av alle som liker en god litterær fortelling som har noe viktig å gjøre oss oppmerksom på.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Her får taushetskultur, motvilje mot å vise følelser og fordommer gjennomgå. Stjålet er nemlig først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe. (...) Slutten er rørende god.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Stjålet er en effektivt fortalt historie om sadistiske reindrap og dyptliggende konflikter i Sápmi. (...) Laestadius er god til å fremstille et lite barns store tanker og frykt, og ikke minst den maktesløsheten man kan oppleve i små, isolerte samfunn. (...) portrettet av unge Elsa er noe som leseren vil huske lenge.» Sindre Hovdenakk, VG «Ann-Helén Laestadius tenner både sinne og uro når hun skriver om snikdrap på samisk rein. (...) Stjålet skildrer med integritet en langvarig og dyptgripende konflikt mellom samer og andre bygdefolk nord i Sverige. (...) Dessuten: Stjålet er uten tvil spennende lesning.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Romanen Stjålet skildrar ein kamp mellom den gode og den vonde på ein måte ein sjeldan ser i vaksenlitteraturen.» Marta Norheim, NRK «Noen bøker må bare skrives. I Stjålet av svensk-samiske Ann-Helén Læstadius dirrer det fra første start ...» Carline Tromp, Klassekampen «Medrivende og actionfylt fra Sápmi. Denne historien gir et verdifullt innblikk i hverdagen til reindriftere, og Laestadius skriver sterkt om det klaustrofobiske rommet samene i Nord-Sverige lever livene sine i. (...) I sum er dette en medrivende fortelling, som gir et sårt innblikk i hverdagen til et folk som ellers ignoreres.» Muna Jibril, Dagens Næringsliv «Historien er vond å lese, den setter følelser i sving, den handler om rettferdighet for loven - ja, for rettferdighet i sin alminnelighet. Og det er enormt viktig at samene også får en stemme. Laestadius er raus i så måte.» Jan-Erik Østlie, Frifagbevegelse.no «Dette er en viktig bok som fortjener mange lesere.» Solgunn Solli, Altaposten (Terningkast 5) «Forfattaren har ei sikker hand om spenningsoppbygging og personkarakteristikkar, i ei bok med eskalerte konfliktar og ein dramatisk nerve som gjer at ho stundom tenderer mot krimsjangeren. (...) Ho lar lesaren bli kjend med skikkar og sedar i dette samfunnet: dei tette familiebanda, den både praktiske og mytiske nærleiken til reinen og naturen, og ikkje minst dei sterke slektsbanda.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Stjålet

«- Ska du bi ein god fiskar, må du tenkji som ein fisk. Onkel Ivar ser rett på meg. Sjølv om panna er drivvåt, ligg den amerikanske sideskilen perfekt. Me står på vollen ved båthuset. Vatnet Storsenn breier seg mot vest. Det er større enn eg hugsar. Ivar myser i lynklart haustvêr. Han har høge gummisko, feltjakke, strikkavottar og bremluve med øyrelappar. Det er berre fire kilometer frå parkeringa, men for Ivar vart det fire mil. Framoverbøygd og tungpusta kjempa han seg hit. Tyngdekrafta og hardt ramma ryggvirvlar pressa han mot bakken. To gonger ramla han. Fyrst trakka han feil og datt sidelengs. Sekken og han låg samanfletta med ungskogen. Han freste som ein hoggorm då eg fekk han laus. Like etter datt han bakover i stigen. Han kila fast baken mellom to steinar. Då eg sprang til for å hjelpe, slo han etter meg med staven. Han kom seg laus for eigen maskin, ved å vogge att og fram. Etterpå halta han på høgrefoten. Eg tenkte at onkel ikkje lenger er mannen for haustfiske i kalde fjellvatn.» Onkel Ivar Helgesson Aal har peika ut brorson Jon Aslesson Aal til å ta over fiskevatnet Storsenn. Romanen "Fiskehuset" handlar om ei veke haustfiske, kunstens indre vesen, naturen som dundrar fram, kjærleiken, sanningsord og Den Store Endringa i livet til Jon Aslesson Aal.

Fiskehuset

«Den hvite kalksteinstien som alltid brenner i øynene, forstyrrer synsfeltet. Jeg strekker ut armene, den sterke solen skinner igjennom dem. Skyggen min er lang og armløs. For lyset er armene overflødige. For lyset er skyggene uforståelige. For skyggen er lyset en trussel. Jeg beveger meg inn og ut av skyggene langs stien, forsvinner, kommer til syne. Forsvinner. Gjør meg selv overflødig for lyset.» 
 
Det er den varmeste sommeren i målt historie. Silja jobber som gartner og ser tydelig hvordan naturen er i kritisk forandring, men hun ser ikke at også hun selv er i endring.  
 
I løpet av noen intense dager oppløses virkeligheten slik hun kjenner den, og hun begynner å oppleve verden som maur, meitemark og møll. Da hun en dag våkner som menneske igjen, er det på et sykehus, der erfaringene hennes betegnes som syke og uvirkelige. Ingen tror på at det hun sier, er sant. Noe er endret, samtidig som alt fortsetter som før. 
 
«Sarabande» er en roman om et menneske i krise og om jordens krise. Hvordan fortsette å leve i en verden på randen av økologisk kollaps, med vissheten om at ens egen art er den skyldige, og at virkeligheten når som helst kan bryte sammen?

Sarabande

dikt

noen sier  
at over familien hviler det en forbannelse  
en tåke som sniker seg inn i kvinners kropper  
så det kun fødes jentebarn  
tåken er hvit og kald  
en fremmed hånd  
i kroppen 
  
«Med restene av mine hender» er en rik og befolket bok om migrasjon, ritualer, sorg, forskjønnelse, avmakt og magi. Gjennom et mylder av stemmer, et slags kor av nære og fjerne slektninger - foreldre, sønner og døtre, onkler, tanter og besteforeldre - gir disse diktene liv til en stor og utvidet familie, splittet mellom et her og et der. Det er på samme tid en omfavnelse og en konfrontasjon, fylt av lukter, syn, farger, gjenstander og fortellinger. «Med restene av mine hender» er skrevet i et språk som både er innlevd og distansert, varsomt og rått, ømt og sviende. Det er en bok om en families regler, smerte og kjærlighet, og om kraften og makten i kollektivet.

Med restene av mine hender

Vinner av Brageprisen for barne- og ungdomsbøker 2021 Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2021 Eg ser han for meg no: Det snør så vidt, han dreg ei hand gjennom det svarte håret. I det same gløttar han opp på meg, smiler fort, før han løftar ein liten ryggsekk ut av bagasjerommet. Har han reist så lett, må han vere ein av oss. Eit anna blikk er ei forteljing frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar, derimellom Anwar, som elskar bøker og språk og blir kalla Professoren. Ein dag flyttar Walid inn på rommet hans. Walid er Anwars rake motsetning, ein sjarmerande opprørar og glimrande fotballspelar. Gradvis oppstår eit vennskap mellom Anwar og Walid. Men kvardagen på mottaket er hard, framtida uviss: Kven av dei – om nokon – vil få lov til å bli i Noreg?

Eit anna blikk

Emira Tucker er 25 år gammel, blakk og har ikke noen ordentlig jobb. Mens hun finner ut av hva hun egentlig vil med livet sitt, er hun barnevakt for Briar på tre år. Jentas mor, Alix Chamberlain, er en kvinne som er vant til å få det som hun vil, både privat og i arbeidslivet. Og hun vil gjerne hjelpe andre kvinner med å bli like vellykket som henne. En kveld Emira tar Briar med til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Opptrinnet blir filmet av en forbipasserende, og Emira er rasende og ydmyket. Alix vil gjøre alt godt igjen, samtidig som Emira selv gjør seg opp en mening om hva som står på spill. Og hva er egentlig forskjellen på å ville godt og å gjøre godt? Litt av en tid er en roman som går inn i fordommer vi alle har, ofte uten at vi vedkjenner oss dem selv. «Brennaktuell ... en roman som trygt kan anbefales og garantert vil skape diskusjon i lesesirkler over det ganske land.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG (Terningkast 5) «... tar på snedig vis opp forestillinger og fordommer rundt klasse og etnisitet.» Vebjørn Rogne, Bok365 (Terningkast 5) «Jeg koste meg så mye med Litt av en tid av amerikanske Kiley Reid at det nesten føles galt å ta betalt for å lese den. Bookerpris-nominerte Kiley Reid skriver morsomt og underholdende, men også smertelig treffsikkert om rase og rasisme.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land «Romandebutanten Kiley Reid har skrevet en både morsom og sjarmerende roman om rasisme. (...) Litt av en tid gjør narr av så vel wokeness («krenkehysteri»), som av en del velbergede hvite menneskers omsorg for sin egen feel good-korrekthet. Og under det hele løper en strøm av stort, usagt alvor og innvevd forbannelse. populærroman-formatet rommer så mangt, inkludert levende mennesker, skarp observasjon og krass kritikk.» Leif Ekle, NRK «Brennbare temaer som rase og klasse veves sammen i romanen som er blitt en internasjonal snakkis. Spesielt hvite rikinger avkles på spissfindig vis. (...) Teksten preges av energiske scener og vittige dialoger. (...) Det er tankevekkende når Reid så konkret formulerer hvor ulike erfaringer og utfordringer mørke og hvite kan ha.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «... munnrapp og rappfota, utan å fare med harelabb over tematikken om rase og klasse, blindsoner og privilegium. (...) oppslukande og opplysande, og ikkje minst friskt, men nennsamt omsett av Vibeke Saugestad.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Underholdende om hvite privilegier og tilhørende blindhet, rasisme og utrygt arbeidsliv. (...) Litt av en tid er lettlest og morsom, full av ironisk harselas over det asosiale i sosiale medier, med mye humor på de privilegiumblindes bekostning. Alvoret er likevel tydelig: hvordan skal USA få bukt med rasismen som gjennomsyrer alt?» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Boka er en pageturner. Er du i gang, må du ha med deg hva som skjer.» Jan Ø. Helgesen, Nettavisen

Litt av en tid

William Wisting er inne i sin andre ferieuke. Fra sidelinjen observerer han hvordan en lokal forsvinningssak utvikler seg til å bli en nasjonal nyhetssak. Agnete Roll har vært borte i tre dager, uten livstegn. 
Mens forsvinningen fremdeles skaper overskrifter mottar han et brev som kun inneholder en spesiell tallkombinasjon. Det trekker ham inn i en gammel sak han ikke tidligere har hatt befatning med. 
 
En sommerkveld i 1999 ble 17 år gamle Tone Vaterland drept på vei hjem fra jobb. Saken ble raskt oppklart. Skyld ble fordelt, straff utmålt og dommen er sonet. Glemselens slør har lagt seg over sak 1569, men hendelser i ettertiden gjør det mulig å se sammenhenger som ikke var synlige for tjue år siden. 
 
Brevet er bare det første av flere hvor det pekes på andre løsninger enn den etablerte sannheten. Wisting leter etter både avsenderen og en ny løsning, men ikke alle er glade for at det rettes nytt lys på det som har passert. 
  
Sak 1569 er den fjerde, frittstående boken i Cold Case-kvartetten, der Wisting gjenåpner saker som virker umulige å løse.

Sak 1569

blogger og betraktninger

I en sokkelleilighet på Grefsen, i hybelen hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, sitter Elling og blogger. «Hvorfor begynne å blogge – nå?» spør han seg. «Fordi livet er kort, jeg er alt i ferd med å bevege meg inn i støvets alder.» Elling skriver om det som faller ham inn; om sine favorittretter fra barndommen, om hvor i all verden menneskene kommer fra, om aktuelle saker i nyhetsbildet og om minnene han bærer med seg om sin mor. Han skriver om hagestell og flesk og duppe, om livet i den vesle kjellerleiligheten, men har også sterke meninger om mye og mangt. For eksempel om Yoko Ono. Yoko Ono er en sjarlatan er en samling tekster skrevet i perioden 2013 til 2020. En del av tekstene har Ambjørnsen tidligere turnert med, til stor suksess, mens en del av dem også er publisert på Facebook-siden Elling-nytt og på Cappelen Damms egne nettsider.

Yoko Ono er en sjarlatan

Osebol handler om hva som er viktig i livet. Om slekters gang, om å høre stillheten, om å bry seg om barna, om naboen som ble borte, om å ta vare på husene, om fabrikken som ble lagt ned, om dompappen som lyser som epler i de nakne vintertrærne. Så godt som alle Osebols voksne innbyggere, drøye førti mennesker, forteller om livene sine. Eivor Halvorsson, 94, tenker på broren Holger som døde da han var barn fordi ingen skjønte at han hadde blindtarmbetennelse. 26 år gamle polske Mattias Danilowicz synes svenskene er late. Urban Nilsson tok seg av bestefaren, han som brukte alle pengene sine på lastebiler, så lenge han levde. Nederlandske Annemarie den Heijer kom til Sverige fordi hun elsker Emil i Lönneberget. Alle stemmene gjør Osebol til en leseopplevelse som ikke ligner på noe annet. Osebol er vakkert gjendiktet fra svensk til norsk av Bjørn Alex Herrman. «Med Osebol har Marit Kapla gitt oss et fremragende litterært kulturminne fra den svenske landsbygden med allmenngyldig verdi.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter) «Osebol er så skåret til beinet og likevel så rørende, engasjerende, gjenkjennelig universelt også for norske lesere. (...) Det er som en krysning av 'Der ingen skulle tru at nokon kunne bu' og den sovjetiske nobelprisvinneren i litteratur Svetlana Aleksijevitsj - koselig pludder og beinhard realisme, om gamle dager og om nye, om jobb og familie, fødsel og død, og alt imellom. Livet, kort fortalt.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Vakkert og stilsikkert. (...) Ikke i én strofe klinger teksten kunstlet eller pyntet. (...) Ei bok helt utenfor allfarveien.» Leif Ekle, NRK «Kapla vasker frem edelt metall fra dagligtalens grus og gråstein. (...) Sakte, men sikkert, mens sidene blas om, vokser monologene sammen til en sang, en dempet men innholdsrik folketone fra et myldrende kollektivt subjekt som blander høyt og lavt i en nydelig miks.» Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet «Allmuens opera, et mangfold av vanlige folk i en vanlig liten bygd i Sverige. I bokas lange strekk av korte ytringer oppstår følelsen av musikk, av lyrikk.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Osebol

Etter tjueto års ekteskap ønsker Vigdis å bryte ut. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre det å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, og som er en god far? Kanskje handler det om forventninger, om å legge lista lavere. Men hvor lavt kan lista legges før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før man dør? Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være? Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet. Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien tilbake til seg selv. «Heidi Linde skriver så det suser om familie, barn og de vanskelige valgene midt i livet.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG «Heidi Linde har utviklet en stil som kombinerer det lette og poengterte med det intense og finurlige. I sin nye roman er hun på sitt aller beste. (…) Å lese denne romanen er en udelt nytelse fra første til siste side, både på grunn av humoren og nerven i stoffet, For et stort publikum synes det lagt opp til både gjenkjennelighet og nærhet. I tillegg er skarpe avsløringer formidlet gjennom både lekende glød og et dirrende sug. Med årets roman har Heidi Linde igjen sikret og styrket sin plass blant landets fremste formidlere av hverdagens gleder, sorger og utfordringer.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «Her er en litterær livbøye til deg som tilbringer litt for mye kvalitetstid med familien i sommer. (…) Heidi Linde skriver skarpt og gjenkjennelig om moderne parforhold. (…) dette er frydefull lesning.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv «Foruten å ha valgt en førsteklasses tittel, kan jeg allerede nå slå fast at Heidi Linde har klart det igjen: Å kapre det etablerte voksenlivet ved å skildre all kompleksiteten som bor i det banale i hverdagen. Hadde hun ikke gjort dette på sin finurlige og subtilt ironiske måte, og hadde hun ikke skrevet såpass skarpt og flytende på en gang, hadde jeg ikke giddet å lese denne historien. Men alt vel, for det gjør hun jo.» Shana Fevang Mathai, NRK «Visst søren vil jeg være lykkelig! Men hvordan blir jeg det? (...) Forfatteren har en lett og ledig penn og skriver med et lettfattelig og sjarmerende hverdagsspråk som kler tematikken. Til tider sniker også et snev av humor inn i teksten, og man kan ikke hjelpe for at man må dra på smilebåndet av elementer som de fleste av oss kan kjenne seg igjen i.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad «Boken er særdeles underholdende, og treffer spikeren på hodet» Tara

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet

Isabella Hammads mesterlige romandebut Pariseren utforsker en avgjørende periode i Palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet. 
 
Midhat Kamal er sønn av en mektig tekstilhandler fra Nablus i det Ottomanske Palestina. Han er en drømmer, en romantiker og estet, som i 1914 reiser for å studere medisin i Montpellier, der han blir håpløst forelsket. Da Midhat senere returnerer til et Nablus som er falt i Britenes hender, og regioner nærmest eksploderer under trykket fra nasjonalistiske spenninger, må han balansere sin splittede lojalitet mellom hans elskede Europa og trykket fra det lokalsamfunnet som nå kaller han al-Barisi - Pariseren. Pariseren er en episk krønike som henter inspirasjon fra London-fødte Hammads egne palestinske familie. Romanen slekter på storheter som Tolstoi, Turgenjev og Stendhal, og er en besettende leseopplevelse som ikke gjør sammenlikningen til skamme.

Pariseren, eller Al-Barisi

Helsinki, 2016: To kvinner møtes på en parkbenk. De blir sittende i taushet og betrakte en familie som lufter hunden sin: mor, far, to barn. Kvinnene er ikke fremmede for hverandre. I hjemlandet Ukraina var begge involvert i den fremvoksende fertilitetsindustrien, den ene som donor, den andre som organisator. Nå, ti år senere, synes rollene å være snudd. Det som skulle være veien til rikdom, er definitivt ikke det lenger, og hun som en gang var donor, har tilsynelatende både muligheter og en sterk vilje til å gjøre størst mulig skade.  
 
Handlingen i "Hundeparken" foregår dels i dagens Finland, dels i Ukraina etter Sovjetunionens fall. Korrupsjonen i øst møter grådigheten i vest, og i skjæringspunktet står to kvinner som er like deler ofre og overlevere. Sofi Oksanen skriver beskt og nådeløst om konsekvensene av å behandle kvinnekroppen som en lukrativ handelsvare. Samtidig er romanen en dypt menneskelig fortelling om trofasthet og kjærlighet, om tapte barn og om løgnens kraft.

Hundeparken

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning. Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre. Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere - men vanskeligere å fjerne fra teppet - enn vann. Priser og nominasjoner: Nominert til Booker-prisen i 2019 Nominert til International Dublin Literary Award i 2020 Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019 Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019 Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019 Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans "Beste sommerbok" i 2019

Min søster er seriemorder

«Språket er så vakkert at du kan bli rørt av at noen faktisk skriver så tilsynelatende uanstrengt. Rart at noe så råttent kan bli så vakkert og intenst.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser. «... dramatisk, religiøst, overtroisk, «oversjøisk» og spennende (...) mesterlig skildret.» (Terningkast 5) Vidar Kvalshaug, Bok365 «... det svarte Amerikas viktigste stemme.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5)

Vanndanseren

En mor. En sønn. En diagnose. Et sosialpolitisk eksperiment. Entré handler om hvordan en mors kjærlighetsevne blir utfordret når hun ser barnet gjennom de andres blikk; legens, den tilfeldige forbipasserendes, lovverkets. Og om hvordan man elsker et barn som omgivelsene forventer skal bli fjernet før det blir født. Anmelderne mener: "Romanen har et krevende perspektiv. Også et modig utgangspunkt ettersom fortellingen ifølge forlaget ligger tett på forfatterens eget liv. Gabrielsen innfrir. Hun greier både å balansere det faktiske med refleksjon og å formidle noe som oppleves personlig uten å bli privat." Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen "I et kortfattet, stringent språk kommer vi tett inn på morens opplevelser og følelser som rommer alt: endeløs glede over barnet, den dype sorgen og fortvilelsen, angsten og skammen - et helt register er fanget inn i en miniroman som ikke rommer overflatisk sentimentalitet, men dyp menneskelighet." Finn Stenstad, Tønsberg Blad "Sårt, vakkert og elegant om de første årene med et barn som kanskje ikke «får passere som et menneske»." Jan Askeland, Stavanger Aftenblad "I møte med Entré blir jeg nettopp minnet på hvor verdifullt det er når de etablerte posisjonene, som kaldt resonnerende filosof, såret forelder, eller kanskje-jeg-ville-tatt-abort-men-villelikevel-ikke-vært-denne-erfaringen-foruten-grubler, blir erstattet med oppriktig undring, ambivalens og beskrivelser som rommer mer enn opptakten til et argument." Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet "Det finnes tilsynelatende ingen vei ut i Entré, en fascinerende og foruroligende roman som heller ikke er lett å føle seg ferdig med." Sindre Andersen, Klassekampen "Men som Entré gir oss et særegent innblikk i, så gjør det noe med deg som forelder når du stadig blir minnet på at det er noe feil med barnet ditt. Det beste med boka er hvor tydelig Gabrielsen får fram hva som skjer i denne situasjonen: Du overtar de andres blikk, og gir slipp på deg selv." Torgeir Holljen Thon, Vårt Land "Dette er en bok utenom det vanlige. Først og fremst på grunn av det poetiske språket. Hver setning er ren poesi. Men også på grunn av selve historien - hvor det fortelles om en mors sammensatte opplevelser etter å ha fått et barn med Downs syndrom. Det er utrolig vakkert beskrevet, men også trist og opprørende, og som leser er det umulig å ikke bli berørt. Og klokere også. Anbefales på det sterkeste!" Frode Thuen "Som Olaug Nilssens Tung tids tale, bidrar Entré med et perspektiv på foreldrerollen som tematiserer samfunnet rundt familien. Gabrielsen fortjener ikke først og fremst skryt for å «sette saken på agendaen» (det er hun ikke den første til å gjøre), men for å løfte tematikken gjennom et litterært språk som inviterer til å stille nye spørsmål." Anna Serafima S. Kvam, Universitas

Entré

En februarnatt i 1944 blir en kvinne funnet fastspikret til gulvet i leiligheten sin i Stockholm. 30 år senere blir ytterligere en kvinne funnet på samme måte. Jakten på morderen får skjebnesvangre konsekvenser for de tre politietterforskerne som arbeider med sakene. Britt-Marie på 1970-tallet, Hanne på 1980-tallet og Malin som er politietterforsker i dag. Skyggejegeren er en original og dyktig iscenesatt kriminalroman om den ukuelige driften mot å forstå seg selv, men også et stykke samtidshistorie som strekker seg fra andre verdenskrig og frem til i dag. Camilla Grebe er en av de mest prisbelønte og kritikerroste krimforfatterne i Sverige i dag. Skyggejegeren vant Glassnøkkelen 2020 for beste nordiske krim. Den prisen vant Camilla Grebe også i 2018, for Husdyret. «Skyggejegeren viser at Skandinavias kanskje fremste krimforfatter for tiden er i stadig utvikling.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Camilla Grebe har vunnet prisen for fjorårets beste svenske krim med Skyggejegeren.» Elin Brend Bjørhei, VG «Boken er uten tvil spennende, og spesielt siste halvdel utviser klare «page-turner»-kvaliteter.» Jonas Hansen Meyer, Aftenposten «Det er nemlig en av de beste krimbøkene jeg har lest på svært lenge - uansett fra hvilket som helst land.» Tor Hammarø, Nettavisen «Velskrevet og spennende!» Liv Lysaker, LO Media

Skyggejegeren

Jon kjører rundt i bilen med Trude. Han har pappaperm, men unngår situasjoner der han kan bli gjenkjent. Helst vil han sitte i studioet og jobbe med lydinstallasjonen han holder på med. For mange husker Jons ansikt fra avisforsidene. Da faren ringer og forteller at han har kort tid igjen å leve, bryter han også en stilltiende pakt. De har aldri snakket om det som hendte da Jon var tenåring. Hvem er jenta med de gule øreklokkene? Og kan Jon noen gang sone ferdig?

Lyden av fjell

Barnet kommer til verden. Ikke uten kjærlighet, men først og fremst med et pragmatisk instinkt, står moren overfor det store eksperimentet. Hun er kanskje ikke som mødre flest, men hun gjør sitt beste. Med barnet blir også den sosiale kontrakten satt på ny. Omgivelsene hevder sin rett til å mene noe om alt - om oppdragelsen, om morskapet - for at det nye mennesket skal bli en god samfunnsborger. Men hvordan tar man egentlig vare på et barn i møtet med en verden som setter alt inn på å besette det?

Med ene | barnet har Ida Hegazi Høyer skrevet et morsportrett utenom det vanlige. En radikal roman om det radikale i å få barn. Om den spente hinnen mellom individet og fellesskapet. Og om enkeltmenneskets selvstendighet i sin aller ytterste konsekvens.

Ene | barnet

Hvem ville Hedda Gabler vært i dag? 
 
Henrik Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv; fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.
 
"Henrik Falk" er en roman fritt etter Henrik Ibsens "Hedda Gabler". 
 
"Henrik Falk" er en del av Ibsen NOR. Tre av vår tids store skandinaviske fortellere har latt seg inspirere av Henrik Ibsens stykker.

Henrik Falk

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd. Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten? Med Terapeuten markerer Helene Flood seg som et stort litterært talent og en fornyer av den psykologiske thrilleren. Terapeuten skildrer forvirringen som oppstår i et menneske når omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop. Boken er solgt til 23 land før utgivelse i Norge.

Terapeuten

«I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.» Dette er en kjærlighetshistorie. En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel. Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig.

Barnet

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert - og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene - men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser - og om hva som egentlig utgjør en familie.

En moderne familie

"Lorden" er ein oppslukande og urovekkjande roman, mørkt lysande og full av vrimlande menneskeliv. Saman med "Tollak til Ingeborg" og "Du er så lys" dannar den ein trilogi av psykologiske mysterieromanar om utsette og desperate menn. Jon Magne Moi er pensjonert lærar og entusiastisk formann historielaget i bygda. Ein dag finn Jon Magne ei ung jente i snøen. Det er den lokale barnestjerna som ligg der, forslått og medvitslaus. Jon Magne er overtydd om at han veit kva som har skjedd, og no skal han konfrontere den skuldige. Kven i bygda står bak ugjerninga? Og kva er det denne mørke hendinga vekkjer i Jon Magne? Tore Renberg er ein meister i å ta oss med over terskelen og inn i det krakelerande menneskesinnet. I "Lorden" kombinerer han litterær dristigheit og språkleg fingerspisskjensle med stor omsorg for det menneskelege. Eit djuptpløyande og intenst mannsportrett, skrive med ei særeigen psykologisk innsikt.

Lorden

Året er 1976. Syvert Løyning er på vei hjem til kona og de to sønnene etter en jobbreise, da bilen bryter sammen utenfor Arendal og han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Det er vinter og sprengkulde, isen ligger hele veien ut til havgapet, så tykk at det kjører biler på den. Der, nesten hjemme, er det som om det åpner seg et rom mellom det kjente og det ukjente. Både i byen, som han vandrer gatelangs i mørket, og i ham. "Arendal" er en roman om umulig kjærlighet og om umulig liv. Om skip med døde, om ild og is, svimlende stjernehimler og en mann som forsøker å finne feste i tilværelsen.

Arendal

En vrengt historisk roman om en umulig kjærlighetshistorie &nbsp; Den danske eventyrforfatteren H.C.&nbsp;Andersen besøkte sitt store forbilde Charles Dickens på hans landsted i Kent sommeren 1857. Han ble værende i fem uker, mye lenger enn planlagt. Etter dette traff de to forfatterne hverandre aldri igjen. Hva skjedde egentlig denne sommeren? &nbsp; Jeg elsker Dickens&nbsp;er en roman om H.C. Andersen, om hvordan han kjemper seg ut av fattigdom og vold og på veien omskaper vonde opplevelser til ikoniske eventyr. Det er en fortelling om berømmelse og ensomhet, og om å være den evige gjest,&nbsp;ført i pennen&nbsp;av en hemmelighetsfull arkivar.&nbsp;Men mest av alt handler romanen om å være hjelpeløst forelsket og villig til å gjøre alt for å oppnå den store og usannsynlige kjærligheten.

Jeg elsker Dickens

Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever". NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2024

Jeg plystrer i den mørke vinden

Den aldrende Åsta Cooper har bestandig fulgt sin engelske diplomatmann rundt i verden, men synes hun finner et større rom for utfoldelse da hun blir kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. De bor begge i Warszawa. De diskuterer, leser romaner høyt for hverandre, går i museer. Så rammes Åsta av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket, det språket mannen hennes snakker, og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse. Og en fortærende avhengighet av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene. Ett minutts stillhet er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.

Ett minutts stillhet

Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen – en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt." E. L. «Bevegende om frihetens pris. Édouard Louis' mor frigjorde seg for syv år siden. Nå gjør hun det igjen. Og Louis har skrevet nok en svært god bok. Det er en dypt bevegende tekst. Og Louis er en mester.» Erlend Loe, Aftenposten «Vellykket flukt. Édouard Louis' mor har måttet gjennomleve to svært destruktive samliv. Men hun har klart å komme seg ut av begge, og flukten fra det andre skildrer Edouard Louis med varme og briljans i romanen Monique flykter. (...) Hans enkle språk er effektivt og enkelt å følge, men bak skjuler det seg hele tiden en rik undertekst med dybde som favner langt videre enn til bare det personlige. Louis klarer å trekke de naturlige forbindelseslinjene mellom individet og dets plass i samfunnet. Og han gjør det med en varme og sårbarhet som omfavner og overstiger det analytiske. (...) Det er vanskelig å ikke la seg berøre.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Édouard Louis' skrivestil og evne til å se sin egen lidelse i en større kontekst, har gitt ham en viktig plass på den litterære stjernehimmelen. (...) Monique flykter er nok et politisk mesterverk om betingelsene for kvinners frihet ... (...) Hans skildringer av moren viser mer omsorg, forståelse og kjærlighet enn før. Forfatterens blikk på henne som stabler sammen et nytt liv i frihet, er rørende. Det er ikke sjeldent jeg leser disse beskrivelsene med gåsehud.» Josefine Gjerde, Vårt Land

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier